Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Targi’ Category

Det onde Hollenderiet vs Takras

Posted by Takras den 24. mai 2013

Det er ikke kjedelig å komme til Hollender House. Oscar åpnet døren akkurat idet Takras løftet foten mot dørtrappa. «Velkommen!» sier han ivrig. «Er det et kart du har der?» spurte han, og henviste til den lange papirrullen Takras hadde under armene. Han visste allerede at dette handlet om Star Wars, men ikke hva det var på kartet. «Det er stjerner!» ble konklusjonen. Og riktig så, dette var et stort bilde med verdensrommet som bakgrunn, til bruk i spillet som Oscar har ventet lenge på å prøve igjen, nemlig Star Wars: X-Wing Miniatures Game.

Denne gangen ble Takras rebellene, med 3 A-Winger og 1 X-Wing, mot 2 TIE-fightere, 1 Firesprey og 1 TIE Advanced. 100 poeng nøyaktig på hver side. Tidligiere erfaringer med rebellene er at de lett taper mot imperiet, så dette var en gyllen sjanse for Takras for å teste ut denne teorien. Men allerede fra starten av var hellet ute for Takras, slik at oddsen allerede da ble mot hans favør. Oscar triller 3 kritiske på ett kast, og Takras hadde ingen sjanse da to av dem gikk rett gjennom skjoldene og sendte skipet på skrothaugen.

Takras var fast bestemt på å ta ned Boba Fett, men med bare 2 skip igjen var det vanskelig å navigere seg forbi Darth Hollenders styrker. Men takk og lov for hans terningresultater, slik vi kjenner Hollender. Men Hollender hadde et ess opp i ermet; Alfred! Han kom til unnsetning og trillet for sin læremester. Da gikk det straks dårligere for Takras Skywalker. Men Oscar Fetts bevegelser var forutsigbare, og Takras fikk inn en del kritiske treff. Takket være A-Wingens Boost-egenskap var Kraften stor med ham, særlig da Darth Vader svingte forbi skipet med ryggen mot ham. En siste sjanse for Takras, men Oscar Fett klarte å sno seg unna treffene. Så var det enden på visa for Takras’ siste skip.

This slideshow requires JavaScript.

Takenoko

Takenoko

Nærbilde av flotte komponenter

Nærbilde av flotte komponenter

Etterpå ble det en runde med det sukkersøte spillet Takenoko. Takras har hatt dette med veldig ofte, men det blir aldri spilt. Kanskje fordi forsiden av spillet består av mange lyse farger – deriblant rosa – og en søt liten panda med paraply? Det får forbli et mysterie. Alfred, Oscar, Takras og Hollender fikk hver sine oppdragskort og rundene gikk lynraskt unna. Vi begrenset oss til 5 oppdragskort før vi ble ferdige, og det tok ikke lange tiden. Alfred hadde skjønt dette tidlig, og Oscar med. Og i kjent stil kom det mange spørsmål fra Hollender i et spill som har enkle regler. Takras overrasket med 3 kjappe oppdrag og avsluttet spillet, men de andre fikk en siste handling. Hollender klarte også 5 oppdrag like etterpå og overrasket like stort, men hadde mye mindre poeng. Oscar og Alfred hadde også en del poeng på lur, så denne runden løsnet alt sammen for alle. Det ble tie-breaker på 21 poeng mellom Oscar og Takras, hvor Takras hadde flest panda-poeng og gikk bort med seieren.

Targi

Targi

Vinnerstammen

Vinnerstammen

Til sist ble det ikke Tori, men Targi. Dette elegante tomannsspillet fortryllet Hollender sist gang, og han var ivrig på å prøve det igjen. Litte regeloppfriskning måtte til, selvsagt. Dette spillet er godt variert og virker nytt fra gang til gang. De samme stammekortene dukker aldri opp likt fra spill til spill, og det er vanskelig å vite hva som kan komme eller i det hele tatt hva motstanderen din kommer til å finne på. Takras fikk tak i gull enkelt ved å snu kort for en tilfeldig vare. To ganger på rad. Resten av spillet brukte han mye krefter på å forhindre at Hollender fikk tak i gull. Men til gjengjeld hadde Hollender veldig mange ressurser foran seg til å kunne veksle. Begge fikk fylt opp stammene godt og det var ikke lett å se hvem som kom til å vinne. Takras hadde mange frittstående poeng, mens Hollender hadde poenggivende stammekort. På slutten hadde Hollender glemt at det var en siste Überfall og mistet 3 harde poeng på den måten. Sluttelling endre med Takras på 33 mot Hollender 32.

