Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘K2’ Category

Årets første Grottekveld

Posted by Takras den 13. juni 2013

Når var vi sist i Grotten og spilte spill? Nesten siden August! Da er det meget passende at kveldens første spill – i Grotten – er spillet Augustus. Dette var et must for oss å prøve, siden det har blitt nominert til årets spill i Tysklands store brettspillpris Spiel des Jahres. Takras tok frem den store spill-esken og begynte å legge ut komponentene. Første reaksjon fra Sveinmain tilsa at det var en stor eske og lite innhold. Til og med uten brett. Men vi konkluderte med at esken var så stor siden regelheftet var så stort.

Reglene er enkle nok. Du har tre oppdragskort foran deg, hvor hvert kort har forskjellige symboler som sverd, kjerre, skjold, dolk, mm. Startspiller trekker opp en brikke fra en pose, og det symbolet som dukker opp er det symbolet du kan dekke til med en legionærfigur. Har du ikke symbolet, så er det synd for deg. Har du ikke nok legionærer kan du velge å ta fra andre oppfylte kriterier. Klarer du å fylle alle symbolene på et kort har du løst oppdraget og kan få deg et nytt. Når en spiller har 7 oppdrag, er spillet slutt. Og så er det poengtelling på det som må være tidenes mest overdådige poengblokk, som nesten er større enn spillet i seg selv og skaper mye ekstraarbeid.

Peter gikk for Hollender-taktikk og skaffet seg mange oppdrag som krevde lite. Dermed fikk har gjennomført det ene kortet etter det andre. Det sved sterkt for alle da han spilte et oppdrag som gjorde at alle mistet et ferdig oppdrag og satt dem alle tilbake et stort hakk. Peter fullførte den ene etter den andre og fikk også korn-brikken og 6-oppdrags-kortet. Takras sikret seg 4-eren akkurat i tide før Peter avsluttet det hele med sitt 7ende oppdragskort.

Augustus var kjapt, enkelt og omtrent uten nedetid. Den største ventingen bestod av at oppdrag ble fullført og nytt skulle velges. Vi finner det familievennlig og som en grei kandidat til årets spill. Men det er kanskje litt for enkelt og tilfeldig? Time will show. Augustus er i hvertfall et fint ventespill mens vi venter på andre eller har litt tid til et kort spill.

1. Peter 50 , 2. Sveinmain 32, 3. Takras 23, 4. Saulius 15

Black Ant og Hollender hadde kommet. Sveinmain jr. ville også være med, så da tok vi like godt frem Forbidden Desert. Siden det var så tørt

Main people: gode samarbeidere!

Main people: gode samarbeidere!

og varmt kom Fru Sveinmain med forfriskninger. Vann, saltstenger og popcorn, akkurat det som trengs for å holde på fuktigheten! Spillet er lett å forklare, men Jr. hadde det i fingrene at brikkene skulle snus over når vi fjernet sand, akkurat som i Forbidden Island hvor vi fjerner vann fra brikker. Det var ingen problemer med det, annet enn vanesak. Vi hadde god kontroll på stormen og vannmengden, og nesten alle delene var oppdaget. Men så begynte det å bli ille og en varm soldag til ville ta knekken på oss. Takras hadde holdt seg godt skjult i skyggen, men både Sveinmain og Sveinmain jr. slet med vannet. De skulle

Denne gangen kom alle skattene i trygg havn!

Denne gangen kom alle skattene i trygg havn!

møtes ved brønnen neste tur, men sola ville ha det annerledes. Men vi «mistet» solkortet inn i trekkebunken igjen, så da fikk vi leve videre. Det ble en røff kamp til målet, men vi klarte det akkurat, selv om Takras lå begravet i ørkenen alene i et hjørne på slutten. Go team Grotten!

