Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
PG Galla 2014
Da var det endelig Gallatid i PG. I løpet av ett år har mange jobbet hardt på ulike områder for å bli nominert og helst vinne kanskkje en av Norges eneste bretspill-awards. Men utenom det er Galla en kveld med mye spilletid. I år begynte Hollender og hans yngste sønn allerede 1730 med Dominion Prosperity. Dette er de mest populære utvidelsen i Dominion-familien i PG. Alfred vant med noen få poeng.
Flere hadde kommet og 7 wonders ble først preparert til 3, så 4, etterpå 5 og til slutt hele 7 stykker. Tempoet lå så høyt at spilet måtte stoppes flere ganger for å få alle til å spille synkront igjen. Som vanlig var det ingen som visste hvem som hadde vunnet, noen lå litt bedre an enn andre. Koaleena kunne krones til beste 7 wonders spill denne gangen.
Flere spill ble nå spilt på ulike bord. Kåre hadde satt opp Dominant Species: The Card Game. Dette er et raskt kortspill med budrunder. Kaoleena og Hollender lærte det kjapt og det ble harde kamper om poengene, men til slutt er det som regelleseren som vinner (eller var mest heldig).
Coal Baron var et nytt spill i Grotten til Sveinmain. Spillet ble godt likt og Vegard vant. Egizia-ringrever Peter og Black Ant hadde fått Knut med til Egypt. Nykommer Knut var sjanseløs mot de erfarne. Black Ant klarte å kapre første plassen, men Peter er alltid klar til omkamp. Kaoleena viste Pift og Vegard hvordan Bora Bora skal spilles.
Russian Railroads var et spill mange hadde lyst til å spille. Sveinmain hadde bestilt plass, men måtte ta noen kjøreoppdrag først. Peter hadde spilt det med andre regler (eller feil regler) på midwinter, så han fikk mange nye oppdagelser da Hollender serverte reglene. Til og med de ulike strategiene ble gitt, slik at det ikke fantes hemmeligheter i spillet lenger. Hollender startet raskt som startspiller, men spillet fikk sin første lange pause da Sveinmain viste sterk innsats om å bli neste års AP-er ved å ta en ekte «Lars» og tenke mer enn 5 minutter på åpningstrekket (kanskje en bivirkning fra engasjementet i sjakk-klubben?). Men tenkere spiller som regel bra. Peter og Hollender scoret raske poeng på den nederste jernbanen, kombinert med poeng for industri. Sveinmain hadde lest og hørt om Vladivokstok-strategien og satset hardt på denne. Kåre fulgte denne oppskriften og dermed ble de fritt spillerom på denne strekningen. Peter og Hollender samlet store poengsummer hver runde og Sveinmain og Kåre ble litt nedtrykket da de så begge utlendingene ryke fra. Men poengene fra Trans Sibir kommer sent, men godt. I den siste runden klarte Sveinmain å passere samtlige og ta en sterk seier cirka 25 poeng før Peter, Hollender og Kåre. Sistnevnte hadde strategien klar til neste gang, men RR blir et spill med flere muligheter, hvor den andre ikke velger er som regel mest lønnsom.
Puerto Rico brakte Kåre, Hollender og Peter samen. Peter fikk en liten oppfriskning av Kåre. Whiskey-en fløt godt og det gjorde spillet også. Mange dilemmaer når en skal velge rolle, men overraskende nok lite tenketid. Etter 45 minutter kunne tellingen starte. Hollender kunne juble med 48 poeng. Kåre 42 og Peter 38 var også fornøyd med spillet som holder godt nivå også etter så mange år.
