Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Lancaster’ Category

Marog is back

Posted by hollender den 5. november 2014

Det var i sommer da noen PG-ere ønsket en annen brettspilldag i uken. En av forkjemperne var Marog. Nesten hele høsten har det blitt spilt på ett bord på onsdager. Likevel har det vært innom 13 spillere. Denne onsdagen hadde Marog altså åpnet sitt hjem og da trenger folk ikke ta med seg spill. Det var en høy innvandrerandel i kveld. Kun Vegard representerte litt av urbefolkningen. Kvelden startet med en fellestur til kjelleren hvor spill ble valgt og vraket.

 

Lenge siden sist, både Marog (i midten) og Lancaster.

Lenge siden sist, både Marog (i midten) og Lancaster.

Første spill ble Lancaster. Marog måtte sette seg inn i reglene, men fikk hjelp av sin kjære som pleier å huske det meste. Kaoleena ville ikke spille i kveld. Både tretthet og frykt for å bare spile mot mannen sin, holdt henne fra bordet. Men hun gjorde en fin innsats med å presentere de nye lovene om det var et rollespill.

Vakkert eller stygt? Lancaster setter i gang varme diskusjoner.

Vakkert eller stygt? Lancaster setter i gang varme diskusjoner.

Saulius startet best og sanket seg noen poeng tidlig i spillet. Vegard lanserte fort ”hit the leader” og så stoppet det opp for Saulius. Marog samlet seg hvite knekter, noe som Vegard og Hollender hadde fått med seg. Disse knektene kan brukes til å kuppe attraktive steder. Marog bygget på slottet sitt og samlet karakterer. Vegard og Hollender fikk en del poeng for støtten i krigene. Det ble en stadig hardere kamp om å få lovene vedtatt. Saulius hadde flest stemmebrikker, slik at han utøvde et slags monopol her. Men i Lancaster finnes de flere måter å score poeng på. Hollender ble jaget av Marog flere ganger og måtte så søke sin tilflukt i krig. Mot slutten klarte Hollender med hjelp av Saulius å vedta en lov som gir poeng for sett av hvite knekter, mynter og stemmebrikker. Så fikk han hele 15 poeng. Marog som har sjeldent tapt i Lancaster begynte å svette, for også Vegard (som altid spiller sterkt i spill med mye interaksjon) hadde mange poeng på slutten. Det ble en meget spennende telling hvor det viste seg at Marog nok en gang vant men med bare 1 poeng foran

Knepen seier til Marog.

Knepen seier til Marog.

Hollender og Vegard. Saulius hadde kommet på etterskudd og hadde lite poeng på slutten.

Lancaster ble erfart som ett flott spill, selv om noen fortsatt ikke kan verdsette spillets utseende….

Saulius hadde lyst til å vinne og fant Kingdoms i bagen sin. Alle hadde spilt

Kingdoms

Kingdoms

Beowulf, men ikke Kingdoms. Det var ikke mange regler å forklare, men det var noen færre elementer enn i beowulf. Etter litt fram og tilbake var vi i gang. Det ble mye sabotasje hvor særlig Vegard og Hollender fikk mye motstand. Marog og Saulius hadde mest kontroll og var heldige med brikkene sine. Den siste av tre runder var

Supersabotør Marog ødelegger poengsankingen for alle andre med ett mesterlig trekk. Likevel vant Saulius.

Supersabotør Marog ødelegger poengsankingen for alle andre med ett mesterlig trekk. Likevel vant Saulius.

mest spennende. Marog klarte å ødelegge verdien av de største slottene til alle sine motstanderer. Også her ble tellingen spennende, men kun for Marog og Saulius som hadde samlet mange poeng. Saulius kunne kjøre hjem med et stort smil da han hadde 10 poeng mer enn Marog. Hollender endte på tredje plass, før Vegard på jumboplassen.

Hollender 210 Marog 279 Vegard 169 Saulius 289

Enda en kjekk kveld!.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Posted in Kingdoms, Lancaster | Leave a Comment »

Kø til legevakta, men fingern bort til Casa del Ducati

Posted by preikestolengamers den 8. januar 2013

KolejkaKommunikasjon er moro! Funkenschlag – nordic var kjøpt inn tidligere på dagen av Hollender og Holland House hadde sendt ut påmelding rundt det eksklusive bordet. 5 spillere hadde møtt opp noen Funken elskere og noen hatere(Takras (ikke hater, men misliker[red.anm.]) og Main) og dermed ble det bestemt fra Funkenfansgjengen å vente på at Ant skulle komme å redde kvelden. Men Peter hadde fått en tragisk oppringing. Ant Jr. måtte på legevakten da han hadde fått et alvorlig kutt i fingeren. Sveinmain benyttet anledningen til å få Kolejka på bordet da det garantert ville ta tid før Ant dukket opp. Vi hadde knapt rukket å stille oss i kø under kommunistregimets glansperiode før Ant dukket opp til alles store overraskelse. What, var ikke du på legevakten, lød det unisont. Nei, han ringte jo for å fortelle at han måtte kjøre Junior et ærend og ble litt sen. Oppmerksomheten ble rakst ledet til Peter som hadde tatt imot beskjeden. Han hadde helt klart hørt både finger og legevakt – kommunikasjon er moro. Men det stoppet ikke her. Svartedauden hadde nått PG denne kvelden og Holland House måtte akutt-stenges grunnet sykdom. 5 PGere flyktet ut døra for å unngå katastrofe nå før jul. Håkon åpnet sitt Casa del Ducati og vi havnet rundt kjøkkenbordet der istedet. Spill-utvalget var temmelig begrenset med 5 spillere, men for å unngå Monopol tok vi frem Lancaster.

Lancaster Lancaster

Ant var godt fornøyd med Lancaster

Ant var godt fornøyd med Lancaster

Lancaster er mer som Marathon for innkontinente, hvor en må inn og ut fra brettet hele veien etterhvert som det dukker opp noen som er større enn deg. Ant og Peter klarte begge tidlig enten å få seg en oppgradering av ridderne eller få seg en ekstra ridder. I tillegg fikk Black ant ubeslutsom hjelp fra Sveinmain da han stemte for et lovforslag han var i mot og dermed fikk Black ant en 4er ridder allerede etter 1. runde. De sterke ble sterkere, og fikk stadig mer innflytelse, mens Main, Takras og Metalurgen havnet mer og mer i bakleksa. Tidlig så en at dette ble en kamp mellom Ant og Peter. Peter satset alt på å kneble Ant men fikk uventet motstand av Sveinmain som satset alt på å sikre 3. plassen. Han hev Peter ut fra 6.poengersplassen gang på gang og sikret seg denne 2 runder på rad og 12 viktige poeng. Dermed tapte Peter 3 kaniner hver eneste gang han prøvde og mistet viktig innflytelse som han kunne brukt andre plasser. Ant derimot fikk regjere temmelig fredfult og det var med ja, 6 poeng at Ant vant det hele til slutt – til Peters store ergrelse. Main klarte å sikre 3. plassen foran Takras og Metalurgen.

1. Black Ant 80, 2. Peter 74, 3. Sveinmain 56, 4. Takras 48, 5. Metallurgen 40

GravediggersAnt dro hjem til sin sønnen sin Fingern, og dermed var vi 4 igjen som ville spille noe lett. Sveinmain fant frem Gravediggers, et spill som hadde fått lunken mottakelse første gang det ble spilt. Men litt feilspilling den gangen skulle nå rettes opp. Gravene på kirkegården skulle være vriene å få skatter opp av denne gangen da de ble meget godt passet på. Utbyttet ble magert, og Metalurgen klarte å lure alle til å satse penger når Guarden var på plass og dermed fikk Metalurgen 5 penger mens vi andre fikk ingenting. Dermed vant Metallurgen på hjemmebane og ble utnevnt til Gravernes graver, mens vi andre måtte sove 6 fot under…

Gravediggers

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Gravediggers, Kolejka, Lancaster | Merket med: , | Leave a Comment »

Tidenes PG Galla!

Posted by hollender den 24. april 2012

Nå manglet vi bare én!

Folk gikk mann av huse

PG-galla – en årlig tradisjon hvor Hollender inviterer alle i PG til spilling hjemme hos han. Det serveres både mat og drikke( ikke alltid en selvfølgelighet i PG hvor spillingen står i sentrum) og i tillegg er det Awards, for å hedre de som har fortjent en liten ekstra oppmerksomhet i året som gikk!