Nok en flott kveld med ivrige gutter og hyggelig verskap.

Advertisements

Posted in Takenoko, Targi, X-Wing: Miniatures Game | Merket med: , | Leave a Comment »

Fullbooket arena og to hovedretter

Posted by Takras den 16. oktober 2012

Arkivbilde!

Et ganske pent og rent spill

Før PG kom ordentlig i gang i kveld, tok Skillz en tidligere ferje for å ta en kjapp forrett med Takras. Valget falt fort på Targi, et rett han hadde hørt mye godt om. Reglene ble forklart og det var lett å komme i gang. Men første valg er selvsagt ikke bare-bare, med så mange valg og ikke lett å velge strategi. Takras er jo nå en erfaren Targispiller og gjorde raske valg – i begynnelsen. Etter hvert ble det mer og mer tenketid, og tiden nærmet seg 20:00. Et kvarter før tiden stakk Sveinmain, Pift og Peter hodet inn, og de fant seg noe annet mens de ventet. Vi hadde da bare to runder igjen. Det var tydelig å se at Takras hadde satset på å legge ned kort så ofte som mulig, mens Skillz var mer sparsommelig og satset kun på «de gode» kortene. Han fikk mange poeng underveis, og gull ble brukt som ekstra markører for å vise poengene. Og når det var tomt for gull, brukte vi chips for å vise hvor mye gull vi hadde. Artig. Skillz hadde mange flere poengmarkører enn Takras, men bonusene på kortene til Takras var for mye for Skillz å matche, og det ble en klar seier til Takras.

1. Takras 37, 2. Skillz 32

PG viste stor entusiasme for dette spillet

Targi var snart ferdig da Sveinmain tok opp Riff Raff, PGs hyggeligste nykommer av et spill. Og med 3 spillere gikk det raskt. Regler forklart på 10 sekunder og dermed bars det på bøljan det blå. Balansespill har alle prøvd før, men det er taktikken i dette spillet som gjør det unikt. Skal jeg spille høyt kort og satse på å legge på tidlig før det raser, eller legge lavt kort og satser på at andre velter skuta i mellomtiden. Mange harde valg og mye, mye moro. Såpass moro at jeg ikke husker hvem som vant og tapte, og det er sjelden.

Mens vi ventet på Riff Raff-spillerne, fikk vi en overraskelsesgjest på besøk. Heine fra nabolaget til Takras hadde mottatt innkallelsesmail. Han kjente ingen, og var djerv nok til å snike seg ned i den mørke veien bort til kjeller-arenaen.

Et hvitt spøkelse? Ja, selvsagt!

For å gi Heine en myk start tok Sveinmain frem Blitz eller GeistesBlitz som det også heter. Dette er et morsomt reaksjonsspill som passer alle aldre, i passe store doser. Noen meldte seg raskt ut, Peter spesialiserte seg på spøkelset, Sveinmain og Takras gav jernet, men det var Skillz som ble dagens Blitzer og kunne få lov å demonstrere sammen med Stein Lillevolden, mens vi andre ble kastet egg på.

Så kom det vanskelige valget, nemlig å velge hovedrett. Med 8 sultne gjester er det ypperlig med 4 + 4, og valgene var mange hos Takras. Pift bemerket seg de flotte tema-rettene Takras hadde, men av en eller annen grunn havnet valget på det pastell-fargede Aquileia, etter litt lobbyvirksomhet fra Takras og Sveinmain samt at Saulius gikk for Shogun på det andre.

Sveinmain kalkulerer hæren, mens Heine passer på Saulius

Samuraiens herre tross alle odds

Shogun, lenge siden sist, men et fantastisk spill. Vi var 4 som skulle ut og Heine fikk en god regelforklaring. Likevel tar det såpass lang tid å sette opp spillet spesielt når det er Japanske navn som skal finnes igjen på kartet. Derfor valgte vi forhåndsoppsettet, uten at det gikk mye raskere for det. Men etter en halvtime kunne vi endelig starte. Saulius klaget tidlig på at han kom i klem mellom Sveinmain og Peter, og det er selvsagt ingen fordel. Sveinmain var hissig på krigingen i begynnelsen og fikk en del skyts tilbake. Korn og Gull leveranser er viktige ressurser å få med seg, og spesielt dumt å miste slike land under krig før en hadde brukt de. Saulius fikk dyrt erfare det. Dermed lå han halt sist etter første telling, mens Heine og Sveinmain delte 1. plassen. Men så måtte Heine foralte lokalet, og vi andre satt igjen med et lite dilemma. Derfor ble troppene til Heine stående, mens husene ble fjernet. Spillet ble derfor litt annerledes men likevel såpass taktisk at det var verdt å spille ferdig. Men, Saulius klarte aldri å bygge seg opp igjen og det ble et race mellom Peter og Sveinmain, hvor Sveinmain klarte å trekke det lengste strået. 1. Sveinmain 55 2. Peter 45 3. Saulius 35, 4. Heine DNF.

