Sakte polferd og gravlegging

Med 4 spillere tilstede og flere underveis til spillbord nummer, to fallt Kim sitt forslag om Navegador i god jord. Peter hadde spilt en gang før, men Skillz og Blackant debuterte. I Navegador er man avhengig av å finne en nisjetaktikk for å vinne. Den som havner i konkurranse med spilleren til venstre er dømt til å bli ett trekk etter.

Etter en særdeles god regelforklaring var vi klare til å spille. Sveinmain ‘avslørte’ Kim sin taktikk med å satse på mange arbeidere og kirker. Skillz startet selvsagt ut med denne taktikken, og sikret seg de billigste kirkene. Kim sikret seg mange sukkerkolonier og gullfabrikker. Dette ga ham en høy inntekt som ble anvendt til stadige kjøp av arbeidere og bygninger. Siden ingen andre utfordret Skillz på kirker, startet også Kim å kjøpe kirker. Peter gikk for skipsverft og gullkolonier med tilhørende privilegier. Blackant  ble (muligens) desorientert av Kim under regelforklaringen om hvorvidt det er eller ikke er knapt med penger. Etter noen runder med avklaringer og presiseringer satt imidlertid mekanikken brukbart. Blackant satset på oppdagelsesstrategien, og bygde båter over en lav sko. Han hadde en meget sterk sluttspurt, og var meget nært å ta seieren på jomfruturen. Peter og Skillz ble litt for all round, og havnet et stykke bak. Skammelig nok ble det regelforklareren som gikk av med en knepen seier. Navegador fikk nok en gang høy vurdering av spillerne.

Siden Kingdom Builder vant Spiel des Jahres i år, var det selvsagt et poeng for flest mulig å prøve dette. Reglene ble forklart og forstått, og denne gangen var det ingen misforståelser. Poengene var det mye å hente av. Størst gruppe i hver sektor, 1 poeng for å ligge inntil byer og steder, og poeng for sin lengste horisontale linje. Sveinmain hadde taktikken klar, og var meget kresen med plassering av sine bebyggelser. Han fikk en god spredning rundt kartet og sikret seg slottene så godt han kunne. Meget ettertraktet, med 4 poeng per bebyggelse. Alle fikk ut alle sine bebyggelser denne gangen. Ved poengtelling var det absolutt ingen tvil om seierherren, og Sveinmain sprengte skalaen og kom til 110 poeng. 1. Sveinmain 110, 2. Takras 88, 3. Vegard 60

Men Kingdom Builder har en viss «en gang til»-faktor, med kort spilletid og enkle handlinger med variasjon på poengene og brettene. Flott konsept. Men andre omgang viste seg å være mye mindre engasjerende enn den første. Poengene var rett og slett kjedelige. Nok en gang ble det 4 poeng per by. Ellers 1 poeng for hver horisontale linje, og poeng for hvert 2. bebyggelse i sin største klynge. Så omtrent hvor som helst vi satt bebyggelser utenom byer, var helt uten større poeng. Sveinmain hadde 4 handlinger hver runde, og Takras holdt seg med 1 gjennom hele spillet. Da Sveinmain var ute med sitt siste, hadde både Vegard og Takras over 10 hus hver å sette ut. Men det viste seg å ikke bety all verdens, når vi ser poengene. 1. Vegard 63, 2. Takras 48, 3. Sveinmain 43

Det er absolutt noe ved dette spillet, og det finnes taktikk for både det ene og det andre tilfellet. Ved mange utdelte poeng ala første spillet så er slottene ikke like viktige og en kan sikre seg poeng på andre måter. Blir kjekt å kjøre en runde til å se hva inntrykket er etter det har fått satt seg litt. Uansett: kort spilletid gjør det meget spillbart selv med litt slump.

Blockers!Sveinmains siste innkjøp sammen med Gravediggers som ble prøvd senere denne kvelden skulle testes. Et abstrakt spill hvor en skal sette ut brikker med symboler på brettet med matchende symboler. En kan stjele brikker fra den andre slik at disse blir Blocket, derfra navnet Blockers. Poengscoringen er unik da en får poeng for antall samlede brikkefelt på brettet og poeng for blockede brikker i den fargen med mest brikker, og den med minst poeng vinner. Tok ett minutt og forklare reglene,

men kreves nok noen flere for å mestre spillet. Men med 3 spillere gikk det gangske fredelig for seg. Vegard var vel den som ble stoppet mest på brettet og han slet dermed med å samle feltene sine for å unngå høy poenscore. Sveinmain og Takras derimot kjempet iherdig med å forbinde sine felter og Takras klarte det bare nesten på slutten. Dermed kunne Sveinmain vinne Blockers denne kvelden.
1. Sveinmain 4, 2. Takras 5, 3. Vegard 6

Blockers! var et kjekt abstrakt spill, som så absolutt må prøves igjen, gjerne med flere rundt bordet. Da vil brettet bli trangere og poengsummen og intensiteten øke vil jeg tippe. Gleder meg…