Etter en funkenschlagtørke denne våren i PG, var fire spillere ivrige til å få spille på bordet igjen. Det var til og med to eksemplarer tilstede. Vanligvis er Grotten Funkenschlagfri sone, men Sveinmain og Takras skjønte at man ikke kan stoppe dette spillet i PG. En sjelden begivenhet skjedde da Funkenschlag skulle spilles i Grotten. Denne gangen falt valget på Spania/Portugal. Med fire rutinerte spillere ble det ikke delt ut noe gratis! Alle måtte jobbe hardt for å kjøpe sentraler og råstoffer til minst mulig penger. Black Ant og Peter stakk av med de første 5-er sentraler, men etter hvert kom også Hollender og Saulius på lik høyde. Rekkefølgen endret seg nesten hver runde. Da stufe 2 startet, kom samme runde også stufe 3. Dermed kom spillet i en aksellerasjon. Hollender og Saulius overtok ledelsen og stoppet på 14 byer hver. Peter hadde kjøpt inn mange råvarer og kampet med Black Ant om å ligge sist. Den siste runden startet og Saulius fikk 50-sentrale til den prisen. Peter hadde blakket seg og kunne bygge ut mer enn 3 byer. Black Ant tok en voldsom innspurt og kom på 17 byer. Hollender klarte det samme og begge hadde nok råstoffer til disse. Men det var Funkenschlagkonge fra Kaunus som kom på hele 18 byer og vant i kveld! Hollender hadde 10E mer enn Black Ant, mens Peter kom til kort i kveld. Funkenschlag innfridde igjen!

Flagg

Saulius vant!

1.Saulius 18 byer 2.Hollender 17 (10E mer enn) 3.Black Ant 17 byer 4.Peter 14 byer

K2

K2

Junior skulle i seng og Funkenschlag var ennå i gang. Sveinmain skulle hente litt forfrisnkinger og Takras satt opp K2 med utvidelsen Broad Peak i mellomtiden. Denne utvidelsen kommer uten nye kort, men noen nye brikker. Brettet er tosidig, hvor det ene fjellet har veldig trang vei opp til toppen, og andre siden har mange veier til topps. Vi

Sveinmain

Sveinmain fordeler kreftene sine, mens Takras spurter?

valgte å traversere fjellryggen og gå innom 3 topper. Dette er ganske så annerledes enn vanlig klatring, for her skal du riktignok nå toppen, men du skal helst også gå opp fra den ene siden, og nå ned til den andre siden før dagene har gått. Dette markeres ved egne traverserings-markører, og det er i tillegg ekstrapoeng for å komme opp på en topp først. Sveinmain var raskt i gang med begge klatrerne, og valgte å sende dem hver sin vei. Takras fokuserte på én klatrer i begynnelsen. Med bare ett telt i K2denne utgaven, er det vanskelig å vite når det passer seg å sette det opp. Sveinmain hadde god kontroll på situasjonen og været, men hans ene klatrer ble sittende fast med teltet sitt i mange runder. Den andre klatreren klarte seg fint, men måtte søke ly igjen nedover fjellet. Takras gikk til topps med sin ene klatrer, som omkom straks etterpå av kuldesjokk. Sveinmain hadde god varme. Mot slutten gjorde Takras et siste forsøk på å få seg et ekstrapoeng, men endte opp med nok en klatrer stivfrosset i fjellet. Hvem vil redde herr Takras? Ikke Sveinmain i hvertfall, han hadde bare 22 poeng mot 2…

Diamant: 1. Peter 70 2.Saulius 32 3.Hollender 26 4.Black Ant 21

Samarkand

Samarkand

Etter en meget sterk og knusende Diamantseier flyttet Peter frivillig til det lave bordet, mens Saulius introduserte Samarkand. Det betyr at saulius pakket det opp og Hollender måtte sette seg inn i reglene og forklare det hele. Derfor tok det litt tid før spillet kom i gang, men da var spillet lett å forstå: gifte deg inn (les kjøpe deg inn) i velstående stammer og trekke skattekort, eller å sende slektens karavaner på tokt og samle skatter. Det vil si bare en handling per tur, slik at spillet gikk utrolig fort. Likevel var det litt mer innviklet å sanke poeng, for her skulle man følge med på en del parametere. Så får man poeng for skatter, men mer hvis en eller to egne slekter har kommet fram til denne skatten. I tillegg får man poeng når to slekter møtes for første gang. Egentlig var det masse å telle da spillet var slutt! Men det var kort og nok dybde med tanke på spilletiden. Black Ant hadde satset hardt på bekjentskap og tok en knepen seier.