Shoguns farger er meget behagelig for øyet

Shogun var en kjekk opplevelse selv om spillet bar preg av lenge siden sist, standarisert oppsett, samt at Heine måtte forlate arenaen. Er meget klar for å ny runde så snart som mulig, for dette er et ypperlig spill!!!

Pift stirrer blankt på alle handlingene

Fra behagelige Shogun til… ja…

Så til Aquileia. Fargene her er grusomme, det er det ikke å legge skjul på. Og opplæringen her er tung, siden alle plassene er tilgjengelig fra starten av. Pift falt ut lenge før på grunn av fargene, mens Skillz holdt hodet kaldt hele veien. Metallurgen var enig med Pift, at det så ille ut. Men vi kom i gang, dog litt tregt, og gjorde en første runde. Kampene i arena og stadium gikk fint, og er kanskje det mest interessante med spillet, der spillerne matcher opp styrke mot hverandre. Spesielt stadium er artig, der belønningen handler om hvilken side man er på. Dette er worker placement, men det har et par unike tvister på hva handlingene gir, blant annet mulighet til å stjele penger. Metallurgen var flink til å sanke ressurser (gull, sølv, kopper, slaver) og hadde et rolig seilas. Pift slet med å klatre på poengstigen, mens Takras lå langt fremme i begynnelsen. Mot slutten hadde alle skjønt opplegget med pengeflyten og viktigheten av å ha forskjellige valører. Metallurgen var virkelig frempå mot slutten, sammen med Skillz. Det ble en tett kamp, og så var det sluttelling.

1. Metallurgen 60, 2. Skillz 53, 3. Takras 48, 4. Pift 42

Metallurgen ble mettest i kveld

Aquileia har mange unike smaker. Men det er likevel noe som ikke stemmer. For det første er det utseende. Det er vanskelig å se forskjell på forside og bakside av kortene. Det er vanskelig å skille noen farger, og handlingene er ikke selvforklarende. Valutaen gir ikke mening. Hvorfor kan man ikke være villig til å betale en gull for et kort? Vil selgeren si: Nei takk, jeg tar ikke gullmynter, bare kopper, selv om det er mest profitabelt å ta imot gull? Forrige gang hadde vi det ganske kjekt med dette, men denne gangen slo det aldeles ikke an. Spørs om dette kommer frem igjen med det første, det er spesielt vanskelig med tanke på det utrolig lite tiltrekkende utseendet. Og poengtellingen forrige gang var det mye flyt i, her var det ganske treg fremgang med unntak av sluttellingen.

Pift – om vinnersjansene sine i Puerto Rico

Vinnerbrettet

En ekte kjip mann på en kjip eske

Det skader ikke med noen klassikere av og til. Shogun hadde akkurat rundet første året, og ferja nærmet seg. Puerto Rico sa 90 minutt på eska, og vi hadde 50. Vi tok en sjanse. Raskt ut og på plass på bordet. Posene var porsjonert fra før til 3 spillere, så det var kjapt å få det frem. Pift mente han husket smaken, men fant fort ut han hadde glemt hvordan retten var tilberedt. Skillz og Takras hadde prøvd det før mot hverandre på sjakk-metoden med ett trekk av gangen omtrent ett trekk hver dag. Nå var det fysiske komponenter og «live». Begynnelsen gikk litt sakte, det var litt å sette seg inn i. Alle byggene og mulighetene. Skillz satset sterkt på kaffe og stenbrudd, og Takras på Indigo, senere tobakk, og stenbrudd på veien. Pift hadde litt av hvert, og hadde etter hvert sukker. Negerne sydhavsfolkene kolonistene var det mange av for alle, så det ene poengbygget var attraktivt. Takras innhentet mange poeng underveis ved å velge kapteinfasen, og var ofte den eneste som tjente på dette. Men Pift tjente rått med penger på markedet, og det lå lenge sperret for både Takras og Skillz til å selge ting. Sluttellingen nærmet seg, og det var god tid igjen. (politiske korrekte PG??)

