Invasjonen av stranda gikk ikke godt for denne operasjonen.
Takras bidro så godt han kunne med sine spesialister.
D-Day Dice falt i god smak for Hollender forrige spilling, og Oscar hadde lest om det og ville gjerne prøve det. For å gjøre ting enkelt, tok vi en øvelsesoperasjon uten spesialister aller først. Når vi klarte den helt uten problem, så gikk vi over til Juno Beach. Oscar hadde siktet seg inn på tanksen helt fra starten av, mens Takras og Hollender ønsket seg en gratis korporal på veien. Oscar triller flere ganger på rad RWB med 2 folk på og hadde en overflod med soldater rundt seg. Og selvsagt hadde han råd til tanksen også når det kom til det stykket. Takras hadde riktignok ordnet med Quartermaster, men det trengte egentlig ikke Oscar. Vi møttes alle i sektor 8, og Takras gikk for flammekasteren. Til Oscars store fortvilelse, ble Hollender utålmodig og stormet inn mot bunkeren uten å planlegge godt nok. Selv ved å ofre spesialister hadde han ennå 3 soldater for lite, og slaget var tapt for alle.
Spillet bruker terninger i stor grad, men samarbeid gjør at man kan kompensere for uflaks om du bare passer på å ikke kjøre et solo-løp. Da kan ingen hjelpe deg. Komponentene i spillet er av ypperlig kvalitet, men flott grafikk som passer områdene de representerer. Til og med baksiden av handoutene har fine bilder.
Fra å krype i sanden går vi over til krypdyr i kloakken. Sewer Pirats! Nei, det mangler ingen «e» der, dette er pirotter. 3 skip skal seile ned kloakken, og på veien er det deilig bytte i form av restemat fra McDonalds, kinamat, ødelagte teddybjørner og dukker og litt uåpnet hermetikk. Ved hjelp av kort skal vi flytte oss fremover på disse 3 skipene og forsøke å bli kaptein. Når en kaptein er valgt, seiler skipet av gårde, og kapteinen får velge bytte først, pluss en bonus. Men det artige er at mannskapet alltid vil variere fra spill til spill. Figurene er kjempetøffe, og hver type mannskap har en spesialegenskap. Snegla som kan komme seg videre vha litt flaks. Røyskatten som er så smidig at den kan gjøre to handlinger i samme trekk. Rotta som er grådig og får ekstra bytte ved seiling og så videre. Hollender satset for fullt på hermetikken og boksåpnere. Takras ble aldri kaptein, men hadde nok av rotter om bord som fikk sin del av byttet likevel. Oscar gjorde det sterkt, og samlet både papegøyer, bamser og dukker. For å få poeng for sistnevnte, må du selvsagt ha en papegøye på skuldra, det er tross alt den som setter pris på slike ting. Handlingene er enkle, og du velger kun en av dem: flytte en pirat, trekke kort, eller kjøre skip om du er kaptein. Sistnevnte er obligatorisk om du har en kaptein.
Kæp’n Oscar
Store, flotte figurer
Siste runde går i gang
Dette var et trivelig spill med godt tempo, gode valg og artige funksjoner på mannskapet. Figurene var ikke alltid så lett å skille fra hverandre, mente Hollender, spesielt det å sammenligne handout-bildene med figurene. Men det var ingen tvil: alle syns godt om spillet.
Enkelt spill med enkle handlinger
Neste spill på menyen var et spill i en veldig liten eske men også med en veldig lang tittel: The Great Heartland Hauling Company. Dette er et rent «Pickup and Deliver»-spill. Plukke opp kuber fra en plass og levere dem et annet sted. Men spillet er designet på en slik måte at det er fryktelig enkelt å lære, kjapt å spille og samtidig ha litt dybde i seg. Brettet består av kort som danner et landskap. Vi kan flytte våre lastebiler mellom landskapene enten ved å betale penger/poeng, eller bruke bensinkort. For å plukke opp eller levere varer, må vi bruke kort, og bare én type vare kan lastes eller losses om gangen. Og bare noen steder godtar visse typer varer, mens andre produserer visse type varer. Og selvsagt varierer poengene på lokasjonene også, at noen betaler mer enn andre for varene. Varene er kuber som lastes om bord på spillerkortet, og så kan de flyttes på senere.
Slik ser lasten og pengestanden til Takras ut (nederst)
Ja, spillet kommer i den lille eska der.
Enkle valg i spillet: du må flytte. Deretter velge én ting: laste, losse, eller kaste kort. Og så får du nye kort, som trekkes i kjent Ticket to Ride-stil. Vi holdt et godt tempo, og ble ferdig etter 15-20 minutt med 2 spillere. Et meget attraktivt spill i en liten eske. Dette er et spill som gjerne kunne vært større for å unngå fikling med små kuber, men med esken som den nå er i, så er det et ypperlig reisespill som er tilgjengelig for alle.
Siste, men ikke minst (siden The Great Heartland Hauling Company var mye mindre) så var det Skyline. Dette er også en liten filler, men hvor du blir helt fratatt taktikk og følelsen av kontroll. Trill terning, forsøk å bygg en skyskraper, og se hvem som vinner. Hollender satset høyt, men måtte ofre alle 3 tergninene til midten. Disse tok Takras gladelig imot, og fikk brukt alle 6 terningene og skaffet seg mange poeng.
I kontrast til kveldens andre spill, så er man helt blottet for valg i dette spillet. Hollender sammenlignet det med Zombie Dice, mens Takras syns spillet blir tammere for hver gang han spiller det.
