Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Shogun’ Category

Terassespilling i september

Posted by hollender den 23. september 2014

The City

The City

Midt i september, aldri før har det vært terrassespilling så sent i PG. Ant inviterte, og til frossenpinner hadde han varm drikke, eller drikke som varmet. De andre satte seg godt under grise-lampa som eneste varmekilde, og verten selv hadde kledd på seg stilongs!

Første spill ut var Bluff, mens en ventet på sentkommerne. Kim hadde tatt turen helt fra byen men det hjalp dårlig på Bluffeegenskapene. Husker ikke helt hvem som stakk av med seieren, men en verdig vinner blir det alltid i Bluff.

Kim var gira på å komme i gang med noe skikkelig, men Pift hadde meldt sen ankomst og det ble trumfet igjennom en runde The City. Kim skjønte ingenting, mens de som hadde spilt det før hadde en stor fordel. Sveinmain og Peter kjørte i fra i tet, og Peter klarte å slå Sveinmain med 3 usle poeng.

Så ble det splittelse. Sveinmain insisterte på å sitte under griselampa uansett spill,

Shogun

Shogun

og Kim og Vegard havnet også der for en runde Shogun. Kim hadde lest seg frem til en ny fordeling av land, ikke ulikt Lancaster, hvor en setter ut brikker der en vil på tur, men en kan kuppe landet en annen har satt med en kube ekstra. De som sto der fra før returneres til eieren. Slik holder en på til alle er ferdig. Dette og oppsettet tok litt tid, likevel kjørte vi på med godt mot. Alle var vi Samuraier i Japan hvor vi skulle slåss og bygge opp, og kanskje utarme landet. Og slåssing ble det fra første runde av. Vegard var en strategiker og bygde palasser og hus tidlig selv med risiko for å tape det hele til en konkurrent. Sveinmain derimot bygde palasser og hus i et hjørne med en godt forsvarsverk i landene foran. En god strategi! Men det første året manglet det hele 6 korn, og det ble uår. Uår fører til

Spilling på nivåer! På det lave bordet er det harde kamper i Japan.

Spilling på nivåer! På det lave bordet er det harde kamper i Japan.

mye opprør og dermed må det trekkes land som skal kjempe mot hissige bønder. Sveinmains sikre enklave som kunne gitt 10 poeng ble tatt av bondehæren og dermed lå han sist etter første runde. Ikke mye bedre gikk det med Kim som lå et poeng foran, men Vegard derimot lå hele 10 poeng foran der igjen. I år 2 som er siste år ble det mye «hit the leader». Vegard ble angrepet fra alle kanter, men han forsvarte seg usedvanlig bra. Og før siste runde hadde han klart flertall på brettet. Fergetabellen tilsa at spillet måtte avsluttes, det før siste runde, uten at det ville bety mer enn pynting på resultatlista. Resultatet var klart: Vegard ville garantert vinne, og Sveinmain garantert tape. 1. Vegard, 2. Kim, 3. Sveinmain

Shogun er som alltid kjekt, og selv med spilltid på 2,5 timer så er det intenst og spennende hver gang!

På det andre bordet ble det selvsagt spilt Funkenschlag. Fire ringrever valgte

Fantastiske budrunder i Funkenschlag med mye tensjon og enda mer telling!

Fantastiske budrunder i Funkenschlag med mye tensjon og enda mer telling!

Brazil denne gangen. Pift startet med en kombisentral, Black Ant med biogass, Peter med olje og Hollender med den minste kullsentralen. Black Ant og Hollender startet i sør, Pift valgte østkysten, mens Peter valgte overraskende å starte destruktivt og bygget hus midt mellom Hollender og Black Ant som ble meget overrasket. Peter ble selvsagt sperret for utvidelser i mange runder etterpå.

Black Ant blåser ut etter et nytt dilemma!

Black Ant blåser ut etter et nytt dilemma!

Hollender vinnerkombinasjon

Hollender vinnerkombinasjon

Det ble en hard kamp om å ikke lede. Hollender kjøpte den første 5-er sentral til hele 40E. Litt senere var han heldig med en kullsentral til 6 byer for bare 33E. Oljetilførselen var stor, mens kull var ganske utsatt for å være mangelvare. Men når kun Hollender hadde kull var dette ikke noe problem. Black Ant og Peter jobbet hardt for å ikke la Hollender kjøpe enda en god sentral. Pift var rikest rundt bordet, men han spilte forsiktig i de dristige budrunder. Ølet smakte godt og Funkenschlag er kanskje det eneste spillet i PG som er en god kombinasjon med øl. Stufe 2 kom og Hollender bygget 5 hus og tok ledelsen. Runden etterpå hindret Black Ant at Hollender kunne få størst produksjon og ville ikke bygge sin 14.by for Hollender hadde kun strøm til 13 byer. Dette gjorde Hollender meget usikker. Nok penger til å bygge 17 byer, men vile det være nok til seier? Dilemma! Likevel valgte han å bygge og avslutte spillet i stufe 2. Det viste seg at det var en god prioritering for Black Ant hadde kun en liten Elektro igjen.

1.Hollender 13 2.Black Ant 13 3.Peter 11 4.Pift 10

Hollender bygget sin 17.by men var ikke sikker på seier med bare 13 i kapasitet.

Hollender bygget sin 17.by men var ikke sikker på seier med bare 13 i kapasitet.

Frodo og Peter koser seg.

Frodo og Peter koser seg.

Kim dro hjem og vi 6 som var igjen tok en runde Ave Ceasar. Vegard ble startspiller, og Sveinmain i 2. startposisjon begynte med en sperring, og dermed var stemningen satt. Det ble mye sperring og mye brukte krefter på spreke hester. Alle kom seg på mirakuløst vis innom Ceasar, noe som ikke er en selvfølge med 6 spillere. Sveinmain klarte å komme seg først i mål etter å ha ledet mye av løpet, like før Hollender og Black Ant, mens andre aldri så målstreken, som alltid like morsomt:-)

Morsomt og frustrerende!

Morsomt og frustrerende!

God og hyggelig stemning i Black ants hanging gardens denne kvelden. Ingen frøs nevneverdig heller takket være godt servering fra vertskapet og en griselampe som holdt koken. Må nok vente til våren før det blir terrassespilling igjen, uten at det er noen garanti da vi er inne året sommeren aldri slutter…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Posted in Ave Caesar, Bluff, Funkenschlag, Shogun, The City | Leave a Comment »

Fullbooket arena og to hovedretter

Posted by Takras den 16. oktober 2012

Arkivbilde!

