Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Munchkin’ Category

MidWinter var ikke nok for Takras. MidEaster (patent pending) ble neste!

Posted by Takras den 23. april 2011

Påsken er tid for fri og tid for godteri og hyttetur. Og hva har man med seg på hytta? Jo, brettspill, selvsagt! Det er klassisk å ta med seg en form for spørrespill eller kortspill. Risk eller Settlers of Catan hører gjerne med til tilværelsen når ungene er lagt. Og så har man brettspillentusiastene…

Forskning og utvikling i Indonesia. Fine farger og et flott brett.

Det er tydelig at Haugaland Brettspillklubb har slått på stortromma denne våren. Først slår de til med en fantastisk MidWinter og deretter inviterer Einar hjem til sin bolig for spilling. Til og med PG var invitert til denne kvelden. Jeg vet det er mange som ville være med, men påsketiden er absolutt ikke den letteste tiden å dra fra familiene sine. Det merket vi på mandagens spilling, der hele to medlemmer dukket opp.

«Jeg har blitt kjendis!»

Men jeg hadde tid, lyst og anledning. Det eneste jeg trengte var overnattingsplass, og det fikk jeg. Med ferje og hurtigbåt så tar turen ca. 2 timer, og det er ikke aller verst syns jeg. Med meg hadde jeg en bag med 9 spill, og til min store glede og overraskelse var dette nye spill for denne klubben. Da var det verd bryet å bære den tunge bagen med seg de kilometrene. Men jeg visste selvsagt at vi ikke ville få spilt alle spillene, men nå hadde jeg noe å bidra med! Som en oppvarming før kvelden spilte jeg Agricola sammen med Reidun, og jeg lærte meg at de gangene jeg har spilt Agricola før, har jeg spilt feil… Men de var likt, og resultatet ble 41-40.

Spillet som nesten tok like lang tid som Indonesia

Karolina ble kjempefornøyd da hun fikk spille Carcassonne.

Hos Einar ble det servert med deilig varm mat av både vegansk og carnivorsk type for å tilpasse seg det brede publikum av medlemmer. Men da jeg kom inn i stua hørte jeg bare «Takras!» fra en person jeg aldri har sett før, men som tydeligvis har sett mine videoer. Jeg har blitt kjendis! Når alle mager var mettet var det dags for spilling. Ingen visste helt hvordan de skulle fordele seg eller hva som skulle spilles. Jeg kunne være med på et av mine egne spill for å lære det bort, spille Le Havre eller spise en eske full av konfekt. Siden ingen hadde ønske om å spille et av mine spill akkurat nå, så valgte jeg selvsagt konfektesken. Med innhold av Indonesia. På loftet ble det spilt Le Havre og 7 Wonders etterfulgt av Carcassonne.

Sigvald har flest rederi og har foreløpig størst kontroll over skipstrafikken.

Sigvald og Lars Morten var mine motparter i dette spillet. Esken ser faktisk ut som en konfekteske og frister absolutt ikke til å åpnes med tanke på brettspill. Men innholdet er noe helt unikt og overrasket meg positivt. Brettet er pent og har fine nyanserte farger som skiller landsdelene. Skriften er skikkelig kurvet og pent, men gjør det samtidig vanskelig å lese hva som står på kartet, spesielt om man holder det opp-ned.

Vi nærmer oss slutten. Nok en gang.

Nå er det litt større konkurranse rundt trafikken

Indonesia handler om varelevering og erverving eller sammenslåing av selskap. Selskapene kan være rederi, ris-, krydder-, olje- eller gummiproduksjon. Men i første fase av spillet er det kun ris og krydder som er mulige produksjonsselskap. For å levere varer trenger man tre ting: varer, skip og by. Man er helt avhengig av å bruke skip for å levere, så selv om varene ligger rett ved siden av byen, så må man bruke skip. Og man  levere om man kan! Og har man ikke egne skip, så må man bruke motstandernes skip – og det koster penger. Så om man ikke har kontroll over skipsrutene, kan man fort ende opp med å betale for å selge varer, og det er ikke en lønnsom rute å kjøre. Og selvsagt er det ikke bare å erverve seg et rederi, man trenger nok slots (plass) til det.