1. Takras 51, 2. Skillz 50, 3. Pift 38

Med bare ett poeng så vant Takras. Skillz manglet en eller to kolonister for å få det ekstra lille uavgjort-poenget. Men han syns det var flott å smake dette på ordentlig sammen med ekte folk. Puerto Rico er og blir et veldig fint spill som er lett å like og godt å spise. En fin smak for de fleste.

10 minutt igjen for Skillz! Hva gjør vi da? Riff Raff, selvsagt! Dette fine og overraskende spillet er kjapt og spennende, spesielt med den taktikken som er involvert. Vi rakk noen få runder, og det var spenning og latter underveis. Til slutt måtte Skillz løpe før vi var halvveis. Men da var Shogun-gjengen ferdig!

Pift ble litt uheldig

Skillz prøver sine skills

Mest skjelven, men aldeles ikke sjøsyk

Avslutningsvis tok vi selvsagt nok en ny runde Riff Raff:-) Pift fikk mange ras innledningsvis, og Takras måtte også tåle et forlis eller 2. Dermed var det Peter og Sveinmain som lå meget godt an. Sveinmain satset alt på å slå Peter og ville legge to brikker på skuta, og da gikk det som det måtte gå, 11 brikker raste av til stor jubel fra samtlige og dermed en desidert sisteplass på Sveinmain

1. Peter 0, 2. Takras 4, 3. Pift 7, 4. Sveinmain 10

Posted in Aquileia, Geistesblitz, Puerto Rico, Riff Raff, Shogun, Targi | Merket med: , | Leave a Comment »

Saulius vs. Takras

Posted by Takras den 9. oktober 2012

Puerto Rico er et spill som er på bordet for sjeldent. Men det finnes også en kjappere variant, nemlig kortspill-varianten San Juan, som er enda sjeldnere på bordet. Takras hadde fordelen av å ha prøvd dette noen ganger på iPaden, mens Saulius aldri hadde spilt det. Saulius satset på en del produksjonskort, mens Takras fikk nytten av produksjonsfordelen. Med mange lilla kort foran seg, var det lite Saulius kunne gjøre som også Takras ikke fikk nytte av. Dermed ble det en klar seier. 1. Takras 27, 2. Saulius 17

0-1 Saulius – Takras

20121006-174504.jpg

Saulius koser seg

Med 2 spillere er det flott med et tomannsspill; Rise! Hollender prøvde dette tidligere og syns det var et kjapt og fint lite spill. Saulius var enig. Men det tok litt lenger enn 20 minutt. Vi fant en «svakhet» i spillet, eller så var det bare fordi vi spilte feil. Hvis vi brukte 2 handlinger på å fjerne 1 brikke av motstanderen, kunne motstanderen bare legge inn 2 nye brikker etterpå, og tjente på dette. Så handlingene ble meget bestemte og monotone, og begge kriget i begge retninger. Saulius kommenterte at Takras stadig ødela hans planer. Men til slutt ble vi ferdige, og Saulius vant, bare ett trekk foran Takras. (Saulius var startspiller, Kim!)

1-1 Saulius – Takras
20121006-174511.jpg20121006-174533.jpg20121006-174547.jpg

Et annet fint lite spill er det nye fra tomannsserien Kosmos. Nemlig Targi. Dette har fått mye ros av brettspillentusiaster, og Takras hadde importert dette fra tyskland og oversatt alle kortene til norsk. Spillet er lett å forstå, og Saulius var klar til å starte. Han hadde en fin start og fikk seg noen poeng, og Takras mistet ett i den første plyndringen. Men til gjengjeld hadde han plassert et kort nesten hver runde. Rundene gikk, og Saulius forstod at slaget var tapt. Men spillet gikk ut, og Takras la ned det 12. kortet i 11. runde. 1. Takras 36, 2. Saulius 27

1-2 Saulius – Takras
20121006-174605.jpg20121006-174610.jpg20121006-174711.jpg

Saulius ville ha et skikkelig spill til slutt, et som ikke bare varte 30 minutt. Med mange på menyen, så falt valget hans på Kingsburg, et spill som også har fått for lite bordtid i det siste. Første krigen tapte Saulius slaget mot monstrene, og mistet et bygg på det. Aldri mer, sa han. Og det ble bare én krig til. Ikke trill en ener nå, sa Saulius. Takras turte ikke trille, og lot terningen gå over. Og sannelig ble det ikke en 1-er. Men da ble det bare et par ressurser i minus. Løpet var jevnt hele veien, men Takras hadde alltid 2 flere bygg enn Saulius, bare litt svakere poeng. På slutten ble det spennende, og begge visste monsteret som kom, det handlet bare om terningkastet. Og det ble godt nok for begge. Saulius fikk en ørliten seier over Takras, og begge var enige om at det var en fin runde 1. Saulius 44, 2. Takras 40

2-2 Saulius Takras
20121006-174717.jpg20121006-174722.jpg20121006-174728.jpgEn fin kveld med to spillere. Da får man unna flere spill og det blir en fin stemning og ekstra tensjon med 1 mot 1.

