Store guder og små raser

Pendler Kim var tidlig ute i dag, spesielt tidlig siden Takras Arena ligger så nært ferja at han nesten ikke trenger berøre bakken fra ferja før han er fremme. Table Curl stod klar for spilling, med iskald bane glatte kuler. Skikkelig tidsriktig også med tanke på den nye norske storfilmen Kong Curling som går på lerretet disse dager. Kim fikk lov til å øveskyte litt først, og så var det fort i gang. Flere omganger ble spilt, uten at noen helt visste hvordan reglene var, da reglene ikke lå i eska. Så seieren ble delt, før isbanen ble forlatt.

Takras lurte på om Kim hadde spilt og likte Dominion. Svaret var ja, og Ascension kom frem. Dette spillet har samme korttrekkingsmekanisme som Dominion, men har en annerledes poengstyring og føles også annerledes. Det finnes to valutaer, nemlig runer og kamp. Runer brukes til å anskaffe seg nye kort på hånd, mens kamp brukes for å drepe fiender. Fiendene går ut av spill, og poeng gis i form av krystaller og en øyeblikkelig effekt fra monsterkortet, som kan variere fra ingenting til at motstanderne må forkaste noen kort. I tillegg finnes det kort (constructs) som forblir foran seg fra runde til runde, og effekten gis igjen og igjen. Det er viktig å spille disse riktig, og samle seg flere av dem slik at bonusene blir optimalisert.

Kim følte seg ikke på helt trygg grunn, men var veldig kjapp i å komme inn i spillet. Takras som hadde spilt det flere ganger før hadde skaffet seg en fin samling med constructs, og kunne hver runde drepe slemme kultister med skjegg uten å tape kort. Kim måtte jobbe med det han hadde for hånd, og det var mye kamp. Dessverre var spillet nesten helt lens for fiender denne gangen, og rundene bare gikk og gikk uten at noen fikk krystallpoeng. Hadde skurkene fått nok pryl? Takras bygget seg opp en armé av constructs og kunne mot slutten heve inn 9 kamppoeng hver eneste runde, i tillegg til kortene på hånd. Kim hadde skaffet seg et par constructs, men ikke så kraftige som han kunne fått. Det ble en rolig runde med en hel haug av døde kultister.

Spilleinnlevelsen ble så stor at vi glemte å ta bilder, selv om kameraet ble brukt aktivt rundt de nye spillerene av Table Curl. 1. Takras 106, 2. Kim 71. Ascension er en fin avveksling fra Dominion og spilles mye kjappere. Dessuten tar det bare 1 minutt å sette opp, og alle kortene skal tas i bruk.

    

Saulius, Peter og Sveinmain hadde i mellomtiden slått seg til ro med Table Curl. Og for å finne ut hvem som vant fra runde til runde, så slo de opp på det store internett og fant ut at spillet spilles akkurat som i vanlig curling! Det var ikke mye til hjelp, så de måtte grave dypere. Poengene er veldig enkle: man får poeng for hver kule som er nærmest midten og frem til motstanderens første nære kule. Saulius og Peter ble rivaler, mens Sveinmain gikk amok med kameraet og fikk dokumentert alle vinkler og skudd. Vinneren forble et mysterium lik Kims og Takras’ kamp tidligere, men da var det dags for kveldens hovedrett.

Lykkens gud Main er mistenksom til lurendreierens gud Peter

Under årets Spill-o-rama siste dag fikk Takras og Kim spilt Age of Gods. Men siden det var siste dag, ble spillet avbrutt i den tredje siste runde på grunn av begivenhetens slutt. Kim var meget klar for et gjenbesøk, og derfor var det naturlig med 5 spillere å spille nettopp Age of Gods. Spillebrettet ligner veldig på Smallworld, men verden er allerede fullt befolket av alle slags raser. Spillerne tar rollen som hver sin gud, og målet med spillet er å leke med disse rasene og føre dem til deres seier. Eller bortgang. Det er opp til gudene. Men hver gud har en rase hver å heie på som er skjult for alle andre. Av de 6 største rasene er 5 av disse tildelt til en gud hver, men ingen vet hvilken rase de andre har fått tildelt. Og alle gudene kan gjøre akkurat hva de vil med alle rasene. Spillet blir til en gjettelek.

Peter prøve å rope noe fornuft til de små folkene

Sveinmain ble først, og forsterket menneskene litt. Saulius slang seg rett på og forsterket dem enda en gang! God latter, og Saulius var høyst sannsynlig avslørt før første runde engang var i gang! Peter, Kim og Takras kjørte et litt mer forsiktig løp og forsterket ingen rase. Men det var full krig mot menneskene. Samtidig ble det ganske tydelig at Peter spilte kaosfolket. Main fortsatte å hjelpe menneskene sammen med Saulius mens kaosfolket fikk herje vilt. Dvergene ble tidlig på vei mot utryddelse, men Takras – elskovens gud – gjorde dem så fredelig at ingen ville angripe dem. Det ble et tveegget sverd, for de kunne ikke angripe noen steder heller. Kaosfolket satte i gang hellig krig mot menneskene som fortvilet måtte flykte til andre siden av verden. Men de levde aldeles ikke i fred her, bare litt lettere. Gudene gikk til felles angrep mot det sterke kaosfolket, og plutselig var de nesten ikke representert lengre. Peter begynte å hjelpe til og forsterket høyalvene. Alle lo veldig godt. Vi var langt inne i spillet, og de nesten utryddede alvene var hele tiden Peters folk. Kaosfolket tilhørte mens sannsynlig Kim som bare hadde latt det passere.