«You slotty bastard.»

Fornøyde spillere poserer stolt med Indonesia foran kamera.

Spillet går over tre faser, og hver fase starter når det bare er én type firma igjen som ikke er tatt. Dette overrasket veldig både for Lars Morten og meg som ikke hadde spilt det før. Sigvald liker det godt, og det skjønner jeg hvorfor. Her er det mange måter å tjene penger på, og mange måter å utnytte andre spillere. Selv om det er en del dødtid når man venter, så følte jeg meg hele tiden engasjer i spillet, og tiden føk avgårde. Flere ganger kom det besøk fra Einar som hadde pause fra Le Havre og lurte på hvor langt vi var kommet. «Halvveis» sa vi alltid, og det var ca. riktig. Den andre fasen tar lang tid, og den tredje enda lengre. Men det var fryktelig moro. Spillet produseres av et lite selskap bestående av entusiaster, noe som kan forklare eskens utseende. Men innholdet er det ingenting å klage over. Dette må jeg muligens skaffe meg til bruk i PGs rekker.

For detaljert beskrivelse av spillet kan du sjekke ut videoomtalen av Scott Nicholson:

Som i PG er det akkurat likt i HBK. Det er flotte og hyggelige mennesker overalt, og det er en glede å få være med på det. Vi avsluttet Indonesia en runde tidligere enn nødvendig slik at det ble mulig å rotere litt på spillerne. Lars Morten tok seieren med hans fantastiske risproduksjon, mens jeg kom rett foran Sigvald med noen få oljekroner.

"Hjelp, Takras tar bilder!"

Det var rikt med folk denne kvelden, og jeg klarer ikke å huske navn på alle sammen. Men om jeg ikke tar helt feil var det flertall av jenter av de 12-13 som møtte opp, og spillene som ble spilt rangerte fra tung til meget lett, med god blanding av gutt og jente i gruppene. Jeg gikk selvsagt glipp av noen av de lette spillene da jeg var dypt involvert i et tungt spill som varte i mange timer.

Men selvsagt, hva er vel en spillkveld uten sosial interaksjon utenom? Det ble mye prat om fortid, fremtid og annet som var brettspillrelatert, og jeg ble foruten dette kjent med nye mennesker. Det ble mye spekulasjoner rundt hva som skulle spilles og hvorfor, og hva annet som var bra. Halve kvelden hadde gått med på Indonesia. Men det var mange som siklet over Glen More, og jeg var den eneste som kunne reglene, og bare Monica hadde spilt det før. Men jeg liker godt Glen More, og hadde absolutt ingen problem med å spille det igjen, og med fullt antall spillere.

Jeg ble fort beryktet for min paparazzivirksomhet og videografering. På et tidspunkt stod alle samlet i gangen, men så nevnte noen at jeg hadde et kamera i hånden. Jeg hadde helt glemt det selv, men da jeg tenkte å ta bilde hadde alle forduftet! Jeg fikk filmet noe, men dessverre ikke nok til å lage noen video ut av det. Så jeg får spare det til en senere brettspillvideo bestående av flere ting, eller kanskje ikke bruke det i det hele tatt 😦

Godt det er et lite brett, ellers er det ikke plass til byene våre.

I Glen More denne gangen ble det Monica, Lars Morten, Thor, Birger og meg selv. Det er ikke lett å vite hvilken retning man skal gå, men plutselig kommer det opp spesialkort som kan snu helt rundt på situasjonen din. Monica fikk spesielt erfare dette da hun hele tiden fikk snappet brikker fra brettet hun hadde meget lyst på. Men et spesialkort eller to på slutten gjorde at hun kom på en fin annenplass, selv om hun hadde null poeng hele veien. Lars Morten hadde god whiskyproduksjon og en god del høvdinger, men det var ikke nok til å ta seieren. Thor hadde litt problemer med å differensiere aktiveringsreglene og arbeiderne, noe jeg har skjønt kan være et problem for enkelte. Selv hadde jeg god kontroll i spillet og fikk en fin seier. Og det at erfarne spillere gjerne vinner med god margin mot ferskinger er et godt tegn på at spillet ikke er flaksbetont.