1.Black Ant 81 2:Saulius/Hollender 78

Ville vi klare en runde med Last Will før Takras skulle rekke ferjen? Så lenge vi var kjappe nok ville det nok gå meget bra. Peter meldte seg som kjapp spiller (!!!!!) og slo seg til rette med dette stilige spillet. Hva handler det om? Noe så utradisjonelt som å kvitte seg med penger så fort som mulig. Onkelen din har dødd og du har arvet en formue. Men! Det er en hake ved det hele, nemlig at du må vise at du fortjener pengene ved å bruke dem på fornøyelser så godt du kan. Du kan ikke gi bort penger, men må rett og slett sløse dem på vanlige ting som underholder deg. Det

Last will

Last will

kan være herskapshus, villaer, damer, hunder og hester. Husene du kjøper har også verdi og må selges igjen før du kan si du har brukt dem opp.

Dette er et interessent spill med mange valgmuligheter men også vanskelige valg. Hvor mange handlinger skal du gi deg selv, hva skal du velge av opsjonene i midten, hvor tidlig vil du gå ut og så videre. Mange kort på hånd hver runde, men du får kun brukt et par av dem, gjerne, i tillegg til at du må kvitte deg helt ned til bare to kort etter turen er omme! Spillet var kjapt, og da vi fikk gangen i det gjorde vi våre egne handlinger samtidig uten å følge med på hverandre,og så var det i gang med neste runde, der interaksjonen trer i kraft i Stormenes Tid-stil med å plassere ut arbeidere (hatter).

Last will

Last will

Vi måtte slutte av to runder før tiden, og akkurat da hadde Takras snudd på flisa og økt prisen på de grønne husene som både Sveinmain og Peter skulle selge denne runden. Det ble en voldsom forskjell på pengepotten, men husverdiene til Takras hadde altfor mye å si på slutten. Sveinmain ble nesten helt blakk, og Peter bare litt etter, snytt for $6 pga Takras’ prisendring.

Last Will var et kjekt spill med mange muligheter. Det var en del ikonografi å sette seg inn i, men heldigvis kommer spillet med en fin oversikt over alle symbolene man kan finne i spillet. Litt knoting med handlinger var det også, men de sitter garantert bedre til nesteLast Will gang.

Advertisements

Posted in Augustus, Diamant, Forbidden desert, Funkenschlag, K2, Last Will, Samarkand | Merket med: , | Leave a Comment »

En kamp mot tiden

Posted by Takras den 12. februar 2013

De fire templene vi må ha innflytelse i.

De fire templene vi må ha innflytelse i.

Aton

Aton

Hollender inviterte Takras til en kveld med barna, og med Takras’ mystiske sekk, er det alltid noe spennende på lur, også for de voksne. De var ikke helt ferdige med TV-programmet sitt, så Takras fant frem et dedikert tomannsspill, nemlig Aton. Her skal store guder kjempe med alt de har om tilbedelse fra menneskene. Og hvordan gjøres det?! Legge noen sirkler i noen firkanter. Et totalt abstrakt spill forkledd som noe Egyptisk, og dermed var oppmerksomheten til Hollender på plass. Et enkelt spill med ganske få handlinger, men til tider vanskelig valg, spesielt når valgene gjøres skjult, og avsløres samtidig. En god del flaks i dette spillet, men også en god del kontroll over områdene sine. Det hele var fort over, og Hollender viste nok en gang sin brillianse i områdekontrollspill.

Barne-TV var over, og ungene kom løpende til Escape. Uvisst om Hollender eller de små var de mest gira på dette spillet, et terningsspill som Hollender endelig klarer å mestre.

