Når var vi sist i Grotten og spilte spill? Nesten siden August! Da er det meget passende at kveldens første spill – i Grotten – er spillet Augustus. Dette var et must for oss å prøve, siden det har blitt nominert til årets spill i Tysklands store brettspillpris Spiel des Jahres. Takras tok frem den store spill-esken og begynte å legge ut komponentene. Første reaksjon fra Sveinmain tilsa at det var en stor eske og lite innhold. Til og med uten brett. Men vi konkluderte med at esken var så stor siden regelheftet var så stort.
Reglene er enkle nok. Du har tre oppdragskort foran deg, hvor hvert kort har forskjellige symboler som sverd, kjerre, skjold, dolk, mm. Startspiller trekker opp en brikke fra en pose, og det symbolet som dukker opp er det symbolet du kan dekke til med en legionærfigur. Har du ikke symbolet, så er det synd for deg. Har du ikke nok legionærer kan du velge å ta fra andre oppfylte kriterier. Klarer du å fylle alle symbolene på et kort har du løst oppdraget og kan få deg et nytt. Når en spiller har 7 oppdrag, er spillet slutt. Og så er det poengtelling på det som må være tidenes mest overdådige poengblokk, som nesten er større enn spillet i seg selv og skaper mye ekstraarbeid.
Peter gikk for Hollender-taktikk og skaffet seg mange oppdrag som krevde lite. Dermed fikk har gjennomført det ene kortet etter det andre. Det sved sterkt for alle da han spilte et oppdrag som gjorde at alle mistet et ferdig oppdrag og satt dem alle tilbake et stort hakk. Peter fullførte den ene etter den andre og fikk også korn-brikken og 6-oppdrags-kortet. Takras sikret seg 4-eren akkurat i tide før Peter avsluttet det hele med sitt 7ende oppdragskort.
Augustus var kjapt, enkelt og omtrent uten nedetid. Den største ventingen bestod av at oppdrag ble fullført og nytt skulle velges. Vi finner det familievennlig og som en grei kandidat til årets spill. Men det er kanskje litt for enkelt og tilfeldig? Time will show. Augustus er i hvertfall et fint ventespill mens vi venter på andre eller har litt tid til et kort spill.
1. Peter 50 , 2. Sveinmain 32, 3. Takras 23, 4. Saulius 15
Black Ant og Hollender hadde kommet. Sveinmain jr. ville også være med, så da tok vi like godt frem Forbidden Desert. Siden det var så tørt
Main people: gode samarbeidere!
og varmt kom Fru Sveinmain med forfriskninger. Vann, saltstenger og popcorn, akkurat det som trengs for å holde på fuktigheten! Spillet er lett å forklare, men Jr. hadde det i fingrene at brikkene skulle snus over når vi fjernet sand, akkurat som i Forbidden Island hvor vi fjerner vann fra brikker. Det var ingen problemer med det, annet enn vanesak. Vi hadde god kontroll på stormen og vannmengden, og nesten alle delene var oppdaget. Men så begynte det å bli ille og en varm soldag til ville ta knekken på oss. Takras hadde holdt seg godt skjult i skyggen, men både Sveinmain og Sveinmain jr. slet med vannet. De skulle
Denne gangen kom alle skattene i trygg havn!
møtes ved brønnen neste tur, men sola ville ha det annerledes. Men vi «mistet» solkortet inn i trekkebunken igjen, så da fikk vi leve videre. Det ble en røff kamp til målet, men vi klarte det akkurat, selv om Takras lå begravet i ørkenen alene i et hjørne på slutten. Go team Grotten!
Etter en funkenschlagtørke denne våren i PG, var fire spillere ivrige til å få spille på bordet igjen. Det var til og med to eksemplarer tilstede. Vanligvis er Grotten Funkenschlagfri sone, men Sveinmain og Takras skjønte at man ikke kan stoppe dette spillet i PG. En sjelden begivenhet skjedde da Funkenschlag skulle spilles i Grotten. Denne gangen falt valget på Spania/Portugal. Med fire rutinerte spillere ble det ikke delt ut noe gratis! Alle måtte jobbe hardt for å kjøpe sentraler og råstoffer til minst mulig penger. Black Ant og Peter stakk av med de første 5-er sentraler, men etter hvert kom også Hollender og Saulius på lik høyde. Rekkefølgen endret seg nesten hver runde. Da stufe 2 startet, kom samme runde også stufe 3. Dermed kom spillet i en aksellerasjon. Hollender og Saulius overtok ledelsen og stoppet på 14 byer hver. Peter hadde kjøpt inn mange råvarer og kampet med Black Ant om å ligge sist. Den siste runden startet og Saulius fikk 50-sentrale til den prisen. Peter hadde blakket seg og kunne bygge ut mer enn 3 byer. Black Ant tok en voldsom innspurt og kom på 17 byer. Hollender klarte det samme og begge hadde nok råstoffer til disse. Men det var Funkenschlagkonge fra Kaunus som kom på hele 18 byer og vant i kveld! Hollender hadde 10E mer enn Black Ant, mens Peter kom til kort i kveld. Funkenschlag innfridde igjen!
Saulius vant!