På loftet ble det spilt ytterligere gode spill. Kakerlakensuppe skapte latterlig god stemning der latteren klang mellom veggene og ned trappen. I naborommet der oppe var det også Tikal, et morsomt spill av Michael Kiesling og Wolfgang Kramer, som faktisk i går kom ut på iPad og iPhone/iPod! Absolutt verd å prøve, for det har også en online-del.

Sluttspurten første året i Shogun

Klokken var nærmere midnatt og noen hadde allerede tatt turen hjem. Lars Morten var meget ivrig denne kvelden og maste mye om Shogun. Noen ville spille Chinatown, mens andre igjen ikke var helt i modus for å krangle høylydt om salg og kjøp av bedrifter denne kvelden. Thor og meg selv meldte oss som deltakere i dette uprøvde spillet for min del. Men det var tydelig at det ikke var et spill å ta frem for nybegynnere! Vi var alle slitne, spesielt etter Indonesia. Valgene vi gjorde var svært ulogiske, men Lars Morten hadde full kontroll. Vi spilte derfor bare ett år og sa oss fornøyde. Men jeg må si at Shogun imponerte sterkt, og må absolutt prøves. Heldigvis vet jeg at noen i PG har dette liggende, og derfor slipper jeg å anskaffe det selv.

Bang! Og Takras var død.

Spillene som ble spilt, fritt etter hukommelsen min:

Le Havre
Carcassonne
Zak Pak
Indonesia
Othello
7 Wonders
Bluff
High Society
Glen More
Dixit
Tikal
Shogun
Kakerlakensuppe
Bang!

Plutselig var det over midnatt og det var bare 5 stykk igjen. Bang! ble presentert som spilltema mot mitt uspilte Airlines over Europe-spill som er egnet for 5 spillere. Og Bang! ble det, med alle utvidelsene. Jeg har dette selv i kortform, men har aldri spilt det på annen plattform enn iOS. Allerede fra første tur hadde Einar blitt erklært som sheriff og skaffet seg et godt forsvar. Men jeg hadde visst fått meg fiender før Einar ble ferdig med spillets førse trekk, for både Lars Morten og Monica skjøt mot meg og traff mye. Einar holdt en fredelig tone og lot turen gå videre uten for mye dramatikk. Men da jeg var nede i mitt siste liv tok han mitt siste kort, deretter ga han meg en kort med Bang! på. Og traff. Spillet var over på 10 minutt. Jeg tenker det var nasjonalismen som slo til hos mine motspillere, siden jeg var fra PG.

Så takk til alle sammen som var med på å skape en så flott kveld. En spesiell takk til vertskapet for flott spillokale, mat og arrangement! Det ble ikke mange spill på min samvittighet, men det var gode spill! Nå er det på tide at PG arrangerer noe tilsvarende i sommer, og kanskje slenge på en tur til Preikestolen?!

Nevnte jeg at jeg koste meg?

PS: Som Karolina nevnte så glemte jeg jo helt bort dagen-derpå-spillingen! Her kommer det:

Jeg hadde hele neste dag på meg til hurtigbåten dro fra Kopervik. Karolina skulle uansett til sentrum for å vente på en venn, og jeg fikk dermed underholdning hele veien til slutt. Jeg må kanskje skryte av det flotte været som de har i Kopervik, men jeg hadde akkurat det samme været da jeg kom hjem! Men med godt vær, godt humør og lite ellers å finne på, så var det godt å slå seg ned i parken og spille noen småspill. MoW var det første, og jeg følte meg renslig og hadde veldig få fluer rundt meg, mens Karolina den siste runden nesten fikk 100 fluer bare den ene gangen, mens Joachim hadde 68 etter tre runder. Dette er et enkelt kortspill der man legger ned kyr i en flokk, men må selvsagt følge visse regler for å plassere kyrne. Om man ikke er tillatt å plassere noen kort fra hånd må man trekke de inn. Noen kort har fluer på seg, andre har ikke. Fluene er poeng, og poeng vil man ikke ha.