Til årets galla kom det besøkende fra Stavanger, noe vi begynner å bli vant

De tok turen helt fra Avaldsnes, imponerende!

med i PG, men dog ingen selvfølgelighet representert med Nappeto og Kim, noe vi i Preikestolen Gamers setter umåtelig stor pris på. Men til årets PG-galla dukket det opp hard-core-gamers helt fra Avaldsnes, 1000 årsplassen fremfor noen, til jubel for oss i PG og hotell-driverne på Jørpeland. Sveinmain fikk det ærefulle oppdraget å hente Einar og Hanne på hotellet i Jørpeland sentrum og geleide de opp til Gallaen! Det ble de godt tatt i mot av til slutt hele 15 andre brettspillere(dvs. 17 totalt) og de benket seg fort ned sammen Hollender og Black ant for testing av Hollenders ukjente perle – Luna.  Hollender stod

Luna ner...

for regelforklaringen og de 14 mulige handlinger forvirret Ant og Haugesund-paret. Men som i de fleste spill faller alt raskt på plass etter en runde. Hollender hadde tatt sine poeng for både månepresterinnen og på tempeløya. Black Ant satset da på den andre plassen, men Hollender beroliget ham med å påpeke at Hollender hadde få noviser igjen på øyene, og så stoppet hans poengmaskin langsomt men sikkert. Black Ant hadde nå fått orden på sakene sine og fikk en

Kongen av Luna!

del poeng hver runde. Einar og Hanne gav Ant god konkurranse i kampen om poeng på øyene. Ant hadde nå mange menn på øyene å handle med og så satset han på poeng i rådet og jaget vekk særlig Hollenders menn fra tempeløya. Hollender ledet fortsatt etter runde 4, men Ant kom farlig nærmere. Einar og Hanne reiste mye rundt på øyene, men fikk ikke helt de store effektene ut av dette. Spillet fløt godt og det var lite dødtid. Etter 6 seks runder var spillet over. Alle telte poengene sine som var godt skjult fram til nå. Hollender var sikker på at Ant

Varesamling og korrupsjon i Sobek!

hadde mest, men det viste seg at Ant hadde ett poeng mindre enn Hollender, men Ant hadde spart på en 10-er til og tok dermed en sterk seier i dette godt likte spill.  Gjestene fra Haugesund fulgte på avstand, men hadde også kost seg med Luna.

Luna: BA 74 Holl 65 Hanne 54 Einar 46

Sobek: Carolina, Saulius, Peter, Pift Mangler score!

Overlegen seier til Vegard

Vegard fant frem en eske med en slags robot på fremsiden. En robot som rikosjerer veggimellom. Ricochet Robots. Dette var et spill for PGs logiske tenker og Ubongomester. Han fikk glatt med seg Marog og Takras, og Kim, Sveinmain og Nappeto var ikke vanskelige å be på dette mentalt utfordrende spillet. Vegard briljerte med å komme kjapt med løsninger, og han fikk brikke etter brikke. Takras hadde et par løsninger i forkant, men hadde feilberegnet budet sitt. Det ble noen runder med stirring på brettet for alle parter. Stirring og stirring, og ingen fant noen løsning. Plutselig bryter Vegard ut med «6» eller et annet lavt bud som var helt opplagt. Sveinmain måtte gi tapt for kundesupport via telefon på hjemmefronten, men fikk seg en brikke i regelforklaringsfasen.

Ricochet er en hard prøve for hjernen, men det er veldig gøy å se hvor enkelt det kan bli til tider. Eksempel hvor Takras for sier «5!» kjapt, og ingen klarer å matche det. Timeglasset snus, og alle prøver å finne ut hvordan han løste det. Nappeto hadde løsningen akkurat samtidig, men ble nummer to. Plutselig sier han «4!» og forbauser Takras som trodde han hadde den perfekte løsningen. Men det er fort å se seg blind i dette spillet. Nappeto flyttet bare en brikke en annen vei, og sparte et helt trekk på det. Fantastisk stemning.

Richochet Robots Vegard 7 Kåre 5, Marog 3 og resten ganske likt.

Flott med bord som støtter to spill samtidig

Nappeto foreslo å spille Hansa Teutonica, og Kim og Knut var klar til testing, Sveinmain sjekket kjapt alternativene på de andre bordene, før han litt motvillig satte seg ved Hansa Teutonica bordet. Hans siste gjennomspilling bar preg av en kaotisk hjerne uten å få tak på reglene i det hele tatt. Nappeto forklarte reglene samtidig som vi skulle spille på utvidelsen – Eastern Expantion som den heter. Brettet er derved litt annerledes, selv om systemet var det samme. D

Sveinmains pokerfjes i aksjon

et var bare å sette igang. Alle begynte med å prøve å få seg flere handlinger og flere inntrekk av brikker. Sveinmain var 4 spiller ut og da det var for trangt utvidet han byggemulighetene sine med oransje farge i stedet for å kjempe med de andre som bygde seg rundt Mahren. Sveinmain satset istedet for Stettin en av de sentrale byene for å forbinde de 2 røde byene som gir 7 poeng til førstemann som forbinder disse. Kim og Nappeto kjempet iherdig om privilegiebrikkene som gav fordeler av ulike slag på brettet og et ukjent antall seierspoeng på slutten av spillet. Nappeto utnevnte seg selv til konge av Teutonica da han hadde brikken som kunne fjerne 3 av de

Eastern expantion avviker litt fra orginalen, men reglene er de samme!

andre sine brikker. Knut argumenterte flittig og ble selvsagt hardest rammet ennå han lå sist i utviklingen sin. Nappeto hadde muligheten til å avslutte spillet, men satset istedet på å doble inntekten fra byene sine. Kim gjorde det samme og dermed kunne Sveinmain sammenbinde de røde byene og innkassere 7 poeng og avslutte det hele. Fintelling måtte til men Sveinmain hadde en imponerende rekke bygg som gav han såpass mange poeng på slutten at han tok det hele hjem denne gangen.

Hansmain fra Hansa!

Hansa Teutonica, Eastern expansion: Main 48 Napp 40 Kim 31 Knut 23

Hansa Teutonica Eastern expansion var et spill som virkelig gav mersmak. Her var det tette dueller hele veien og temmelig åpent, med mange interessante valg! Blir garantert spilt igjen så snart Nappeto kommer til Jørpeland!

Spaceinvaders i Eclipse!

For Takras var ønsket å spille Eclipsedenne strålende kvelden. Og det var ikke vanskelig å få deltakere. Saulius ropte høyt, Marog vel så høyt og Vegard var klar for en revansje der han endelig beregnet utgiftene riktig. Peter ville gjerne være med, men vi regnet med at med 5 spillere så ble det for langt tid, spesielt med vinneren av Tenke-prisen som femtemann. Rasene ble valgt, og Marog var kjapt ute etter krigsrasen. Takras hadde god råd med rimeligere skip, Vegard hadde gode uforsknings- og vinnervilkår mens Saulius spilte som mennesker.

Darth Vader ala Marog tok hjem seieren i Eclopse

Starten var grei, og alle glemte å spørre om allianser. Først i senere runder når det ble brukt «influensa» – som Saulius så fint uttalte det som – så ble det inngått allianser. Takras og Marog satt lengst unna hverandre. Marog lovte at han skulle spørre Takras neste runde, men Takras kom ham i forkjøpet og tilbød allianse, noe Marog ikke ville inngå, da han allerede var alliert med Saulius og Vegard. Og således begynte krigen mellom dem. Marog sikret seg noen gode områder med sin ekstra gode kampstyrker og feide Takras bort fra sentrum. Saulius følte seg presset av Marog, og klarte ikke holde igjen. I mellomtiden hadde Vegard fritt frem i sin kant av universet, og utforsket slik at det ble vanskelig for Marog å presse gjennom uten å gå gjennom midten.

Det nærmet seg slutten, og Marog og Takras ble enige om å gå mot Vegard. Takras satset alt på midten, og kunne bygge 4 skip om gangen. Ett terningkast med første initiativ var nok til å drepe forsvaret i midten. Takras presset så videre gjennom og angrep Vegard og

Sven vil helst se kul ut enn å vinne

Marog, selv om dette betød at Takras måtte motta forræderkortet i siste runde. Men det var viktig å erstatte de nå fjernede allianse-brikkene med poengbrikker. Marog endret da taktikk og satset på å angripe midten der Takras nå var tom for skip. Men en ekstra handling og plutselig var det 4 interceptors i området til Marogs forbauselse. Det var ikke overraskende at Saulius og Takras ikke vant, men det ble spennende med Vegard og Marog. Marog tok seieren, men så skulle Vegard telle sin rasebonus, nemlig ekstrapoeng for sine områder.

Eclipse holder koken, og det er alltid mange måter å vinne på. Krigerrasen er farlig å møte i strid, men samtidig er det veldig flott når Vegard kunne kontrollere hele sin galaksebit slik han ønsket. Takras hadde mulighet for å bygge mange svake skip, men ofte er det mengden som vinner. Saulius slet med noen regler underveis, og hadde ikke hell med sine terningkast. Et flott spill som dessverre tar lenger tid enn esken tilsier. 30 minutt per spiller i tillegg til 1 time er nok mest riktig om alle kan reglene.

1. Vegard 42, 2. Marog 40, 3. Takras 29, 4. Saulius 24

Sven vil helst se kul ut enn å vinne

Ved siden av Eclipse ble det spilt Lancaster, og debatten føk om utseende og ekornbegrepet som tydeligvis har kommet for å bli. For å vente på andre bord som hadde mye større spill, tok samme gruppen fatt på både Ave Caesar og Heckmeck. Dette må ha vært tidenes seier i Lancaster, og Peter slo til med å ha nesten like mange poeng som resten sammenlagt. Den største interaksjonen skjedde nok etter spillet da Pift slaktet spillets utseende. Forsvarerne var rask på plass og så ble denne Lancaster-sesjonen ikke ferdig før sent om natten……. Peter vant likevel.