    
|
Takras satt frem Robinson Cruseo og fikk med seg Pift og Black Ant. Men da det ble dags at Robisnon var et samarbeidsspill falt pannen paddeflat mot bordet. Fire & Axe: A Viking Saga hadde tidligere vært en dårlig opplevelse for Black Ant med stygt ikke-fortalte regler om sluttelling. Men en ny sjanse et spill gis. Spillet har en del forskjellige ting som kan gjøres som ligner på hverandre, så det er viktig å ha tunga rett i munnen og vite forskjell på terningkast når det gjelder Raiding og Settling, og ikke minst trading. Men enda viktigere er seiling og seiledager. Black Ant hadde god kontroll på mannskapet sitt og Thor hjalp nok til når han skulle trille terningene sine. Pift prøvde å reise langt til syden og undret om vikingene hadde vært i Afrika. Spillet ga ikke svar på dette, men han seilte likevel, men fant ut at Thor ikke ga ham støtte så langt syd. Takras skulle sikre seg gode poeng pluss en saga langt øst, men Black Ant satte en stopper for disse planene på en brutal måte. Spillet var over og det var ingen tvil om hvem som vant. Fire & Axe er et godt spill med en liten dose flaks, men det spørs hvor modig du er.
Eight Minute Empire: Legends ble spilt to ganger i kveld, med to forskjellige ensemble. Takras var med på begge. Den første var med Oscar og drageskeptiker Nappeto, men alle likte spillet og syns det var et snedig lite spill med passe kort lengde. Andre gangen var 4 mann med Pift, Vegard og Black Ant i tillegg til Takras. Spillet ble mye mer tilfeldig, for 4 av 6 kort forsvinner før det blir din tur igjen. Og Black Ant tok en antakelse av spillregler som ødela hele hans oppbygging den første halvdelen av spillet. Med 3 spillere og null antakelser fungerte dette godt, men ellers litt tilfeldig. Konklusjon: fint lite spill med riktig besetning og antall.
De som har spilt Werewolf eller Mafia vet hva det dreier seg om. Finn varulvene! One Night Ultimate Werewolf tilbyr dette, men på 10% av tiden til de andre og samtidig gi den samme følelsen. Denne gangen foregår alt på én natt, men det er flere roller i spillet som gir informasjon om hvem som er hvem. Spillet er veldig enkelt, men det krever et par gjennomspillinger før man skjønner helt hva rollene gjør og hvordan de bør brukes. Men spillet er så kjapt og underholdende nok til at «én gang til»-faktoren er høy. Vi tok 4 runder på veldig kort tid, og det er mye latter og mange falske anklager rundt bordet. Spesielt når Sveinmain gjør seg selv veldig mistenkelig som varulv at han får 4 av 5 stemmer, og ingen var blitt varulv!
Ave Caesar er alltid fin å avslutte med. 6 spillere, 6 hester med vogn og noen runder rundt bordet. Nappeto satset på å få inn mynten andre runde sammen med Hollender. Hollender startet spillet men endte opp med å bli bakerst største deler av spillet, mens Sveinene tok tet sammen med Peter. Hollender fant ut at han ikke kunne gå inn til Caesar trygt og skapte hekkan for alle resten av spillet. Takras lå an til en tredjeplass, men med bare 6-er på hånd og alle gikk forbi og direkte inn i mål, er det lite å gjøre.
De fleste gikk hjem, men Peter og Hollender var klare for mer og Sewer Pirats falt som en rolig avslutning. «Okey, spillet begynner med en liten auksj…» sa Takras før Hollender måtte kaste inn håndkleet. Peter og Takras spilte ferdig spillet, men tunge øyelokk ga mange dårlige avgjørelser for begge parter. Peter hadde god kontroll på skipene med vaskebjørner, men Takras rakk å avslutte spillet før Peter fikk inn det helt nødvendigste for ham og fikk en god seier. Sewer Pirats virker som et barnespill i utseendet, men det tilbyr mange interessante valg og muligheter.
Preikestolen Gamers 
Sveinmain tenkte 5 min. What? Kan ikke erindre det!! Må være ren misunnelse av manusforfatteren. Fikk aldri vite scoren til Hollender på Sewer pirates. Spesielt spillopplevelsen…