Etterpå ble det en runde med Munchkin Booty! Jeg har nok fått litt avsmak av dette spillet etter å ha spilt det originale med altfor mange utvidelser, men det var forfriskende å prøve det igjen, og med bare én utvidelse. Som med andre Munchkin-spill er dette et humorbasert spill med omtrent null balanse. Her anskaffer man seg kort som kanskje gir deg en ekstra fysisk arm, skifter kjønnet ditt, endrer dialekten din osv. Man vinner ved å beseire monstre, og monstrene kan være kjempeenkle eller helt umulige. Helt tilfeldig. Men spillet handler mye om å være slem eller snill mot dine andre spillere, for det er mye rom for sabotasje. Jeg klarte meg ganske godt hele veien og banet meg vei til level 10, akkurat tidsnok til at ferjen gikk. Det er umulig å være god i dette spillet, men det er jo også det som gjør det morsomt, spesielt med så flotte illustrasjoner og bisarre navn som finnes på kortene. Takk for spillene, K og J, håper jeg ikke tok for mye av tiden deres 🙂

Innholdet i cachen "Kopervik kirke"

Mens jeg ventet på at Karolina skulle hente Joachim, benyttet jeg anledningen til å foreta meg litt Geocaching! Dette er en hobby jeg har drevet med siden 2009, men har aldeles ikke gått 100% inn for den. Men morsomt at det fantes en cache 32m unna der jeg fyrte opp GPS-en min. Den jeg fant var Parken i Kopervik og var en nanocache. Som vanlig hadde jeg ikke med meg skrivesaker, men nøyde meg med å finne den og henge den på plass igjen.

PPS: Det ble flere bilder, så her er galleriet:


Advertisements

Posted in Bang, Glen More, Indonesia, MoW, Munchkin Booty, Shogun | Merket med: | 6 Comments »

Main event 2010

Posted by preikestolengamers den 9. november 2010

Collage, en PG-greatest gave til Main fra Hollender

The Main Event

har blitt en tradisjon i Preikestolen Gamers, så også i år i Grotten hjemme hos Sveinmain. Det hele startet for en 3-4 år siden som en bursdagsmarkering med brettspill, nå har det hele blitt et brettspill-eldorado med minimal fokus på bursdag selv om det ble litt ovasjoner og overrekkelser av harde og blaute pakker. Sveinmain hadde invitert hele gjengen til Grotten og 8 stk tok turen, de fleste gamle fjes, men gledelig var gjensynet med Pift! Pift is back, igjen. Det er greit sånn med Pift, uansett hvor i verden han er, så vender han alltid tilbake til Jørpeland. Men festen startet før dette, da Hollender og sønnen dukket opp et par timer før fastsatt tid og en fikk spilt noen runder Bandu med Sveinmain og hans junior. PG-junior vil nok snart gjenoppstå.

Peter og Vegard hadde satt opp Packeis am Pol. Hollender kunne bli med, mens Sveinmain forberedte det tradisjonelle buffetbordet. Peter som er alltid favoritt i slike spill, fikk fra starten av lite plass til å stjele kostbare områder. Hollender fikk nesten en stor isflak alene, men Peter stoppet dette forsøket. Vegard fortsatte å ta verdifulle brikker. Etter at Hollender og Peter hadde fordelt de siste restene, viste tellingen en meget jevn score. Hollender fikk 34, Vegard 32 og Peter 31. Packeis er et kjapt og enkelt spill med en del taktikk.

