Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Flash Point: Fire Rescue’ Category

Eventyrkveld hos Hollender

Posted by Takras den 10. mai 2014

Det er kjekt med fridager. Denne dagen var flott anledning til å ta frem noen spill. Først en liten tur til Hollenders hjemland; Nederland. Ticket to Rides siste utvidelse. Her må man betale avgift for å bygge ruter, enten til banken eller til andre spillere som har bygget før deg. Pengene er begrenset, og det er ingen inntekt. I slutten av spillet får den som har flest penger igjen hele 55 poeng i bonus. Det utgjør veldig mye. Men denne runden mellom Hollender, Takras og Siri var poengene over 200, og Hollender vant med veldig mange poeng.

Alfred hadde kommet hjem og Laura var veldig giret på å spille hun også. Flash Point: Fire Rescue passet da veldig godt, og det er ingen tvil om at det å redde hunder og katter er viktigere enn å redde mennesker. Vi spilte i en urban bygning, og eneste inngang var enten via brannstigen på brannbilen eller gjennom heisen. Alfred var veldig flink til å slukke branner fra brannbilen, men ville etter hvert inn for litt action. Laura ville kjøre brannbil, så de byttet like greit plass. Alfred var veldig effektiv innendørs til å slukke branner, mens Takras og Hollender gjorde det de kunne for å redde folk ut av bygget. Det gikk overraskende greit denne gangen – men vi spilte uten farlige materiale og gnister.

Speisalfigurer

Mye brann, men ingen utfordring

Det var en mild start

Etter å ha reddet mennesker fra brann er det på tide å få seg litt belønning. Eller: TA seg litt belønning. Fra boligblokker til pyramider, The Adventurers: Pyramid of Horus. Her vandrer det mumier som vil ta deg, mens du vil søke skatter. Slanger, krokodiller og skorpioner ville oss mye fælt. Alfred trakk mange skatter fra start og sand, mens Takras fokuserte på store skatter. Hollender løp lengst inn og tok størst sjanse, men han oppdaget fort at det var vanskelig å komme seg ut igjen. Plutselig var det bare en liten passasje for å komme seg ut. Alle klarte det i siste liten. Laura og Takras kom likt ut av det, og ingen hadde idolet til Horus. Så delt seier.

Sewer pirats

Oscar hadde kommet og Alfred og Laura fant på noe annet. Sewer Pirats ble det neste, også med malte figurer. Utrolig hva det gjør for opplevelsen. Noen figurer er sterkere enn andre, men bare om de brukes riktig. Hollender fikk seg 2 rotter og dermed mange gode skatter underveis. Takras snek seg om bord med røyskatten ved flere anledninger, men fikk sjeldent det han ville ha. Poengtellingen avslørte hvem som egentlig vant, og det var overraskende.

Fungi / Morels

Til sist rakk vi en runde Fungi. Eller Morels som det originalt er kjent for. Et spill for 2 der man skal samle sopp i skog. Men alt du gjør sørger for at soppen forvitrer. Timingen er veldig viktig her, også det å følge med på hva motstanderen din samler på. Et flott og enkelt spill for 2. Takras vant sterkt denne gang.

 

Posted in Flash Point: Fire Rescue, Fungi, Sewer Pirats, The Adventurers: Pyramid of Horus | Merket med: | 1 Comment »

En kamp mot tiden

Posted by Takras den 12. februar 2013

De fire templene vi må ha innflytelse i.

De fire templene vi må ha innflytelse i.

Aton

Aton

Hollender inviterte Takras til en kveld med barna, og med Takras’ mystiske sekk, er det alltid noe spennende på lur, også for de voksne. De var ikke helt ferdige med TV-programmet sitt, så Takras fant frem et dedikert tomannsspill, nemlig Aton. Her skal store guder kjempe med alt de har om tilbedelse fra menneskene. Og hvordan gjøres det?! Legge noen sirkler i noen firkanter. Et totalt abstrakt spill forkledd som noe Egyptisk, og dermed var oppmerksomheten til Hollender på plass. Et enkelt spill med ganske få handlinger, men til tider vanskelig valg, spesielt når valgene gjøres skjult, og avsløres samtidig. En god del flaks i dette spillet, men også en god del kontroll over områdene sine. Det hele var fort over, og Hollender viste nok en gang sin brillianse i områdekontrollspill.