Templet var utforsket og overvunnet igjen

Templet var utforsket og overvunnet igjen

Denne gangen var det heller ingen nåde, og alle modulene skulle være med, også illusjoner. Laura skulle også være med denne gangen, og det ble masse terningkasting. Hollender hjalp til den yngste, mens de tre andre guttene kastet masse terningen. Men igjen så klarte vi det! Oscar var tidlig ute med å finne den hellige gral, og bærte den fort mot midten av templet, så det ikke var så lang vei videre. Illusjonene var artige, og forandret mye av templet fra gang til gang etter hvert som de forsvant. Hollenderfamilien er for flink i dette spillet. På tide å øke vanseklighetsgraden til neste gang.

Kjempeflott med masse terninger

Kjempeflott med masse terninger

Så mange terninger, så lite kontroll

Så mange terninger, så lite kontroll

Hva gjør man etter å ha spilt et spill med masse terninger? Legger til enda flere terninger! Takras hadde sittet i timesvis og klistret på små lapper på terninger, ut fra et «gratis» Print and Play-spill. Terningene koster, blekket koster og det går mye tid. Et monsterspill med terninger: Dungeon Dice. I dette spillet skal man trille terninger for å bekjempe monstre man trekker fra en pose. Hvordan monstrene ble beseiret, kom an på hva slags våpen du hadde funnet og om du fikk hjelp til å bekjempe det. Men reglene var mangelfulle, og fortalte ikke hva 2-H på terningen betydde. Eller ei hvor mange terninger man kunne bruke i en kamp. Eller hvordan man beholdt trofeer, siden fargene på monstrene varierte sterkt fra hverandre. Mange spørsmål, og mye flaks. Dette ble bare kasting av terninger, skaffe seg enda flere terninger man ikke visste hvordan skulle brukes, og kaste litt til terninger, inntil noen vant. Til slutt vant Hollender.  Endelig ferdig.

2 etasjer-utvidelsen

2 etasjer-utvidelsen

En favoritt for Alfred (ikke så lett å se ut fra ratingene hans) er spillet Flashpoint: Fire Rescue. Her skal man være brannmann og redde ut ofre fra en brennende bygning. Utfordringene er vanskelig, og vi hadde skikkelige problemer i begynnelsen. Men med en porsjon brannbil og spesialroller i familieutgaveversjonen av reglene, så går spillet fra usedvanlig vanskelig til behagelig lett. Og det er lettere å glede seg når man redder alle ofrene. Det var god hjelp i å ha en brannbil som slukker branner som selveste Chuck Norris. Oscar ble svært distrahert av War of the Ring som Takras hadde med seg til utstilling.

K2K2Et annet personlig ønske fra Alfred var K2. Dette måtte Oscar bare si nei til, da han ikke klarte å holde fingrene borte fra det flotte War of the Ring. I K2 valgte vi å spille med nødredningskortet, som gir oss et lite ekstraliv. Men med bekostning av poeng. Så ingen valgte å bruke det. Det var lite problemer med utslitte klatrere, men heller med plassen på toppen. Alfred og Takras holdt seg tett samlet og hindret Hollender å komme videre. Men Takras hindret også seg selv. Det ble en meget tett avslutning, og tie-breaker var nesten nødvendig.

Fint bilde

Fint bilde

Vanskelig valg

Vanskelig valg

Så ble det en ny dedikert tomanns for Hollender og Takras. Nemlig Pillars of the Earth: Builders Duel. Hollender var meget skeptisk til en mekanisme han leste om i regelheftet, nemlig det å flippe en mynt. I spillet her skal vi legge brikker over noen kort vi ønsker å aktivere, og det vil bestandig være et kort som begge spillerne vil ha. Dette skal da kjempes om ved hjelp av myntkasting. Noen mynter har verdi 1 på en side og 5 på andre, 2-4 og 3-4, for eksempel. Så må det kjøpes inn nye mynter til senere bruk, fordi de vil bli brukt opp. En merkelig mekanisme, men den hadde sin funksjon. Om spillet spilles ofte nok, vil det være lettere å forutse hva slags kort som finnes og kommer til å komme. Vi brukte tiden på «der og da»-stadiet, og tok det vi kunne. Hollender trakk det lengste strået, og klarte å fullføre katedralen i den aller siste runden.

En kveld med mange spill mot tiden, som Escape, K2 og Fire Rescue. Tiden var imot oss, men vi klarte oss godt.