Posted using Tinydesk Writer iPhone app

Posted in Kingsburg, Rise!, San Juan, Targi | Merket med: , | Leave a Comment »

Tirsdag: revenge of the south pole

Posted by hollender den 28. juli 2012

Murbyggingen er i gang.

Med en stor del nye spill i PG medlemmenes kolleksjon, var det på tide med en ekte spilltestkveld. Takras tok turen til Holland House hvor både sr og jr-ene var klare til å teste sommerens nykommere. Det første spillet som kom på bordet var Chinesische Mauer, eller the great chinese wall. Alle spillere bidrar til murbyggingen. Når en spiller starter turen, kontrollerer man om den har flertall et sted. I så fall tar den spilleren en av de poengbrikkene som ligger der og legger den på et av de nedlagte kortene. Denne poengbrikken får han så snart den andre poengbrikken også er utdelt. Slik fungerer dette innflytelsesspillet. Alle spillere har de samme kortene, men rekkefølgen når man

Krigere gir en nyttig og kumulerende virkning!

får disse kan nok noe variere (jmf et annet Kniziazpill; samurai). Takras og Hollender gav hverandre hard motstand, mens Oscar stakk av med en god del poengbrikker. Det var ingen grunn til panikk ennå, for det viste seg at de store poengbrikkene kom ettter hvert. Spesialkort kan ødelegge festen for andre, slik at man skal følge med hvilke kort de andre har brukt. Særlig draken med sin nihiliserende effekt, kan bli plagsom. Da Takras hadde spilt ut sitt siste kort, startet den siste runden. Så kom slutt-tellingen:

1. Oscar 43 2. Hollender 35 3. Takras 28

Iskalde tilværelser i Antarktis

Chinesische Mauer er et spill med kort spilletid, og kan minne en del om bretttspillet Samurai. Dessuten en liten eske som er lett å ta med.Roll to the south pole som tidligere ble kalt Roll to the Slow Pole av Sveinmain og co, skulle få en ny sjanse. Takras tok det med seg for å prøve med et nytt publikum, blant annet Hollender som tidligere hadde prøvd dette med feil sett terninger. Oscar er en perfekt målgruppe for denne type spill, da vi må først i mål. Vi begynte sakte men sikkert, og kom oss ikke særlig avgårde den første runden. Hollender fikk seg en god start etterpå, og kom noen brikker fremover, mens Oscar tok en annen vei. Takras hadde større problemer med å finne veien, og kunne bare se snøteppet etter de foran seg.

Hollender og Oscar var ganske pysete, og gikk én og én brikke fremover. Takras derimot kunne ikke se dem lengre, og måtte skynde seg videre, men sleden hang seg fast hele tiden. Hollender tenkte at han skulle finne sydpolen raskt, mens Oscar kikket etter den på andre siden. Det ble et tett løp, og Takras hadde endelig klart å hente seg inn og fikk plantet ett flagg. Men Hollender raste avgårde, men ble lurt av Takras’ bevegelse. Dermed fikk Oscar sjanse til å gjøre den siste handlingen, men hundene hans ville ikke. Hollender viste alle sammen hvor sydpolen var, og ble først i mål. Hvem som kom på andreplass: Hvilken andreplass?

1. Hollender

Denne omgangen har oppfrisket håpet om at spillet er gøy. Hvorfor det ble så «slow» forrige gang vet vi ikke, men vi hadde en kjapp og artig runde denne gangen, og prøver det gjerne igjen.