Et ganske pent og rent spill

Før PG kom ordentlig i gang i kveld, tok Skillz en tidligere ferje for å ta en kjapp forrett med Takras. Valget falt fort på Targi, et rett han hadde hørt mye godt om. Reglene ble forklart og det var lett å komme i gang. Men første valg er selvsagt ikke bare-bare, med så mange valg og ikke lett å velge strategi. Takras er jo nå en erfaren Targispiller og gjorde raske valg – i begynnelsen. Etter hvert ble det mer og mer tenketid, og tiden nærmet seg 20:00. Et kvarter før tiden stakk Sveinmain, Pift og Peter hodet inn, og de fant seg noe annet mens de ventet. Vi hadde da bare to runder igjen. Det var tydelig å se at Takras hadde satset på å legge ned kort så ofte som mulig, mens Skillz var mer sparsommelig og satset kun på «de gode» kortene. Han fikk mange poeng underveis, og gull ble brukt som ekstra markører for å vise poengene. Og når det var tomt for gull, brukte vi chips for å vise hvor mye gull vi hadde. Artig. Skillz hadde mange flere poengmarkører enn Takras, men bonusene på kortene til Takras var for mye for Skillz å matche, og det ble en klar seier til Takras.

1. Takras 37, 2. Skillz 32

PG viste stor entusiasme for dette spillet

Targi var snart ferdig da Sveinmain tok opp Riff Raff, PGs hyggeligste nykommer av et spill. Og med 3 spillere gikk det raskt. Regler forklart på 10 sekunder og dermed bars det på bøljan det blå. Balansespill har alle prøvd før, men det er taktikken i dette spillet som gjør det unikt. Skal jeg spille høyt kort og satse på å legge på tidlig før det raser, eller legge lavt kort og satser på at andre velter skuta i mellomtiden. Mange harde valg og mye, mye moro. Såpass moro at jeg ikke husker hvem som vant og tapte, og det er sjelden.

Mens vi ventet på Riff Raff-spillerne, fikk vi en overraskelsesgjest på besøk. Heine fra nabolaget til Takras hadde mottatt innkallelsesmail. Han kjente ingen, og var djerv nok til å snike seg ned i den mørke veien bort til kjeller-arenaen.

Et hvitt spøkelse? Ja, selvsagt!

For å gi Heine en myk start tok Sveinmain frem Blitz eller GeistesBlitz som det også heter. Dette er et morsomt reaksjonsspill som passer alle aldre, i passe store doser. Noen meldte seg raskt ut, Peter spesialiserte seg på spøkelset, Sveinmain og Takras gav jernet, men det var Skillz som ble dagens Blitzer og kunne få lov å demonstrere sammen med Stein Lillevolden, mens vi andre ble kastet egg på.

Så kom det vanskelige valget, nemlig å velge hovedrett. Med 8 sultne gjester er det ypperlig med 4 + 4, og valgene var mange hos Takras. Pift bemerket seg de flotte tema-rettene Takras hadde, men av en eller annen grunn havnet valget på det pastell-fargede Aquileia, etter litt lobbyvirksomhet fra Takras og Sveinmain samt at Saulius gikk for Shogun på det andre.

Sveinmain kalkulerer hæren, mens Heine passer på Saulius

Samuraiens herre tross alle odds

Shogun, lenge siden sist, men et fantastisk spill. Vi var 4 som skulle ut og Heine fikk en god regelforklaring. Likevel tar det såpass lang tid å sette opp spillet spesielt når det er Japanske navn som skal finnes igjen på kartet. Derfor valgte vi forhåndsoppsettet, uten at det gikk mye raskere for det. Men etter en halvtime kunne vi endelig starte. Saulius klaget tidlig på at han kom i klem mellom Sveinmain og Peter, og det er selvsagt ingen fordel. Sveinmain var hissig på krigingen i begynnelsen og fikk en del skyts tilbake. Korn og Gull leveranser er viktige ressurser å få med seg, og spesielt dumt å miste slike land under krig før en hadde brukt de. Saulius fikk dyrt erfare det. Dermed lå han halt sist etter første telling, mens Heine og Sveinmain delte 1. plassen. Men så måtte Heine foralte lokalet, og vi andre satt igjen med et lite dilemma. Derfor ble troppene til Heine stående, mens husene ble fjernet. Spillet ble derfor litt annerledes men likevel såpass taktisk at det var verdt å spille ferdig. Men, Saulius klarte aldri å bygge seg opp igjen og det ble et race mellom Peter og Sveinmain, hvor Sveinmain klarte å trekke det lengste strået. 1. Sveinmain 55 2. Peter 45 3. Saulius 35, 4. Heine DNF.

Shoguns farger er meget behagelig for øyet

Shogun var en kjekk opplevelse selv om spillet bar preg av lenge siden sist, standarisert oppsett, samt at Heine måtte forlate arenaen. Er meget klar for å ny runde så snart som mulig, for dette er et ypperlig spill!!!

Pift stirrer blankt på alle handlingene

Fra behagelige Shogun til… ja…

Så til Aquileia. Fargene her er grusomme, det er det ikke å legge skjul på. Og opplæringen her er tung, siden alle plassene er tilgjengelig fra starten av. Pift falt ut lenge før på grunn av fargene, mens Skillz holdt hodet kaldt hele veien. Metallurgen var enig med Pift, at det så ille ut. Men vi kom i gang, dog litt tregt, og gjorde en første runde. Kampene i arena og stadium gikk fint, og er kanskje det mest interessante med spillet, der spillerne matcher opp styrke mot hverandre. Spesielt stadium er artig, der belønningen handler om hvilken side man er på. Dette er worker placement, men det har et par unike tvister på hva handlingene gir, blant annet mulighet til å stjele penger. Metallurgen var flink til å sanke ressurser (gull, sølv, kopper, slaver) og hadde et rolig seilas. Pift slet med å klatre på poengstigen, mens Takras lå langt fremme i begynnelsen. Mot slutten hadde alle skjønt opplegget med pengeflyten og viktigheten av å ha forskjellige valører. Metallurgen var virkelig frempå mot slutten, sammen med Skillz. Det ble en tett kamp, og så var det sluttelling.

1. Metallurgen 60, 2. Skillz 53, 3. Takras 48, 4. Pift 42

Metallurgen ble mettest i kveld

Aquileia har mange unike smaker. Men det er likevel noe som ikke stemmer. For det første er det utseende. Det er vanskelig å se forskjell på forside og bakside av kortene. Det er vanskelig å skille noen farger, og handlingene er ikke selvforklarende. Valutaen gir ikke mening. Hvorfor kan man ikke være villig til å betale en gull for et kort? Vil selgeren si: Nei takk, jeg tar ikke gullmynter, bare kopper, selv om det er mest profitabelt å ta imot gull? Forrige gang hadde vi det ganske kjekt med dette, men denne gangen slo det aldeles ikke an. Spørs om dette kommer frem igjen med det første, det er spesielt vanskelig med tanke på det utrolig lite tiltrekkende utseendet. Og poengtellingen forrige gang var det mye flyt i, her var det ganske treg fremgang med unntak av sluttellingen.