1.Saulius 18 byer 2.Hollender 17 (10E mer enn) 3.Black Ant 17 byer 4.Peter 14 byer
K2
Junior skulle i seng og Funkenschlag var ennå i gang. Sveinmain skulle hente litt forfrisnkinger og Takras satt opp K2 med utvidelsen Broad Peak i mellomtiden. Denne utvidelsen kommer uten nye kort, men noen nye brikker. Brettet er tosidig, hvor det ene fjellet har veldig trang vei opp til toppen, og andre siden har mange veier til topps. Vi
Sveinmain fordeler kreftene sine, mens Takras spurter?
valgte å traversere fjellryggen og gå innom 3 topper. Dette er ganske så annerledes enn vanlig klatring, for her skal du riktignok nå toppen, men du skal helst også gå opp fra den ene siden, og nå ned til den andre siden før dagene har gått. Dette markeres ved egne traverserings-markører, og det er i tillegg ekstrapoeng for å komme opp på en topp først. Sveinmain var raskt i gang med begge klatrerne, og valgte å sende dem hver sin vei. Takras fokuserte på én klatrer i begynnelsen. Med bare ett telt i 
denne utgaven, er det vanskelig å vite når det passer seg å sette det opp. Sveinmain hadde god kontroll på situasjonen og været, men hans ene klatrer ble sittende fast med teltet sitt i mange runder. Den andre klatreren klarte seg fint, men måtte søke ly igjen nedover fjellet. Takras gikk til topps med sin ene klatrer, som omkom straks etterpå av kuldesjokk. Sveinmain hadde god varme. Mot slutten gjorde Takras et siste forsøk på å få seg et ekstrapoeng, men endte opp med nok en klatrer stivfrosset i fjellet. Hvem vil redde herr Takras? Ikke Sveinmain i hvertfall, han hadde bare 22 poeng mot 2…
Diamant: 1. Peter 70 2.Saulius 32 3.Hollender 26 4.Black Ant 21
Samarkand
Etter en meget sterk og knusende Diamantseier flyttet Peter frivillig til det lave bordet, mens Saulius introduserte Samarkand. Det betyr at saulius pakket det opp og Hollender måtte sette seg inn i reglene og forklare det hele. Derfor tok det litt tid før spillet kom i gang, men da var spillet lett å forstå: gifte deg inn (les kjøpe deg inn) i velstående stammer og trekke skattekort, eller å sende slektens karavaner på tokt og samle skatter. Det vil si bare en handling per tur, slik at spillet gikk utrolig fort. Likevel var det litt mer innviklet å sanke poeng, for her skulle man følge med på en del parametere. Så får man poeng for skatter, men mer hvis en eller to egne slekter har kommet fram til denne skatten. I tillegg får man poeng når to slekter møtes for første gang. Egentlig var det masse å telle da spillet var slutt! Men det var kort og nok dybde med tanke på spilletiden. Black Ant hadde satset hardt på bekjentskap og tok en knepen seier.
1.Black Ant 81 2:Saulius/Hollender 78
Ville vi klare en runde med Last Will før Takras skulle rekke ferjen? Så lenge vi var kjappe nok ville det nok gå meget bra. Peter meldte seg som kjapp spiller (!!!!!) og slo seg til rette med dette stilige spillet. Hva handler det om? Noe så utradisjonelt som å kvitte seg med penger så fort som mulig. Onkelen din har dødd og du har arvet en formue. Men! Det er en hake ved det hele, nemlig at du må vise at du fortjener pengene ved å bruke dem på fornøyelser så godt du kan. Du kan ikke gi bort penger, men må rett og slett sløse dem på vanlige ting som underholder deg. Det
Last will
kan være herskapshus, villaer, damer, hunder og hester. Husene du kjøper har også verdi og må selges igjen før du kan si du har brukt dem opp.
Dette er et interessent spill med mange valgmuligheter men også vanskelige valg. Hvor mange handlinger skal du gi deg selv, hva skal du velge av opsjonene i midten, hvor tidlig vil du gå ut og så videre. Mange kort på hånd hver runde, men du får kun brukt et par av dem, gjerne, i tillegg til at du må kvitte deg helt ned til bare to kort etter turen er omme! Spillet var kjapt, og da vi fikk gangen i det gjorde vi våre egne handlinger samtidig uten å følge med på hverandre,og så var det i gang med neste runde, der interaksjonen trer i kraft i Stormenes Tid-stil med å plassere ut arbeidere (hatter).
Last will
Vi måtte slutte av to runder før tiden, og akkurat da hadde Takras snudd på flisa og økt prisen på de grønne husene som både Sveinmain og Peter skulle selge denne runden. Det ble en voldsom forskjell på pengepotten, men husverdiene til Takras hadde altfor mye å si på slutten. Sveinmain ble nesten helt blakk, og Peter bare litt etter, snytt for $6 pga Takras’ prisendring.
Last Will var et kjekt spill med mange muligheter. Det var en del ikonografi å sette seg inn i, men heldigvis kommer spillet med en fin oversikt over alle symbolene man kan finne i spillet. Litt knoting med handlinger var det også, men de sitter garantert bedre til neste
gang.