Amundsen var ekte cowboyer som reiste til sydpolen og risikerte livet sitt. Fra sydpolscowboy til western, så trekker vi frem Revolveren og begynner en ekte duell! Siden vi var fire, teamet vi oss opp. Takras-Oscar og Hollender-Alfred. Ansikt til ansikt. Oscar ville selvsagt være Colty-banden mens Alfred ville være politi. Det begynte hardt, og Colty-banden mistet flere og flere medlemmer til sheriffens lettelse. Men i noen områder hadde banden en større fordel, og skyndte seg avgårde mot toget. Men det var hardt for begge parter. Lovens menn slet hardt, men det gjorde også banden. Det så mørkt ut, veldig mørkt ut, men lovens lange arm ville seire. Eller? Plutselig kunne banden se toget, og løp alt de kunne mot den. Men hvem møtte vel opp i siste liten? Jo, selveste sheriffen! Og banden ble slått ut og knust på målstreken. Nok en knepen seier til det ene laget.

Sheriffs (hollender/alfred)- Banditos (takras/oscar) 1-0

Revolver er et av de bedre duellspillene vi har prøvd i PG, og det overrasker hvor tett det ofte blir mot slutten. En del slump med kortene på hånd, men det er viktig å ikke tømme seg helt, ellers kan det virkelig gå ille.

Mamma Mia er et kjent kortspill som endelig har kommet med norske regler. I Pizzalandet Norge kan dette bli en hit. Prinsippene er enkle og er basert på god husk og noe flaks med å ha de rette kortene til rett tid. PGs yngste medlem Alfred  slet den første runde med å forstå dette, men ville gjerne spille det om igjen. Dette første til at han skjønte nå hvordan alt henger sammen i dette morsomme spilllet og klarte å steke hele 3 pizzaer i runde nummere 2. Det var likevel en mindre enn Takras som klarte 4 pizzaer over to runder. Mamma Mia er interessant som gave i et barneselskap. Lett å lære og lett å spille, og det med en god dose humor!

1. Takras 4 2. Alfred/Hollender 3

Første gang prøvd med Nappeto som ikke er helt tilhenger av spill som bringer inn modifikasjoner fra kortene. Denne gangen var det Hollender som hadde kikket litt på dette og var spent på å prøve det. Et typisk tema for ham, men ikke vanligvis for Takras. Det ble gjort forskjellige prioriteringer, hvor Hollender satset på brønner og Targi, mens Takras prøvde oaser og kameler. Men kamelene ble det få av,  og Hollender var veldig obs på å sabotere disse, blant annet ved å sette en markør på dem og bare kaste dem ut. Takras fikk en del poeng underveis, og byttet til seg varer i ny og ne. Kanskje dette er en strategi å prøve til neste gang, da det kan være ganske innbringende. Om man får det til hver eneste runde, er det verd 39 poeng om røveren klarer å komme helt i mål. Hollender fikk fylt ut hele området sitt, mens Takras ikke fikk tak i det han ville. Det ble en full oaserekke, men kamelene ble det lite av. I siste runde fikk Takras til seg 3 gull, i tilfelle tie-breaker, men det skjedde ikke.

1. Hollender 36 2. Takras 32

Targi er et fint spill for to spillere, med en artig worker placement-mekanisme der avskjæringene betyr noe. Og det er mange vanskelige valg å gjøre, tross enkle regler. Et flott spill for to spillere, med litt dyp tenking.

Posted in Chinesische Mauer, Mamma Mia, Revolver, Roll to the South Pole, Targi | Merket med: , | 4 Comments »

Ørkenvandring og livets sirkel

Posted by Takras den 22. juli 2012

10 timer jobbing på en lørdag og på feil side av fjorden? Ikke det gøyeste jeg vet om. Klokka var 21, og jeg var igrunn klar for å sette meg foran TV-en og se en eller annen middelmådig film. Men plutselig fikk jeg et innfall å ringe Nappeto når jeg først var på denne siden. Nappeto ble helt satt ut da jeg ringte. Fruen ville lese bok. Eldstemann ville ut og kjøre bil med helt fersk lapp. Yngstemann ville se film. Hva med stakars Nappeto, hva skulle han finne på? Og så ringte jeg. Perfekt timing!

Jeg hadde selv et par spill jeg ønsket å prøve, blant annet Targi, som jeg fikk fra Tyskland. Det er mange kort med tekst på her, og alt er selvsagt på tysk. Spillet finnes foreløpig ikke på engelsk, men gode Geeken fikset jo det for meg. Men siden jeg først var i gang med å måtte klistre over lapper senere, så skrev jeg om reglene og lappene til norsk. Det er sikkert noen flere der ute som har lyst å prøve dette spillet?