Pift – om vinnersjansene sine i Puerto Rico

Vinnerbrettet

En ekte kjip mann på en kjip eske

Det skader ikke med noen klassikere av og til. Shogun hadde akkurat rundet første året, og ferja nærmet seg. Puerto Rico sa 90 minutt på eska, og vi hadde 50. Vi tok en sjanse. Raskt ut og på plass på bordet. Posene var porsjonert fra før til 3 spillere, så det var kjapt å få det frem. Pift mente han husket smaken, men fant fort ut han hadde glemt hvordan retten var tilberedt. Skillz og Takras hadde prøvd det før mot hverandre på sjakk-metoden med ett trekk av gangen omtrent ett trekk hver dag. Nå var det fysiske komponenter og «live». Begynnelsen gikk litt sakte, det var litt å sette seg inn i. Alle byggene og mulighetene. Skillz satset sterkt på kaffe og stenbrudd, og Takras på Indigo, senere tobakk, og stenbrudd på veien. Pift hadde litt av hvert, og hadde etter hvert sukker. Negerne sydhavsfolkene kolonistene var det mange av for alle, så det ene poengbygget var attraktivt. Takras innhentet mange poeng underveis ved å velge kapteinfasen, og var ofte den eneste som tjente på dette. Men Pift tjente rått med penger på markedet, og det lå lenge sperret for både Takras og Skillz til å selge ting. Sluttellingen nærmet seg, og det var god tid igjen. (politiske korrekte PG??)

1. Takras 51, 2. Skillz 50, 3. Pift 38

Med bare ett poeng så vant Takras. Skillz manglet en eller to kolonister for å få det ekstra lille uavgjort-poenget. Men han syns det var flott å smake dette på ordentlig sammen med ekte folk. Puerto Rico er og blir et veldig fint spill som er lett å like og godt å spise. En fin smak for de fleste.

10 minutt igjen for Skillz! Hva gjør vi da? Riff Raff, selvsagt! Dette fine og overraskende spillet er kjapt og spennende, spesielt med den taktikken som er involvert. Vi rakk noen få runder, og det var spenning og latter underveis. Til slutt måtte Skillz løpe før vi var halvveis. Men da var Shogun-gjengen ferdig!

Pift ble litt uheldig

Skillz prøver sine skills

Mest skjelven, men aldeles ikke sjøsyk

Avslutningsvis tok vi selvsagt nok en ny runde Riff Raff:-) Pift fikk mange ras innledningsvis, og Takras måtte også tåle et forlis eller 2. Dermed var det Peter og Sveinmain som lå meget godt an. Sveinmain satset alt på å slå Peter og ville legge to brikker på skuta, og da gikk det som det måtte gå, 11 brikker raste av til stor jubel fra samtlige og dermed en desidert sisteplass på Sveinmain

1. Peter 0, 2. Takras 4, 3. Pift 7, 4. Sveinmain 10

Posted in Aquileia, Geistesblitz, Puerto Rico, Riff Raff, Shogun, Targi | Merket med: , | Leave a Comment »

36 års-jubileum i Rettedal

Posted by preikestolengamers den 25. juni 2012

En flott premie for å kjenne Saulius best! (klikk for detaljer (anbefales))

Vett og Vedding: Saulius-utgaven

Byggmester Saulius ble 36, og avslutter bursdags-kavalkaden med brask og bram. Her i PG er det kake hver uke i mai/juni, nemlig. Som en starter til det hele mens vi spiste kake selvsagt hadde Sveinmain laget en Saulius Vett og Vedding spesial. Det begynner vel å bli en tradisjon i PG at bursdagsbarnet blir hoveddommer i Vett og Vedding, så også denne gangen. 6 ivrige tok i gang å gjette, vekt, høyde, skostørrelse, antall hus en har bygd, antall språk en kan og selvsagt styrkespørsmål som biceps og rekord i benkpress. Ivrige gamblere rundt bordet tippet det ene etter det andre og pengene føyk fortere inn i banken enn ut. Til slutt var det vel bare Takras som hadde penger igjen da han traff riktig på siste spørsmål, og ble dermed vinner av en stor flaske Cognac xo (trykk på bildet for detaljer). Stemningen for kvelden var satt!

1. Takras, 2. Resten!

En siste finalesatsing med «all in» for flesteparten

Så skulle bursdagsbarnet få velge spill, og dermed fikk Saulius endelig sprettet plasten på Funkenschlag spillet sitt. Vi andre krøp fort over til det andre bordet hvor Shogun ble valgt.

Pift heller koppen med kampbrikkene

I likhet med Funkenschlag som ble introdusert første gang forrige gang, så er det regelfeil underveis. Eller tolking av regler, som det også kan kalles. Det er mye å ta til seg i spillet, selv om det er meget enkelt i praksis. Problemet er at alle mulighetene i spillet får du tilgjengelig helt fra starten av. Det er ikke noe som dukker opp underveis, så du må vite alt på en gang. Men etter en runde med feiltakelser og dumme valg, så sitter reglene godt. Vi brukte tid på å gjøre valgene, 5 minutt per gang, for å få fortgang i sakene. Det som kunne gjøres på likt ble gjort på likt. Men likevel brukte vi lang tid. Ingen fikk være i fred, og Takras prøvde å holde sør så godt han kunne, men ingen tillot det, spesielt ikke kamptårnet. Etter tre runder kom vi til regelen som knuste hele opplevelsen og strategien for alle unntatt Sveinmain. «Det er fire sesonger (runder), og i den fjerde er det scoring«. Det ble tolket som fire runder – selv av regelleser Takras – med scoring etter den siste. Men ifølge regelekspert Sveinmain var det scoring i stedet for en siste runde. Reglene ble lest, og Sveinmains teori medførte korrekthet. Sveinmain hadde god erfaring fra Wallenstein og visste reglene. Spillet ble likevel avsluttet etter tre rundet, og vi spilte bare ett år, for vi hadde brukt meget lang tid så langt. Sveinmain vant selvsagt.

1. Sveinmain, 2. Takras, 3. Pift,  4. Skillz

Tross denne enorme feiltolking i reglene ga spillet mersmak. Det er en fin gang i spillet, og kamptårnet er en fin simulasjon av strid, der ingen seier er sikker.

Kina-brettet

Kraftig kost med sentralene

Til tross for noen regeltabber kommer heldigvis Funkenschlag på bordet gang etter gang. Enten så elsker man spillet eller så hater en det. Siden Saulius hadde bursdag fikk han æren av å velge spill og som den fornuftige karen han er falt valget da selvfølgelig på perlen over alle perler av brettspill. Varianten som skulle testes denne gangen var Kina-brettet. Forutsigbarhet preger denne utgaven da alle sentraler i begynnelsen opp til steg 3 kommer i rekkefølge. Den som fattet dette best var nok Peter, mens Saulius og Ant stresset dette med sentraler og brukte for mye ressurser på å bytte ut.