1. Peter 82, 2. Pift 38, 3. Kaoleena 32, 4. Sven 28.

Hvordan det forløpte seg i Ave Ceasar og Heckmeck vites ikke, men Caesars yndlinger ble i rekkefølge 1. Peter, 2. Sven, 3. Kaoleena og 4. Pift. Heckmeck:  1. Sven 8 2. Peter 5 3. Kaoleena 1, 4. Pift 0.

Birger hadde kommet. Hvem? Ja, festmannen fra Erfjord var da endelig tilbake etter en lang eksil. Einar hadde tatt fram Tribuneog begynt å forklare reglene. Denne gangen var det Roma som var bakgrunnen til  en kamp om makten. Ved hjelp av kort skulle man samle ulike innflytelsesmenn som gav

Knepen, men fortjent seier til HBK.

visse fordeler. Første mann som hadde innfridd tre kriterier hadde vunnet. Einar og Hanne viste at de hadde erfaring med å samle kort og spille ut rekker. Hvor Hollender, Birger og Ant slet med å henge med, var Einar nesten i mål etter bare 2 runder. men det viste seg at vi trengte to runder til. Hanne hadde nesten slått sin ektemann, men sistnevnte kunne ta seieren med hjem til Haugalandet.

Tribune: Einar 3 Holl/Hanne 2 Innante 1 BA 0

Gallamiddag!

Med alle tilstede var det dags for spisepause. Men ikke minst, dags (eller kanskje kvelds) for den begivenheten alle ser frem til, nemlig

PG Awards!

Alle var spente på hvilke kategorier det skulle bli nominasjoner i. Dette er kanskje like spennende som hvem som vinner. Hollender hadde lenge grublet og fundert om kategori og nominerte, og med hjelp fra Sveinmain for premiering, var stemningen satt. Og noen ganger sier video 1000 ganger mer enn ord!

Meget ivrige etter å dele ut awards!

Saulius spiller alltid ærlig, og passer hele tiden på at alle andre gjør det samme. Han klager ikke når han taper spillet, og er alltid klar for å prøve på nytt.

Peter ble kåret omtrent før nominasjonen kom i gang. Lengste tenkeren i PG, og med best opplevelse av tid under spilling, er Peter uten tvil den eneste som kunne ta imot premien som den som tenker lengst.

Når noen dedikerer livet sitt til kos med spill og tar seg damefri for å få mer tid til PG, da er det klart det må belønnes. Black Ant disponerer hus, whisky og mye tid, og får PGs Hardcore Gamers award.

For nominerte for beste spillarrangement 2012 var det mange av, men bare én vinner. Einar Hansen og Haugaland Brettspillklubbs enestående MidWinter!

Ingen over. Ingen på siden. Takras tenker bare på sitt neste kick. Må bare ha den neste utvidelsen. Må bare ha et nytt spill!

Hollender ser uskyldig ut. Litt for uskyldig!

Kaoleena inviterte Sven og Hollender til å spille Finca. Sven hadde ikke spilt det før, men som eier av en stor frukthage var det ikke vanskelig å forstå prinsippene i Finca. Kaoleena fikk først 6 forskjellige brikker og så 7 bonuspoeng. Hollender fulgte oppskriften, men mistet like etterpå 10 appelsiner. Det samme skjedde med Sven og så satt Kao på roser. Hollender forsøkte å redusere skaden, men Sven leverte varene sine og så var spillet over. Sven foretrakk nok sin egen hagefrukter, mens Kaoleena og Hollender kan spille Finca igjen.

1. Kao 59 2. Hollender 55 3. Sven

Sven og Kaoleena dro hjem sammen med noen andre, men spillefesten fortsatte. Vegard og Takras måtte puste litt ut etter en lang kveld med romskipsspill. Hollender forklarte reglene til Bagdad. Mye strid og sabotasje her, men spillet går fort og det er mye taktikk. Alle hadde fire skatter, men Hollender var den første som klarte å stjele den femte.

Bagdad: Holl 5 Veg/Tak 4

Afrika slipper ikke unna rotteplagene. Men Hollender gjorde et iherdig forsøk på det.

Rattus har møtt mye motstand i det siste, og det er ikke helt kjent hvorfor. Spillet er kjapt og lettvint, og har en god plagefaktor, noe som passer temaet godt. Takras bestilte seg den siste utvidelsen fra Essen-messen i oktober, og har ventet siden på å få prøv det. Nappeto, Hollender og Sveinmain meldte seg her, og reglene satt litt løst. Så var det noen kort som ikke ble forklart hvordan skulle anskaffes, med mindre man leste superkraften til den ene nye klassen. Vi spilte selvsagt med Afrika-kartet, noe vi selvsagt ikke burde gjort med 4 spillere. Det fikk vi fort finne ut, da nesten hele Afrika lå urørt, og Hollender fikk lagt ut en stor mengde brikker her. Resten slet med sine, og ridderen holdt seg stadig unna Afrika. Men på slutten fikke Nappeto lurt inn noen rotter inn til Hollender, og det var massedød blant hans brikker. Sluttresultatet etter alle rottene var unnagjort var 8 til alle unntatt Takras som kun hadde 7, inklusive det ene nye Africanus-kortet for Germania. Tie-breaker ble Sveinmain, som nestemann i rekken. Vi glemte å gjøre spesialkreftene en siste gang rundt bordet. Rattus ble kjapt spilt, men man bør absolutt følge reglene og gjøre det som står når det gjelder hvilket kart som skal brukes. Det er der kun for å utvide spillet til 5 og 6 spillere. Når det gjelder kortene ble ikke de mye brukt, og det var vanskelig å lese teksten på dem. Men de vil nok brukes for å fokusere litt mer på de områder man får utdelt. Det skullet altså ikke, og må prøves igjen med 5 eller 6 spillere for å virkelig teste ut den siste utvidelsen. Kombinasjonene av spesialkortene begynner å bli endeløse. Main (tie-vinner)/Hollender/Nappeto 8, Takras 7

Caption this!

Sveinmain hadde forberedt Colonia og Knut, Nappeto og Kim ville ta revansje etter Hansa Teutonica fadesen. Sveinmain forklarte reglene og Nappeto ville helst ha en prøverunde, men ble nedstemt. Halveis ut i 1. runde fant Sveinmain ut at en hadde glemt litt i oppsettet og Nappeto fikk viljen sin. Så kunne vi endelig starte. Colonia er et meget vakkert spill og de-luxe utgaven gjør det ikke mindre fint. Her skal alle få innflytelse i parlamentet(mandag), stemme på lover, kjøpe varer(tirsdag), gå til håndtverkeren med varene(onsdag), få produksjonsvarer(torsdag), som igjen kan plasseres på handelsskip av 4 forskjellige nasjonaliteter(fredag) som igjen gir penger(lørdag) som en igjen kan kjøpe seierspoeng for i form av arkeologiske gjenstander(søndag). 6 uker totalt skal gjennomgås, og selv om det høres mye ut var spillet temmelig strømlinjeformet og enkelt å komme inn i. Litt randomfaktor på hvor mange varer håndtverkeren kan produsere i løpet av en dag og hvilke varer som var å få på markedet, ellers var det meste synlig på brettet og kunne om mulig planlegges. Alle prøvde etter beste evne å legge en plan, men spillet dro ut og det nærmet seg ferge-avreise for Kim forkortet vi spillet med en uke. Da kun en båt skulle seile i 5. runde var det hele temmelig satt, og ikke mye skjedde. Vi telte opp poengene og Kim kunne bli konge av Colonia med 13 poeng. Nappeto fulgte nærmest med 11 mens Knut fikk 3. plassen og Sveinmain 4. med 7 poeng.

Få poeng i Colonia til tross for at det er et 2,5 timers spill. Føler spillet mangler noe, men det ble godt likt av de andre rundt bordet.

Før Kim dro rakk vi en runde Bluff. Kim tok ansvar for å rekke båten og røk ut først. Sveinmain fulgte etter mens Nappeto med en terning yppet seg mot Knuts 4. Det var lett match og Knut vant en etterlengtet seier:-)

Funkengut – nok en gang !

"Jeg tar heller bilde av rumpa til Peter enn å vise Funkennicht!" - Sitat ukjent

Funkenschlag er vel det mest omdiskuterte spillet i PG. Høyt elska – djupt hata. Siden vi ville ta vel vare på våre venner fra Haugesund foreslo vi derfor en avsluttende spillsesjon for kvelden. Sentral-Europa ble valgt. Forberedelser ble gjort og fem spillere var klare. Fase en gikk i fint driv. Hanne startet forsiktig når det gjalt sentraler men hadde gode utbyggingsmuligheter på brettet. Einar kjørte litt mer på men uten at det tok av i begynnelsen. Pift startet også litt forsiktig mens Peter og Black ant kjørte det de kunne. Rekkefølgen er viktig, men det var plenty med ressurser så derfor var det ingen krise noen steder. Alle produserte greit og cluet var hvilke sentraler en skulle sikre seg. Akkurat før det ble trangt på brettet ble det 7. huset bygget og dermed åpnet det seg igjen.