Roll to the South Pole fikk en ilddåp av Takras og Hollender. Den gang med feil terninger. Nå har Takras fått tilsendt et riktig sett fra Rio Grande Games, og dermed klar for å spille dette skikkelig! Reglene sier at det handler om å finne sydpolen først, og at de som kommer etterpå er det ingen som bryr seg om. Like brutalt som i virkeligheten, altså. Vet du hvem som var andremann på månen? Sveinmain fikk lov til å begynne, men klarte ikke første hindring og fikk dermed noen kuber som hjelp. Det gikk rundt bordet uten suksess, så Sveinmain fikk en pangstart med sine kuber til hjelp. Takras slet noe veldig med å komme seg avgårde, og banet vei til Vegard som gikk venstresiden mot syd. Sveinmain gikk mot høyre og nærmet seg flaggpostene først. Men Vegard klarte også en spurt-etappe og var like langt. Plutselig fikk Takras lykke med terningene og føk avgårde mot første flaggutsetting. Er sydpolen her? Nei. Er sydpolen her? Nei. Er sydpolen her? DER VAR DEN! Vi vet ikke detaljene i hvordan de fant sydpolen til slutt, men det føles som en litt merkelig måte å søke på. Både Sveinmain og Vegard viste frem alle brikkene rundt seg og fant ingen sydpoler der. Da gjenstod det få brikker rundt Sveinmain og Takras som kunne ha flagg, og det ble hos Takras.

1. Takras, 2. Ingen bryr seg

Spillet føltes ikke som et spill. Vi trillet terninger og flyttet. Brikken foran oss ble snudd, og det gikk ikke å gå videre på ren slump. Vi brukte ofte kuber for å kikke under brikkene, men ble like ofte stanset på veien videre. Det hele virket mekanisk, og temaet var påklistret. Vi skjønte ikke poenget med å sette ut flagg, og det var ingen tensjon over det hele, som i mange andre press your luck-spill. Det at 40% av brettet ikke er i bruk når spillet tar såpass stor plass på bordet som det gjør, var ikke med til å bidra. Slow to the South Pole, var konklusjonen.

Skillz hadde ikke spilt Tobago, og vi gikk i gang med mer regelforklaring. Etter litt avklaringer knyttet til oppsett og flikking av rustne minner om reglene for amuletter etc var vi i gang. Som vanlig var det høy fart i spillet, med utilslørt glede ved å sabotere og stjele skatter og amuletter foran motstanderene. Kim fikk en heldig start, men løp senere på en forhekset skatt og tapte tempo. Både Skillz og Blackant samlet skatter med høyt tempo. Imidlertid var det Peter som med kløkt og litt hell innkasserte seieren. Øyeblikket i spillet var nok da Peter alene innkasserte en hel skatt med fire kort, hvor det siste kortet var forbannelse. Hell…eller dyktighet?

1. Peter 36, 2. Black Ant/Kim 35, 3. Skillz 23

Gravediggers, Sveinmains 2. nyinnkjøp i sommer måtte også testes. Skuffelsen var stor da den store esken ble åpnet og innholdet kunne skrapes sammen i et hjørne. Papp-penger med farger kun på den ene siden lovet ikke godt. Knizia derimot trigget til litt interesse. Også her hadde Knizia funnet på en ny auksjonsmekanisme. Budgivning hvor det laveste budet stjeler fra potten, osv til det ikke er mer igjen og den som byr mest og evt. vil få mest kan ende opp med ingenting hvis potten allerede er tom. I tillegg var det kort som beskyttet gravene, og som stjal fra gravene også videre. Tanken var god, men med 3 spillere

ble dette ikke noen stor brettspill-opplevelse. Vegard fikk lov å velge 9 av 11 graver som skulle røves og burde derfor ha en fordel, men var nok litt for veik i auksjonene. Og dermed var det Sveinmain som var den beste graveren denne gangen.
1. Sveinmain 38, 2. Takras 36, 3. Vegard 25

Gravediggers, et morsomt tema, og spillet har nok litt psykologi, men var med 3 spillere en selsom opplevelse. Må prøves med 5, for å se om spillet kan reddes fra transferlista…

Vegard spurte: «Kan vi ikke snart spille noe skikkelige spill?» Han fikk dermed velge kveldens avslutter som selvsagt ble: Ave Caesar. Sveinmain startet med en 6er og la seg i tet, og ble liggende i tet stort sett hele veien og kontrollere feltet. Det er i og for seg et smart trekk i Ave Ceasar, men dermed risikerer en å sitte igjen med bare 6ere på oppløpssiden. Så skjedde også denne gangen. Sveinmain ledet inn i siste sving, men fikk ikke flytte videre grunnet denne regelen. Black ant kunne dermed suse forbi og vinne, og med PGs egne Ceasar-regler om at den som kommer i mål er ute av spillet, måtte Sveinmain vente på at nestemann passerte. Peter suste også i mål med sitt siste kort og dermed måtte Sveinmain vente på Vegard som også gjorde det samme, til stor stemning rundt bordet. Ave Ceasar er vel spillet som har gitt mest spillglede hos gutta i PG, så også denne gangen!
1. Black Ant, 2. Peter 3. Vegard DNF Sveinmain(står fortsatt og venter med sin siste 6er:-)

Legg igjen en kommentar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (påkrevet) (Adressen vises aldri offentlig)

Navn (påkrevet)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Δ

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..