For en gangs skyld var det ikke Elektro som skilte vinnerne

Plassen på brettet ble opplevet relativt romslig og lite konfliktfylt selv om det tetnet veldig til før fase 2. Deretter åpnet det seg helt igjen. Ingen byer er veldig billige men heller ikke uoverkommelig dyre. Peter satset grønt og brukte lite ressurser på råstoffer. Dette gjorde at råstoffene var lett tilgjengelige og ikke så dyre for Saulius og Ant. Dermed ble det lite konflikter i både råstoff og byggefasen. Da fase tre kom fikk alle de sentralene de trengte for å nå 17 byer. Det viste seg da at Peter satt og ruget på mye mere penger enn de to andre og dro rett opp til 17 byer men Ant og bursdagsbarnet endte på 15. Ant hadde mere penger igjen enn Saulius som med litt optimalisering kunne tatt 2.plassen. Men i Funkenslag gjelder det å vinne og det gjorde Peter på en overbevisende måte denne gang. Og som vi er enige om : Ingen spill er så deilige å vinne som nettopp Funkenslag !

Kinabrettet viste seg som en meget behagelig og velspilt variant som absolutt må snart på bordet igjen og som kan anbefales !

Siste runde og alle gikk inn for fullt

«Unagi»

Black Ant tok turen da familien kalte. For resten ble det Fauna. Vi spilte selvsagt med de vanskelige dyrene, og spredningen var stor. Hvor stort er egentlig dyret? Veier det 50 kg eller 100 gram?  Mange gode anledninger for å få seg store poeng, spesielt når dyret kun finnes i et eneste område. Mye satsing, og mange som valgte å legge brikker der andre følte seg sikker. Men selvsagt, når Madagascarius kommer frem, var det førstemann til å legge på Madagascar. Var det rikitg? Selvsagt! Alle satset stort, men den siste runden var avgjørende. Et marsvin/gris-aktig dyr var på kortet. Alle trodde dette var på størrelse med en hund, men Takras var sikker på at dette var et lite dyr. Som eneste med riktige poeng siste runde, kom han seg til topps som dagens dyreekspert.

Fantasimesteren

Vi var ennå ikke villige til å splitte oss igjen, og tiden var knapp. Det var jo tross alt bursdagsspilling. Det anbefalte spillet Dixit kom frem, og alle fikk en sjanse til å teste spillet en første runde før vi gikk i gang. Pift påstod å ikke skjønne reglene og hintene for kortene, men likevel var det han som gikk av med seieren. Saulius var ikke helt med på å være subtil eller vag, så alle gjettet hans kort, eller så var det ingen. Poengene gikk derfor sakte opp. Takras var rett i hælene til Pift, men det ble en overlegen seier.

Ikke ett eneste rødt kort!

Møøøø

6 nimmt er og forblir en slager. Kjapt spill, mange muligheter og spennende avsløring av kortene. Noen ganger håver man inn poeng, mens andre slipper man helt unna. Takras tok alt på første runde, mens Sveinmain ikke hadde lyst på poeng denne gangen. Klokka var 01:00 og med dette spillet ble det en fin avslutning på kvelden.

1. Sveinmain / Takras 26, 2. Peter 40, 3. Pift 48, 4. Saulius 54

Det hjelper ikke på lykken å ha bursdag i PG. Saulius vant ikke i noen spill i kveld, men det handler selvsagt om å ha det gøy. Takk til enormt god oppvarting, kake og kos. Saulius svikter aldri på dette området!

En tung flaske med Cognac

Posted in 6nimmt, Dixit, Fauna, Funkenschlag, Shogun, Vett & Vedding | Merket med: , | 4 Comments »

Dōmo arigatō

Posted by Takras den 5. april 2012

Påske nærmer seg med stormskritt, og mange har allerede tjuvstartet med ferien, så også i PG! Men Peter og Saulius dukker likevel opp når Takras inviterer til spilling denne kvelden. Det er alltid noen spillhungrige som sitter på jobb også disse dagene. På bordet fant vi to nye titler, nemlig Shogun og The Adventurers: The Pyramid of Horus. Valget falt meget kjapt på Shogun, og det ble pakket opp. Takras hadde lest gjennom reglene en kjapp gang før oppsett, og hadde bare hukommelsen etter en trøtt sesjon å gå på ellers. Så dette ble en trial-and-error runde. Heldigvis er det nok runder i spillet til å innhente eventuelle feilgrep.

Aller første runde er planlagt.

Spillet hadde vært lagret i en bod i årevis. En kamerat av Takras hadde derfor donert bort spillet, da det aldri hadde blitt spilt. Og brikkene var ikke presset ut. Det bar preg av å være lagret. All kartongen hadde bøyd seg fint etter mye fuktighet, men det gikk helt fint å spille på etter litt bearbeiding.

Godt med litt flere styrker på brettet

Reglene er enkelt skrevet, men det er en del uklarheter når det gjelder utfallet av strid og handlingskort. Heldigvis var boardgamegeek til redning nok en gang! Takk og pris for BGG! Vi begynte ikke med ferdigoppsettet, men trakk kort og satt ut tropper, vi har tross alt litt erfaring med slike type spill. Men vi visste ikke helt hvilken strategi som lønte seg, for ingen visste hvordan dette utartet seg. Men det ble en fin fordeling: Takras i vestkanten, Peter i midten og Saulius på østsiden.

Sjekk de ordrene!

Begynnelsen bar preg av akkurat null strid. Det ble forflytting til tomme territorier, og det ble sanking av ris og skatter fra mange forskjellige territorier slik at det ikke oppstod opprør. Men så kom første høst, og det var tomt for ledige områder, og i mange områder var det allerede arge bønder som  ikke ville tåle mer nedhakking. Da ble det krig mot de andre hærførerne, og det ble mye kniving. Takras angrep Peter på to stedet en runde, mens Peter tok revansje senere. Saulius hadde ikke helt kontroll på sine områder, og Peter fikk tilsynelatende herjet fritt. Saulius ble presset mot midten, mens Takras angrep fra vest, og Peter omringet fra sør og øst.

Vinteren har kommet. Det er tid for the final battles!

Vi likte godt kamptårnet og hvordan vi kunne gå inn i angrep med tanke på hvilke kuber som lå igjen i tårnet. Bøndene var et sjeldent syn, og hadde ikke kuber representert i tårnet i det hele tatt i et helt år. Det vi ikke likte særlig var tidsbruket. Spillet tok hele kvelden. Fra 20:00 til 00:40 holdt vi på, og Peter måtte rømme før sluttellingen da han måtte skynde seg hjem og låse inn eldstegutten som hadde glemt nøkkel. De siste kampene var dramatiske, så Peter holdt ut så lenge han kunne for å få med seg disse. Takras klarte å holde stand i et land han ville angripe fra, og klarte å utslette hæren til Peter, noe som medførte tap av palass, og mer poeng til Takras.