Posted in Aton, Dungeon Dice, Escape: The Curse of the Temple, Flash Point: Fire Rescue, K2, Stormenes Tid - Builders Duel | Merket med: | Leave a Comment »

2 x Funkenslag og toppspill i fleng!

Posted by sveinmain den 22. august 2012

7 stk samlet på en «vakker» sommerkveld i Ryfylke hvorav to stk fra storbyen er ikke ille i fellesferien. Men en ventet på at alle skulle komme ble det en runde Dominion på de tidlig ankomne. Denne runden ble meget kjapp. Alle visste hvordan spillet fungerte, alle «visste» hva som kunne være lønnsomt og at tiden var knapp før førstemann ville komme til ordinær tid.

En ikke uvanlig gjeng for dette spillet

Slikt blir det to bord og gode spill av. Peter, Kim og Black ant gikk i kjent stil for spillet over alle spill – Funkenschlag og fristet Skillz. Han vaklet mellom dette og de andre men da han så menyen på det andre bordet (light-spill 😉 )landet han elegant med en runde energidealing han også. Grunnutgaven med utfoldelse i USA ble valgt og satt opp. Alle var godt røynde fra før så her var det bare å kjøre på. Skillz var først ute og bygde på østsiden av midten (dyr passasje mellom øst og vest på brettet). Ant gjorde det samme mens Kim satset på midtvesten. Peter var sist ute og bygde også på østsiden av midten, langt oppe i nord. Dermed var Skillz omringet og Kim kunne utfolde seg i fred i vest. Som alltid ble det en jevn stigning før noen saftige sentraler dukket opp. Her ble det bying mens noen lå litt på været og satset på røverkjøp. Så skjedde det som ofte skjer i Funkenslag – de store sentralenes tid var omme og bare småtteri dukket opp. Og slik gjekk no dagan…. De som hadde sikret seg noen saftige sentraler fløt godt på de mens de som hadde ligget på været ikke fikk økt kapasiteten fordi bare puslesentraler dukket opp. Alle tjente penger selv om noen tjente mer enn andre. Når grøden var rik gikk Peter for det åpenbare vinnertrikset i slike situasjoner. Han hadde mest kapasitet på sine sentraler. Dermed ga han flat pedal og bygde 17 byer og avsluttet spillet. Ingen var i nærheten av å forsyne 17 byer men Peter var nærmest og vant med det !

Oppsettet for kveldens Funk

Hvorfor ikke en runde til ? Og samtlige var med på ideen. Denne gangen ble Kina valgt. Forutsigbarhet er stikkordet her. Alle sentraler opp til 30 i rekkefølge. Få sentraler kommer ut av gangen. Sturfe 3 legges random i nest siste bunke og de store sentralene underst. Som nevnt kommer alt i rekkefølge. Noen større sentraler kommer etter hvert men disse krever mye råstoffer i et presset marked som Kina jo er. Black ant bygde i fred i sør. Skillz prøvde det samme i nord men fikk vesentlig mer konkurranse av Kim og Peter. Sturfe 2 kom og alle vekslet på å lede og å legge strategisk sist. Ant hadde lenge monopol på søppel men ellers varierte markedet stort fra overskudd til stor mangel på olje og kull. Uran var det rikelig av. Kim gjorde noen tabber underveis og led av det. Peter satset grønt kombinert med en stor sentral. Skillz fikk også et par groze sentraler og Black ant det samme. Mye bying og høye summer på de attraktive store sentralene som dukket opp som perler på en snor. Alle hadde bra kapasitet og produserte godt, men brettet ble tett og flere og flere ble forhindret fra å bygge.