Barne-TV var over, og ungene kom løpende til Escape. Uvisst om Hollender eller de små var de mest gira på dette spillet, et terningsspill som Hollender endelig klarer å mestre.

Templet var utforsket og overvunnet igjen

Templet var utforsket og overvunnet igjen

Denne gangen var det heller ingen nåde, og alle modulene skulle være med, også illusjoner. Laura skulle også være med denne gangen, og det ble masse terningkasting. Hollender hjalp til den yngste, mens de tre andre guttene kastet masse terningen. Men igjen så klarte vi det! Oscar var tidlig ute med å finne den hellige gral, og bærte den fort mot midten av templet, så det ikke var så lang vei videre. Illusjonene var artige, og forandret mye av templet fra gang til gang etter hvert som de forsvant. Hollenderfamilien er for flink i dette spillet. På tide å øke vanseklighetsgraden til neste gang.

Kjempeflott med masse terninger

Kjempeflott med masse terninger

Så mange terninger, så lite kontroll

Så mange terninger, så lite kontroll

Hva gjør man etter å ha spilt et spill med masse terninger? Legger til enda flere terninger! Takras hadde sittet i timesvis og klistret på små lapper på terninger, ut fra et «gratis» Print and Play-spill. Terningene koster, blekket koster og det går mye tid. Et monsterspill med terninger: Dungeon Dice. I dette spillet skal man trille terninger for å bekjempe monstre man trekker fra en pose. Hvordan monstrene ble beseiret, kom an på hva slags våpen du hadde funnet og om du fikk hjelp til å bekjempe det. Men reglene var mangelfulle, og fortalte ikke hva 2-H på terningen betydde. Eller ei hvor mange terninger man kunne bruke i en kamp. Eller hvordan man beholdt trofeer, siden fargene på monstrene varierte sterkt fra hverandre. Mange spørsmål, og mye flaks. Dette ble bare kasting av terninger, skaffe seg enda flere terninger man ikke visste hvordan skulle brukes, og kaste litt til terninger, inntil noen vant. Til slutt vant Hollender.  Endelig ferdig.

2 etasjer-utvidelsen

2 etasjer-utvidelsen

En favoritt for Alfred (ikke så lett å se ut fra ratingene hans) er spillet Flashpoint: Fire Rescue. Her skal man være brannmann og redde ut ofre fra en brennende bygning. Utfordringene er vanskelig, og vi hadde skikkelige problemer i begynnelsen. Men med en porsjon brannbil og spesialroller i familieutgaveversjonen av reglene, så går spillet fra usedvanlig vanskelig til behagelig lett. Og det er lettere å glede seg når man redder alle ofrene. Det var god hjelp i å ha en brannbil som slukker branner som selveste Chuck Norris. Oscar ble svært distrahert av War of the Ring som Takras hadde med seg til utstilling.

K2K2Et annet personlig ønske fra Alfred var K2. Dette måtte Oscar bare si nei til, da han ikke klarte å holde fingrene borte fra det flotte War of the Ring. I K2 valgte vi å spille med nødredningskortet, som gir oss et lite ekstraliv. Men med bekostning av poeng. Så ingen valgte å bruke det. Det var lite problemer med utslitte klatrere, men heller med plassen på toppen. Alfred og Takras holdt seg tett samlet og hindret Hollender å komme videre. Men Takras hindret også seg selv. Det ble en meget tett avslutning, og tie-breaker var nesten nødvendig.

Fint bilde

Fint bilde

Vanskelig valg

Vanskelig valg

Så ble det en ny dedikert tomanns for Hollender og Takras. Nemlig Pillars of the Earth: Builders Duel. Hollender var meget skeptisk til en mekanisme han leste om i regelheftet, nemlig det å flippe en mynt. I spillet her skal vi legge brikker over noen kort vi ønsker å aktivere, og det vil bestandig være et kort som begge spillerne vil ha. Dette skal da kjempes om ved hjelp av myntkasting. Noen mynter har verdi 1 på en side og 5 på andre, 2-4 og 3-4, for eksempel. Så må det kjøpes inn nye mynter til senere bruk, fordi de vil bli brukt opp. En merkelig mekanisme, men den hadde sin funksjon. Om spillet spilles ofte nok, vil det være lettere å forutse hva slags kort som finnes og kommer til å komme. Vi brukte tiden på «der og da»-stadiet, og tok det vi kunne. Hollender trakk det lengste strået, og klarte å fullføre katedralen i den aller siste runden.