Da Sagami ble slått helt ut, var det avgjørende for poengene.

Shogun ga absolutt mersmak. Men neste gang skal vi innføre tidskuben, noe som fører til økt press i den fasen som tar lengst tid, men som korter ned spilletiden betraktelig. Blir spennende å se hvordan det kommer til å fungere.

1. Takras 78, 2. Peter 60, 3. Saulius 54.

Og til slutt en video fra kveldens spillsesjon!

Shogun Takras tar seieren

Posted in Shogun | Merket med: , , , | Leave a Comment »

MidWinter var ikke nok for Takras. MidEaster (patent pending) ble neste!

Posted by Takras den 23. april 2011

Påsken er tid for fri og tid for godteri og hyttetur. Og hva har man med seg på hytta? Jo, brettspill, selvsagt! Det er klassisk å ta med seg en form for spørrespill eller kortspill. Risk eller Settlers of Catan hører gjerne med til tilværelsen når ungene er lagt. Og så har man brettspillentusiastene…

Forskning og utvikling i Indonesia. Fine farger og et flott brett.

Det er tydelig at Haugaland Brettspillklubb har slått på stortromma denne våren. Først slår de til med en fantastisk MidWinter og deretter inviterer Einar hjem til sin bolig for spilling. Til og med PG var invitert til denne kvelden. Jeg vet det er mange som ville være med, men påsketiden er absolutt ikke den letteste tiden å dra fra familiene sine. Det merket vi på mandagens spilling, der hele to medlemmer dukket opp.

«Jeg har blitt kjendis!»

Men jeg hadde tid, lyst og anledning. Det eneste jeg trengte var overnattingsplass, og det fikk jeg. Med ferje og hurtigbåt så tar turen ca. 2 timer, og det er ikke aller verst syns jeg. Med meg hadde jeg en bag med 9 spill, og til min store glede og overraskelse var dette nye spill for denne klubben. Da var det verd bryet å bære den tunge bagen med seg de kilometrene. Men jeg visste selvsagt at vi ikke ville få spilt alle spillene, men nå hadde jeg noe å bidra med! Som en oppvarming før kvelden spilte jeg Agricola sammen med Reidun, og jeg lærte meg at de gangene jeg har spilt Agricola før, har jeg spilt feil… Men de var likt, og resultatet ble 41-40.

Spillet som nesten tok like lang tid som Indonesia

Karolina ble kjempefornøyd da hun fikk spille Carcassonne.

Hos Einar ble det servert med deilig varm mat av både vegansk og carnivorsk type for å tilpasse seg det brede publikum av medlemmer. Men da jeg kom inn i stua hørte jeg bare «Takras!» fra en person jeg aldri har sett før, men som tydeligvis har sett mine videoer. Jeg har blitt kjendis! Når alle mager var mettet var det dags for spilling. Ingen visste helt hvordan de skulle fordele seg eller hva som skulle spilles. Jeg kunne være med på et av mine egne spill for å lære det bort, spille Le Havre eller spise en eske full av konfekt. Siden ingen hadde ønske om å spille et av mine spill akkurat nå, så valgte jeg selvsagt konfektesken. Med innhold av Indonesia. På loftet ble det spilt Le Havre og 7 Wonders etterfulgt av Carcassonne.

Sigvald har flest rederi og har foreløpig størst kontroll over skipstrafikken.

Sigvald og Lars Morten var mine motparter i dette spillet. Esken ser faktisk ut som en konfekteske og frister absolutt ikke til å åpnes med tanke på brettspill. Men innholdet er noe helt unikt og overrasket meg positivt. Brettet er pent og har fine nyanserte farger som skiller landsdelene. Skriften er skikkelig kurvet og pent, men gjør det samtidig vanskelig å lese hva som står på kartet, spesielt om man holder det opp-ned.

Vi nærmer oss slutten. Nok en gang.

Nå er det litt større konkurranse rundt trafikken

Indonesia handler om varelevering og erverving eller sammenslåing av selskap. Selskapene kan være rederi, ris-, krydder-, olje- eller gummiproduksjon. Men i første fase av spillet er det kun ris og krydder som er mulige produksjonsselskap. For å levere varer trenger man tre ting: varer, skip og by. Man er helt avhengig av å bruke skip for å levere, så selv om varene ligger rett ved siden av byen, så må man bruke skip. Og man  levere om man kan! Og har man ikke egne skip, så må man bruke motstandernes skip – og det koster penger. Så om man ikke har kontroll over skipsrutene, kan man fort ende opp med å betale for å selge varer, og det er ikke en lønnsom rute å kjøre. Og selvsagt er det ikke bare å erverve seg et rederi, man trenger nok slots (plass) til det.

«You slotty bastard.»

Fornøyde spillere poserer stolt med Indonesia foran kamera.

Spillet går over tre faser, og hver fase starter når det bare er én type firma igjen som ikke er tatt. Dette overrasket veldig både for Lars Morten og meg som ikke hadde spilt det før. Sigvald liker det godt, og det skjønner jeg hvorfor. Her er det mange måter å tjene penger på, og mange måter å utnytte andre spillere. Selv om det er en del dødtid når man venter, så følte jeg meg hele tiden engasjer i spillet, og tiden føk avgårde. Flere ganger kom det besøk fra Einar som hadde pause fra Le Havre og lurte på hvor langt vi var kommet. «Halvveis» sa vi alltid, og det var ca. riktig. Den andre fasen tar lang tid, og den tredje enda lengre. Men det var fryktelig moro. Spillet produseres av et lite selskap bestående av entusiaster, noe som kan forklare eskens utseende. Men innholdet er det ingenting å klage over. Dette må jeg muligens skaffe meg til bruk i PGs rekker.

For detaljert beskrivelse av spillet kan du sjekke ut videoomtalen av Scott Nicholson:

Som i PG er det akkurat likt i HBK. Det er flotte og hyggelige mennesker overalt, og det er en glede å få være med på det. Vi avsluttet Indonesia en runde tidligere enn nødvendig slik at det ble mulig å rotere litt på spillerne. Lars Morten tok seieren med hans fantastiske risproduksjon, mens jeg kom rett foran Sigvald med noen få oljekroner.

"Hjelp, Takras tar bilder!"

Det var rikt med folk denne kvelden, og jeg klarer ikke å huske navn på alle sammen. Men om jeg ikke tar helt feil var det flertall av jenter av de 12-13 som møtte opp, og spillene som ble spilt rangerte fra tung til meget lett, med god blanding av gutt og jente i gruppene. Jeg gikk selvsagt glipp av noen av de lette spillene da jeg var dypt involvert i et tungt spill som varte i mange timer.

Men selvsagt, hva er vel en spillkveld uten sosial interaksjon utenom? Det ble mye prat om fortid, fremtid og annet som var brettspillrelatert, og jeg ble foruten dette kjent med nye mennesker. Det ble mye spekulasjoner rundt hva som skulle spilles og hvorfor, og hva annet som var bra. Halve kvelden hadde gått med på Indonesia. Men det var mange som siklet over Glen More, og jeg var den eneste som kunne reglene, og bare Monica hadde spilt det før. Men jeg liker godt Glen More, og hadde absolutt ingen problem med å spille det igjen, og med fullt antall spillere.

Jeg ble fort beryktet for min paparazzivirksomhet og videografering. På et tidspunkt stod alle samlet i gangen, men så nevnte noen at jeg hadde et kamera i hånden. Jeg hadde helt glemt det selv, men da jeg tenkte å ta bilde hadde alle forduftet! Jeg fikk filmet noe, men dessverre ikke nok til å lage noen video ut av det. Så jeg får spare det til en senere brettspillvideo bestående av flere ting, eller kanskje ikke bruke det i det hele tatt 😦

Godt det er et lite brett, ellers er det ikke plass til byene våre.

I Glen More denne gangen ble det Monica, Lars Morten, Thor, Birger og meg selv. Det er ikke lett å vite hvilken retning man skal gå, men plutselig kommer det opp spesialkort som kan snu helt rundt på situasjonen din. Monica fikk spesielt erfare dette da hun hele tiden fikk snappet brikker fra brettet hun hadde meget lyst på. Men et spesialkort eller to på slutten gjorde at hun kom på en fin annenplass, selv om hun hadde null poeng hele veien. Lars Morten hadde god whiskyproduksjon og en god del høvdinger, men det var ikke nok til å ta seieren. Thor hadde litt problemer med å differensiere aktiveringsreglene og arbeiderne, noe jeg har skjønt kan være et problem for enkelte. Selv hadde jeg god kontroll i spillet og fikk en fin seier. Og det at erfarne spillere gjerne vinner med god margin mot ferskinger er et godt tegn på at spillet ikke er flaksbetont.

På loftet ble det spilt ytterligere gode spill. Kakerlakensuppe skapte latterlig god stemning der latteren klang mellom veggene og ned trappen. I naborommet der oppe var det også Tikal, et morsomt spill av Michael Kiesling og Wolfgang Kramer, som faktisk i går kom ut på iPad og iPhone/iPod! Absolutt verd å prøve, for det har også en online-del.

Sluttspurten første året i Shogun

Klokken var nærmere midnatt og noen hadde allerede tatt turen hjem. Lars Morten var meget ivrig denne kvelden og maste mye om Shogun. Noen ville spille Chinatown, mens andre igjen ikke var helt i modus for å krangle høylydt om salg og kjøp av bedrifter denne kvelden. Thor og meg selv meldte oss som deltakere i dette uprøvde spillet for min del. Men det var tydelig at det ikke var et spill å ta frem for nybegynnere! Vi var alle slitne, spesielt etter Indonesia. Valgene vi gjorde var svært ulogiske, men Lars Morten hadde full kontroll. Vi spilte derfor bare ett år og sa oss fornøyde. Men jeg må si at Shogun imponerte sterkt, og må absolutt prøves. Heldigvis vet jeg at noen i PG har dette liggende, og derfor slipper jeg å anskaffe det selv.

Bang! Og Takras var død.

Spillene som ble spilt, fritt etter hukommelsen min:

Le Havre
Carcassonne
Zak Pak
Indonesia
Othello
7 Wonders
Bluff
High Society
Glen More
Dixit
Tikal
Shogun
Kakerlakensuppe
Bang!

Plutselig var det over midnatt og det var bare 5 stykk igjen. Bang! ble presentert som spilltema mot mitt uspilte Airlines over Europe-spill som er egnet for 5 spillere. Og Bang! ble det, med alle utvidelsene. Jeg har dette selv i kortform, men har aldri spilt det på annen plattform enn iOS. Allerede fra første tur hadde Einar blitt erklært som sheriff og skaffet seg et godt forsvar. Men jeg hadde visst fått meg fiender før Einar ble ferdig med spillets førse trekk, for både Lars Morten og Monica skjøt mot meg og traff mye. Einar holdt en fredelig tone og lot turen gå videre uten for mye dramatikk. Men da jeg var nede i mitt siste liv tok han mitt siste kort, deretter ga han meg en kort med Bang! på. Og traff. Spillet var over på 10 minutt. Jeg tenker det var nasjonalismen som slo til hos mine motspillere, siden jeg var fra PG.

Så takk til alle sammen som var med på å skape en så flott kveld. En spesiell takk til vertskapet for flott spillokale, mat og arrangement! Det ble ikke mange spill på min samvittighet, men det var gode spill! Nå er det på tide at PG arrangerer noe tilsvarende i sommer, og kanskje slenge på en tur til Preikestolen?!

Nevnte jeg at jeg koste meg?

PS: Som Karolina nevnte så glemte jeg jo helt bort dagen-derpå-spillingen! Her kommer det:

Jeg hadde hele neste dag på meg til hurtigbåten dro fra Kopervik. Karolina skulle uansett til sentrum for å vente på en venn, og jeg fikk dermed underholdning hele veien til slutt. Jeg må kanskje skryte av det flotte været som de har i Kopervik, men jeg hadde akkurat det samme været da jeg kom hjem! Men med godt vær, godt humør og lite ellers å finne på, så var det godt å slå seg ned i parken og spille noen småspill. MoW var det første, og jeg følte meg renslig og hadde veldig få fluer rundt meg, mens Karolina den siste runden nesten fikk 100 fluer bare den ene gangen, mens Joachim hadde 68 etter tre runder. Dette er et enkelt kortspill der man legger ned kyr i en flokk, men må selvsagt følge visse regler for å plassere kyrne. Om man ikke er tillatt å plassere noen kort fra hånd må man trekke de inn. Noen kort har fluer på seg, andre har ikke. Fluene er poeng, og poeng vil man ikke ha.

