Bare én dag etter forrige sesjon Vegards dungeon så var han klar igjen og hadde forberedt en skummel og overraskende historie for eventyrerne som møtte opp i kveld! Mens vi ventet på at alle skulle komme, fant Takras frem spillet Shave a Sheep! fra Lego. Her skal man samle ull på sauene sine og håpe på at man får klippet ulla før ulven kommer eller noen stjeler sauen fra deg. Terningen ruler gata, og spillet kan virkelig trekke ut i tid. Plusspoeng for en myk terning som vanskelig bare kan «legges» ned, for den spretter rundt omkring. Med bakgrunnsmusikk tilpasset Dungeons & Dragons, var det vanskelig å komme i riktig modus. Men det var småmoro, men ikke for voksne.
Vegard ser etter gode gjenstander til heltene.
Takras' lizardfolkkarakter var den eneste som overlevde første område
Endelig var det tid for kveldens høydepunkt: Dungeons & Dragons. Dungeon Master Vegard hadde gjort alt klart og lagt opp karakterer for fire spillere. Med bare fire spillere – Tom Erik, Pift og Takras – tok Takras kontroll over to karakterer siden de allerede lå ved siden hverandre. Takras hadde også med seg sin egen miniatyr (eller dukke (thanks, Scott)) til bruk i stedet for krigerfiguren Regdar, og han spilte også trollkvinnen Mialee . Pift spilte druiden Elwick og Tom Erik var Lidda, supertyven.
«Dere har fått i oppdrag å finne tre magiske gjenstander i fiendtlig terreng. Men i forsøket ble dere alle fanget, men Elwick slapp unna. På natten hører dere noen utenfor buret deres. Det er Elwick som kommer for å redde dere, og monstervaktene sover.»
Det er ikke korrekt sitert, Vegard hadde mange gode detaljer og mer historie enn dette, men dette er det viktigste for å forstå situasjonen. Vi måtte flykte fra fengselet og samtidig finne en av de magiske gjenstandene før vi kunne ta turen. Men selvsagt så lå det en vakt og sov foran den eneste utveien, og det var mange rom som kunne inneholde det vi var på leting etter. Tom Erik valgte å åpne en dør, og vaktene våknet. Ikke nok med det, men bak døren var det enda et monster, så plutselig var det full krig. Heldigvis hadde Elwick vært smart nok til å finne våpnene våre først, så vi var beredt.
Mange monstre ble drept, og heltene mistet også mye liv og mana. Det var et hardt kjør, og vi var bare 1/3 på vei ut av fengselet. Men en morsom mekanisme i spillet er at NPCer (de som ikke er spillere) ikke kan åpne eller lukke dører. Så om vi har mange monstre bak oss vi flykter fra, kan vi bare lukke døren bak oss, og de kommer ikke etter. Dette tok heltene i bruk flere ganger i løpet av spillet, og det var med på å hjelpe dem mange ganger. Det var en tøff kamp, og 4 av heltene falt i kamp. Den eneste som klarte å flykte var Takras med krigeren sin, men han var snill nok til å redde de andre til neste brett.
Det var ikke vanskelig å innse at det ble en tidlig kamp i det andre området
Heltene fant gjenstanden, men måtte likevel finne to til. Den andre gjenstanden var gjemt i et tårn bak en stor skog, en skog fylt av farefulle vandrende monstre. Skatter ble funnet ute i skogen, men selvsagt var det mange feller. Ikke nevnt tidligere, men Tom Eriks karakter var fullstendig ubrukelig i å finne feller og skatter. Den eneste måten å finne feller på var å tråkke i dem – ikke helt gunstig. Noen feller var med på å drepe monstre, så noe hjelp var dem også. Men da ble det mindre trofeer til heltene. Mialee fant det vi lette etter, og reddet oss fra en fryktelig affære – selv om Tom Eriks Lidda hadde falt i strid for lenge siden.
Emilee klarer akkurat å finne den andre gjenstanden før det går altfor galt
Til sist skulle vi finne den siste gjenstanden, en magisk stav. Nå var vi kjent med spillet og karakterene, og kampene gikk lettere. Charging ble brukt oftere, det vil si å ta løpefart mot fienden og angripe skikkelig hardt. Det kan feile, men når det virker, så virker det veldig godt. Monstre ble knertet én etter én på denne måten.
Takras stormer inn og dreper det brune monsteret med disse terningene.
«Inne i tårnet finner dere en omreisende handelsmann. Han tilbyr dere å oppgradere to av deres gjenstander mot en gjenstand som er bedre.»
Tom Erik tar det ikke så tungt å falle i kamp.
Slik fikk vi tak i gode våpen for kampen videre. Vi fant en spesiell nøkkel på veien, og heldigvis fant vi den før vi gikk altfor langt, for den trengte vi for å åpne en dør. Nok en gang lukket vi døren bak oss for å kvitte oss med skumle fiender i hælene våre. Her var det få monstre å slåss mot, og Vegard var virkelig uheldig med terningene sine her, for monstrene klarte ikke å treffe tilbake. Men vi fant det vi lette etter: den magiske staven. Men så…
«Elwick tar staven i hånden og sier: Takk for at dere har hjulpet meg til å få tilbake makten min. Nå skal dere dø!«
Det hele var en felle! Vi hadde slåss og falt for at en av våre egne skulle bedra oss på denne måten. Pift fikk tilbake alt liv og all magi, og kampen var igang. Takras forsøkte å storme mot ham, men klarte det ikke. Deretter kom Tom Erik (som nok en gang hadde dødd med Lidda, men fikk låne Mialee av Takras) og stormet mot Pift og brukte seg selv som levende skjold slik at Regdar kunne slå i nådestøtet. Og det virket – nesten. Pift hadde holdetak på Tom Erik som ikke kunne gå unna, dermed kunne ikke Takras storme inn. Buen ble siste utvei, men med heldige terningkast så falt Pift, rett etter han hadde slått ut Tom Erik.
Elwick (t.v.) og Regdar (t.h.)
Men det var ikke nok. Elwick innså nederlaget og teleporterte seg bort. Takras var eneste helten som ble stående oppreist. Var hele ferden verd det? Å være den eneste gjenlevende personen og samtidig satt ut en ond makt ut i verden. Det vil nok komme en oppfølger til denne historien!
Det har vært en flott kveld! Tiden føk avgårde og klokken var plutselig lørdag før vi visste ordet av det. Den historien må nok besøkes på nytt, Elwick kan ikke slippe unna med slik høyforræderi!
"Alle dere mot meg? Flott, jeg trenger noen trofeer på veggen min!"