Brettspillvarianten av Munchkin

Morsomme figurer og illustrasjoner

Så til det alle hadde kommet for: Brettspill. 2 bord var nødvendig, antallet spillere perfekt, men hva skulle spilles. Vegard hadde drasset med seg Munchkin quest, og Takras var ikke vanskelig å be. Han hadde nemlig alle Munchkin-kortspillene hjemme. Sveinmain og Knut meldte seg til tjeneste og dermed var vi i gang med å fange monstre i en uforutsigbar labyrint.

Vegard og Sveinmain diskuterer reglene

 Alle gikk opp noen level og fikk enkle monstere å sloss mot, mens Sveinmain derimot fikk de vanskelige demonene og da endte det som det måtte gå; han døde. De andre fulgte hverandre som skygger helt til Takras fikk dreisen på det hele. Det tok ikke lang tid før han var på level 9, og måtte drepe et monster for å vinne. Actionkortene fløy rundt bordet, og Vegard og Knut prøvde det de kunne for å gjøre det vanskeligst mulig for Takras å vinne. Men Takras forsvarte seg heroisk og kunne til slutt marsjere ut døra på level 10 til en overbevisende seier. 1. Takras 2. Vegard 3. Knut 4. Sveinmain

Flotte brikker i Munchkin quest

Munchkin quest overrasket positivt. Fikk litt Guilliotine følelser under spillingen. Mange kort som kan spilles på deg selv og de andre og med passe lang spilletid var dette et kjekt spill å spille, som nok vil komme på bordet igjen.

På det andre bordet er konsentrasjonen høy

På det andre bordet falt valget på Euphrat&Tigris. Hollender forklarte reglene til comeback-mannen Pift. Black Ant trengte også en liten oppdatering i et spill hvor han aldri hadde fått det helt til. Peter hadde gode minner fra en god utendørssesjon denne sommeren. Etter noen rolige runder hvor de første kongeriker ble stiftet, ble det etter hvert trangere på brettet. Peter og Black Ant oppsøkte interne og eksterne konflikter.Største offer ble Pift som hadde sine ledere mer ved siden av brette enn på brettet. Peter samlet tidlig i spillet noen skatter som kan bli svært verdifulle ved spillets sltt. Pift forsøkte også dette, men slet med som sagt med konfliktene med andre og med seg selv. Ikke alltid så lette å holde oversikt over dette. Black Ant hadde posisjonert seg strategisk og fikk et stadig voksende kongerike. Hollender bygget i et hjørne to monumenter som gav ham røde, blå og grønne brikker flere runder. Svarte ble vanskeligere å få tak i. Derfor la han en ødeleggelsesbrikke på et tempel hvor både Black Ant og Peter hadde lederne sine. Disse måtte forlate brettet, slik at den nye svarte lederen fikk to monumentskatter.  Peter hadde ikke så mange blå brikker og forserte en svært stor konflikt. 6 ledere var involvert. Peter valgte først å slåss med sin blå leder mot Pift, som hadde tapt alle sine konflikter hittil. Peter hadde 5 i kongerike og la i tillegg tre på bordet. Pift hadde etter noe nøling akkurat det samme og slo Peter.

E&T-sjefen

Dermed ble det ikke noen blå brikker til Peter. Black Ant pøvde desperat å få tak i noen av de siste skattene, men hadde oversett at Peter hadde en grønn leder i området. Peter hadde det siste trekket og fikk noen kostbare poeng. Hollender hadde 1 brikke mer i den minste fargen enn Peter og vant denne gangen. Black Ant slet mindre enn tidligere ganger, mens Pift våknet litt for sent.

1. Hollender 11 2. Peter 10 3. Black Ant 7 4. Pift 2

E&T er et svært bra spill med vanskelige valg hver runde. Bare to handlinger, mens man alltid har lyst til å gjøre mer. Klassiske ingredienser for gode spill!

Hvem vant så suverent?!?

Begge spillene ble ferdige på likt, og dermed ble det litt rokering rundt bordene. Hollender foreslo Australia og Sveinmain, Knut og Peter hev seg på. Australia skal utvikles tidlig på 1900 tallet, med strøm og naturressurser. I egne fly flyr vi rundt styrt av kort og setter ut rangere for å utvikle landet.  Et kjent spill for alle, og dermed kom vi raskt i gang. Peter og Hollender satset tidlig på å sette ut Rangere i havområdene noe som gir 2 i stedet for 1 poeng.