Et uovervinnelig par

Fase 2 varte bare i en runde for da kom plutselig fase 3 kortet opp og dermed var det åpent marked og fritt frem på bygging. Merkelig….. Plutselig ble det stor ressurskrise på olje og kull og så gikk det tomt for sentraler i markedet. Dette var enda mere merkelig…. Det var da vi fant ut at vi hadde gjort forberedelser som om vi var 3 spillere og hadde tatt ut åtte sentraler fra bunken. Det betydde at store sentraler kom fort og at viktige sentraler ikke kom. Pift og Black ant var store på kull og olje men fikk ikke råstoffer. Peter hadde like sentraler. Han kjøpte opp alle råstoffene men kunne ikke bygge byer fordi han måtte holde på rekkefølgen for å få råstoffer. Hanne og Einar hadde ymse andre sentraler. De spilte lurt og fikk bygge i fred og kjempet seg i mellom om hvem av de som skulle trekke det lengste strået. Det ble Einar som kuppet det og da ble det vel ikke noe på han den kvelden J men begge tok rotta på PG-deltakerne som bare tenkte på å ødelegge for hverandre og ikke komme sist. Alle var likevel veldig fornøyde med fortreffeligheten i å spille spillet og det scoret dermed 10-ere med noen 9-ere på scoren. Sikkert til Sveinmains fortvilelse og til vår andres glede. Vi fikk i alle fall følelsen av at støvet ville bli børstet av eksemplaret til Haugaland Brettspillklubb og det er vel den beste referansen spillet kan få !

Einar 17 Hanne 16 Peter 13 Pift 12 BA 12

Klokken bikket 03.30 og valget falt på noe lett: Tatort themse, et kortspill hvor vi skal oppklare saker langs themsen i London. Man skal samle på kort og bruke disse til å løse mysterier i 5 forsjellige farger, men i kjent Kniziastil blir bare 4 av de 5 fargene tellende. Det var kniving om kortene på bordet, og Sveinmain var sikker på at løpet var kjørt da opptellingen begynte. Han visste ikke at alle kort gav poeng, og dermed ble gleden desto større: 1. Holl/Main 27 3. Peter19

PG takker alle spillere for en strålende PG Galla 2012, og ønsker alle velkommen igjen til PG Galla 2013 om ett år!

Kanskje blir det da mer turnering, som for eksempel denne:

Thunderstoneturnering ble avlyst til fordel for Funkenschlag

Posted in Ave Caesar, Bluff, Colonia, Eclipse, Finca, Funkenschlag, Hansa Teutonica, Heckmeck, Lancaster, Luna, Rattus, Rattus: Africanus, Ricochet Robots, Sobek, Tatort Themse, The Thief of Baghdad, Tribune | Merket med: , , | Leave a Comment »

PGs julekalander – UKE 2!

Posted by preikestolengamers den 8. desember 2011

Hva er PGs juleklaneder? PG samler alle spillene som er spilt gjennom hele år 2011 og desember 2010, og alle går gjennom hvert enkelt spill og gir det en karakter på spillkvalitet. Etter mye tallknekking og debatt har vi komme frem til en topp 24-liste. Av hele 212 forskjellige spilte spill (!!!) gjennom 2011 er det stor kamp om topp-plasseringen. Men vi klarte utfordringen, og presenterer herved de 7 neste spillene på årets topp 24!

Få også å med deg uke 1 av kalenderen.

Posted in Lancaster, Louix XIV, Notre Dame, Puerto Rico, Torres, Vikings, Wallenstein | Merket med: , | 1 Comment »

Tsunamivarsel og fårete oppførsel

Posted by Takras den 8. november 2011

Tåken la seg tykt denne kvelden. Nils med Skillz la seg på ferd over fjorden for første gang. Klokken nærmet seg ankomst, men han lot ikke høre fra seg. Hadde han forvillet seg bort i tåka, eller hadde han ombestemt seg i siste liten? Kaoleena var førstemann i kveld, og Saulius «Zuikis» ble nummer 2. Main meldte om at han ble sen, så vi fant frem forskjellige titler.

... til alt annet enn glede for Saulius' venstre krukker

Venstre krukker...

Kjappe spill på en halvtime? Takras fant frem Ascension. Det han ikke tenkte på, er at spillet er meget tungt med tanke på engelsk tekst. En øyeblikkelig hindring for Zuikis, så det ble ryddet bort til fordel for Pergamon. Nils ringt endelig og sa han hadde funnet veien. Tåken lå tykt, og da er det ikke lett å navigere seg frem uten GPS. 4 spillere til bords, og forretten ble gamle kunstskatter og utstilling i museum.

Hadde de chips i oldtiden?

Kaoleena hadde som mål å knuse alle, med stor erfaring fra onlinestedet Yucata. Men som med mange gamblere er historien ofte trist, og hun vant aldri på denne taktikken. Det hendte en penge eller to fant veien, men det ble labert med utstillinger i museet. Hun var utstillingsløs. Takras hadde fått en god utstilling, og hadde en fin poengflyt, i tillegg til å ha den eldste blå krukken. Nils tok konseptet meget kjapt og viste sine Skillz, og hadde planen klar. Planen var god, men den kom for sent. Pergamon er et enkelt spill, men det er ikke alltid lett å se flyten før et par runder inn i spillet. Kaoleena måtte levere bilen og ble bort, men akkurat da kom Sveinmain og lærte spillet fortere enn han ønsket. Det ble en så stor lærestorm at det oppstod en tsunami på spillebrettet, vann sprutet over hele Sveinmain og på gulvet. Brikkene ble kjapt tatt hånd om og tørket umiddelbart. Det gikk tilsynelatende greit med hele affæren. Sveinmain innhentet etterslepet til Kaoleena, og doblet poengene fra 5 til 10. Men det var ikke nok til å ta en 3. plass. Nykommer og sørlending Nils kunne – i tradisjonen tro – vinne kveldens første spill så han blir huket. Har man først prøvet PG, så går man ikke tilbake.

1. Nils 25, 2. Takras 24, 3. Saulius 20, 4. Sveinmain/Kaoleena 10

Nils viste skills i Pergamon

Pergamon er et artig og kjapt spill, med flotte komponenter og et tema som passer godt for mekanismen. Det er ikke øyeblikkelig enkelt å se flyten, men etter et par runder, så sitter det som støpt.

5 mann byr ofte på meget gode spill er meget store problemer. Det er mange gode 4-mannsspill der ute, og enda bedre 5-mann. Men det er ikke alltid like enkelt å bli enige, spesielt ikke om det er så mange å velge blant. Sveinmain visste at det ble 5 mann i kveld, og tok med seg mange slike spill. Men Kaoleena insisterte på Lancaster, og vi vet at det er et meget godt spill for 5. Så da ble det Lancaster.

Spilleren som sitter i taket har alltid fordelen av å se bak slottene

Lancaster byr på kaniner, riddere og ekorn. Disse små squires minner om squirrel, og de er hvite som kaniner. Masse internhumor rundt dette, og vi får avslørt at Saulius har hatt et kallenavn han har holdt i skjul hele tiden. Han er nemlig kjent som «Kaninen» i sitt hjemland, eller «Zuikis» på moderspråket. Meget passende for Lancaster, spesielt når Zuikis hadde et stort forråd av ekorn… kaniner… væpnere. Henger du med?

Sveinmain hadde planen klar fra starten, og skyndte seg opp på poengskalaen. Dette fortsatte han med fra runde til runde, og sanket inn poeng der det gikk. Kjempe i krig og vinne den. Samle poeng på lovene og samle poeng mot slutten. Resten lå og kjempet mot å ikke ligge bakerst. Poengmarkørene lå pent samlet hele veien, og det var få poeng som skilte dem fra hverandre. Takras hadde på forhånd sagt at Main ville vinne spillet med god margin, men Main var skeptisk. I slottet til Takras var det nemlig mange adelsmenn som ville gi mange sluttpoeng.

Kaoleena selger kaninen før bjørnen er skutt

Ridderen av Lancaster

Med 5 spillere er det meget trangt om plassen i Lancaster, og da er det ekstra moro. Du tror du har skaffet deg en sikker posisjon på landet, men rett før runden er over, så kommer det noen slemme kaniner og kaster deg rett tilbake til slottet ditt. Å stemme over lovene får også en flott dybde, og det blir harde forhandlinger rundt bordet. Med mange stemmekuber er det mange muligheter å ha stor innflytelse på en lov som kanskje bare gagner deg selv. Men 4 mot 1 er ikke alltid greit.

Kaninen Zuikis slet med samme problem som Kaoleena gjorde forrige gang, nemlig få riddere og lite å gjøre. Med bare to arme riddere måtte han velge blant pest og kolera. Men poengene ramlet inn like fort eller sakte som de som ikke var Main denne kvelden. På slutten ble det mindre og mindre poeng på Main, men han lå likevel langt forbi resten. Takras hadde fått tak i alle utenom 2 adelsmenn, og hoppet rett bak Main. Så var det riddertelling, og Takras hadde flest. Derfor gikk han av med seieren rett foran Main. Adelsmenn ble veien til seier også denne gangen.