Oppsettet for neste runde med Funk, som aldri ble fullført

Råstoffer ble svidd av og Black ant blokkerte Skillz sin store søppelsentral slik at han plutselig ikke kunne produsere med den, men hvor ble Sturfe 3 av ??? Tiden gikk og til slutt måtte vi avslutte uten seierherre fordi herrene Skillz og Kim måtte returnere til storbyen. Da bare måtte vi bla i sentralbunken og finne ut hvor langt unna vi hadde vært Sturfe 3. Vi bladde og vi bladde og vi bladde…. og fant det som nest siste kortet i hele bunken. Men hva i…….. det skulle jo ligget i den nest siste bunken og ikke i den siste !!!! PETER…X&%»»#XZ§%¤….. Peter hadde skylda for han hadde lagt bunkene i feil rekkefølge slik at de største sentralene kom alt for tidlig og Sturfe 3 ikke kom i det hele tatt. Ja ja…. Slikt har skjedd for ofte i Funkenslag – at vi har spilt feil, men det utrolige er at spillet likevel havnet på bordet gang på gang likevel. Og det blir ikke lenge til vi tar det frem heller selv om alt da skal kvalitetskontrolleres før spillet dras i gang 🙂

2 handelsreisende på jakt etter de gode varene

Cargo Noir var første spill ut. Et spill med en finurlig auksjonsvariant fra Days of wonder, og som de fleste andre DOW spill så var komponentene av en imponerende kvalitet. Her gjaldt det å posisjonere seg på brettet og erobre v

Cargo king!

erdens gode råstoffer som juveler, cigarer o.l. og bytte disse inn i seierspoeng. Verden lå foran oss. Det var 2 veier til Rom i dette spillet, enten samle på like råstoffer som gir flere seierspoeng, eller samle på ulike som var mye lettere men gav mindre uttelling i seierspoeng. Sveinmain satset på det siste, mens Pift og Takras prøvde å samle på sett, noe som var vanskelig. Dermed fikk Sveinmain kjøpt seg masse seierspoeng mens de andre slet med å skaffe seg like råstoff og når spillet endte hadde Sveinmain flere poeng enn Takras og Pift til sammen. 1. Sveinmain 160 poeng, 2. Takras 80 3. Pift 65.

Cargo Noir var vakkert og spillbart. Pift mente det var bedre med ennå flere spillere, så hvis vi får lurt noen fra Funkenbordet neste gang skal det bli testet skikkelig. Uansett gjorde spillet et godt førsteinntrykk!

På vei mot toppen!

På tide å få noen toppspill på brettet, og hva passet bedre enn K2 spillet hvor en må kjempe seg til toppen. Pift og Takras kjørte en forsiktig strategi hvor de begge fikk sine menn sammen oppover fjellsiden, mens Sveinmain satset tidlig på sin ene mann for å nå store høyder. Han fikk kjapt en smakebit over mekanismen i spillet da han kom halvveis opp i veggen før han måtte spurte ned for å ikke dø, nesten tom for oksygen. Det holdt med et nødskrik. Pift og Takras derimot krøp seg sakte oppover med begge sine 2 menn før Takras begynte å støte, og han kom seg rimelig høyt med sin mann før han slo opp telt. Pift kom seg også

Spider-main klatret best denne gangen.

oppover med sine og det begynte å bli rimelig trangt i toppområdet. Alle ventet på fint vær og det ble det helt til slutt i spillet. Dermed skulle alle spurte til toppen på likt, men med kun plass til en pr. felt over 7000 meter blir det trangt om plassen. Sveinmain var første mann ut og kom seg forbi Takras og kunne dermed stå kun 2 felt fra toppen. Takras hadde ikke nok tau til å passere Sveinmain og måtte forandre planene sine, mens Pift gikk tom for oksygen og måtte snu og komme seg nedover før den sikre død. Dermed kunne Sveinmain ende spillet på nest øverste hylle helt tom for oksygen, og bli konge på K2 likt på poeng med Takras, men høyere. 1. Sveinmain 13, 2. Takras 13, 3. Pift 11.

K2 funket meget godt med 3 spillere. Klarer en å leve seg litt inn i spillet blir det selvsagt ennå bedre. Og i K2 får du virkelig følelsen av å gå tom for oxygen, og kjempe mot motspillerne dine og ikke minst fjellets krefter.

Neuroshima funker like bra som brettspill som for Ipad/pod/pid.

Til slutt tok vi en runde Neuroshima hex, dette kule strømlinjeformede skyte og taktikkspillet. Takras hadde med alle utvidelser og vi fikk noen rare raser. Sveinmain sine var temmelig forståelige, mens Pift og Takras sine måtte blas opp i regelheftet støtt og stadig. Så det kjappe Neuroshima ble en treg og seig materie denne gangen. Men dueller ble det og mens Takras og Sveinmains HeadQarters ble truffet jevnt og trutt, hadde Pift et godt forsvar for sitt. Dermed foreslo Takras et samarbeid med Sveinmain. Sveinmain skøyt dermed på Pift, men da Takras skulle sette sin brikke på den siste ledige plassen falt det 3 skudd på Sveinmains HQ i stedet, og dermed var det full krig. Sveinmain tapte den krigen, mens Pift vant det hele overlegent. 1. Pift 14, 2. Takras 4, 3. Sveinmain 0.

Neuroshima er egentlig et meget godt spill, men med utvidelser som må tolkes for å forstås så ble det kaotisk. Men har lastet det ned på Ipad for å øve til neste gang, da håper jeg å forstå det bedre…

En kjekk kveld var over og hadde ikke Kim og Skillz måtte rekke ferga hadde Funkengutta spilt ennå for å vente på Sturfe 3 som nok en gang aldri kom til Kina denne gangen:-)

Posted in Cargo Noir, Funkenschlag, K2, Neuroshima Hex | Merket med: , | 6 Comments »

Torsdag: K2 og hyggelig gjensyn med Kaleidos

Posted by hollender den 30. juli 2012

Feriemodus og ikke behov for å legge seg altfor tidlig inviterer til flere spillekvelder med flere spill som må testes. K2 ble prøvd av Skillz og Takras som tomanns, og innfridde helt greit, som en filler. Men hvordan er det med full bemanning og spille med hele 5 spillere, og gjøre det trangt på vei mot toppen?

Hollender nådde nye høyder først

…men ble fort innhentet av andre lystne klatrere

Hver spiller startet nede i leiren med to klatrere. Underveis til den høye toppen skulle de fordele kreftene sine, ta pauser for å få mer styrke, og se godt på værmeldingen som varslet skiftende vær. Klatringen skjer ved å spille ut kort som enten angir hvor langt man kan klatre eller hvor mye helsepoeng man får for å ikke haste seg. Hver runde har man seks kort på hånd, hvor alle velger seg 3 av og som alle spiller ut samtidig. Den som klatrer fortest blir «straffet» av spillet og må gi fra seg 0-2 klatrepoeng, avhengig av hva som er tilgjengelig.

Så startet alle veien oppover. Peter og Hollender hadde lite tro på duoklatring, slik at de sendte en mann raskt opp, mens den andre fulgte på god avstand. Alfred, Oscar og Takras holdt sine klatrere i nærheten av hverandre, slik at de lettere kunne dele telt som ble satt opp på den bratte bakken. Været ble dårligere på de store høydene og de merket de fremste klatrere godt. Helsen gikk ned da de kom nærmere toppen, men de som var høyest klarte å holde seg unna det dårlige været under seg. Hollender klarte å berge seg ved å sette opp et telt rett under 8000m, mens Peter klatret videre og nådde toppen. Fornøyd med hele 10 poeng begynte han på nedturen.

Det ble trangt på toppen

Gleden forsvant fort da han oppdaget at helsen hans hadde nådd nesten 0 og han hadde ingen helsekort på hånd. Dermed gikk den allerivrigste klatreren ut av spillet med en av klatrerne sine. Alfred og Oscar hadde fått et ekstraliv av Takras siden de spilte mot voksne, men ingen av dem trengte det, for de gikk sakte men sikkert oppover. Takras mistet også sin mann som nesten hadde nådd toppen. Alfred klarte imidlertid å nå toppen med begge mennene, mens Oscar fulgte hakk i hæl. Desverre for alle utenom Alfred ble det for liten plass oppe på toppen, slik at det ble en lang ventetropp på de store høydene. Spillet ventet imidlertid ikke og runde 18 var over og dermed også spillet. PGs yngste kunne juble med sine to menn på verdens nest høyeste, men mest farligste fjell.

1. Alfred 20 2. Oscar 16 3. Hollender 14 4. Peter 10 5.Takras 7

Alfred den kaldblodige klarte seg best etter 18 dager i kulde.