20120722-135144.jpg

Men Nappeto er selvsagt den eneste i nærheten som har anskaffet seg Village, spillet der du sender bestefar i grava, og får poeng for det! Så derfor blir det ekstra langt referat! Brettet er meget vakkert, og viser en liten landsby med kirke, rådhus, håndtverksteder, marked og mulighet for å reise på ferd. Alle komponentene er av topp klasse, og de har til og med brukt egne brikker for å vise oppsett av spillet, avhengig av antall spillere. Og spillet har en helt unik mekanisme.

Vi begynner med 4 mennesker hver. Og disse kan brukes til å lære seg smiing, kvegdrift, skaffe seg kunnskap, bli en mann av troen, borgemester eller ferdamann. Men alt dette koster tid. Tiden styres av hver spiller selv, og den enes spillers tid har ingenting med de andres. Når tiden har gått rundt en årstid, så er det noen i familien din som dør. Og du må velge blant de eldste først. Da forsvinner rett og slett denne brikken som en handling, og havner i landsbyens krønike. Dette gir poeng på slutten av spillet, avhengig av hvor mange du fikk i krøniken. Men det er bare rom for så så mange per område. Om det allerede er nok borgemestere som markerte seg, havner de i en anonym grav, som gir null poeng.

20120722-135339.jpgTiden går fort, og folk dør etter hvert som tiden flyr avgårde. Det er en meget interessant mekanisme, som sagt. Handlinger du har satt ut tidligere forsvinner, og om du ikke sørger for at det blir nye ekteskap og barn, så mister du flere og flere handlinger. Du har selvsagt mulighet til å gjøre handlinger som ikke koster tid, men da får du ikke rom i krøniken, eller reist på oppdagelsesferd, eller skaffe deg penger. Det er viktig å tenke på hvilket medlem som settes hvor,avhengig av alderen. Alderen står på hver figur. 1. generasjon dør først, deretter 2. osv.

Nappeto hadde spilt dette før med 3 og 4 spillere, men ikke med 2. Det er litt mer kontroll på interaksjon her med to spillere, for det er lettere å se hva den andre spilleren prøver å oppnå. Og siden det er begrenset antall handlinger per område, kan jeg for eksempel tvinge Nappeto til å ta en pestbrikke om han ønsker å bruke handlingen neste gang, for det er den eneste brikken igjen der. Eller tvinge et marked der han ikke har mulighet for å handle noe som helst. Og det ble slik, at markedet ble aktivert først når vi visste at den andre ikke hadde mest å tjene på det, samt at vi selv fikk størst utbytte. Nappeto var flink til å reise på oppdagelsesferd, mens jeg ga med etter den første byen. Jeg fikk ikke vogn nummer to i tide til å reise videre før min ferdamann gikk av med døden. Det er ganske mange veier til seier og mange handlinger. Mange veier til seier er noe jeg liker i spill.

20120722-135546.jpgKrøniken ble fort fylt opp, og med to spillere er det allerede satt inn personer i krøniken, så boka er allerede halvfull. Vi hadde begge forskjellige strategier, men kirka ble et viktig moment, siden det gir 2 poeng hver runde om man har flertall. Nappeto fikk dette 1 gang, mens jeg fikk 2. I rådhuset ofret jeg en av mine medlemmer bare for å fylle krøniken, men det kostet meg poeng, siden han var ganske flink i rådhuset. Alternativet var å ta en mann av kirken, men det ville kostet meg ytterligere poeng, og samtidig gi Nappeto ekstrapoeng. Ja, det er en del analyseparalyse-varsellamper som burde lyse hos mange nå. Særlig mot slutten. Men spillet var kjapt. En handling, og så neste spiller. Og så videre. Mot slutten ble det skikkelig hektisk med tiden for begge to, og begge ønsker å sende gårdsarbeideren til den siste plassen i krøniken. Men da begynte poengtellingen for fullt. Hvem tjente mest på det ene, og så det andre? Ville Nappeto egentlig tjene mest på å sende sin i graven først, eller tillate at jeg fikk den siste plassen?

Sluttelling! Vi telte opp poeng, og Nappeto hadde selvsagt flest poeng på oppdagelsesreisen. Jeg fikk den del flere poeng fra kirka, mens hand tok igjen på rådhuset. Krøniken kompenserte meg for hans rådhus igjen. Det var tett, og jeg lå ett poeng foran Nappeto før vi skulle avsløre adelsmennpoengene. Nappeto hadde 18 poeng! Og så telte jeg mine… 18! Da vant jeg med 1 poeng.

