Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Hele 9 spillere i PG på en vanlig mandag, det har vel ikke skjedd siden lenge før Koronaen ble oppfunnet i Kina. Sveinmain hadde funnet frem Ready Set Bet til de 8 første som dukket opp. 9. mann Kjell Henrik fikk lov å spille på lag, eller bare se på alt ettersom.

Stor stemning rundt bordet, og alle valgte å stå for å ha best mulig sjanse til å få lagt ut veddebrikkene sine. Alle skulle vedde på hester etter en app, som triller terning og flytter brikkene for deg. Kjekkere enn å gjøre det selv. Vedder du på riktig hest mål, så får du penger, og enkelte felt gir deg straff. Peter var best til å bomme og satt stort sett uten penger hele spillet. Du skal vedde på de 3 første plassene alt etter hva du tror og noen felt i tillegg som kan gi gode penger.

Graham håvet inn penger stort sett hver av de 4 rundene og kunne heve armene i været, svett og god. For Ready Set Bet får virkelig opp temperaturen. Du kan ikke ligge på latsiden i dette spillet for da er de gode plassene på de gode hestene forsvunnet.
Spillet var godt likt blant samtlige av de 8 spillerne og også av Kjell Henrik som nøt synet av overivrige spillere som heiet hestene frem til seier. Et spill som faktisk leverer bedre enn jeg kunne forestille meg at det ville bli. Litt kjedelig Cover, heste-tema har en prøvd før, tja, men dette er jeg veldig glad jeg har i samlingen min. 10/10 fra meg!

Så måtte vi spille noe skikkelig. Noen skulle gå hjem kl. 22, andre ville spille hele kvelden. Øystein hadde dukket opp for å få en revansje på Great Western Trail, og ønsket dette, for nå kunne kan reglene etter sist han var i Grotten – kanskje. Kjell Henrik, Saulius og Graham ble med på moroa. Øystein fikk vel stort sett kun dreis på togkjøringa men lå godt etter på antall menn han hadde på eget brett. Så også Saulius. Brettene til Kjell Henrik og Graham fyltes opp mer og mer med arbeidere som Cowboys, Ingeniører og bygningsarbeidere. Og skal du vinne GWT må du ha noen folk i arbeid for da blir ting billigere og det blir lettere å få poeng og levere kveg i Kansas City.

Kjell Henrik stakk av med seieren og scoret knappe 100 poeng, men akkurat nok til å slå Graham. Øystein må nok komme sterkere tilbake en annen gang og ta opp kampen om å bli den beste Cowboyen i byen, sammen Saulius.

På det andre bordet ble Mangrovia foreslått, et spill laget av nordmannen Eilif Svensson. Her skulle vi runde et korallrev og få fordeler av kort, og diamanter til å bygge hytter på en mangrove og få poeng på denne ut ifra innflytelse vannrett og loddrett. Du må ha riktig innflytelsestall og riktig tomt for å kunne bygge. Litt strenge byggeregler til tross, temmelig strømlinjeformede regler som lett kunne forklares selv etter mange års pause fra spillet. Peter, Astrid, Pift, Takras og Sveinmain ble med til mangroven.

Det ble litt kamp om de beste tomtene og ikke minst en kamp om å få de riktige innflytelseskortene til de rette tomtene. Om en hadde rett type tomtekort da. Kort var også mangelvare og enkelte runder måtte en bare ruste opp hånda si. Alle kom kjapt inn i det, og Sveinmain tok føringen og fikk til slutt bygd den siste av sine 8 hytter på kartet. Dermed var det sluttscoring. Selv med flest hytter, så var ikke seieren i boks. En spennende telling gjorde at Takras akkurat klarte å runde Peter på siste telling, foran Pift, Sveinmain og Astrid.

Mangrovia er etter mitt syn det beste norske spillet gjennom tidene. Kjekt, behagelig og lett å lære. Passe langt og nok strategiske valg å ta. Prøv det ut om du kan…

Sveinmain, Pift og Takras ble igjen og tok en tur til K2. Her skal det klatres i høyden og det krever oksygen og krefter. Alle startet rolig med å få opp oksygennivået til klatrerne sine. Trond Petter tok det ekstra rolig mens Sveinmain og Takras gønnet på. Begge klarte nesten å nå toppen før de måtte returnere for å unngå klatrerens død. Men gode poeng tjent, nå var det bare å få opp klatrer nr. 2. Uvær ventet på fjellet, da vi spilte vintersesongen. Og det ble harde forhold. Slutten av spillet var de værste. Pift klarte likevel å nå toppen med et fremstøt og redde klatreren i et telt. Han kom også temmelig høyt med klatrer nr. 2. Når spillet sluttet hadde Takras og Pift en liten oksygen som holdt klatrerne sine i live, mens Sveinmains klatrere døde en romantisk død sammen i et telt på 7000 meters høyde på spillets siste dag.

K2 er også et kjekt spill, som Pift synes var litt flaksebasert. Men likevel tok han seieren med god margin på Takras. Da var også GWT gjengen ferdig for kvelden. Og hvilken kveld!!! 4 meget gode kvalitetsspill hadde entret bordet, og hele 9 spillere. Må høsten bli like fin og vakker som denne kvelden:-)