"Bare flaks", sier lykkens gud Main

I syvende av ni runder har alle mulighet for å «vedde» på raser som klarer å få ut alle brikkene sine ved spillets slutt. Man kan vedde inntil 2 raser eller ingen. Ved å vedde får man mindre kort å spille med de siste rundene, og kortene er virkelig mangelvare.  Man kan selvsagt ikke vedde på sin egen rase, og håpe at noen andre der ute eier rasen du vedder på for å øke sjansene til at det går. Men sluttresultatet ble sjokkerende! Poengene lå jevnt fordelt mellom 13 og 10, men Sveinmain slår i bordet med sine 23 poeng! Vi må bare bøye oss i støvet for Main – lykkens gud.

1. Sveinmain 23, 2. Saulius 12, 3. Takras 11, 4. Kim og Peter 10

Age of Gods spilles nok best med 3 eller 4 spillere. Med 5 så var det altfor enkelt å støte bort i en rase som noen hadde eierskap i. Spillet er flott til å provosere frem bløffing og avledninger. Det må absolutt prøves igjen, men ikke med 5.

Kim måtte heim? Kim måtte heim, vel. Kjappe spill ble kallet, barneversjonen av High Society hørte nødropet. Einfach Tierisch er ingen nykommer, men er kjapt og interessant. Man byr på poengkort og må bruke kortene fra hånd. Alle stiller likt fra starten, og det handler bare om list og å se hvor langt man tør å gå. Hvis du får presset opp prisen til noe kjempehøyt uten å betale for det selv, har man mye enklere for å vinne neste auksjon. Plutselig sitter Saulius igjen med bare 2 kort mens alle andre har 5 eller flere. God latter rundt bordet, men overraskelsen vil ingen ende ta. Ved sluttelling ser vi at det ikke er over og ut selv om man ikke har kort igjen. Sveinmain hadde minst penger og røk rett ut, og Takras kunne endelig få seier i et spill igjen.

1. Takras 11, 2. Kim 8, 3. Saulius 5 1/2, 4. Peter 0, 5. Sveinmain DNF

Runde 2! Vinnerønsket var stort! Pengetellingen var intens, og alle ville ha en bit av kaka. Verdiene på kortene økte betraktelig fra første runde, og det var lite penger igjen på hendene. Saulius blakket seg kjapt og hadde bare 1 kort igjen lenge før alle andre, og måtte passe fra tid til annen. Også når et svart kort kom opp måtte han passe sånn at resten måtte betale. Takras satset stort og håpte at Saulius hadde et lavt verdikort igjen på hånd, men ble slått med 1 penge og gikk derfor ut av spill, selv om han hadde mest poeng.

1. Peter 10, 2. Saulius 9, 3. Kim 8, 4. Sveinmain 0, 5. Takras DNF

Takras godt fornøyd med øyeoperasjonen

Selv med Sveinmain sine 0 * 2 / 2 var han likevel ikke taperen, og Saulius kom på 2. plass med bare 1 kort igjen. Og da ble det slutt for Kim som måtte dra, og Saulius følte familien trengte ham. Et kjapt spill til før kvelden ble Sushizock am Gockelwok, som later til å bli arvtaker til Heckmeck. Her er det langt mer stjeling og langt mindre tilgivelse. Det er enklere å samle på symboler, men vanskeligere å få det man trenger. Peter hadde tidlig skaffet seg +6ere, mens Takras og Main hadde en +5er hver. -1erne var det Takras og Peter som satt på, men de fikk fort bein å gå på.

1. Takras 9, 2. Sveinmain 6, 3. Peter 1

Kvelden var over altfor kjapt. Med hovedretter som tar over 2 timer å spille, så er det altfor lite tid til annet. Man skulle gjerne hatt like mye tid som i Spill-o-rama hver mandag, men det er nok bare en drøm.

2 kommentarer til «Store guder og små raser»

  1. Flott og kjapt levert referat! Synes Age og Gods fungerte meget bra med 5 spillere, for da var det ikke veldig mange tropper på brettet uten en målrettet eier, noe som gjør en hver konflikt til et seierspoeng + til angriperen og et minus til den stakkaren som eide de du angrep. Mye psykologi i dette spillet, og en kjekk opplevelse:-)

  2. Og du er jo ingen fremmed for psykologi i spill, Main 🙂 Men det er nettopp det som gjør spillet så interessant – uvitenheten. Jeg syns Peter spilte fantastisk godt med tanke på High Elves. Han holdt ut til det siste. Men du klarte det godt, og fjernet fokus fra «din» del av brettet til det var for sent å gjøre noe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

<span>%d</span> bloggere like this: