Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘King of Tokyo’ Category

Summer Games 3

Posted by hollender den 4. juni 2016

Hansa

Da var det allerede del 3 av PGs summerspilling. Denne fredagen fant fem spillere veien til Holland House. Vegard som nettopp hadde kommet hjem fra Nordsjøen, hadde tatt med seg tidligere pokerstar Tom Erik. Kveldens første spill kom fra den gamle boksen og hadde ikke blitt spilt i PG på lenge; Hansa. Her skal man seile, kjøpe og selge tønner, bygge handelsposter og til dels plage andre. Særlig det siste fikk Vegard oppleve da Tom Erik ved flere anledninger plasserte skipet i Riga, mens Vegard hadde mest lyst til å nå Aalborg og Tønsberg. Men man kan alltid gjøre noe i dette kjappe spillet. Med bare en handling per by er det ganske oversiktlig. Tom Erik ventet lenge med å samle tønner, for han hadde posisjonert seg bra på brettet. Vegard og Hollender hadde allerede sikret seg en del brikker med tre tønner, men begge hadde ikke ennå så mange handelsposter. Hollender forserte den siste runden og kun Tom Erik kunne gjøre noen handlinger etterpå. Tellingen viste et ganske jevnt løp.

1.Hollender 44 (28 for tønner, 12 for handelsposter, 4 for å være alene i en by) 2.Vegard 40 (26, 14) 3.Tom Erik (31, 8)

Neste spill var King of Tokyo. Tom Erik proklamerte raskt at han aldri hadde tapt dette spillet (etter å ha spilt det en gang J). Vegard satset tidlig på poeng. Dette fungerte så godt at han kom relativt raskt på hele 19 poeng da han angrep Hollender som nektet å forlate Tokyo. Turen deretter eliminerte Hollender Vegard ved å kaste 4 skade. Tom Erik hadde masse liv igjen, kunne da lett matche Hollender og slå ham ut to turer senere.

Saulius hadde kommet til en ny runde med King of Tokyo. Saulius hadde aldri spilt det før, så det var første gang Tom Erik forklarte reglene til et spill i PG. Tom Erik hadde nå funnet formen og utslettet Hollenders monster raskt. Også Saulius levde ikke lenge. Vegard prøvde å vinne denne gangen, men det var bare en king of tokyo i PG i kveld (igjen); Tom Erik.

Rokoko

Rokoko var et spill som Saulius hadde vunnet i Haugesund, men ikke ennå spilt det etterpå. For Peter og Tom Erik var det første gang, mens Vegard husket to tap mot Hollender godt. Han valgte å sette seg på andre siden av bordet denne gangen. Lette regler og vanskelige valg er nøkkelord i dette flotte spillet hvor man spiller ut kort til å kunne utføre visse handlinger. Det finnes tre arbeidskort som i hierarkisk rekkefølge kan utføre flere handlinger. En mester kan så utføre alle, mens en lærling bare noen få. I løpet av spillet kan man få nye kort, slik at «bunken» med kort blir tykkere. Alt dreier seg om å utstille drakter og kjoler i de ulike etasjer i palasset. Hver etasje gir poeng til majoritet og nummer to. I tillegg kan man få poeng for utsmykninger. Vegard startet bra med dyre drakter i den øverste etasje som gir tilgang til fyrverkeriet på takterassen. Peter gav ham hard kamp, men Vegard sikret seg her viktige poeng. Hollender søkte sin lykke på andre etasjer. Tom Erik og Saulius konsentrerte seg også om andre plasser. Det ble mye sukking og stønning da noen hadde tatt plasser som andre også siktet på. Saulius var PGs dommer med å passe på at ingen kunne jukse. Peter og Tom Erik skilte seg ut med mye tenking (helst når de hadde turen selv). Peter mente at ikke regelen var forklart godt nok da han så at han ikke kunne vinne, for Vegard og Hollender hadde mange poeng på slutten. Vegard kunne juble høyest da han endelig fikk en seier i Rokoko. Peter og Tom Erik ville nok ta andre valg neste gang, for Rokoko inviterer til gjenspilling selv om det tar lett 2 timer med 5 spillere. Men da får man også et spill som engasjerer i to timer (selv om noen kan tenke litt kortere neste gang).

1.Vegard 74 2.Hollender 70 3.Peter 50 4.Saulius 44 5.Tom Erik 36

Siste spill var Discoveries. Til tross for enkle regler og en kortfattet med god forklaring skjønte Vegard overraskende lite av hele spillet. Tom Erik hadde forstått det bedre og sikret seg flere ganger mange terninger. Peter satset hardt på indianerkort, mens Hollender gikk for 4 forskjellige dyr på reiseoppdrag. Det siste virket godt, men det hjalp lite når Tom Erik og Peter hadde klart det samme. Peter fikk som forventet 12 poeng for sine telt og tok en knepen seier rett før Tom Erik som spilte godt.

1.Peter 54 2.Tom Erik 51 3.Hollender 41 4.Vegard 36

Ikke noe PotetGull Gamers her, men Norges sprekeste brettspillklubb! Morgenjoggetur kl.6.30 til Preikestolen.

Advertisements

Posted in Discoveries, Hansa, King of Tokyo, Rokoko | Leave a Comment »

Endelig kom nesten alle samtidig!

Posted by hollender den 18. januar 2015

Hele 12 spillere og spilling på tre bord!

Hele 12 spillere og spilling på tre bord!

PG har mange medlemmer, men sjeldent kommer alle samtidig, men denne fredagen møtte hele 12 spillere i Potethuset! Blant dem var hele 4 damer en en pendler som tok turen to dager på rad. Slik ble det spilling på tre bord!

Vertinnen Kate hadde satt opp storspillet Vinhos. Peter og Christine hadde spilt det før, mens Black Ant fikk en grundig forklaring av det

Vinhos

Vinhos

vakre men også overveldende spillet. Black Ant skjønte raskt at det var en klar fordel å ha spillerfaring med vinhos og ikke bare erfaring med å drikke mye vin.

Kate bruker helpdesk for å finne den beste strategien?!

Kate bruker helpdesk for å finne den beste strategien?!

Spillet tok 3-4 timer, men det så ut at alle koste seg. Peter var svært stille og det er ofte et tegn på at han har noe stort på gang. Likevel seiersbrølet «jeg vant» kom ikke fra ham og heller ikke fra finsmakeren Christine, men det var Kate som strålte nå også med en seier.

På nabobordet hadde Siri satt opp Stone Age. Kaoleena hadde spilt det

Kaoleenas mesterlige kast!

Kaoleenas mesterlige kast!

mest, men da på data. Peter var førstereisgutt. Alle skjønte at mat er viktig de første rundene, men kort ble også kjøpt flittig.

Stone Age

Stone Age

Etter noen runder startet husbyggingen og her tok Kaoleena (tross et svært elendig terningskast tidlig i spillet) en bra ledelse. Da hun klarte å forsvare luken, trodde Hollender at spillet var spilt, men i Stone Age er det mye mulig helt til slutt. Luken med Kaoleena ble mindre. Bare Siri kom på etterskudd etter å ha blitt parkert uten råvarer. Spilet fløt godt og Petter innså at hamstring av kort måtte være hensiktsmessig. Hollender hadde passert Kaoleena. Det ble en spennende telling for kortene. Siri fikk 64 poeng for hamrene, men Hollender hadde mye av alt og tok sin andre strake i Stone Age.

1.Hollender 196 2.Siri 180 3. Kaoleena 157 4.Petter 139

1.Hollender 2.Siri 3.Kaoleena 4.Petter

1.Hollender 2.Siri 3.Kaoleena 4.Petter

Leking og beregning i Macao.

Leking og beregning i Macao.

Macao ble neste spill på dette bordet. Siri hadde gått hjem, men resten var klar for mer. Petter måtte også lære dette spillet, men hadde mye sans for spillet. Han samlet mange kort som trengte 2 eller 3 brikker for å få de ut og det kan være kostbart. Kaoleena var interessert i en ledelse på muren for å kunne velge de beste kortene først. Hun fikk et kort som gav henne mulighet til å være øverst på muren hvis det skulle være likt. Hollender fikk rabatt for bygging av hus. I tillegg hadde han startet å seile og kunne levere først da han ledet på muren. Penger var mangelvare, men Hollender hadde mange kort som gav han penger slik at rundepoeng kunne

Petter in action.

Petter in action.

kjøpes ofte. Kaoleena fikk hele 7 bydeler i en kjede, mens Petter kunne

Store forskjeller i kveld.

Store forskjeller i kveld.

unngå minuspoeng på brettet og seilte derfor for å levere varene sine. Det lønner seg å ha spilt Macao noen ganger, så Petter vil spille for seieren neste gang. Kaoleena og Hollender slåss om seieren, men sistnevnte hadde flest poeng i spillet og med bonuskort. Macao er alltid kjekt, selv om det kan av og til oppleves som frustrerende når man ikke får den ene fargen.

1.Hollender 98 2.Kaoleena 73 3. Petter 28

God rygg gir skygge for andre....... Seiersoppskrift?

God rygg gir skygge for andre……. Seiersoppskrift?

Petter og Peter byttet plass og Kate kom for å spille en runde med Egizia. Kate klarte seg fint i spillet, men med mange erfarne spillere kommer man lett for sent til de viktigste plassene. Peter spilte matstrategien og Hollender og

...det lønner seg å stå i Egizia......

…det lønner seg å stå i Egizia……

Fargerikt spill!

Fargerikt spill!

Kate mistet poeng de første rundene da de ikke klarte å mate troppene sine. Kaoleena samlet mange kort. Peter stod over brettet nesten hele spillet, nesten som å legge en skygge over spillet. Men Peter spiller alltid

Mye kos i Potethuset!

Mye kos i Potethuset! Master Thieves tilbake i PG.

bra i Egizia og får det ofte til å stemme. Han tok sin andre strake seier i Egizia og kunne endelig sette seg igjen, selv om Kaoleena var nær seieren.

1. Peter 107 2. Kaoleena 105 3.Hollender 98 4.Kate 66

Master thieves – vakreste spillet og esken i spilluniverset skulle endelig finne bordet i PG. Tyvene Pift, Vegard og Tom Erik var klare til å finne diamantene i boksen sammen med Sveinmain. Alle er vi diamant-tyver og alle har 6 kort hver som kan utføre diverse handlinger fra å putte diamanter i boksen til å stjele de tilbake. Noen handlinger som å legge inn en alarm, eller spille detektiv kortet påvirker hva de andre kan få med seg. Rubiks-kuben sto klar på bordet og så snart noen hadde puttet inn diamanter ble kuben både vridd og vrengt i ekte Ekstra Joker Nord stil. Pift hadde magiske evner da han tryllet ut den ene røde rubinen etter den andre når han spilte sine Master Thieves kort. Mens vi andre fant stort sett tomme rom. Men etterhvert kom Vegard i siget men rakk ikke helt opp til Pift denne gangen. 1. Pift 21, 2. Vegard 19, 3. Sveinmain 11, 4. Tom Erik 9.

Master Thieves fortjener å komme mer på bordet uten at det er det dypeste spillet i klassen, men vakkert er det!

Pift seilte best i Nauticus.

Pift seilte best i Nauticus.

Tom Erik fikk velge neste spill ut, og valget falt på Nauticus. Her skal det bygges båter, og master og båtene skal utstyres med varer som skal selges på markedet for seierspoeng. Høres kjent ut, men mekanikken i Nauticus er spesiell nok til å bli fasinert av. Skal en gå for en stor båt med 4 master og 35 poeng som tar lang tid, eller nøye seg med små båter som tar kortere tid, men er lettere å bygge. Varer kan en også tjene godt med poeng på. Det tok litt tid før alle skjønte alle mekanikker i spillet, en snart så seilte det godt av gårde for de fleste. Tom Erik og Pift satset på 4 masters skip, mens Sveinmain og Vegard begge kjørte på 3 masters. Sveinmain klarte til og med 2 slike med et nødskrik. Vegard lå også godt i gang med å klare sitt andre 3 masters skip, men trodde han ikke kunne klare det, og la om kursen. Angret litt på det etterpå da han likevel hadde greid det da Tom Erik alltid er en uforutsigbar pokerspiller hjalp han med den ene pengen han trengte, men da var det for sent. Pift hadde satset på varer og på 4 masters skip og lyktes såpass godt med taktikken at han vant hele greia. 1. Pift 117 2. Sveinmain 115, 3. Tom Erik 114, 4. Vegard 99.

Nauticus var igjen en kjekk opplevelse. Anbefales for de som ennå ikke har prøvd det!

Kjekt med Tom Erik i PG! Hyggelig vinner (og en god taper).

Kjekt med Tom Erik i PG! Hyggelig vinner (og en god taper).

King of Tkoyo (på norsk) ble godt likt.

King of Tkoyo (på norsk) ble godt likt.

På tide med en liten lettvekter, og King of Tokyo entret bordet. Kristine ble med oss 4 gutta på krig i Tokyo. Livene gikk ned og ned på samtlige, og Vegard så sitt snitt til å ta knekken på regelforklarer Sveinmain og satte inn støtet. Dermed var førstemann ute av dansen. Men Vegard glemte at han hadde få liv igjen, og Tom Erik drepte han lett etterpå. Pift var nestemann ut, og dermed var det finale mellom Kristine og Tom Erik. Tom Erik hadde spilt godt og samlet poeng hele veien. På 19 poeng og ett liv igjen måtte Kristine få energi nok til å skifte ut kortene på bordet slik at hun kunne få et kort som stjal et liv av Tom Erik. Nok energi fikk hun, men riktig kort dukker desverre ikke opp og Tom Erik ble Kongen av PG denne kvelden. 1. Tom Erik, 2. Kristine, 3. Pift, 4. Vegard, 5. Sveinmain

Kongen av Tokyo ble godt mottatt, og er et kjapt og greit spill som skaper god stemning.

Hvem vinner denne prisen?

Hvem vinner denne prisen?

Mens PGs yngre spillere tok en avslutter med Transformers i Potet-kinoen, holdt den gamle gjengen seg varme med Fifty Shades of Grey. På grunn av taushetsbelagt materiale kan vi ikke berette så mye konkret her, men det ble mange slagere rundt bordet. Kort sagt en leser spørsmålet, så skal alle spillere gjette hemmelig hvilken spiller dette gjelder mest. Så tar vi en runde hvor

Gudinnen vant!

Gudinnen vant!

alle leser svaret sitt turvis og helst begrunner dette. Hørt og sagt: «…. er ease to please», «gardinene matcher teppet», «alle fikk (poeng) denne runden», «to på do», «to i en», «…yter for å nyte», etc. Morsomt og svært sosialt! Trolig er PG den eneste anerkjente brettspillklubb som som spillet Fifty Shades, men det ser ut som om spillet ikke ennå er utspilt. Hvem vant? Ingen klarte å slå den beste rollespilleren eller var den personen ekte……. Det er Fifty Shades!

Takk Kate (og Trond) for en koselig og flott fredag!

Posted in Annet, Egizia, Fifty shades of Grey, King of Tokyo, Macao, Master Thieves, Nauticus, Stone Age, Vinhos | Leave a Comment »

En mandag med toppspill (2.12.13)

Posted by hollender den 15. desember 2013

Alltid mye aktivitet på spillkjøkkenet

Alltid mye aktivitet på spillkjøkkenet

For første gang på lenge hadde Hollender åpnet sin spillarena til PG på mandag igjen. Skilz, Styrmann, Alfred og verten startet

King of Tokyo-herren

King of Tokyo-herren

med King of Tokyo som kom ut på norsk denne høsten. Dette internasjonalt populære spillet har også inntatt PG hvor stadig flere lar seg forføre av spillets korte spilletid, høy grad av interaksjon og morsomme vendinger. Alfred kunne kåre seg til kveldens første vinner da han slo sin pappa i finalen.

Vanskelige valg i bora bora

Vanskelige valg i bora bora

Hollender fikk med seg regjerende mester Black Ant og Styrmannen i Bora Bora. Black Ant hadde klart å slå Kaoleena i hennes yndlingsspill og var nå klar for ny motstand. Styrmannen var nykommer og trengte en grundig gjennomgang. Black Ant påpekte at det fantes en del måter å score poeng når spillet var slutt. Disse ble godt forklart og så startet spillet. Bare tre handlinger hver runde, mens man har lyst til å gjøre så mye mer. Black Ant klarte å sikre seg både en mann og kvinne i den første runden, slik at de ble brukt med en gang. Hollender og Styrmannen måtte da heller seile og sende folk til tempelet. Ved hjelp av de samlede skjell ble smykker kjøpt og de første rundeoppdrag ble fullført. Styrmann klarte dette ikke, mens Hollender måtte be en gud om hjelp. Black Ant bygget og tok en

Mye informasjon, men så kjekt når man mestrer det.

Mye informasjon, men så kjekt når man mestrer det.

tidlig ledelse. Rundene gikk videre og Hollender hadde også reist noen bygninger og fått gode poeng for disse. Sammenheng mellom handlinger og ansatte menn og kvinner er viktig. Hollender seilte hver runde til nye plasser som gav ham i tillegg råvarer som han kunne bruke til bygninger. Black Ant slet med å frigjøre plass til nye hytter. Derfor satset han mer på nye prester i tempelet som gav en en ekstra gudebrikke. Styrmannen fant ut at gudekort er viktige og at en gudebrikke i tempelet kan erstatte disse. Dette lokket også ham til tempelet. Dermed ble det mange ofringer og strid om startspilleren. Hollender utvidet riket sitt på øya og fikk ekstra fiskepoeng for bruk av røde gudekort. Like etter overtok Styrmannen kontroll over de verdifulle områdene på øya, for å sikre sluttpoeng. Black Ant konsentrerte seg om å fullføre rundeoppgavene og kjøpe smykker hver runde. Hollender hadde ved hjelp av

Alltid kjekt å vinne gode spill....

Alltid kjekt å vinne gode spill….

effektive menn og kvinner økt ledelsen og holdt den helt til den siste tellingen. Black Ant fikk bonus

Planlegging og konsenstrasjon

Planlegging og konsenstrasjon

for fullførte oppgaver, mens Hollender fikk både for full byggeplass og alle hytter på øyene. Styrmannen endte et stykke bak de som hadde spilt det før, men vil komme sterkt tilbake neste gang når han vet hva han skal gjøre helt fra start. Bora Bora innfridde nok en gang.

1.Hollender 185 2.Black Ant 155 3. Styrmannen 124

På det andre bordet ble det spilt Tzolkin. Skilz og Peter forklarte reglene til Vegard. De advarte at mat er viktig for å overleve og score poeng i Tzolkin. Vegard vil huske dette godt til neste gang, for Skilz og Peter slåss hardt om de

Tzolk'in mester Peter

Tzolk’in mester Peter

beste byggene og de mest verdifulle plassene i templene. Peter klarte å spille litt smartere enn Skilz og tok sin 3.strake seier i Tzolkin.

1.Peter 2.Skillz 3.Vegard

Sveinmain hadde kommet og var klar for ett spill som skaper stemning, gir utfordring og helst med en god porsjon interaksjon. Domaine er da den rette tittelen. Skilz hadde ikke spilt det før, men har vist sine krigstakter i mange andre spill. Så ingen underdogrolle for ham i Domaine hvor alle slåss mot

Alle for seg selv, alle mot alle....

Alle for seg selv, alle mot alle….

alle. Skilz lot seg innestenge tidlig med sine tre slott, slik at han ble satt ut av spillet. De andre utvidet sine områder raskt. Riddere ble bestukket og fredsavtaler ble brukt. Vegard fikk tidlig en monopol i sølv som gav han viktige poeng. Han ble angrepet av Sveinmain, som møtte Peter igjen. Ingenting ble gitt gratis og

Vegard dominerte Domaine!

Vegard dominerte Domaine!

Vegard ledet lenge. Spillet så ut til å gå mot ekstremis, men Vegard klarte å nå 30 poeng og vinne Domaine. Skilz var lite fornøyd, mens gleden var mye større hos de andre.

1.Vegard 30 2. Sveinmain 27 3.Peter 18 4.Skilz 8

Black Ant, Styrmann og Hollender hadde startet med Egizia. Et svært populært spill i PG. Workerplacement, lett å lære/spille og kort spilletid for hva man får. Vi får se om spillet kommer tilbake i årets top24. Spillet utviklet seg med matmangel for de fleste. Black Ant samlet mange gule kort.

Egizia-vinner

Egizia-vinner

Hollender bygget obelisken alene.Det ble en hard kamp om byggeplassene, etc. Det skjer mye i løpet av fem runder. Black Ant jobbet hardt for å være startspiller og kunne dermed sikre seg viktige poeng i runde 5. Hollender klarte å bygge en del og kasserte gode poeng for det. Så kom slutt-tellingen. Black Ant gikk forbi Styrmannen, mens Hollender hadde nok poeng til å holde begge bak seg.

1.Hollender 110 2.Black Ant 82 3-Styrmannen 74

King of Tokyo: bra som starter, fint som avslutter

King of Tokyo: bra som starter, fint som avslutter

Mange gikk hjem, men en avslutter på en PG-kveld er nesten som en dessert etter en god middag på restaurant. Det ble nok en gang King of Tokyo. Vegard og Sveinmain ble slått utt først. Peter og Hollender hadde en hard kamp i finalen hvor Hollender nok en gang kunne juble i kveld.

Posted in Bora Bora, Egizia, King of Tokyo, Leeuwenhart, Tzolk'in | Leave a Comment »

Fun-o-Rama X

Posted by Takras den 13. november 2013

Park Inn var igjen ledig med lokaler for den 10. runden med Spill-o-rama. På torsdagen ble oppstarten i kjellere, fordi noen brukte de andre lokalene fra i fjor. Kjelleren var intim og koselig, men dessverre med like «koselig» belysning som tidligere; mørkt. Heldigvis ble det gode rommet ledig neste dag, så da skulle alle flytte opp.

Skal bare stadfeste først som sist at hele arrangamentet nok en gang var helt ypperlig. Syns de gjør en god jobb med å skaffe gode lokaler og vilkår for deltakelse og ikke minst innsamle sponsorer til premiebordet fra år til år. Kommer garantert til neste år sålenge jeg har anledning. Arrangementet ble jo holdt i november i år kontra tidligere september.

Det jeg liker best med Spill-o-Rama er at alle her er gamere, eller i det minste interessert i å lære og spille nye spill. Det betyr at regelforklaringene går fort unna og alle er tidlig i gang med å komme inn i rundene. Og for min del er det endelig godt å få reglene forklart for meg. Jeg er ofte den som forklarer regler (kanskje fordi jeg ofte får nye titler, hmmm). I tillegg er det få turneringer her, noe jeg liker godt. Da kan jeg fokusere på frispillingen og oppdage nye spill eller spille lengre spill uten å bli forstyrret – slik vi ble med Mansions of Madness.

Arrangementet var helt topp, med andre ord. Så: over til spillene. Jeg spilte flest allerede kjente spill denne gangen, men det var spill som gjerne tar lengre tid og derfor passer godt i denne sammenheng. Jeg hadde ført opp mange av dem på listen og fikk krysset av alt unntatt REX og Mage Knight. Spillene tar jeg alfabetisk, så ingen sammenheng med når jeg spilte dem.

Spill-o-rama

Android

Android: Netrunner

Android: Netrunner. Spilt dette før, men reglene har aldri sittet godt. Jeg har ikke lest dem selv, bare blitt forklart. Så da Eker var ledig for øyeblikket en sen kveld så grep jeg muligheten til å spille dette nok en gang og få lært det skikkelig. Jeg ble overrasket et par ganger av regler som gjorde at han kunne ta ting lett fra meg, men samtidig hadde jeg fin kontroll på grunn av god pengeflyt. Eker slet veldig med penger, og det viser seg å være særs viktig å ha nok av penger her i dette spillet.

Battlestar Galactica

Battlestar Galactica

Jeg ble "Kat"

Jeg ble «Kat»

Battlestar Galactica. Aaah, gode BSG. Det har kommet (nok) en utvidelse siden jeg sist spilte det. Vi spilte ikke med hele utvidelsen, bare deler av den. Mine malte figurer fikk pryde brettet, dog det er ganske lite de gjør ut av seg siden de er så små. Vi spilte uten Exodus-utvidelsen som legger til Basestar-brettet (eller er det Pegasus?). I begynnelsen gikk ting veldig galt veldig fort. Alle var så sikre på at presidenten var en Cylon, med meget opplagte trekk mot menneskenes plan. Uansett så ble det veldig lite action på hovedbrettet mtp Cylon invasions. Vi spilte stort sett bare kort som Ruben hadde gode planer for å ta uansett. Men plutselig ble det hektisk samtidig med at alle ressurser var på bunn, unntatt befolkningen – som derimot hadde veldig lav moral. Erik avslørte seg som Cylon da det ble mest kritisk med en slem handling, men vi klarte å få ham i Brig før han faktisk klarte å gjøre sin avslørings-handling. Derfra gikk det fort nedover og vi gikk tom for drivstoff bare 1 poeng over halvveis i spillet. Det viste seg at det kun var 1 cylon i spill, etter jeg hadde stokket bunken feil, tydeligvis. Likevel så tapte vi. Gøy spill, men jeg skal forberede Basestar-brettet til neste gang, det skaper bedre action i spillet. Dette er et spill som virkelig fanger tv-serien godt. Det er fullt av intriger, anklager, usikkerhet og den stadige mangel på ressurser og kampen mot Cylons. Dette er et ordentlig opplevelsesspill, så ikke forvent mye taktikk og strategi her.

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm

Defenders of the Realm. Jeg slo meg ned med Eker, Ruben og Ørjan som akkurat hadde tatt en runde med Defenders of the Realm. En misforståelse av et kort gjorde at de hadde tapt forrige spill på ett kort, så da var det heldigvis og plutselig en plass til meg. Jeg ble Sorceress som kunne forvandle seg til en av minions og bekjempe dem enklere. Men før vi visste ordet av det hadde alle krystallene kommet på brettet. Ny runde; nye muligheter. Denne gangen gikk det bedre, og Ruben ble Dragon Slayer. Ørjan og jeg prøvde å ta ned den røde dragen, men feilet med én terning! Etter det så gikk den sorte generalen inn i hovedbyen og vi tapte slaget. Jeg liker dette spillet godt, men det er veldig mye tilfeldige ting som kan skje underveis. En Pandemic med fantasy og terninger.

Descent (2nd. edition). Dette var planlagt lenge i forkant. Skillz var med og Bjarte var med. Vi lokket til oss Artefact også, som var interessert i det. Her er det alle mot én, hvor han ene spiller The Overlord, som styrer monstrene og skal hindre heltene i å klare sitt oppdrag. Vi feide unna introduksjonskapitlet og de klarte seg ganske greit mot meg, som glemte at mine minions hadde double move. Vi avsluttet og fortsatte neste dag. Denne gangen måtte Artefact trekke seg ut og lot … Jone(?) ta hans plass. Dette er et skikkelig gøy spill, både for heltene og for the Overlord som jeg spilte. Det er spennende å skje hvordan ting går med terninger og hvordan heltenes plan går imot mine egne. De vet heldigvis ikke hvilke kort jeg har tilgjengelig på hånd, og det er egentlig den eneste fordelen jeg har som gjør at jeg har mulighet til å vinne. Descent er bygget opp til at begge sider må skynde seg for å klare oppdraget, ellers vinner motparten. Så et scenario med to akter tar gjerne et par timer. Stor variasjon i oppdragene og kul historie. Ypperlig spill. Og mange tilskuere kom og så på figurene jeg hadde malt; det var jo litt artig.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Ettinen stod og blokkerte veien godt.

Den feite goblinen

Den feite goblinen

Ingen bønn for bønder under angrep

Ingen bønn for bønder under angrep

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Det siste slaget gikk unna på 1-2-3 i min favør

Dungeon Roll

Dungeon Roll

Dungeon Roll spilte vi mens vi ventet på sistemann i Descent. Det blir ikke mye mer filler enn dette, og vi stoppet etter to runder. Med figurer og kart fra Descent, var det mange som stusset på hva vi spilte som så så utrolig fint ut, for de skjønte at det ikke kunne være Descent. Eller? Dungeon Roll har mye mindre for seg og valgene er ikke mange. Det er ofte bare én «riktig» løsning på utfordringen. Helt OK filler.

Elder Sign. Fikk lokket med meg Bjarte på dette spillet. Han liker samarbeidsspill og ble lokket av relativ kort spilletid. Vi fikk en enda kortere spilletid enn vi skulle trodd. Monsteret vi skulle bekjempe sørget for at eventyrkort vi møtte på forsvant om vi feilet i forsøket. Det var en horribel straff, og vi endte opp med ferre og ferre eventyrkort. Lenge før spillet skulle være ferdig – men også etter at vi hadde mistet en etterforsker og alt motet – så mistet vi også siste eventyrkort. Yatzy kan ta seg en bolle, for Elder Sign er mye bedre. Men det tar gjerne litt lenger tid enn det burde. 8 spillere kan det ta. Anbefales det med så mange? NEI!

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Ganske tidlig i spillet Ginkgopolis

Enorm utvikling mot slutten

Enorm utvikling mot slutten

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Spilte det faktisk dagen etterpå også.

Ginkgopolis. Jeg hadde anskaffet meg dette og hatt det i hyllen en måned eller to uten å få det frem. Karl-Thomas hadde spilt det en gang før og kom løpende bort da han så Skillz og jeg ta det frem. Vi gikk gjennom handlingene på nytt, for det satt ikke som en spiker for noen av oss. Ginkgopolis har en unik og velfungerende mekanisme med kortene du bygger og utvider på. Nye bygninger sirkuleres inn i trekkebunken senere når trekkbunken må stokkes. Så da markerer man på brettet med store grå sylindre at de er under konstruksjon. Om du bygger over et annet bygg, så får du beholde kortet og holder det utenfor sirkulasjon, men du får også fordelene det tilbyr. Egentlig har spillet bare to handlinger: kort med eller kort uten en brikke. Men hvilket kort du spiller ut betyr hva du får gjort. Et greit spill som ligger i light-medium-kategorien. Jeg fikk spilt dette allerede neste dag også, men da glemte jeg helt at spillet ble avsluttet på min tur og gjorde noe helt bortkastet. Interessant og kjapt spill jeg håper får sin tid på bordet.

Glass Roads. Tross Uwe Rosenberg så ble jeg med på dette. Det hadde noen hjul som minnet om Inland Port, så kanskje det ikke var så galt? Men spillet hadde en helt annen funksjon enn sine andre i harvest-serien. Vi har en bunke med handlingskort hver, men må velge ut 5 av dem. Vi kan så spille ut et kort samtidig med andre. Hvis noen har spilt et kort som du har på hånd, så får du gjort det kortet også, men kanskje til feil rekkefølge. Hvis andre har spilt ut det kortet du la ut, så får de gjøre det samme. Men det fungerer bare to ganger per runde. Hvis du er alene om et kort så får du gjort begge handlingene på kortet. Så du vil være alene når du spiller ut kort selv, men ikke når andre spiller ut sine. En artig mekanisme, men som ledet til en god del tenking. Spesielt med mange tilgjengelige bygg på brettet. En annen snedig mekanisme var ressurshjulene. Hvis du ikke hadde 0 av en var igjen, så oppgraderte du glass eller mur, avhengig av hjul du var på. Da hadde du plutselig 0 igjen likevel, gjerne i en ressurs du skulle bruke sammen med det nye glasset. Litt vanskelig å bli vant med, men det fungerte. Dette var vel en av helgens minst gledelige nyhet. Det hadde interessante mekanismer, men det var ikke noe for meg.

Mansions of Madness

Mansions of Madness

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Galningene var det nok av. Det virket som om de aldri kunne dø, for de kom bare tilbake.

Mansions of Madness. Også et av mine ønsker for langhelgen. Hadde malt noen av figurene, men ikke alle, og selvsagt skulle scenariet bruke figurer jeg ikke hadde malt. Dårlig planlegging fra min side, men jeg ville også oppleve spillet som ferskt, selv om jeg var the Keeper. Dette har lik oppbygging som Descent, hvor heltene / etterforskerne slår seg sammen mot the Keeper / the Overlord. Jeg var ansvarlig for å stoppe de andre i å klare oppdraget. De visste bare at de skulle finne en person, men de visste ikke hvordan de kunne vinne scenariet. To av dem hadde spilt det før og visste litt hvordan de kunne vinne. Så jeg laget en avledning og tok en hudprøve av dem og beveget meg mot alteret. Det hadde ingenting med hva jeg skulle gjøre for å vinne, men avledningen virket. De fant omsider et hemmelig ord som åpnet den siste døren, og der fant de ut hva som hadde skjedd med han de skulle finne. Men takket være at en etterforsker døde så klarte jeg å plassere ham langt unna de sterkeste. De hadde bare to turer til på seg for å vinne, og det ville være helt umulig. Etterpå ble hele huset trekket ned i gjørma og alle døde. Utenom meg. Jeg vant.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er utvilsomt et vakkert spill.

Mush! Mush! er det siste fra Lamont-brødrene. En direkte oppfølger til Snow Tails som har fått litt for lite bordtid i PG. Men spillet har alltid vært litt for «mattete» og det tar tid å beregne hvilke kort som skal ut. I tillegg er det fartsgrenser på brettet som kan ødelegge en del for flyten. De har fjernet bremsene i spillet og fartsgrensene. I tillegg er det nye bygninger med bonuser som hjelper, og det er en bonusterning du kan bruke når du vil så snart du har oppnådd den. Hvis du ender opp med 5 skadekort på hånd så kan du bare ta en ny slede og fortsette. Omtrent samme reglene som før, men kjappere. Faktisk kan du ta 2-3 runder med dette i samme tid som 1 runde med det forrige. Utseendet er helt ypperlig. Grantrær (som forøvrig flasser) og tunge, stor bygninger med maling fra lukt-fabrikken.

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln

Pixel Lincoln. Et av helgens to Dominion-spill. Men dette har en veldig artig vri, for her må du hoppe på fiender og kjøpe deg nytt utstyr. Ekte Super Marios Bros.-stil. Temaet med Lincoln har overhodet ingenting med noe å gjøre, men det er altså det universet de har gått for. Haier med laser på hodet? Veldig bra. Enkelt spill hvor det faktisk er noen interessante valg som må gjøres underveis. Ble ferdig på under en time, inkl. regelforklaring, noe som er akkurat passe lengde for dette spillet.

PG Letter

PG Letter

PG Letter! Ikke en så stor slaget med vanlig Love Letter, men med egne bilder på kortene så er dette en klar vinner. Introduserte PG Letter til noen som aldri har spilt det før, så det ble en interessant opplevelse. Tror de endte opp med å like det. Jeg så også flere som gikk rundt med PG-kofferten og spilte med andre, så det var en gledelig nyhet.

Skull & Roses. Spilt det før, men viste det for Trond som en filler med en del latter. Men det er ikke alltid like enkelt når noen ikke forstår spillet og kanskje med vilje prøver å sabotere? Nykommeren endte opp med å vinne og hadde allerede mistet 3 av sine 4 brikker. Dette er et enkelt bløffespill hvor du har 4 brikker. 3 roser og 1 hodeskalle. Du legger ut en og en brikke, inntil noen skal prøve å gjette hvor mange roser det er der ute. Så skal vinneren av budrunden velge ut en og en brikke og finne like mange som budet sitt. Finner man en hodeskalle før det, mister man en brikke resten av spillet. Lett. Men vanskelig. Og artig.

Smash Up. Et spill jeg nesten har kjøpt. Men jeg har ikke helt turt. Fikk hjelp av Lupin til å få forklart spillet og skjønte fort at enkelte kortkombinasjoner var mye sterkere enn andre. Det er veldig – veldig mye tilfeldig i dette spillet. Og om man ender opp med en sterk, men lite effektiv bunke som meg, så gikk spillopplevelsen deretter. Jeg hadde alvebjørner. Alver som forhindrer andre å komme dit jeg er og bjørner som jager andre bort. Men jeg fikk gjort 1, maks 2 ting hver runde. Alle andre stokket gjennom bunken sin som Dominion og dro kombinasjoner etter kombinasjoner. Jeg satt og ventet på turen min og gjorde 2 ting kjapt, og så ventet jeg. Sikkert et gøy spill, men ikke det helt store for meg.

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing

Star Wars: X-Wing. Ingen bombe at jeg valgte å spille dette. Nok et Fantasy Flight-spill på listen min. Jeg hadde laget en mini Stardestroyer for anledningen og la den på brettet. Lars Morten stilte gledelig opp for å prøve dette, og jeg fikk en på laget mitt som jeg ikke husker navnet på. Mange interessante øyne strakte seg utover dette flotte spillet, men alle spørsmålene handlet om min Pizzabaker-eske-kreasjon av en Star Destroyer og ikke de nydelige ferdigmalte figurene. Det var en jevn kamp i begynnelsen, men Lars Morten hadde overvurdert sine B-Wings og våre TIE-fightere uten skjold. Manøvrering er meget viktig. En artig runde med Star Wars igjen. Det tar ganske lang tid når man spiller med så mange skip, men det er fin underholdning.

Tash-Kalar

Tash-Kalar

3 kort pluss et utgjevningskort.

3 kort pluss et utgjevningskort.

Tash-Kalar. Dette ble vel det beste nye spillet jeg prøvde under Spill-o-rama. Fra Vlaada Chvatil kommer et taktisk spill med stor variasjon. Det ble lagspill – altså 2 vs 2 i turneringen. Jeg hadde prøvd det før 1 vs 1, men lagspill fungerte veldig godt. Det var ikke lov å kommunisere taktikker eller tilsvarende med sin medspiller, så man møtte prøve å lese seg frem. I dette spillet har du et brett bestående av et rutenett, og der har man soldater i nivå 1 eller 2. 2 er sterkere. På hånden har du 3 kort, og kortene har forskjellige mønstre som må oppfylles for å kunne bruke. Om du bruker det, kan du mane frem nye skapninger og få en bonus de drar med seg. De kan virkelig være sterke om de blir brukt riktig. Men en ting jeg likte veldig godt var innhentingsmekanismen. Om motspilleren har X antall flere figurer av X styrke enn deg, kan du få ekstrahandlinger gratis en runde. Så du må tenke deg om før du går for langt forbi motspilleren. Et meget taktisk og flott balansert spill med mange interessante valg. Og kjapt og enkelt å lære, var det også. Må anskaffes.

Trains

Trains

Togspill med kort

Togspill med kort

Trains. Spillet med det ærligste navnet, omtrent. Og kanskje kjedeligste. Tog. Dette er Dominion med brett, kort sagt. Men det føles bedre, for her – når du ekspanderer – så ekspanderer du faktisk. Du ser at nettverket bygger seg ut. Det handler om å bli først, men man kan få like mange poeng med å komme siste – det koster bare flere penger å kjøpe seg inn. Penger er ikke verd noe i slutten, men man trenger nok på hånd til riktig tid for å komme seg inn.  Hvis du bygger for mye eller bygger deg inn i konkurrentens territorium, så får du ekstra Waste-kort på hånd. De tar kun plass og minner deg på at forsøpling er dårlig. Du må ha kort som håndterer disse. Kort fortalt så syns jeg Trains var et kjekt spill, men har behov for utvidelse før det blir interessant nok til å kjøpe inn for min del. Uansett så foretrekker jeg Trains over vanilla Dominion any day.

Tsuro

Tsuro

Tsuro. En ikke ukjent tittel. Prøvde med 8 spillere. Jeg rakk å legge 3 tiles før spillet var over og jeg vant. Et fornøyelig spill med en god del latter og tomme trusler, spesielt når folk begynner å nærme seg hverandre. Da mister man kontrollen selv og ryker kanskje ut på andres premisser. Kjekk filler.

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots

Twin Tin Bots. Dette hadde jeg kikket litt på allerede på Kickstarter (surprise!) men lot vær å gå inn for det. I RoboRally så har du en robot du må programmere møysomt. Det tar tid å tenke og tid å utføre. I Twin Tin Bots har du hele TO roboter å styre. Men likevel går det fortere. Hver robot har 3 kommandoer. På din tur kan du kun gjøre én endring på én av robotene. Og når det er gjort, så utfører begge robotene alle handlingene selv om du ikke ser deg ferdig. Du har mindre kontroll og bare én endring å gjøre på din tur, så det går kjapt unna. Poenget med spillet er å få roboter til å navigere seg rundt på et brett, plukke opp krystaller og levere dem til eget hjem. Jeg likte det, men vet ikke om det har veldig stor gjenspillbarhet.

MeeplesAmerigo. fikk jeg prøvd mandagen før Spill-o-rama. Jeg har blitt meget skeptisk til Stefan Feld i det siste grunnet total mangel på tema og mekanisme (den nye Knizia?) og hav av mulige ting å gjøre som man må huske på helt etter hukommelsen. Amerigo lider mye av det samme, men går tilbake til Macao-røttene sine. Her er det kuber som bestemmer handlinger du kan gjøre og det er faktisk en tematisk sammenheng med hva du kan gjøre og hva du gjør på brettet. Piratene angriper? Jo, da trenger du jo kanoner. Navigering? Da flytter du skipet ditt. Bygging? Ja… du bygger! Flott spill, men det tok litt for lang tid for at det kommer ofte på bordet for min del.

BONUS! Meeples av sjokolade – laget av Katherine.

Posted in Android: Netrunner, Battlestar Galactica, Defenders of the Realm, Descent, Dungeon Roll, Elder Sign, Ginkgopolis, Glass Roads, King of Tokyo, Mansions of Madness, Mush! Mush!, PG Letter, Pixel Lincoln, Skull & Roses, Smash Up, Star Wars Miniature-Game, Tash-Kalar, Trains, Tsuro, Twin Tin Bots | Merket med: , | 2 Comments »

King of Tokyo

Posted by hollender den 1. november 2013

Vakre komponenter og norsk tekst

Vakre komponenter og norsk tekst

Da har King of Tokyo kommet på norsk. I dette spillet inntar spillere rollene som monstre og skal slåss mot andre monstre. Det sterkeste monsteret blir til slutt den nye kongen i Tokyo. Som innhold i esken følger det med ett lite brett, noen terninger, små grønne brikker, flott illustrerte kort og noen mer eller mindre vakre monstre med støttefot. Styrken i King of Tokyo er egentlig at det er oversiktlig, lett å lære og lett å spille.

Så skal man først kaste terningene 3 ganger og man bestemmer selv hvilke symboler eller poeng man vil samle på. Tre like poengterninger gir poeng, lynsymbolet gir energikuber, hjerte gir nytt liv og angrep har negativ effekt på andre. Etter turen kan man kjøpe et kort som gir en virkning umiddelbart eller hver runde. Teksten på kortene er kortfattet og på norsk. I løpet av spillet har man mulighet til å innta Tokyo, men da vil man bli ekstra utsatt for angrep fra andre monstre. Til gjengeld og hvis

King of Tokyo: mye interaksjon og lite dødtid

King of Tokyo: mye interaksjon og lite dødtid

man overlever kan man få poeng hver runde.

Spillet er ferdig etter at en spiller har fått 20 poeng eller mer, eller når det er bare et levende monster igjen. Kort og kraftig!

For hvem passer dette spillet? I løpet av bare ett døgn ble spillet spilt hele 7 ganger hjemme hos oss! Guttene på 12 og 9 år var ganske ivrige og ville spille gang på gang og helst med flest mulig spillere med. Temaet er kanskje litt mer tilrettelagt for de som liker monsterspill. Guttene syntes det var lett å lære, kjapt å spille og muligheten til å vinne i en omkamp er alltid tilstede. Mestringen var dermed stor og det kommer spillgleden til gode. Det ble spilt rett før de dro på skolen i morges og minecraft måtte vike i ettermiddag, for King of Tokyo hadde kanskje en sterkere avhengighetskraft. En runde med King of Tokyo tar 15-30min og gir plass fra 2 til 6 spillere.  Spillmaterialet er av solid kvalitet og øyner friskt. Forfatteren er nok ikke den største fan av monster- og terningspill, men når barna koser seg så raskt med et spill, må det ha gode og fengende ingredienser! De som lar seg skremme av lange regelhefter kan puste rolig, for reglene King of Tokyo kan leses på 5 minutter. Kan anbefales!

Posted in King of Tokyo | Merket med: | Leave a Comment »

Spilltesting i Hollender House

Posted by Takras den 31. august 2012

Spillet King of Tokyo slo ikke så godt an i PGs kjernegruppe. Men for Alfred og Oscar var situasjonen annerledes. Store pappmonstre og slåssing i Tokyo var meget interessant for dem.

20120829-104106.jpg

Det var utklassering. Takras slet hele veien med helsa, og Alfred håvet inn poeng. Hollender fikk kjøpt mange kort til god nytte, men ikke god nok. Oscar kjempet hardt, og reduserte raskt de andre monstrenes helse til null. Gode poen fikk han også, men ikke fullt så mye som Alfred. Likevel, poeng gjelder ikke om man ikke er i live.

Alfred er ikke alltid like fornøyd med direkte konflikt i spill. Men smarbeidsspill med monstre og magi, det var andre boller.

20120829-110530.jpg

Det så meget mørt ut i begynnelsen. Hollender trodde vi kom til å være ferdig på 10 minutt. Men så snudde det seg, og vi klarte å holde dem godt tilbake. Motstanden var stor, og monstrenes slemme. Vi mistet trollmannstårnet en gang, men Oscar hadde tilfeldigvis kortet som tillot at vi bygde det opp igjen. Det nærmet seg slutten, og det så etter hvert slik ut:

20120829-110742.jpg

Det gikk altså dårlig. Trollmannstårnet var det siste vi mistet. Men vi hadde bare 3 monstre igjen å bekjempe. En nær seier.

Guttene fikk være oppe litt ekstra for å bli ferdig med kampen, men så var det voksentid. Takras hadde fått seg Agricola: All creatures big and small. Lang tittel, men kort spilletid. Dette er en fragmentert utgave av Agricola, og hele matjaget er fjernet, til glede for Takras, men ikke for Hollender.

Takras hadde spilt dette et par ganger før og visse hva han gjorde. Hollender var meget usikker i handlingene sine PG gjorde et par ukloke valg. Seieren gikk glatt til Takras, som hadde skaffet seg en fin gjer av dyr, og brukt begge utvidelsesolassene sine til det fulle.

20120831-164657.jpg

Kvelden var stappfull av nye titler for Hollender og PG. Nok et tomannsspill kom på bordet. Rise! er navnet, og temaet er… ingenting. Et rent abstrakt spill. Takras hadde klistret på noen merker som gir et slags tema, men er bare for moro skyld. Målet er å bygge opp tre tårn først. Hver runde er det plass til to handlinger, hvor mange av dem påvirker motstander direkte. Det ble mye frem og tilbake, og slutten så ut som var langt unna. Men plutselig løsnet det, og tårn to kom opp samtidig. Tårn tre ble det ingen konkurranse om, og Hollenders trollmenn/riddere slo Takras’ romvesner.

20120831-165039.jpg

Til slutt kikket Hollender på 51st State. Et nytt kortspill satt i Neuroshima-verdenen. Takras begynte regelforklaringen, og nevnte noe om blå, rød, brun, avtale, krig, implementere, brikker og ressurser. Det gikk helt i surr for Hollender, og regelforklaringen hadde rom for mange forbedringer. Vi bestemte oss for å ta et par tre runder og bare slutte av. Men etter hvert så løsnet det for Hollender, og vi så et mål i sikte. Poengene strømmet inn, og Hollender forstod nå spillet. Takras fikk en god del poeng mer enn Hollender, men begge var enige om at dette var et interessant spill med mer strategi enn man skulle tro.

20120831-165803.jpg

Posted in 51st State, Agricola - All creatures big and small, Castle Panic, King of Tokyo, Rise! | Merket med: , | Leave a Comment »

Age of Flops og 2 Wonders

Posted by Takras den 29. august 2012

Mens andre syns det er artig

Å herje er kjedelig

Mye nedbør = mye innetid. Mye innetid er perfekt for brettspill, spesielt på en mandag! Men med så mange som kommer, er det trangt om plassen, så da var det godt at Marogs Rike var åpent, nesten eneste arena med god nok plass. Skillz og Kim var selvsagt tidligst ute, sammen med Hollender og Takras. Marog var ennå på jobb, mens Kaoleena hadde oppgaven med å legge de små. Takras hadde fått tak i King of Tokyo, et spill fra Magic-skaperen, og som får god mottakelse på Geeken.

Superkortene studeres

Takras forklarte disse enkle reglene, men Hollender glemte å følge med, og mistet helt grunnleggende regler. Skillz var opphengt i å angripe Takras, men Kim samlet på poeng. Skillz fikk god anledning til å angripe Takras. Igjen og igjen, sammen med resten. Takras røk ut med en gang, og Skillz ikke lang tid senere, men hadde noen flere poeng enn Takras endte opp med (selvsagt meget vikitg!). Hollender hadde overlevd så langt og det var monster mot monster, hvor Kim fremdeles samlet poeng. Terningene bestemte at Kim skulle vinne, og sånn ble det.

Under 30 min spilletid inklusive regelforklaring, det er ingen dum filler. Men spillet er meget simpelt, og baserer seg helt på terninger. Men du har valget på hvilke terninger du vil bruke underveis, og om du skal kjøpe kort, eller velge å bli i Tokyo selv om du blir angrepet. Dette var ikke spillet for PG, men kan fint appellere til de som er ute etter et enklere og moro spill.

Handlingene krever litt planlegging

…mange brikker

Hollender fant frem Trajan som flere ville spille. Kaoleena ble sist, og derfor ble det ikke plass til henne. Også Black Ant kom for sent, for Peter tok en rask innersving og satte seg på plass. Ant måtte ofre seg, eller overlate sin skjebne til gudene i Age of Gods. Peter og Hollender hadde spilt Trajan før, så nykommere Kim og Nils fikk en solid regelforklaring over alle mulige handlinger i dette komplekse spillet. Nils satte seg tradisjonelt raskt i en underdogrolle og pekte på at regelleseren hadde store fordeler. Det tok ca 15 minutter å sette opp brettet og alle brikkene, og å forklare spillet. Så starter spillet: man skal flytte handlingsbrikker og utløse en handling. Hvis man planlegger det godt, kan man også utløse en Trajanbrikke som gir poeng og evt andre fordeler. Peter dro tidlig i spillet til provinsene med sin legionær og senere med soldater. Kim satset på senatet hvor han kunne få 3 poeng for hver gul bonustegl. Hollender forsøkte å finne lykken som bygger i Rom. Nils fikk tidlig i spillet en +2 brikke som gav ham ekstra handlinger i forumet. Befolkningen kom med sine ønsker etter et fullført kvartal og det førte til minuspoeng for nesten alle spillere.

Skillz knuser sine motstandere

Yarrr!

Striden i senatet økte da Nils manifesterte seg stadig oftere der. Kim og Peter fikk også ekstra stemmer. Hollender valgte å ligge unna denne opptrappingen og bygget ut sin innfytelse i Rom og Trajanbrikker. Kim fikk en +2 brikke som han brukte i senatet og kombinert med en ekstra handling sikret han på denne måten mange poeng. Nils som er flink til å flytte fokuset over på andre spillere (hvor har vi sett det før i PG?), utnyttet fra det tredje kvartalet sine ekstra handlinger utmerket. Peter avsluttet rundene flere ganger og så ble Nils startspiller runden etterpå. Så fikk Nils full kontroll på alle ekstra handlingsbrikker i forumet som han kunne kombinere med sine +2 brikker. Mens Kim, Hollender og Peter stort sett hadde en handling, akselererte Nils nå kraftig. Overtaket i forumet, klarte han å overføre til samtlige handlinger. Så sikret han seg fire like bygg, bonustegl i senatet, poeng i provinsene og en god score for Trajanbrikker. Hollender avsluttet spillet rett før Kim hadde planlagt å ta 15 poeng for forsendelse av varer. Formsterke Nils tok en overlegen seier med mest poeng under spillet og mest poeng for bonusen. Hollender klarte å sikre den andre plassen med 33 bonuspoeng, rett før Kim som tross mange bonustegl måtte klare seg med mindre. Peter hadde bare 2 bonustegl og ikke ekstra poeng for like hus. Han kommer sikkert til å endre stategien til neste gang, for Trajan innfridde igjen og kommer dermed tilbake på bordet. Spillet krever en god del oppmerksomhet og spilletiden lå på litt over to timer med 4 spillere.

1. Nils 156 2. Hollender 132 3. Kim 126 4.Peter 114

Age of Gods ble valget på det andre bordet

Da ble det vanskelig å finne et 5-mannsspill. Deadwood spilte vi på lørdag, Eclipse tar for lang tid og 7 Wonders er bare en filler. Kim hadde med seg Age of Gods, og det ble så. Takras forklarte reglene her til Saulius og Black Ant som ikke hadde spilt det før. Krigen herjet fra starten, og det kom mange teorier om hvem som var hvem. Marog utbredte menneskene i enorm fart, og la beskyttelsesmarkører på dem. Ikke vanskelig å gjette hva han hadde. Saulius spilte litt for overivrig med High Elves, og de ble til slutt utryddet på Takras’ vrede. Kaoleena holdt sin største rase godt skjult, og ingen rørte barbarene. Alle var skråsikre på at hun hadde dvergene. Black Ant slet med sine orker, som visstnok alle hatet. Han fikk ikke fred. Saulius måtte prøve på andre taktikker fremover, og forberedte seg til runde 7 når det var veddemålstid. Men Black Ant hadde andre planer, og satte i gang Divine Wrath flere ganger med sin guderolle. Orcs og Chaos var det ingen som likte, og de fikk ikke mange markører på brettet. Takras prøvde febrilsk å forsvare sine Chaos, men Marog hadde for sterke enheter. Black Ants øgler slet da Marog startet en hellig krig mot dem. Likevel var det Takras som vant, spesielt fordi han hadde flest byer og kunne vente med veddemålet til runde 9, ikke at det hadde noen betydning.

Age of Takras

High Elves er utryddet, og mange ledige plasser

Age of Gods er et spill der alt kan skje. Alle har kontroll på alle rasene, men bare noen er interessert i å se enkelte av dem leve. Black Ant likte aldeles ikke dette spillet, hovedsaklig på grunn av utseendet. Det er svært vanskelig å skille ting fra hverandre, og markørene stemmer ikke overens med kartet eller markørplassene på siden. Joda, det står navn på plassene i to retninger, men disse blir jo dekket til av markørene. Men hvis vi ser bort fra det er dette et spill med mye bløffing og litt flaks.

1. Takras 17, 2. Kaoleena 16, 3. Saulius 15, 4. Marog 14, 5. Black Ant 13

( Nei, Kim, det var ikke Takras som var startspiller 😉 )

Koser oss med 7 Wonders

Marog den Store

Det andre bordet holdt ennå på med Trajan, så da ble det en fin runde med 7 Wonders, hvor både Pisse- og Catan-underet kom med. Som vanlig er det forskjellige satsingsområder og strategier. Kaoleena var kjapt ute med å satse på grønne kort, mens Saulius hadde en drøss av blå. Black Ant hadde litt forskjellig, det samme hadde Takras. Marog hadde en god del krig, og vant over sine naboer Kaoleena og Takras hver runde. Sluttellingen var spennende også denne gang, da ingen følger med i hodet hva som er summen til alle sammen. Så kommer opplesningen, og første- og andreplass er alltid spesiell.

7 Wonders er flott å få tilbake på bordet. Neste gang satser vi på at Kaoleena og Marog har med seg Leaders-utvidelsen, nå som alle i klubben kan dette spillet.

Overlykkelig seier i eget spill

Etter Trajan var det lite tid igjen før fergefolket måtte reise. 7 Wonders var det eneste alternativet. Nils fikk en lynrask regelforklaring. da spillet startet var det fortsatt ikke helt klart for ham, men etter kort tid skjønte han at ressursene var av varig karakter. Peter satset som vanlig på de grønne kortene, Kim på militærmakt, mens Hollender fikke nesten monopol på de blå. Formsterke Nils skjønte litt for sent hvordan man kan bruke naboenes ressurser og kom så på etterskudd. Tempoet i 7 wonders lå så høyt at vi måtte sjekke flere ganger om alle var med i takten. Etter tre faser startet tellingen.Det ble snart tydelig at hele tre stykker hadde slått Nils denne gangen. Nils hadde mest penger av alle og dette gav ham 6 poeng. Peter fikk hele 36 poeng for sine grønne, Kim hadde poeng for det meste, mens Hollender hadde 26 poeng for de blå og 14 for lilla. Dermed kunne Hollender juble denne gangen med hele 63 poeng. Kim hadde 49 og det var 1 poeng mer enn Peter. Nils debutterte med 39 poeng og kunne dermed glede seg til et tradisjonelt tap (?) i St petersburg på fergen.

King of Takras

Black Ant og Saulius valgte å gå, mens de andre ennå spilte 7 Wonders. King of Tokyo var hjerneløst nok for Marog, og ble med på dette. Det ble en meget døv runde, hvor nesten ingen turte å angripe hverandre. Angrep, helbrede. Angrep, helbrede. Det gikk noen runder rundt bordet, og det så ut til at Kaoleena skulle vinne. Takras med sin 1 skade ekstra-greie gjorde for mye skade på Marog slik at han døde. Kaoleena var flink til å helbrede seg, men plutselig var hun også død, og Takras kunne alene gå inn i Tokyo og herje vilt rundt seg.

Marogs rike samlet igjen mange brettspillentusiaster til en underholdende kveld!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, King of Tokyo, Trajan | Merket med: , | 3 Comments »