1. Takras 61, 2. Sveinmain 59, 3. Nils 41, 4. Kaoleena 35, 5. Nils 34

Lancaster er en flott arvtaker for Funkennicht, og spilles best med 5 spillere, og også bra med 2 og 3. Men det er absolutt en fordel av å ha spilt det tidligere.

Bløff deg til seier.

Bløfferen av Lancaster

Nils med skills måtte ta turen snart, men hva er vel en PG-kveld uten en ordentlig avslutter? Bløff! Spillet som man elsker eller hater. Kaoleena sa pass, og ryddet sammen Lancaster. Bløff er så utrolig kjapt å lære og spille at det ofte finner veien. Sveinmain har ofte seier i dette spillet, men det er ikke alltid lett å vite når det er en ny mann rundt bordet. Nils kom godt på vei til å reise hjem, da terning etter terning røk ut. Til slutt ble det kollektivstraff som sendte ham hjem. Kaninen Saulius fulgte like etter, og røk ut da Main så hans bløff. Takras og Main var igjen med 3 terninger hver. Takras mistet plutselig 2, og da lå spillet i hendene til Main. Main kjørte en game match, men Takras så hans bløff, og det ble plutselig helt likt. Takras la opp til en stjerne, og Main ble meget usikker. Lå det en stjerne under Takras’ lokk, eller ikke? Han utfordret sjebnen, og la opp til to firere. Takras hadde en treer, og måtte bare løfte lokket. Dermed ble det seier for Takras i siste runde.

Alle vil til Roger

Hvis alle bare hadde holdt seg slik, hadde alle vunnet.

Kaoleena fikk sin Roger til slutt

Klokken var enda ikke midnatt, og alle var klare for et spill til. Men det måtte bli et kort spill. Vikings ble foreslått, etter alt for lang nedetid. Men det ble slått av det fårete Shear Panic. Disse forvirrede sauene skal løpe gjennom flere jorder, bli forført av bukken Roger, klenge seg inntil det sorte fåret og flykte for livet fra saueklipperen. Det var muligens en feiltakelse å ta dette frem så sent, for dette er knasing av hjernebarken til tider. Poengoptimalisering og forhindring av de andre spillerne. Kaoleena hadde ingen problemer, og beviste en gang for alle at hun er et ekte B-menneske, det som våkner jo senere på kvelden det blir.  Selv om mannfolka gjorde så godt de kunne å skaffe seg et eller to poeng, klarte Kaoleena å hyrde inn en enorm ledelse tidlig i spillet, og det ble helt umulig å innhente seg.

1. Kaoleena 41, 2. Takras 30, 3. Sveinmain 26, 4. Saulius 24

Etter denne matematiske prøvelsen var det endelig kveld, og velkommen tilbake!

Posted in Bluff, Lancaster, Pergamon, Shear Panic | Merket med: , | 2 Comments »

Folkevandring til Marogs Rike

Posted by Takras den 17. oktober 2011

En sjelden klassiker i PG

Kim har ferie, Main melder sitt fravær, og Hollender er også bortreist. Hvor mange er det da igjen i PG? Denne mandagen viser en positiv trend i oppmøte og rekruttering! Hele 3 ferske medlemmer dukket opp denne afte, hungrige etter brettspill og meget bra selskap. Og kake. Marog inviteterer til forsinket bursdagsspilling sammen med Kaoleena. Når det i tillegg er kake, dukker hele 10 spillelystne mennesker opp. Det nærmer seg rekord, og dette på tross at 3 faste ikke kommer.

Det ble ikke tid til oppvarmer i kveld, alle var så opptatt med å hilse på hverandre. Marog hadde langtveifrabesøk av Øystein, og Håkon «Metallurgen» – som kjent fra Peters palass – var tilbake med sin dame Magni «Tineulty», til glede for Kaoleena som endelig får kvinnelig selskap. Og hva passer vel bedre som introduksjonsspill enn Ticket to Ride: Europe?

Kaoleena viste ingen nåde til våre nykommere, og knuste dem godt i Europa. 1. Kaoleena 143, 2. Tineulty 85, 3. Metallurgen 84

For mange herrens måneder siden så vant Takras en konkurranse på BGG og skulle få tilsendt Crossroads. Det ankom endelig i hans postkasse og var meget klar for å spille det. Ved å lokke med et kristent tema, klarte selv samarbeidsknuseren Black Ant å bli lokket til å gi dette et forsøk. Han ble lovet et kjapt spill på under 30 minutt. Og så rett skulle Takras ha i sin lovnad.

Ikke vanskelig planlegging eller tankevirksomhet

Crossroads er et spill hvor spillerne skal jobbe sammen mot et felles mål. Hver runde skal to terninger trilles, hvor man velger en for å trekke nye veibrikker og en for å flytte spillebrikken. Får man en sekser så legger man seks veier. Og veiene er det absolutt ikke mangel på. Veiene varierer fra sving, rett frem og kryss. Før man kommer rundt bordet, har de fleste målene blitt koblet sammen, og veien er det minste problemet. Spredt ut på kartet ligger det nemlig flere skjulte mål, og disse er avhengig av historien man velger.  Utfordringene kan være:  trill terning, hvis du får 3 eller høyere, så vinner du. Eller: du må ha 4 i styrke for å vinne. Hvis man faktisk har 4 i styrke på sin valgte karakter, så vinner man den utfordringen. Eller så kan noen bruke en av sine 3 bønner for å hjelpe til. Den eneste «press»-faktoren i spillet er representert med en løve. Denne beveger seg på brettet og dreper spilleren den kommer over. Eller i vårt tilfelle, gjør at spillet blir ferdig.

Rundene går kjapt. Man har lite valgmuligheter, så til og med Peter ville hatt vansker med å få seg analyse paralyse. Legg vei, flytt, og vinn. Løven representerte denne gangen Goliat, og vi skulle bekjempe ham. Ved å klare flere utfordringer gjorde vi det lettere å treffe ham med terningen. Men plutselig kom løven og bykset over Øystein, og Saulius beklaget seg for den store katastrofen. Men! Øystein klarte det! Og vi vant. Dette var et skikkelig antiklimaks, og alle rundt bordet stirret litt blankt på brettet. «Var det alt?». Og det var det. Vinnerne i Crossroads ble løvetemmer Øystein, Saulius, Black Ant og Takras.

Crossroads vil nok ikke finne veien til bordet med det første, men det kan være at det var historien som var dårlig og ikke spillmekanismen. Men det får lov til å hvile litt i hylla for denne gang. Men spillet var kjapt å sette opp, lett å spille og fort å bli ferdig med.

Etter nok et samarbeidsspill som dermed av enkelte føyde seg inn i rekken av ………. kjedelige samarbeidsspill (Black Ant anm.) som er prøvespilt i PG skulle endelig kveldens hovedretter tas frem. På det ene bordet ble PGs hat/elsk objekt nummer en brettet ut – nemlig Funkenschlag, eller Power Grid som det heter på modersmålet. Som fluer til en fersk bæsj trakk Peter og Black Ant resolutt til den delen av stua, og Vegard og Saulius var heller ikke vanskelige å be.  Standard brett, USA ble valgt og østkysten ble kuttet ut.

Laid-back kongen i Power Grid

Sentraler ble kjøpt, råstoff handlet og spillet var i gang. Vegard bygget tidlig mange byer, noe han sa at han nok kom til å angre på resten av spillet og det fikk han rett i. En mann med stor selvinnsikt – det skal han ha. Saulius slet med liten kapasitet på sentralene sine og fikk ikke alltid de inntektene han ønsket. Peter slet også voldsomt med inntektene men hadde overkapasitet på potensiell produksjon av kraft. Han sikret seg tidlig en høy sentral, men var avhengig av kull, noe som ble en stor mangelvare mange fikk betale dyrt for. Black ant hadde hele tiden en god balanse mellom byer og produksjon og tente stort sett mer penger enn de andre hele tiden. I tillegg hadde han nesten monopol på bruk av olje som da var meget billig. Imidlertid gamblet han flere ganger på at neste sentral som kom opp skulle være en stor en, noe som det aldri var. Til tross for rikelig med penger gikk derfor produksjonskapasiteten for sakte opp.

Peter bygget seg etter hvert opp som monopolist på søppel. Vegard hadde to uran-sentraler mens Saulius og Black ant hadde hver sin. Uran ble dermed kritisk som råstoff og ble konsekvent kjøpt opp. Slik det skal være så var det også mye taktisk bygging for å planlegge rekkefølgen på innkjøp av sentraler og råstoffer.

Det er bare Saulius som tar seg tid til å vinke til kameraet

På slutten av spillet i fase 2 var alle mulige byer bygget og vi ventet på fase 3. Et par mellomrunder der ingen kjøpte drittsentralene som var til salgs (Verdi – 2 ) og noen ble byttet ut. Peter var den som kunne forsyne 16 byer på dette stadiet. Black ant 14, Sauilius og Vegard 13 eller 14. Men fordi det ikke kunne bygges mer før fase 3 kunne ikke Peter avslutte til sin fordel.