K2 er et interessant racingspill hvor det ikke lønner seg å være rask, men heller smart. Men da skal man også ha litt flaks med kortene, ikke sant Peter?

Yatzy med tematisk vri

Takras presenterte en annen nykommer i hans sterkt voksende samling, Roll through the ages. Dette spillet har blitt spilt før i PG, men da som hjemmesnekret varient. I boksen finner man stilig formet materiell og terninger i tre med innbrente symboler som gir spillet noe ekstra. Alle prøver å gjøre mest mulig nyttig med et økende antall terninger. Takras og Peter var flinke med å kaste tre skaller, slik at særlig Hollender og Oscar fikk en del minuspoeng. Byggene ble bygget og monumentene reist. Både Peter og Takras fikk en enorm utbytte av sitt siste kast med stort sett arbeidere, hvor Takras fikk hele 18 arbeidere på det kastet. Dermed ble alle monumentene ferdige. Hollender trodde at han ville gå i munspoeng, men det ble plusspoeng likevel. Men det var ingen som kunne matche Takras denne gangen.

1. Takras 25 2. Peter 9 3. Oscar 4 4. Hollender 2

Peter var igrunnen ikke så sulten denne gangen

Mamma Mia! kom igjen på bordet denne uken. Hollender hadde ennå litt husansvar og ble borte noen ganger fra bordet for ikke å få «mamma mia» fra annet hold. Peter hadde problemer med å huske hvilke kort som var spilt tidligere, og la sine oppskrifter i ovnen uten å egentlig vite hvordan det kunne går. Første runde fikk han en oppskrift, mens Takras fikk 3 og Hollender 1, sammen med Peter. Alle ingredienser som var igjen på hånda skulle danne den nye ovnen, og da var det fritt frem, siden ingen visste hva som lå i ovnen. Takras var først ute med sin oppskrift, som han var helt sikker på han skulle få, siden det var så mange kort fra før. Og det gjorde han. Hollender fikk inn hele 3 oppskrifter denne runden mens Takras måtte nøye seg med 1 sammen med Peter. Peter må nok søke etter en annen jobb.

1. Takras/Hollender 4 3.Peter 2

Det er utrolig hva man kan finne i disse bildene

Så var det trolig det beste selskapsspillet på norsk noensinne; Kaleidos. Det kommer ikke ofte på bordet i det stort sett strategiske PG, men i kveld var det unntak. Kanskje skulle det en kvinne til som skulle foreslå dette morsomme spillet. Å snu en bokstav og finne ordene er vel ikke det morsomste, men det som skjer etterpå er virkelig stemningsskapende. Når timeglass er ferdig og alle skal presentere sine funn, kommer overraskelsesmomentet, sukking og lattter fram. Det var en av de første gangene Peter spilte dette. Tempo og timeglass er ikke de ingrediense Peter liker best i spill. I tillegg slet han kraftig med koordineringen av brillene (med og uten samtidig), skrive fort og finne de norske ordene. Blant de første plakatene var det en del vokaler som gjør det ofte vanskeligere å finne ordene. Siri viste at hun hadde spilt det før og hjalp så Peter med å komme i gang. Mye latter kom da Peter hadde funnet ordet «vimmelkantig» som ingen hadde hørt før. Forklaringen hans og innsatsen førte likevel til poeng. Hollender forsøkte også noen kreative funn men disse ble ikke godkjent. Peter scoret tre poeng for ordet «primtall» (noen som har brukt det tidligere i Kaleidos?). Etter ti runder kunne alle begynne å telle. Da alle presenterte sin score kunne vertinnen Siri juble høyt med sin høyeste skåre. En sjelden kvinnelig seier i PG. Kaleidos er et selskapsspill som holder høyt nivå!

1. Siri 85 2. Hollender 78 3.Peter/Takras 64

 

vimmelkantig yrförvirradvirrigvimsigsnurrigomtumladomtöcknadgroggy

Posted in K2, Kaleidos, Mamma Mia, Roll Through the Ages | Merket med: , | Leave a Comment »