En kveld med mange spill mot tiden, som Escape, K2 og Fire Rescue. Tiden var imot oss, men vi klarte oss godt.

Posted in Aton, Dungeon Dice, Escape: The Curse of the Temple, Flash Point: Fire Rescue, K2, Stormenes Tid - Builders Duel | Merket med: | Leave a Comment »

Escape+Tzolkin’ mm

Posted by hollender den 3. desember 2012

Når Takras kommer til Holland House på en midtukedag, har han alltid spill med seg som, på forhånd vil bli likt. Denne torsdagen skulle Escape spilles med de yngste spillere i PG. Takras forklarte reglene i basisspillet som er oversiktlige og lett å forstå. Terningene og brettet viser klart hva man kan eller må gjøre. Da musikken gav beskjed til spillerne var vi i gang. Kaste terninger er sånt sett en enkel handling, men forfatteren har klart å relatere dette til prososiale ferdigheter. Så skal man ikke bare klare oppgaver alene, men samarbeide på en kortfattet og konkret måte. Sammen trenger vi så mange like symboler for å klare en oppgave. I tilegg er man nødt til å hjelpe hverandre når den andre bare har svarte symboler på terningene. Minuttene går fort og så skal man plutselig tilbake til startfeltet for å unngå å miste en terning. Oscar og Alfred koste seg med dette tempoet og mestringsfølelsen var høy. Noe irritasjon når man har kastet seg fast (bare svarte terninger), men da kommer det alltid en hjelper. Etter 6 minutter var utgangen funnet og alle krystallene var levert. Alle sprang til utgangen og dermed var alle vinnere. Guttene omdøpte spillet til Indiana Jones-spillet og var klar for en ny runde. Takras introduserte nå curse-utvidelsen. Musikken startet og nye oppgaver/plager skulle løses/bekjempes. Denne gangen var det en større plagefaktor, men sammen klarte vi å levere krystallene og finne utgangen nok en gang. Er det da nok med Escape? Nei, for spillet kan spilles gjerne en gang til. Igjen var det en ny variant. Noen grønne rom gav oss nye utfordringer. Indiana Jones-følelsen ble enda sterkere da guttene så disse nye rommene som skulle forsvinne halvveis i spillet. Lilesøster Laura hadde stått opp på grunn av engasjementet i stua og fikk lov å kaste terninger for sin pappa. Nok en gang ble en det god opplevelse for alle spillere. Sammen klarte vi å finne utgangen. Nye dimensjoner ble godt mottatt og gir spillet en stor slitestyrke. Spillets hektiske karakter er nok ikke noe som alle vil like, men tidsopplevelsen er bra. En omgang varer maksimalt 10 minutter. I løpet av den tiden gjør man mer enn bare å kaste terninger. Dette spillet er ett av de beste samarbeidsspillene og er dessuten lett å spille for de fleste. Alfred og Oscar likte det svært godt. Takras var glad for at en av hans store nykommere denne høsten hadde funnet sin målgruppe. En fornøyelse for hele familien.

Vanvittig dyktige brannfolk

Vanvittig dyktige brannfolk

Med god hjelp fra Playmo-Alfred

Med god hjelp fra Playmo-Alfred

Samarbeid scorer alltid bra som familiespill for da er det ingen som vinner eller taper alene. Brannslukkingsspillet Flashpoint var det neste spillet i denne kategorien. De siste fire gangene hadde endt i tap, så Takras valgte å legge vekk alle umulige utvidelser denne gangen. Alfred styrte brannbilen og hadde funnet en sjåfør i passende kledning. Han kjørte rundt bygninger og var treffsikker. Dermed slukket han større deler om gangen. Oscar og Takras kom inn i bygningen og fant ofrene raskt, til tross for mye røykutvikling. Hollender hadde en brannmann som kunne gi bevegelsespoeng til andre. Oscar kunne avdekke ofre på avstand. Takras sparte smart på sine handlinger og kunne så lett redde ofre ut av bygningen. Dermed ble det endelig en suksessfull operasjon. 7 ofre ble reddet og bare 1 ble tatt av brannen.

Alltid beredt mot brann!

Alltid beredt mot brann!