20120722-135807.jpgSpillet var meget flott, og temaet passet som hånd i hanske. Alt hang sammen og ga mening. Du kan kjøpe kveg med kunnskap og ferdigheter, men du kan også få familien til å ale opp dyr. Å ale opp et dyr tar veldig lang tid, og det står fint illustrert på handlingen. Ikonografien er helt konge, du forstår med en gang hva det gjør så snart du skjønner mekanismen med tiden. Kubene skal representere kunnskap, religion, forhandlingsevne osv, men det var vi ikke flinke til å bruke. Vi sa bare «rosa kube», «grønn kube» osv. Men resten var av ypperste klasse når det gjelder komponenter og utseende. Village er absolutt å anbefale, om du håndterer temaet om å sende bestefar i grava for litt poeng, og mange handlinger. Vi brukte faktisk 2 timer på spillet, inklusiv regelforklaring. Med 3 spillere hadde Nappeto brukt 1 time. Så det er tydelig at 2 spillere gir mer rom for analyseparalyse.

Etter en bedre samtale om spillet og litt diverse annet, så fant jeg fram Targi. Dette er siste nytt fra Kosmos’ 2-manns-serie. Targi er kvinnen i familien til Touareg-folkeslaget som lever i nordre del av Afrika. Her er det mannen som går med slør foran ansiktet, mens kvinnen ikke har det. Mannen er hjemme og sløver, mens kvinnen er ute og gjør all handel og anskaffelse av ressurser. Det er også kvinnen som har det siste ordet i hjemmet, som er et telt.

Targi består av 16 kort som danner en ramme, og inni rammen er det plass til 9 kort. Hvert kort har en handling som kan velges, bortsett fra de 4 hjørnekortene som utgjør spilleområdet. Vi har 3 Targier hver som kan settes ut på handlingene, og de settes ut annenhver gang. De kan kun plasseres på ytterkortene! Så ser vi for oss en rett strek over til motsatt side for alle våre Targier, og på alle krysningspunkt (maks 2) legger vi en stammemarkør. Dette blir da ekstra handlinger. Så vi kan gjøre opptil 5 handlinger per tur. Startspilleren gjør så alle sine handlinger, før nestemann gjør sine. I valgfri rekkefølge. Og det er ganske kult hvordan plassering av brikkene og skjæringspunkt utgjør mulige handlinger. Handlinger består av å anskaffe seg ressurser, poeng eller å kunne utvide området sitt, og det får bli en forklaring for en annen gang. Ressursene er pepper, salt, dadler og til slutt gull.

20120722-135721.jpg

Også her brukte vi forskjellig strategi. Nappeto ville ha mange kamelryttere og brønner, mens jeg satset på oaser og litt diverse. Noen områder gir bonus til forskjellige ting, type rabatt og ekstrapoeng. Det ene området mitt forhindret Nappeto å sette ut sin tredje Targi en runde. Nappeto skaffet seg kort som ga ekstrapoeng for sine kamelryttere, mens jeg ikke hadde slike kort. Han var meget flink til å skaffe seg råvarer, og jeg holdt meg hele tiden mot nullpunktet.

Sluttelling! Det var likt en stund, men så kom Nappeto med sine «poeng for x antall kort» i sitt område. Jeg fikk poeng for to av radene mine, men jeg hadde gjort en fatal feil. Det ene kortet mitt hadde gitt meg 8 poeng om jeg hadde anskaffet et unikt kort på slutten. Jeg hadde sett helt feil, og fikk derfor bare 2 poeng!!! Nappeto vant med 32 over mine 27. Hadde jeg bare lagt riktig på slutten…

Targi var et spesielt spill med en artig mekanisme. Det har 30 områdekort som alle gir unike handlinger og bonuser. Det er viktig å huske dem, for det er absolutt verd å få med seg i handelen. Om du ikke liker slike elementer, tror jeg ikke spillet er for deg. Men det at det finnes tilfeldigheter og måter å innhente seg på, er dette et spill som kan vinnes av begge parter, uansett hvordan man tenker. Det er en del tilfeldigheter med hva som kommer frem hver runde. Men jeg liker litt tilfeldigheter. Spillet tok litt tid til å være for to mann. Vi brukte bortimot en time på det, inklusiv regelforklaring, som ikke tar lange tiden.

Kvelden ble avsluttet med mye prat om spillmekanismer, nyheter og annet. Nok en meget hyggelig kveld med Nappeto, og vi satser på at han tar turen over til den riktige siden av fjorden og besøker PG snart. Og det er forresten ikke lenge til Spill-o-rama!

Posted in Targi, Village | Merket med: | 4 Comments »