Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Carcassonne Castle’ Category

Svensk fredagskrig

Posted by Takras den 6. desember 2010

Peter gir god forklaring om kortene i Iliad

Denne ekstraordinære fredagen skulle det bli mye strid på bordet. Takras hadde med seg en gjest hvis navn kunne forveksles med stylisten Jan Thomas, og Sveinmain hadde med seg en enorm sekk fylt med flotte brettspill. Oppvarmingen falt på Iliad, hvor grekerne kjemper med katapulter, Trojanske hester og kampvogner om heder og ære for å beseire byen Troj, og redde den vakre Helena. Dette var nytt som lagspill for alle, og reglene måtte gjennomgås. Alle var klare, og det ble Peter og Takras vs. Sveinmain og Jan Thomas.  Poengene ble fordelt veldig fort, mest fordi taktikken ikke var helt klar blant spillerne. Peter og Takras trakk seg tidlig i 1. runde og Sveinmain og Jan Thomas fikk lettkjøpte poeng. Jan Thomas fikk æren av å få dem.

Nesten uten motstand: Vinnerne

I runde to trakk Jan Thomas seg tidlig mens Sveinmain gav Takras kamp om poengene, men trakk seg såpass tidlig at han fortsatt hadde kort til rådighet til å kjempe neste runde. Peter hadde som vanlig mange kort tilgjengelig. 3. runde gikk og Jan Thomas gikk for gull. Vant han denne runden ville han komme opp i de nødvendige 12 poengene, og dermed avgjøre spillet i sin og Sveinmains fordel. Sveinmain gjorde det han kunne for å drepe alle krigerne og ødelegge alle katapultene til motspillerne. Til slutt måtte han melde pass, og Jan Thomas kjempet heltemodig videre, og til slutt tok han råtta på både Peter og Takras og vant hele greia. Jan Thomas og Sveinmains 15 poeng mot Peter og Takras’ 5 poeng.

Et spillbrett som tilsier mange hendelser

Peter hadde et sjelden spilt Svea Riket liggende i skapet som fikk en meget blandet mottakelse i PG. Peter hadde lyst til å gi spillet en ny sjanse og vi andre var med! Reglene satt litt rustent, men Peter gjorde en glimrende forklaringsjobb. Her gjaldt det å få kontroll på de ulike områdene i det svenske imperiet, og samtidig kjempe og sloss sammen mot de fiender som truet fra Russland, Praussen, Polen og Danmark. Det ble noen fredelige år tidlig, og Peter bygde seg opp med innflytelsesrike landområder. Sveinmain så dette tidlig og prøvde 3 ganger å ødelegge for han med hendelseskort, men Peter hadde forsvars-hendelseskort og dermed var han like sterk. Hendelseskortene skapte god stemning i spillet. De kom når en minst ventet det og kunne spilles når som helst på hvem som helst. Alle utenom Jan Thomas hadde hevet seg med i en krig mot Danmark, som så overkommelig ut å vinne, men så kom Hendelseskortet som styrket motstanderen og samtidig svekket angriperen. Dermed tapte vi 3 som var med i krigen samtidig som Jan Thomas slapp unna uten tap. Moro, men likevel frustrerende. Så var det bare å bygge seg opp igjen. Ikke alle kjempet alle krigene, men Takras som aldri klarte å kjempe godt i en enda krig var nesten med i alle. Det resulterte i at han på et tidspunkt satt uten innflytelse over noe område i Svea-riket, og det så stygt ut for slutten var nær.

Det er ikke lett å forsvare sitt land

Den rike seierherren

Takras hadde tidlig i spillet satset på handelsmenn i Praussen. Disse forsvinner så snart det blir krig hvor de oppholder seg, men på en eller annen måte ble det aldri krig mot Praussen denne gangen. Samtidig doblet verdien seg av handelsmenn. Dette nøt han godt av. Peter også hadde mange handelsmenn i Russland som det også aldri hadde blitt krig i mot, og pengene strømmet inn til de to. Ikke nok med det. I siste runde skjedde det samme, Takras var først ute og doblet verdien sin. Så var det Sveinmains tur, mens Peter telte penger. Sveinmain spilte hendelseskortet, krig i et valgfritt land. Dermed ble det krig i Russland og ingen Penger på Peter i siste runde. Og det var telling. Takras hadde sikret seg såpass med penger og verdier på slutten at han fikk hele 9 anseesespoeng, og vant. 1. Takras 9, 2. Sveinmain 7, 3. Peter og Jan Thomas 6.

Sveariket kunne med Hendelseskortene minne litt om Munchkin. En må ikke ta spillet for seriøst, da flaksefaktoren er i høy grad tilstede. Samtidig må en spille godt for å kunne score høyt. Moro, men ikke hver mandag(eller fredag).

Sveinmain måtte leke taxi og tok turen. Pingviner på is hørtes så ut som en flott dessert etter noen hundre år med krig mot Danmark. Her er målet å naske til seg fisk så godt man kan, samtidig utestenge motstanderne uten å bli offer for egen taktikk. Første runde gikk overlegent til Peter som hadde spilt det tidligere og visste nøyaktig hvordan han skulle lure de andre. Andre runde var det derimot hevnens tid, da Peter fort ble utestengt av både Jan Thomas og Takras.

Første runde: 1. Peter 43, 2. Takras 32,  3. Jan Thomas 25.
Andre runde:  1. Takras 35,  2. Jan Thomas 34, 3. Peter 28.

Da var det kveld for vår svenske venn, og Takras med gjest dro hjem. Men der lå Carcassonne Castle halvåpent på bordet, og pirret nysgjerrigheten til våre trøtte kjempere. Reglene måtte leses gjennom, og brikkene måtte forstås. Dette er nemlig litt annerledes enn vanlig Carcassonne, spesielt er det med kryss som ikke stopper veien, og bygninger som bare kuttes halvt og ser meget besynderlige ut. Det var et jevnt løp, men som vanlig dannes byen på en finurlig måte, og poeng sankes sakte inn. Spesielt moro er det med bonusbrikkene som ligger underveis på poengstigen som virkelig kan snu spillet på slutten. Det erfarte Takras da en bonusbrikke ga ham 9 ekstra poeng og vant akkurat over Jan Thomas. 1. Takras 5, 2. Jan Thomas 50

Advertisements

Posted in Carcassonne Castle, Illiad, Packeis am Pol, Svearike | Merket med: | Leave a Comment »