Da var det leggetid for de minste, så Takras satte opp ett 13+ spill, nemlig Tzolk’in. Takras hadde vunnet pgs egen pimp up my game med sin nymalte versjon av det Maya-spillet. Så ble dette vakre spillet enda vakrere. Hollender hadde ikke spilt det før og heller ikke lest om det. Regelforklaringen kan være litt utfordrende for man trenger egentlig alt for å få ting til å virke, men Takras poengterte matforsyning som vesentlig ingrediens. Uten mat blir det færre muligheter. I starten vet man ikke helt hva man gjør, men etter noen runder dukker sammenhengene opp. Hjulets framdrift gir nye muligheter hver runde. Mekanismen er enkel og oversiktlig; sette ut arbeidere eller ta de tilbake og utføre handlingen. Valgene er imidlertid mindre lett og god planlegging gir forskjeller. Takras og Hollender lå likt eter den første tellingen. Takras hadde bare 3 arbeidere, mens Hollender ikke ennå klarte å få ekstra fordel med sine 5 arbeidere. Mat var ikke noe mangelvare i denne 2-player, men kan være mer utfordrende med flere spillere. Takras søkte sin tilflukt hos gudene og økte sin forsprang der. Hollender kom på etterskudd, men slapp å tenke på mat lenger. Hollender forserte plutselig hjulet og tok det to hakk videre. Den siste runden startet. I siste trekk tok Hollender alle 5 arbeidere tilbake fra brettet og kunne dermed få mange opprykk hos gudene. Takras var ikke forberedt på dette og fikk en siste runde uten mye utvikling. Poengene ble telt og Hollender passerte Takras med god margin. Hvis Takras hadde klart å bygge en bygning til, hadde det blitt spennende igjen. 1.Hollender 68 2. Takras 52

Hamsterrolle-hjulet viste å være en større utfordring enn Tzolk'in i dag

Hamsterrolle-hjulet viste å være en større utfordring enn Tzolk’in i dag

Hollender prøver å vri hodet sitt etter kalenderen

Hollender prøver å vri hodet sitt etter kalenderen

Vakkert med maling på brettet

Vakkert med maling på brettet

Tzolk’in innfridde også som 2-player. Dette er den best likte nykommeren til PG denne høsten og mulig den sterkeste kandidat til årets spill på neste kalender. Vi brukte 70 minutter, så spilletiden er også svært overkommelig. Ser fram til å spille det mer!

Takras er spent på om den sorte kjeglen vil falle

Takras er spent på om den sorte kjeglen vil falle

Og Hollender tenker hardt

Og Hollender tenker hardt

Som avslutter kom Hamsterrolle på bordet. Dette er et morsomt balansespill. Hollender og Takras utfordret hverandre ved å la legge brikkene stadig høyere og dermed øke sjansen på ras. Hollender fikk noen brikker ekstra og dermed ble Takras den beste tyngdekraftutøver i kveld.

Samarbeidsspillene falt i smak, særlig Escape inviterer til mer spilling. Tzolk’in er et meget bra spill og vil uten tvil komme på bordet igjen.

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Flash Point: Fire Rescue, Hamsterrolle, Tzolk'in | Merket med: , | Leave a Comment »

Brannslukking i Hollender House

Posted by Takras den 8. juni 2012

Overtid! Nei, 30 min mindre. Nei, ikke i det hele tatt. Plutselig helt uten overtid kunne Takras besøke Hollender House og hans ivrige sønner for spilling av brettspill. Alfred hadde hørt om et spill med brannmenn, men Oscar trodde ikke noen ting på dette. Ett og ett spill kom ut av sekken til Takras, og ingen av dem hadde brannmenn i seg. Oscar hadde rett – trodde han. Flash Point: Fire Rescue kom ut til sist, og Alfred ble kjempefornøyd med dette temaet.

Slik så det ut mot slutten

Mens Hollender gjorde kveldens siste innsats for husholdningen, brukte Oscar og Takras tiden på å sette opp Kingdom Builder, som Takras hadde hentet på posten bare 2 timer tidligere, og allerede rukket å punche ut komponentene og lest reglene til, i tillegg til en prøverunde mot seg selv. Det sier litt om hvor tilgjengelig dette spillet er, når reglene kan forklares på 5 minutt, og spillet er over på 30-40 minutt, selv med 4 spillere.

Kjapt, var alle enige om

Spillet var i gang, og Hollender fikk begynne siden han var eldst. Alle tok poenget ganske kjapt, mens Alfred fokuserte på å bygge alt i en stor klynge med sine hus, uten at dette ga belønning. Ett av kortene var å score 3 poeng for alle hus, i den sonen man hadde minst hus i. Dette hadde Oscar en full taktikk for, og hadde minst 8 hus i hvert område. Men mot slutten ble han sett seg nødt til å spille utenfor sonene sine, og fikk bare 3 hus i den sonen. Hollender skjønte at Takras hadde tørrtrent, for Takras var i full fart å koble sammen byene, selv over vann. Og når ingen kunne ta båtbrikke nummer 2, hadde Takras enekontroll på sjøen. Derfor gjorde Hollender det han kunne for å forhindre Takras i å koble sammen byer, og med stor suksess. Her var det nemlig 4 poeng for hver by som ble koblet sammen. De fleste hadde 3 byer samlet, mens Alfred hadde sin ene midt i en klynge. Sluttellingen viste en lite overraskende fordeling. Takras, som hadde spilt det før, kom godt frem, mens Hollender lå ikke langt bak. Oscar kom med tilsvarende avstand bak der, og så var det Oscar til sist.

Spillet var meget kjapt å lære, veldig kjapt å spille og har mye variasjon grunnet modulært spillebrett og mange forskjellige måter å få poeng på, som blir stokket for hvert spill, og skaper flere kombinasjoner. Absolutt et fint spill som en avslutter eller filler, og må prøves igjen.

Tredje runde

Andre runde

Men plutselig ble det dramatisk i House Hollender. Det tok fyr i huset! Heldigvis var det bare i spillet Flash Point: Fire Rescue. I dette spillet er hver spiller en brannmann, målet er selvsagt å løpe inn i et brennende hus, finne livstegn og redde ut dyr og mennesker i live. Noen ganger er livstegnene falsk alarm, og opptar tiden til brannheltene mens huset raser sammen. Hvis det går for lang tid, vil veggene etter hver bryte sammen og alt kollapser i hodet på alle som er inne. Det finnes to modus, nemlig familie- og ekspert. Vi begynte en runde på familiemodus der vi kutter ut noen elementer. Det ble knusende slakt av brannmennene. Vi fikk ut bare 2 ofre av 7.

Oscar likte ikke å tape i dette spillet

Neste gang ble Alfred med, og da fyrte vi løs ekspertmodus. Denne gangen hadde vi brannbil, sykebil, bensinkanner, oppblussningsplasser, roller og førstehjelpsskrin. Mye mer å forholde seg til, men større variasjon. Likevel ble det eksplosjoner både her og der, og vi klarte ikke redde ut mer enn 4 ofre, men det var pga alle falske alarmer. Til slutt ble det for mye, og alt gikk i bakken. Spillopplevelsen var stor underveis, men grunnet stor motstand, led spillets PG-rating kraftig på grunn av motstanden. Men vi skulle ta spillet en tredje gang, for både Oscar og Alfred hadde det kjekt. Denne gangen gikk det bedre, og vi fikk ut mange. Et par stod på vent utenfor huset og manglet ambulanse, men huset falt sammen før den tid. Nøkkelen for å klare oss så langt som vi gjorde var at Alfred var en racer på brannbilen og sluket brann overalt i huset. En kjempeprestasjon for ham, begge rundene.

Etter tre intensive runder var det klart for noe annet, men spillet ble spilt meget kjapt med 4 spillere, og 3 runder på en liten kveld, og ga mersmak for Takras. Tross lav spillopplevelse på ratingen, så ønsket Oscar å låne spillet for å spille det mer.

Detaljerte kort i Potion Making

Pent og fornøyelig

Yngstegutt skulle i seng, men Oscar skulle være med på ett til. Han så seg ut et spill, nemlig Potion Making: Practice. Takras har nylig fått to nye utvidelser til dette spillet, men de ble droppet for denne gang for å unngå altfor stor forvirring for en førstegangsspiller av spillet. Det er nemlig en del å forholde seg til av både symboler og noe tekst. Og det å se forskjell på elementer og oppskrift er ikke alltid like enkelt å få med seg. I starten begynte Oscar med å spille ut en oppskrift allerede fra tur én. Hollender slo til med akkurat det samme, og da var det ingen kort igjen til Takras, som ble tvunget til å spille ut et kort. De fem første rundene ble slik, og Oscar hadde fått to oppskrifter og Hollender 4, før Takras fikk en sjans til å vente to runder til, før han fikk ut sin først oppskrift. Men derfra ble det jevnt, selv om Hollender hele tiden lå 10 poeng i forveien.