Endelig kom fase 3 og markedet for sentraler ble åpnet med 6 kraftverk. Først kjøpte Vegard en 5-sentral uten konkurranse. Ny 5-sentral kom opp. Peter bød på denne og fikk den uten konkurranse og hadde da til 17 byer. Ny sentral kom opp – romenergi sentralen som gir 6. Black ant og Saulius begynte å by. Den kunne gi Black ant en kapasitet på 16 byer og en trygg 2.plass eller Saulius mulighet til å jekke opp sin kapasitet med 2. Etter mye bying fant underveis ant ut at han skulle gamble en siste gang om at den neste sentralen skulle bli med enda større kapasitet og lot Saulius få den ”billig” til 200 nøytroner.

Spenningen var stor når den siste sentralen skulle snus opp. Det ble en…….. 7-er sentral. Black ant jublet hemningsløst etter endelig å hatt flaks med å gamble. Byer ble bygget og Black ant trakk det lengste strået med 17 godt forsynte byer. Peter hadde det samme, men ant hadde veldig mye mer penger å slå i bordet med. Saulius kom på en respektabel 3.plass, mens Vegard denne gangen kunne konstatere at han har en fremtid som spåmann. Han fikk helt rett i at han skulle komme til å angre resten av spillet på et første vågalt trekk som tappet han for ressurser og ga en dårlig start.

Nok en gang har Funkelschlag bevist sin fortreffelighet som et klassespill og mange PGere er nok klare for nye runder med mulighet for revansje og nye triumfer.

En kompleks hjerne

1. Black Ant 17 (mest penger), 2. Peter 17, 3. Saulius 15 (mest penger), 4. Vegard 15

Funkenschlag ble noe helt annet enn Ubongo 3D, hvor Vegard kom mye bedre ut i Ubongo. 1. Wouter 27, 2. Vegard 25, 4. Peter 23.

Marog ble en handlingslammet mann med så mange valg

Fordelt på 3 bord med spill som sluttet til forskjellige tider, så ble det ingen rokkering på spillerne. Rune Age ble det neste spillet, tross i at Øystein kanskje var blitt mettet med hundrevis av Thunderstone-spill før spillkvelden. Rune Age er nemlig også et deck building-spill. Trekk kort, bruk ressurser, bland i kastebunke og trekk på nytt. Men det er mye mer i dette enn i f.eks Dominion. Hver spiller velger sin rase, og hver rase spiller helt ulikt fra hverandre. Målet i dagens scenario var å bli førstemann til å bygge monumentet sitt og være eneste med monument frem til rundens slutt. Men et monument koster masse penger, og for å få penger, må man krige!

RuneAge i senter!

Og det er deilig å krige. Man kan angripe hverandres byer og ta dem til eget eie. I tillegg kan man angripe og anskaffe seg krigere i midten av brettet som gjør oss sterkere, men samtidig blir man et mer fristende mål å angripe. For her gjelder det å skaffe seg mye nok penger til å kjøpe nettopp monumentet. Marog og Takras hadde noen kriger frem og tilbake, og stakars Øystein ble satt ut på grunn av events. Den ene gangen snudde spillet retning rett før det ble hans tur. Den andre gangen mistet han funksjon til en av hans borger. Helt på slutten klarte Alvetakras å bygge monumentet sitt for 12 gull. Men i samme øyeblikk fikk Marog til sitt monument for 10 gull. Runden var over, og det var tie-breaker-tid! Den som hadde størst krigsmakt på hånd ble vinneren. Og det ble Takras. 1. Takras med monument og størst hært, 2. Marog med monument, 3. Øystein

Rune Age er en forfriskende vri på deck building, og kommer med scenaro for krig, samarbeid, førstemann-til-mølla eller lett blanding. Spillet kan være både kjapt og langt, spesielt om Marog bruker 10 minutt per tur. Takras og Øystein fant nesten frem til Carcassonne på siden i mellomtiden.

Egizia var neste spill som Kaoleena skulle vise frem. Som vanlig når spill skal læres bort, er det lett å gi litt for mye kunnskap videre. Kaoleena tipset Tineulty om å endre vanninsplanen til kun å ta ørkenområder, noe Tineulty gjorde. Dette førte til at Kaoleena gikk hele 18 poeng i minus! Men likevel viste hun hvordan man kan vinne, og det er spesielt enklere enn for nybegynnere når man ikke helt skjønner hvordan sluttpoengene fungerer. 1. Kaoleena 91, 2. Tineulty 86, 3. Metallurgen 78. Ingen nåde fra Kaoleena.

De siste lovene har blitt vurdert. Dette er siste runde i spillet.

Når Power Grid hersker på det ene bordet må man slå til med en skikkelig godbit også på det andre bordet. Lancaster! Dette spillet fungerer meget godt om det er 3 eller 5 spillere, men det blir selvsagt helt andre vilkår for seier. Øystein ble startspiller i dette flotte spillet som han aldri hadde spilt eller sett, og ble kastet ut i det store. Men han tok det godt, og la ut knekten sin fornuftig. Takras var kjapp med å forhindre Marog i å sikre seg ekorn(squires)-taktikken og snappet dem rett foran ham. Takras hadde sin egen plan: å skaffe seg adelsmenn. For  nybegynner Øystein så var det litt mye å ta til seg, og det var ikke lett å vite hva som var bra og ikke, men Takras og Marog er jo veteraner i Lancaster, og kjempet mer mot hverandre enn å gi Øystein motstand. Marog klarte som vanlig å sanke til seg mange riddere og derfor mange handlinger. Men Takras satset mer på krig og lover, og fikk bygget ut borg og motta flere squires per runde på grunn av dette.

Mot slutten var det Marog og Øystein som ledet med poeng, men Takras hadde mange poeng å sanke inn, og fikk tak i alle adelsmennene på brettet. Det er første gang i PGs historie, og dette utgjør hele 36 poeng på én gang i sluttellingen. Marog hadde størst borg sammen med Takras, men mest penger, og fikk derfor mest poeng. 1. Takras 75, 2. Marog 62, 3. Øystein 29.

Lancaster skuffer aldri, og vil garantert bli spilt igjen. Og igjen.

Det er godt å se at så mange møter opp i PG, og spesielt når nye blir lokket til denne flotte hobbyen. Main Event står på tur, vil det være nok plass i Grotten?! Det skal bli spennende å se.

Posted in Egizia, Funkenschlag, Lancaster, Rune Age, Ticket to Ride Europe, Ubongo 3D | Merket med: | Leave a Comment »

Jeg skal arrangere arbeiderne for deg, Overherre!

Posted by Takras den 24. august 2011

Kampen om England er i gang

Kim er trofast gjest i PG, og tar til og med turen over dammen for å være i vårt eminente selskap hvor brettspill dyrkes på en sunn og god måte. Men av og til så sniker det seg inn et spill hvor formålet med spillet tar plass i undergrunnen hvor en slem mester venter skuffende på sine undersåtter. Undersåttene har nemlig – nok en gang – feilet i sitt oppdrag. Marog representerte den Mørke Overherren, og Main, Takras, Kim og Kaoleena tok rollen som en undersått som hadde kommet tilbake fra oppdraget – uten bytte.

Mester Marog hadde bedt oss ta med en fantastisk god øl ifra en taverna i den sumpinfesterte landsbyen hvor verdens styggeste ølbrygger jobbet. Men ølet var godt. Men tomhendt tilbake, hvem hadde skylden? Marog anklaget Takras, men Takras var klar med en unnskyldning, som innebærte en utrolig skjønnhet som distraherte fra oppdraget, men det var Main som var skylden i dette, påstod Takras. Main var selvsagt også uskyldig, og anklaget Kim, siden Main var opptatt med å bekjempe den gode ridderen. Slik gikk spillet til Marog ikke trodde på unnskyldningen, eller til noen var tom for nyttige kort på hånd. Aye, Dark Overlord var spillet, og det er mer som et rollespill med hint enn noe spill. Det kan sikkert være gøy i noen sammenhenger, men egner seg dårlig som en oppvarmer til en brettspillkveld. Ellers hadde spillet fullt av morsomme illustrasjoner, men regelheftet kunne vært skrevet mye enklere.

Når Sveinmain går i strid, så mener han det!

Undersåttene skulle så slå seg sammen med mesteren sin og prøve å være mindre udugelige i Lancaster. Dette pene spillet av Matthias Cramer har nok en gang kommet på bordet, og skal vise ytterligere medlemmer av PG hva det er lagd av. Main var ikke vanskelig av seg til å prøve dette spillet, snarere tvert imot, da han lenge har hatt lyst å prøve det. Selv med 5 spillere rundt bordet så var det veldig lite kniving i det sentrale området i spillet. Vi prøvde i stedet å sette riddere i borgen. Men nok en gang så var Marog samleren av væpnere. Takras begynte såvidt med denne taktikken i begynnelsen, men klarte ikke å holde den ved like.