Vakkert spill!!!

Knut klarte seg sånn brukbart mens Sveinmain havnet i bakleksa. Peter og Sveinmain satset også på vindmølleskalaen som gir poeng, men koster Rangere, som det er knapphet på. Det gjelder å poengoptimalisere når det er din tur i dette spillet, og etterhvert kom Sveinmain i siget og klarte 2 runder på rad og ferdigstille hele 3 områder. Dermed tok han igjen de andre og når det ble vindmølletelling, så hadde han mest innflytelse og føyk i fra.

The winner and the looser

 De andre stoppet litt opp, men Hollender klarte noen gode trekk på slutten men klarte likevel ikke ta igjen Sveinmain. 1. Sveinmain 131 2.Hollender 111  3.Knut107  4.Peter103.

Australia – flott spill med spilletid på under 1 time skuffer aldri. Et meget kjekt spill uten de langsiktige strategiske valgene, men poengopptimalisering i hvert trekk, noe som gjør at det hver runde byr seg nye muligheter.

Stormenes Tid kom på det andre bordet:

Takras måtte ha forklart reglene for dette, og Black Ant grep oppgaven med glans.

Første runden er over

Tydelige forklaringer og rekkefølge på forløpet, og Takras var klar til å møte de erfarne spillerne. Helt i starten ble det veldig vanskelig å vite hvilken retning de andre spillerne tok. Pengene gikk frem og tilbake, og arbeiderne plassert i hver sin krok. Det var først i runde to at retningene begynte å vise seg. Pift satset på ekstra mye stein, Black Ant siktet seg inn mot glassblåser, Vegard på leire og Takras på penger.

Vi har kommet til tredje runde, og det er jevnt løp

Tilfeldighetene med hvem som begynner i utplasseringsrunden gir mulighet for å innhente seg – om man ønsker. Vegard måtte se seg sunderknust flere ganger på rekkefølgen, da hans arbeidere ble plukket rett foran nesen sin. Hans håp ble å sanke poeng fra klosteret, men de andre ville ikke la ham få fullt utbytte heller her. Sjeldent har det vært et slikt jevnt løp. Vegard hadde planen klar, men plutselig – ut fra intet – kom en skatteevent som ødela håpet for Vegard, som havnet på minussiden og måtte rykke ned i poeng. Mot slutten kommer pift seirende ut med lille 2 poeng ledelse foran Takras, som fort fant ut hvordan Stormenes Tid virket, i motsetning til In The Year of the Dragon.

Stormenes Tid er et vakkert spill og nydelig fremført. Antall brikker og elementer kan virke overveldende, men dette er et velbalansert spill med gode regler og fin flyt. Om man havner litt bakpå, finnes det ofte en mulighet å innhente seg igjen i løpet av spillets seks runder. Det er ikke uten grunn at dette spillet ofte havner på bordet.

Resultater: 1. Pift 46 2. Takras 44 3. Black ant 43 4. Vegard 42

Sheriffen i Dice Town

På det andre bordet var fortsatt Stormenes tid igang og dermed tok vi oss en tur til en by vi ikke hadde besøkt på lenge: Dice Town. Her gjelder det å få den beste pokerhånden på terningen, eller få mest av de ulike valørene for å få gull i gullgruva, robbe banken, de andre spillerne eller det å bare være sheriff. Det ble en del kniving og selvsagt begynte alle første runde å samle på 9 erne for å ta en tur i gullgruva. Det var kniving fra 1. stund. Det dummeste du gjør i Dicetown er å gå tom for penger, da kan du ikke forandre terningene dine,eller kaste om igjen om du føler. Knut klarte det og ble satt tilbake noen runder. Men på mesterlig vis vant han en liten pott og var tilbake i spillet. Sveinmain gikk tom for penger på slutten, og når han i tillegg fikk frastjålet Jolly Jumper som gav 8 poeng ved spillets slutt av Hollender var løpet kjørt. Hollender derimot med sin mester-stjeling klarte å vinne det hele pga. dette. 1. Hollender 41 2. Peter 36 3. Knut 34 4. Sveinmain 19