Etterpå ble det en runde med Munchkin Booty! Jeg har nok fått litt avsmak av dette spillet etter å ha spilt det originale med altfor mange utvidelser, men det var forfriskende å prøve det igjen, og med bare én utvidelse. Som med andre Munchkin-spill er dette et humorbasert spill med omtrent null balanse. Her anskaffer man seg kort som kanskje gir deg en ekstra fysisk arm, skifter kjønnet ditt, endrer dialekten din osv. Man vinner ved å beseire monstre, og monstrene kan være kjempeenkle eller helt umulige. Helt tilfeldig. Men spillet handler mye om å være slem eller snill mot dine andre spillere, for det er mye rom for sabotasje. Jeg klarte meg ganske godt hele veien og banet meg vei til level 10, akkurat tidsnok til at ferjen gikk. Det er umulig å være god i dette spillet, men det er jo også det som gjør det morsomt, spesielt med så flotte illustrasjoner og bisarre navn som finnes på kortene. Takk for spillene, K og J, håper jeg ikke tok for mye av tiden deres 🙂

Innholdet i cachen "Kopervik kirke"

Mens jeg ventet på at Karolina skulle hente Joachim, benyttet jeg anledningen til å foreta meg litt Geocaching! Dette er en hobby jeg har drevet med siden 2009, men har aldeles ikke gått 100% inn for den. Men morsomt at det fantes en cache 32m unna der jeg fyrte opp GPS-en min. Den jeg fant var Parken i Kopervik og var en nanocache. Som vanlig hadde jeg ikke med meg skrivesaker, men nøyde meg med å finne den og henge den på plass igjen.

PPS: Det ble flere bilder, så her er galleriet:


Posted in Bang, Glen More, Indonesia, MoW, Munchkin Booty, Shogun | Merket med: | 6 Comments »

4. dag i advent!

Posted by Takras den 4. desember 2010

Dagens smakebit er litt mer enn en forrett. Dette er en ren hovedrett og må nytes lenge. Det betyr som regel flotte komponenter og kanskje litt terningkast. Men ikke i dette spillet! Her er det hodet som gjelder, men samtidig finnes det en vri som gjør rettens krydder litt uforutsigbar.

Blant PGs 129 forskjellige spilte spill i 2010 og november 2009, er dette spillet kåret til 20. plass i vår adventskalender.

 

Posted in Shogun, Wallenstein | Merket med: , | 1 Comment »

PG Galla 2010

Posted by preikestolengamers den 20. mars 2010

Nye tider i PG satte press på mange som måtte å komme seg tidlig ut av døren denne fredagen. I kveld var det PG-Galla! Et 3 meter langt bord og 10 stoler stod klare til både PG faste gjeng, lojale fredagsspillere og tilreisende. Et stort antall spill, klare til bruk, dekorerte spillkjøkkenet.

De første spillere var på plass klokken 1900. Vegard (som kom hjem fra nordsjøen bare noen timer tidligere), Knut (som møtte i antrekk og hadde klart å flytte aktiviteter på hjemmebanen), Peter (syk hele uken, men brettspill kan ikke stoppes av sykdom?!), og kveldens vert Hollender startet med Trans Amerika i påvente av andre. Et spill med et høyt tempo, vanskelige valg, og følelsen at man spiller bra, helt til plutselig noen avslutter ruten sin. En sliten Vegard var skarp nok i hodet til å ta kveldens første seier.

1. Vegard 2. Hollender 3. Peter/Knut.

Ant, Main, Bjørn og Sven hadde ankommet, mens tilreisende siddiser som Nappeto og bisonmannen Morten kom like etterpå. Sveinmain hadde som vanlig forberedt en haug med spill, slik at MOW ble presentert. MOW(kan også leses oppned) var en festlig forrett med verdens kuleste brettspill-eske. Når du åpner eska kommer det ut en brautende ku-lyd som setter standarden for spillet. Her gjelder det å unngå å trekke inn kyr med fluer på. Alle legger på tur kort som må være høyere eller lavere enn de som allerede er valgt. Kan du ikke må du trekke inn og får fluene på kortene som poeng. Ulike spesialkort med ekstra mange fluer som kan legges forandrer turen og gjør spillet til en perfekt starter. Vi rakk 2 runder denne kvelden, en med 8 spillere og den siste med fullt bord 10 stk. Begge gangene var stemningen stor, og ikke minst når taperen måtte raute. I tillegg kjørte vi fanfare fra Mow-boksen hver gang noen trakk inn. Et festlig spill som satte standarden for en kjekk kveld. Bjørn hadde tydeligvis dreisen på kyr og vant begge rundene, mens Vegard og Black ant måtte raute!
10 spillere fordelte seg lett i to bord med Endeavor på det ene bordet og Shogun på det andre. Hollender presenterte Endeavor (se også i PG-refleksjon). Noe uvitende hva som var fornuftig, kom spillet raskt i gang. Spillets mekanikk er forholdsvis lett og oversiktlig. Utfordringen er å få mest planlegge handlingene framover og få best uttelling for dette. I løpet av de første rundene ble Europa raskt bygget ut, og de første kortene ble trukket. Black Ant satset på kort, som gav noen framgangspoeng. Han nølte heller ikke med å ta slaverikort som kan innebære en risiko, men gir en slags booster i startfasen. Hollender sendte sine kolonister til nye verdensdeler, en strategi som Bjørn fulgte. Sven bygget noen bygg som gav poeng i ulike skalaer, men han ble lammet i handlingskraft da disse byggene ikke kan aktiveres. Peter slet med å skille mellom lageret og havnen, men han fikk tak i mange kolonister på legitim måte. I tillegg fikk han mange blå handelsbrikker, som gav ham mange ekstra handlinger. Det var da ingen overraskelser at Peter stormet av gårde. Hollender prøvde å holde følge, men hadde ikke mulighet til å trekke kort. Ved hjelp av fortress overtok han noen byer og så forbindelser til Peter, men dette hjalp ham ikke til å komme nærmere for Sven og Bjørn gjorde det samme mot Hollender. Slavene ble ikke løslatt da 5-kortet i Europa ikke kunne tas. Black Ant fikk noen gode kort mot slutten, men innså at han kunne gjøre mye annerledes neste gang. Peter hadde medvind på alle områder, og ingen klarte å stoppe ham denne gangen.

1. Peter 69 2. Hollender 53 3. Black Ant 45 4. Bjørn 43 5. Sven 34

Siden Shogun-bordet ikke hadde kommet halvveis, kom neste spill på bordet: Funkenschlag. Denne gangen gikk elektro-sirkuset til Frankrike. Black Ant forklarte reglene til Sven og Bjørn. Etter den første runde, hvor Black Ant hadde inntatt hele Paris, tok vi en liten pause i forbindelse med Pizza(on the club(PG))! Black Ant hadde trumfet gjennom denne retten, og i spillet viste han hvorfor. Han seilte av gårde med kjøp av gode sentraler (først uransentral og senere kullsentral), men varene han kjøpte var billige og utbygging var ingen problem. Tidlig i spillet kom det det store sentraler, slik at noen runder gikk raskt forbi siden ingen hadde penger til utbygging. Noe senere startet den store bygge-boomen. Hollender og Black Ant kjørte om kapp, men sistnevnte fikk hele tiden mindre utgifter og større utbytte (og det er dette som er essensen i Funkenschlag). Bjørn ventet lenge med å bygge ut, slik at Black Ant kunne gå fra Paris til Lorraine og Vosges. Peter og Hollender satt hverandre mer i veien, mens Sven slet med høye forbindelseskostnader i sør. Da stufe 2 startet fortsatte utbyggingen. Black Ant hadde enorm med elektro, slik at han var ustoppelig. Han bygget den 15.by i stufe 2 og spillet var over. Han hadde selv 12 byer som han kunne forsyne, mens Hollender kunne forsyne 12, men stoppet på 11. Resten fulgte på stor avstand. Dette var den raskeste Funkenschlag-sesjon i PG historien!