I et kritisk øyeblikk da vi skulle stemme over lovene, var det en lov som bare Main alene ville tjene på, nemlig å endre en nivå 3-ridder til nivå 4. Bare han hadde nivå 3 ute. Han ble nedstemt, men Kim hadde dessverre ikke fått med seg dette helt, og stemte for lovendringen, og den gikk gjennom på uavgjort. Dermed fikk Main ene og alene en 4-er på brettet tidlig i spillet, mens andre bare satt med 2-ere. I neste lovendring var det en lov som ville gi Marog eller Kaoleena 8 poeng og en fordel senere. Men i frykt for at Marog skulle ta seieren nok en gang i Lancaster, ble det gjort litt lobbyvirksomhet og Kaoleena fikk endte opp med trumfen.

Det var en liten spredning på poengene, men det var lett å se at Main ville vinne, spesielt da han hadde 10 av 12 adelsmenn i borden sin. Dette gjorde at han raste avgårde. Takras og Marog hadde begge fått ut samtlige riddere, men på grunn av væpnere var det Marog som fikk 8 poeng og Takras bare 4. Denne runden med Lancaster viste viktigheten rundt lovene og hvor stor påvirkning de faktisk har i spillet.

1. Sveinmain 50, 2. Marog 46, 3. Kaoleena 40, 4. Takras 36, 5. Kim 25

En interessant mekanisme hvor man hele tiden dytter ut hverandres arbeidere. Undersåttene i dette spillet ble alle andre utenom Main, som tok rollen rom ridderherre. Nyt video med stemning fra spillets slutt:

Nåtidens Kleopatra: Kaoleena. Kleoleena? Kaopatra?

Lang-caster tar lang tid med 5 spillere, og Kim har ikke lang tid før siste ferja går. Hva skulle vi så spille? Marog måtte slutte av på grunn av dårlig rygg etter mye kriging, så da var det plutselig mange mulige titler. 4 mann, 60 minutt og mange spill. Egizia ble det endelige valget, selv om enkelte var sikre på at det ikke kunne bli spilt ferdig på tida. Spillet er lett å forklare, men det er ikke alltid like greit å få med seg hvordan arbeiderne henger sammen med murstein og handlinger, noe Main slet med flere ganger. Kim hadde masse steinproduksjon, men hadde ingen sphinx-kort, og masse matproblemer. Heldigvis kunne han bytte murstein med mat.

Kaoleena har spilt dette masse på nett, og har derfor god trening. Det var ikke overraskende at hun sanket inn poeng etter poeng og fikk alltid ledelsen på poengskalaen. Nest siste runde var ferdig, men så måtte Kim kapitulere. Ferjen venter ikke, selv ikke på brettspillere. Marog hadde fått hvile ryggen litt og tok over for siste runde. Det var lite han kunne gjøre for å rette opp i det, men han gjorde et tappert forsøk.

Som normalt i Egizia er det misforståelser når det gjelder sluttscoring av sphinx-kortene. Takras så ikke at gruvene var en del av det ene kortet, og trodde at templet var i orden for det andre. Main hadde tilsvarende misforståelser, og fikk ikke poeng for sine kort, mens Kaoleena sanket inn bonuser etter bonuser.

1. Kaoleena 106, 2. Takras 84, 3. Kim 79, 4. Sveinmain 78

Det lønner seg definitivt å ha spilt dette før, men det er kjappspilt og morsomt, og man må hele tiden lære seg å prioritere handlingene sine, spesielt når det gjelder mat i henhold til arbeidere.

Alle disse brikkene utgjorde ett eneste poeng

2 av 2 for Kaoleena

Marog kapitulerte til sengen, men Main, Kaoleena og Takras var klare for en litt kaotisk avslutning på kvelden. Sushizock im Gockelwok – ja, les det et par ganger til – fra Dr. Knizia ble kveldens avslutter. Heckmeck har ofte fått sin innfart i PG, men Gockelwok er en litt mer avansert utgave med færre terninger og mer stjeling. Og i vanlig Knizia-stil så handler det om minuspoeng. Du får ikke pluss uten minus! Her er det litt mer taktiske valg å gjøre, og spillet er mer spennende. Det er mye mindre push-your-luck her, for det er ofte en eller annen utvei å gå om man kaster dårlig.

1. Kaoleena 3, 2. Sveinmain og Takras

Gode og mette på sushi i variabel kvalitet, så var Main klar for køyesengen. Men Takras hadde en sekk full av kortspill. San Juan var godt nok for Kaoleena, så det ble en ekstra avslutter for kvelden. Merkelig nok så er dette spillet for første gang spilt i PG-sammenheng, selv om flere av oss har det. Spillet påstår å være en forenklet versjon av Puerto Rico, og det stemmer. Man har de samme valgene, med bygging, produsering, selling osv., og det føles som en lett versjon av Puerto Rico. Det fungerer godt, og er – siden det er et kortspill – mye kjappere og enklere å forklare. Men det er ikke nødvendigvis et lett spill. Mange valg må tas avhengig av hva dine motstandere gjør. Du vil selvsagt ikke gi de andre noen fordeler, selv om du også trenger det der og da.

Og en sikker tredjeseier i San Juan

Det ble spilt veldig ulikt. Kaoleena hadde mange lilla bygg mens Takras hele tiden hadde en god produksjon av varer. Likevel var det Kaoleena som fikk flest kort på hånden, og måtte utvide med et tårn, slik at hun hadde plass til flere enn 7 kort på hånd.

Sluttscoringen er også spennende her. Det er sjeldent man tenker over hvor mange poeng man har liggende til enhver tid. Men så snart det 12. bygget er lagt, er spillet over. Takras kom på 33 poeng. Og Kaoleena på 34! Meget tett avslutning på kvelden, og hat-trick på Kaoleena.

Posted in Dark Overlord, Egizia, Lancaster, San Juan, Sushizock im Gockelwok | Merket med: | 3 Comments »

Marogs Rike og de egyptiske gudene

Posted by Takras den 8. august 2011

Oppsettet til Takras i Lancaster

Sist vi prøvde Lancaster var det med 3 mann. Hvordan ville det bli i full besetning? Peter, Hollender, Kaoleena, Marog og Takras møtte opp til å finne ut. Det ble satset på å spille det under en time, for da kom nemlig Saulius. Men det er ganske optimistisk, i og med at regelforklaringen tar 15-20 minutt alene. Men alle var villige, og Lancaster ble spilt. Det er adskillig mer spennende med 5 spillere, for det er fryktelig trangt på brettet. Runde etter runde så blir man utkonkurrert, og squires får virkelig ben å gå på. Marog var tidlig ute og fikset seg ekstra squires, og på den måten fikk han tak i en ekstra handling helt i begynnelsen av spillet. Det setter virkelig preg på spillet å være tidlig ute med handlinger, og Kaoleena fikk absolutt ikke flere sjanser til å gjøre mer per runde, spesielt ikke når hennes tredje ridder var ute i krig fra forrige runde.

Det er mye vanskeligere å se for seg hvordan ting kan utspille seg med 5 spillere, spesielt i lovstemmingsfasen. Det meste var usikkert, og med alle sine riddere ute på brettet var det bare å håpe at ingen ville velge en av dine områder til å strides om, for da måtte du gjøre noe annet. Midtveis i spillet kom Saulius, og han prøvde ved observasjon å se hvordan spillet fungerte, men det klarte han ikke så godt. Hver spiller har i tillegg hvert sitt slott som skjuler ressursene penger og squires. Og så kommer det fra Saulius høylydt til Takras: «Du ingen flere menn ha». Takras ble avslørt, han hadde ingen squires igjen. Saulius skjønte plutselig hva han hadde gjort, men det ble selvsagt ingen sure miner, bare litt morsomt å få en slik avsløring i den siste og avgjørende runden i spillet.

Et verdig spill for Strandbuen

1. Marog 56
2. Takras 54
3. Peter 51
4. Hollender 39
5. Kaoleena 33

Lancaster skuffer absolutt ikke. Peter likte spillet veldig godt, og det kom en del Peter-stunder hvor det var 1 poeng her og der som utgjorde en forskjell. Analyse-paralyse er det også kjent som. Det var et tett løp, men Kaoleena fikk aldri mer enn 3 handlinger gjennom hele spillet, og hadde dermed ingen sjans på seier i denne omgang.

Endelig fikk Saulius være med på et spill. Valget lå mellom Egizia og Amun-Re. Hollender hadde gledet seg lenge til å prøve ut denne perlen, og Peter ønsket også å spille det. Så Marog, Takras og Saulius fant frem et fryktelig rotete Amun-Re. På tide å få litt orden i esken her, for kortene lå strødd ut over det hele i esken.

Peter, Kaoleena og Hollender lekte også rundt Nilens bredder

Kaoleena sikret nok en hjemmeseier i Marogs Rike

Mange alternativer i Amun-Re

Man blir fryktelig konsentrert

Amun-Re er et auksjonsspill av Reiner Knizia, og til alles forbauselse så passer tematikken med mekanismen! Veldig ulikt Knizia. Spillet består av to tidsepoker, og hver epoke har fire runder. Først spiller vi i den gamle tiden, og de første pyramidene finner sted. Vi må by penger om områdene, og når det til slutt ikke er mer penger igjen å by med, så har alle fått tildelt et område hver, og neste fase går igang. Da har man sjans til å bygge pyramider, kjøpe slaver og power-kort som kan brukes i forskjellige deler av spillet. Deretter skal man ofre til Amun-Re, og avhengig av hvor godt offeret er, så får man god eller dårlig høst fra åkrene sine. Ny runde, nye muligheter. Når tre runder er over, skal poeng fordeles, og den nye tiden er i gang. Da skal de samme områdene auksjoneres om igjen, og her gjorde vi en feil. Kortene ble stokket med alle de andre kortene, så noen områder var helt blanke i begynnelsen, mens andre hadde både to og tre pyramider.

Selv slitne hjerner klarer å seire til slutt

Morsomt spill, men med fryktelig mye å tenke på. Hodene ble slitne, spesielt etter en 5-manns-runde med Lancaster. Må absolutt spilles igjen, gjerne med 4 eller 5 spillere, for det vil nok presse prisene opp litt og gjøre områdene litt mer varierte.

Dessverre litt mangelfull informasjon fra Egizia-bordet, og poengene til Amun-Re har forduftet. Men Marog vant, uten tvil. Så var det Takras og Saulius i en eller annen rekkefølge.

Posted in Amun-Re, Egizia, Lancaster | Merket med: | Leave a Comment »

4 splitter nye spill i kveld

Posted by Takras den 22. juli 2011

Det som skulle bli penn og papir-kveld der vi skulle utforske universet i Battlestar Galactica, endte opp med å bli brettspillkveld. Og sannelig klarte vi ikke å samle 5 stykk også denne mandagen. På bordene hadde Kaoleena og Marog allerede satt opp flere spill, klar for spilling. På menyen stod Egizia, Strasbourg og Lancaster, altså helt nye spill denne kvelden.

Vegard, den neste farao

Hvor skal jeg legge steinene mine?

Marog, Kaoleena og Takras var godt igang med Lancaster da Vegard og Pift møtte opp, så de satte igang med Egizia. Egizia var kjapt å lære, så Kaoleena tok en pause fra Lancaster og lærte dem reglene. Nå vet jeg altfor lite om spillet til å skrive om det, men jeg har nå lagt det inn som kategori her, siden det er første gang i PG og det er bilder! Pift slet mot spillet og seg selv, og Vegard hadde god kontroll på spillets gang. Vegard er foreløpig eneste vinner av Egizia i PGs sammenheng.

Det var en gang en matematiker. Han forsket på lyn som slår ned på jorda. Pyramiden midt på jorda – for pyramiden er selve nøkkelen – skal lære om blomster og liv på jord. Men han ble truffet av lynet i hånda, og alle snakket fint om ham da han døde.

Men Lancaster er jo spillet fra Matthias Cramer, mannen bak det flotte spillet Glen More. Så spillet satte store forventninger i oss, og vi var ivrige av å finne ut hvordan spillet ble spilt. Ingen visste om hva som var lurt å gjøre eller hvordan man best plasserte ut ridderne sine. Men vi fant det fort ut, ettersom plassene ble fristende for flere spillere, og handlingsbehovet var stort hos alle spillerne. Med flere riddere kommer flere valg, men da må man ha squires i tillegg, og de kommer ikke automatisk. Marog gjorde det som vanlig veldig godt i et nytt spill, og raste forbi både Kaoleena og Takras med handlinger og poeng.

Hemmelige ressurser

Men kongen stiller seg bak enhver spiller

Vi kjemper mot Frankrike og hverandre

Ridderen av Lancaster

Underveis skal man stemme over lover, og lovene kan ha mye å bety når det gjelder poeng. Men i tillegg til å bare kunne stemme ja eller nei, kan man forsterke stemmen med stemmebrikker, og disse må også anskaffes på sin egen måte, i likhet med squires. Og det fungerer godt.

1. Marog 82, 2. Takras 52, 3. Kaoleena 38.

Lancaster er et nydelig spill å se på, og var flott å spille. Dette må virkelig prøves på nytt, og har satt en standard for Matthias Cramer, som har kommet med nok en flott spillopplevelse.

Som en merkelig avveksling kom spillet Rory’s Story Cubes på bordet. Dette minispillet handler ikke om å vinne, men å lage historier. Spillet består av 9 terninger, og esken er akkurat stor nok til å holde på dem. Hver terning har 6 unike symboler, og man kaster alle 9 terningene. Så tar man, én og én terning, og forteller en historie basert på symbolet. Symbolene kan være slott, romvesen, bie, pil og masse annet rart. Her er et eksempel på historie, forfattet av Marog og Takras, ved å ta annenhver terning. De tre sære historiene du kan lese i dagens innlegg er et resultat fra spillet. I den neste historien brukte vi alle 18 terningene ved å ta i bruk ekspansjonen som også har 9 terninger:

Det var en gang en magiker som het Harry Potter. Han gikk inn ei dør, og bak den døra var det en sau. Men sauen var så liten at sauen spiste spiste ham opp. Han fant en nøkkel som gjorde at han kom seg ut av sauen igjen, og ingen skjønte hva som hadde skjedd. Alle prøvde å lete etter ham. Men han hadde stukket av i fallskjerm utenfor bygget. Han hadde sovnet mens han falt ned i fallskjermen. Men under seg var det mange folk som gikk. De prøvde å bygge en mur, og det ble Harry Potter glad for, fordi han klarte å henge seg fast i en krok. Men hvis man ser nøye etter, så var det bare en kaktuskrok. Så da stakk han av med alle steinene han kunne finne, før han falt ned. Men han landet på ei vippe, og han mistet steinen på den så han føk i lufta. Og alt dette var bare et magisk triks som ingen kunne se.

Hvis man regner på det, kan husets utgifter bli godt balansert, men da må man være enige... Og så videre. Klarer du å lage en historie her?

Takras' meeple prøver å rekruttere flere arbeidere

Men hos Pift skjer det skremmende ting mellom hans og Marogs meeples

Litt mer alvorlig: Slik ser spillet ut når det straks er slutt.

Sluttvis var Strasbourg det siste nye spillet som skulle prøves i kveld. Stefan Feld har tidligere inntatt PG med auksjonsspillet Speicherstadt, og er nå tilbake med et langt dypere spill. Hver spiller får en bunke med kort hver, og kortene har tall som skal brukes til å by med. Problemet er at alle har begrenset med kort, og kort du bruker under runden får du aldri se mer. Og hvis du trekker mange kort de første rundene og går tom til den siste, så har du ikke mulighet til å være med å gjøre noe.

Et spill blir aldri likt, for rundebrikkene legges ut tilfeldig, og det gjøres også en del andre brikker. Målet med spillet er å skaffe seg innflytelse blant de forskjellige laugene, og samtidig få bestemme hvor enkelte kirkespirer skal bygges i byen. I tillegg vil man gjerne ha innflytelse i byen, og avhengig av hvilke oppdragskort man trekker i begynnelsen, så vil plasseringene dine være sterkt preget av disse. Hvis du ikke klarer å oppfylle oppdraget, så får du trekk i poeng mot slutten av spillet.

1. Marog 44, 2. Vegard 27, 3. Pift / Takras 23, 5.  Kaoleena 20

Ingen kan vinne mot en slik ovenfra-og-ned-positur!

Marog klarte seg som vanlig best, og selv om han misforstod noen kort som gjorde at han fikk minuspoeng, kom han uansett langt foran resten i poengskalaen. Strasbourg gjorde et godt førsteinntrykk på PG denne kvelden.

Hvis du er ombord i et fly, og flyet rister veldig mye, burde man ikke prøve å dunke på døra, for da kan man ende opp med å falle ned. Hvis du faller ned midt på natta så er ikke det så greit, spesielt ikke om du ikke har nøkkel til døra for å komme deg inn. Men det kan jo være at du kan kombinasjonen til døra, og hvis du faller ned, så klarer du i hvertfall å åpne døra. Og inni der så ligger det ei pil.

"Eg vant, eg vant!" Pift er assassin, Kaoleena er målet.

Klokka hadde enda ikke gått over til ny dag, og det var litt tid igjen. Citadels er det lenge siden har vært i PG, så Citadels ble det. Ekspansjonen fikk ligge for denne gang, så slapp vi å sette oss inn i nye regler og kort. Hvem som blir drept og hvem som blir frastjålet er alltid vanskelig å vite. Ekstra ille er det når man er tyv selv, men blir målet for snikmorderen. Å miste en handling er dyrt i dette spillet, så man må være forsiktig med hvilken rolle man velger. Marog meldte pass på Citadels, så vi ble fire spillere. Overraskende nok ble Magician et av de åpne og ubrukte rollene på midten av bordet hver eneste runde! Ingen fikk anledning til å spille ham.

1. Kaoleena 33, 2. Pift 20, 3. Vegard / Takras 16

Posted in Citadels, Egizia, Lancaster, Rory's Story Cubes, Strasbourg | Merket med: | 2 Comments »