Hjernens mester for kvelden

Mens Dice Town foregikk på glassbordet, tok spillerne av Stormenes Tid fatt på Ubongo, som en mer avslappende avveksling sent på natten. En kjapp innføring til Takras om poengsanking, og spillet var i gang. Det er utrolig hvordan et spill med bare fire brikker på et brett kan skape slik stemning. Frustrasjonen bygger på seg mens tiden presser deg i nakken. Plutselig hører man en annen spiller rope Ubongo og naske til seg diamantene dine. Dette var et spill som Takras likte godt, og fikk til og med anledning til å filme mens de andre puslet sine brett. Vegard lå rett bak og hadde like mange diamanter som Takras, men hadde færre av de andre fargene.

Ubongo er en kjapp hjernetrim som skaper varme i kroppen og setter hjernen i sving igjen.

1. Takras 2. Vegard 3. Black ant 4. Pift

Knut gikk hjem og siden kl. bare var 02.00 og vi var i Cowboy-land var Wyatt Earp et naturlig valg. Her gjelder det å fange de værste outlawsene i Amerika. Dette kortbaserte Rummyaktige kortspillet funker utrolig godt for 3 spillere. Det ble som vanlig en del trekking og skyting.

The Outlaws i Grotten

Peter var vel den som bommet mest, og vet ikke om det var derfor han kom sist. Hollender og Sveinmain fulgte hverandre inn i solnedgangen, med Hollender et hestehode foran denne gangen. 1. Hollender 28000 2. Sveinmain 27000 3. Peter 21000

Finn ting på A

Mens det ble ventet på Wyatt Earp kom Kaleidos frem. En sen aften og mange trøtte hoder senere er dette virkelig en utfordring for fantasien. Overdetaljerte bilder og vanskelige bokstaver gjør det intet lettere. Det viste seg for at reglene må presiseres nøyere for å få det jevnt, ellers ender man opp med en hel rekke ord som Froskelår, froskehode, froskeøyne, frosk, froskearmer… Black Ant ble mindre fornøyd da et kjapt Google-søk på froskearmer ga følgende resultat:

Mente dufroskelår De øverste 2 resultatene vises.

Kaleidos er bedre jo flere spillere man er, men reglene må virkelig presiseres. Black Ant kastet inn håndkleet i uenighet om reglene slik de var og ble endret underveis. Men det er likevel et hyggelig selskapsspill. 1. Vegard 44 2. Takras 39 3. Pift 27  4. Black Ant DNF

Pifft gjør en skikkelig comeback i David og Goliat

Kvelden ville ingen ende ta, selv om Black ant tok til fornuften og tok kvelden. Hollender fant spillet som forlenget kvelden med en liten halvtime: David og Goliath. I dette korspillet hvor David(det laveste kortet) får det høyeste (Goliath) og Goliath får resten er enkelt å spille men vanskelig å mestre. Arild som er ubeskreven mester var bortreist og dermed var David og Goliath tronen klar til overtakelse. Takras fant fort ut at det ikke ville bli han. Med 2 kort i hver serie teller poengangivelsen på kortet men ved tre eller fler kort kun et poeng pr. kort. Pift hadde virkelig skjønt dette og satt med 17 og 18 i nesten alle farger uten noen ekstra kort. Hollender lå også lenge bra an men fikk et inntrekk på slutten som mer enn halverte poengsummen hans. Men Pift var ustoppelig og vant overlegent. 1. Pift 101 poeng 2. Vegard 70 3. Sveinmain 52 4. Hollender 32 5. Takras 17 6. Peter 10

David og Goliath er perfekt med 6 spillere. Vegard likte utgaven med mus på bedre, men med full besetning blir en runde av dette spillet en god spillopplevelse, selv om det er utrolig vanskelig å unngå sure inntrekk. Kjedelig når en har 30 poeng, og får et kort til i samme farge og dermed kun har 3 poeng. Surt, men likevel moro for alle andre!

En 7 timers seanse var over og alle kunne glade og fornøyde rusle ut i stjernenatten en god spillopplevelse rikere og kan glede seg til The Main Event 2011….

Posted in Australia, David og Goliat, Dice town, Kaleidos, Munchkin Quest, Packeis am Pol, Stormenes Tid, Tigris & Euphrat, Ubongo, Wyatt Earp | Merket med: | Leave a Comment »

Munchkin Quest

Posted by preikestolengamers den 23. februar 2010

Vinterferien medførte mye forfall denne uken, men PG’s nyeste spillarena skulle døpes med brettspill likevel. Vegards Dungeon inviterte PGs ferieresistente spillere til en overraskende varm og behaglig stue. Pift, Black Ant og Hollender satte seg i den gode spillsofaen og fikk med seg regelforklaringen til Vegards siste kjøp: Munchkin Quest. Rutinerte spillere som Black Ant og Hollender, skjønte imidlertid lite. En uke etter at PG hadde spilt Cuba, var det igjen et spill med mange detaljer. I dette spillet skal man slåss mot monstre, samle skatter (les våpen) og støtte/plage motstanderne. Hver runde kan man oppnå et høyere level som gir spilleren mer styrke. Ulike våpen kan man holde i armene, og i sekken. Forskjellige karakterer gir deg ekstra fordeler. Brettet dannes i løpet av spillet. I hvert nytt rom dukker det opp et nytt monster. Man kan alliere seg med andre og tilby våpen- eller andre fordelskort. Hvert monster genererer opprykk i level og noen skatter, i hvert fall hvis monstret blir beseiret. Ellers må man flykte. Det er en håndlimitt på fem kort, slik at man må gi vekk overflødige kort til den med minst kort. Altså mye å holde oversikt over.

Vegard og Pift hadde spilt det før, og de visste hvor man skulle finne plass til utstyret. Black Ant kunne med en gang slåss mot spillets sterkeste monster, men BA var heldigvis ikke sterk nok og ble dermed beskyttet. Hollender og Vegard gikk sørover på brettet, og kunne hjelpe hverandre i kamp mot monstrene der. BA og Pift hadde mistet hverandre på den andre siden av brettet, men de fikk noen enkle monstre å banke opp. Bordet ble stadig mindre, for alle hadde minst 10 kort foran seg. Det ble mye tekst å huske, og i tillegg hadde man mange handlinger hver runde. Alle gikk raskt opp i styrke (les level) og spillet utviklet seg til et kappløp. Hollender hadde samlet mange gode våpen, men Pift stjal disse. Mot slutten av spillet fikk nye monstrene ekstra styrke av motspillerne, så kampen ble hardere. Vegard hadde ligget sist og fått mange overflødige kort av andre. I den siste runde kom også han på styrke 10, men var for langt vekke fra inngangen. Pift var nær, men manglet en handling. Hollender valgte å møte det siste monsteret, men Pift ødela festen. I hvert det trodde Pift, for Hollender kunne endre terningen to ganger, og slo til slutt det siste uhyret. Med et passende seiersbrøl fikk Munchkin Quest en vinner, Hollender.

Munchkin Quest er et taktisk opplevelsesspill som tar noen timer. Spillet utvikler seg annerledes hver gang. Morsom artwork og uforutsigbarhet gir spillet mye spenning. Munchkin Quest må ikke bare spilles, men først og fremst oppleves. Med riktig innlevelse blir dette en stor fest. Analytiske spillerne fra den tyske brettspillskolen vil streve mer med dette spillet enn de som klarer å leve seg inn i spillets tematikk og roller. Munchkin Quest

Vegards Dungeon innfridde med lyse og varme forhold. To bord står klart til mer spilling framover.

Posted in Munchkin Quest | Merket med: | Leave a Comment »