Mot slutten var det mange kort i midten og mange oppskrifter som var laget. Poengsystemet er artig, og det at den du tar en trylledrikk fra en annen for å bruke som ingrediens i egen oppskrift gir belønning til den du tok den fra (lang setning!), er en fin sak å ha med. Potion Making forblir pent og hyggelig å spille, dog litt mange symboler.

Takras fikk inn mange penger siste runde, men det var til ingen nytte.

Takras har fin kontroll på elven «sin»

Også tid for eldstegutt å gå i seng, så bare Hollender og Takras var igjen. Hollender fant frem Dos Rios, sist spilt allerede i januar. Takras fikk en kjapp innføring og tok konseptet ganske fort. Hollender hadde en litt mer fremtidsrettet plan og plasserte sine arbeidere taktisk, før han endret elveleiet og sendte pengene sin vei og bort fra Takras’ arbeidere. Men Takras hadde også et ess i ermet, og fikk inn godt meg penger. Han fikk ut fire hus ganske kjapt, men så skortet det på pengene og demninger. Uten demninger er det lite kontroll å ha over områdene, og Hollender tjente en del på dette. Siste runde manglet Takras 100 penger for å ta inn vinnerstøtet, mens Hollender bygget sin siste finca rett foran nesten til Takras. Takras trøstet seg med at Hollender var startspiller, og at han selv ville bli ferdig rett etterpå.

Dos Rios er et kjapt og greit spill med en unik mekanisme om å styre elveløp og ta over arbeidsplasser. I tillegg kan det bli landeveisrøvere som dukker opp og tar de som er nærmest utløpet til elva.

Verdiene i hullene endrer seg etter hvert som de endrer posisjon. En snedig mekanisme.

Det var ennå tid til et spill til, så Hollender hadde et sterkt ønske om å introdusere Justinian til PG-bloggen. Her er målet å skaffe mest gunst fra keiser Justinian under det gamle Romerriket. For å gjøre det, må vi bestikke innflytelsesrike personer i hans stab. I spillet blir dette representert med kort i fire forskjellige farger. Staben er sortert i en rekkefølge fra 1-12, hvor 12 er verd mest. Men det er mulig å endre rekkefølgen på dem, og ved det så endrer man hvor mye innflytelse de gir. Men omrokkeringen skjer skjult. For å i det hele tatt få lov til å rokkere om på dem, må vi ha en pott hvor verdien må overstige en viss sum.

Spillet var meget forvirrende, for mekanismen hang ikke i hop med temaet. Det som ga mest mening var selve omrokkeringen. Det andre måtte huskes på, og det var ikke helt klart, alltid, hva som skjedde og når det skulle skje. Men etter første runde så satt det for Takras, og Hollender fikk inn en del poeng. I andre runde satset Hollender store verdier på å tillate poengtelling i det hele tatt mens Takras brukte verdier på omrokkeringen. Det endte med at Takras fikk flest poeng i runde to, og tok igjen Hollender. Det var derfor særs viktig for Hollender å få i gang poengtelling i siste runde, ellers ville Takras vinne på walkover. Takras manipulerte rekkefølgen sterkt mens Hollender brukte mer og mer verdier på å få telling. Når det endelig var dags for telling, fikk Takras 12 poeng fordi Hollender hadde mest der. Men Takras endret rekkefølgen så sterkt, og hadde akkurat de riktige kortene, til at han fikk flest poeng også siste runde.

Flotte illustrasjoner fra da Vinci.

Ikke dårlig, men ikke så godt som andre tilsvarende spill.

Det var dags for kveld, men en kjapp filler var ikke noe å fnyse av. The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Et spill med et langt og forglemmelig navn, men det har satt sitt preg på PG fra før. Dette er en slags oppfølger, eller revidert utgave av spill med samme navn før kolonet. Er det noe bedre? Det skulle vi finne ut nå. Takras hadde tidligere spilt dette med Hollender og Anne-Marije, og det viste seg å være litt bedre. Men oppfølgeren tar – som Hollender presiserte under spillet – lengre tid. Så lang tid, at det finnes mange andre og bedre filler-spill der ute. Dette er ikke på nært dypt nok som man skal ha det til, og tiden som blir brukt på dette føles lang.

Tror ikke Enigmaet Leonardo kommer til å sprette opp på PG-bord med det første.

Posted in Dos Rios, Flash Point: Fire Rescue, Justinian, Kingdom Builder, Potion Making: Practice, The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis | Merket med: , | 2 Comments »