1. Black Ant 12 byer 2. Hollender 11 3. Sven 9 4. Bjørn 8 5. Peter

På det andre bordet hadde Nappeto tatt med seg Shogun, og introduserte spillet for oss andre som hadde Wallenstein vagt i hodet. Men Wallenstein spilles alt for sjeldent, så en regelforklaring måtte til. Shogun gjelder det å vinne krigene sine og utvikle landområdene og bygge bygninger på disse for å få poeng. I tillegg er det 2 ting som er viktig. Ha nok korn til bøndene og ikke minst ha nok penger. Det siste var en stor knapphet i spillet, da alle bøy maks i auksjonen om spillerekkefølgen, og i tillegg ble Sveinmain og Knut frastjålet gull-landet sitt og Morten glemte å legge ut land på gull-utbetalingen. Vi spilte spillet på den vanskeligste siden og det ble mye interraksjon og forplundring av andres land og planer hele veien. Sveinmain sloss hele veien mot Vegard, mens Morten og Knut prøvde å leve i fred på Nappetos bekostning. Det ble mange harde tårnkamper, men den hardeste var Sveinmains 4 kuber mot Vegards 3, og etter en tur gjennom tårnet kom det ut 2 av Sveinmains og 8 av Vegards. En knusende seier med andre ord. Styrkeforholdet på brettet svingte hele veien, og i PG-tradisjon var ingen redd for å hive seg ut i en krig fremfor å ruste opp. Det hele var helt åpen het til siste telling, bortsett fra Sveinmain som tapte gull-landet sitt til bondehæren sommeren år 2 med sine 3 mot en bondebrikke, og dermed var han totalt ute av dansen. Den vakreste(kledde) av oss stakk til slutt av med seieren.

1. Knut 2. Vegard 3. Nappeto og Morten 5. Sveinmain

Etter to spill som krever mer tankevirksomhet på Endavour enden av bordet, kom det avslapping (eller en helt annen spenning) i form av Heck Meck. Høy satsing og briljant kasting, ble avvekslet med desepsjoner og dermed latter hos andre. Da halvparten av brikkene var snudd ledet Black Ant med 3 makker. Like etterpå hadde han ingen! Sånn er Heck Meck. Hollender vant med en forholdsvis lav score (3), men det holdt siden de tre andre makker var fordelt blant Bjørn og Black Ant. 1. Hollender 3 2. Bjørn 2 3. Black ant 1. 4. Sven/Peter 0
Knut dro hjem og vi andre i Shogungjengen koblet så av med en runde Rattus, årets norske nykommer. Sveinmain forklarte reglene, og så satte vi i gang å befolke og spre pesten i Europa. Noen spredte ut sine innbyggere, mens andre klumpet dem sammen. Rotteplagen slo hardt til mot der de fleste var samlet, og det gjaldt å overleve med sin familie. Spesialkortene for Bonde, Ridder og Konge ble brukt, mens de andre tre ble liggende på sidelinja. Spillet gikk såpass kjapt unna at i løpet av en knapp halvtime så var vi ferdigspilt. Da var det bare for de siste rottene å spre den lille pesten som var igjen, og fjerne de resterende brikkene på brettet og telle opp. Rottenikken Morten tok knekken på oss andre denne gangen.

1. Morten 2. Sveinmain 3. Nappeto 4. Vegard

6nimmt var neste (mellom)spill. Vi spilte bare en runde:

1. Hollender 0 2. Black Ant 2 3. Bjørn 4 4. Sven 24 5. Peter 30

Sven fikk vel aldri helt fullført 6Nimmt da Morten lokket han over på Shogunenden av bordet til en runde Royal Turf, Morten og Svens favoritt. Nappeto hadde fått en innføring i spillet av Morten og var også meget klar for ett løp. Ett løp ble det og innsatsen ble spredt rundt om kring. På et mistenkelig vis hadde Sven og Morten klart å legge på mange av de samme hestene, og når Morten 5 ganger på rad klarer å slå en sal på terningen, og får flyttet sine 2 favoritthester mot mållinjen med et 2 sifret antall flytt visste alle hvor seieren skulle havne. Morten fikk inn 3 av 3 hester, Sven 2 av tre, mens Vegard tok kvelden uten å få inn en eneste hest, kun en sisteplass. Vi rakk bare ett løp da Morten måtte rekke bussen hjem til Stavanger, men han fikk i allefall en god tur hjem med seier:

1. Morten 2. Sven 3. Nappeto 4. Sveinmain 5. Vegard

Mange tok kvelden mens 6 stykk fortsatt ikke ville gå til tross for at klokka viste 01.30. Da husket plutselig Hollender at han hadde glemt å dele ut årets høydepunkt i PG, nemlig PG-AWARDS. Denne prisen henger høyt og deles ikke ut til alle, men denne gangen fikk følgende sine PG-awards. Sveinmain for beste regelleser etter å ha slukt og forklart reglene på nærmere 60 spill siste året. Black ant fikk for beste spill-lokale for 2. året på rad. Og siste prisen gikk til den beste tenkeren. Han som tenker desidert lengst, og av og til vinner: Peter från Kalmar. Den siste awarden var «beste spill». Dette ble IMPERIAL, mottatt av Nappeto eller Kåre blant venner

Etter takketalene og litt tørking av tårer, så foreslo Sveinmain at vi lot Awards være awards og kunne sette igang med kveldens 2. norske nykommer: Hotel Samoa. Charterferie på øya Samoa og 6 griske hotelleiere som alle ville sikre seg gode verdier fra turistene. Turister fra hele verden ankommer denne øya og verden består av de 4 stormaktene Japan, Tyskland, England og selvsagt Norge. 12 ganger er det takoff og landing og turister kommer og går. Her gjelder det å by riktig pris til riktig tid, og det ble mange tette auskjoner rundt bordet. Noen bød nok overpris(Peter) mens andre var mer fornuftig. Men etter hvert som de 12 rundene i spillet gikk og auksjonskortene på hånda ble færre og færre var valgmulighetene etter hvert marginale. Noen satset på badegjester andre på kjærlighet når de valgte turister til sitt hotell. Black ant tjente grovt på fellesferien i uke 6, og tilslutt ble han den beste og mest sleske hotelleieren på hele Samoa, men tett ble det.

1. Black ant 127 2. Nappeto 120 3. Bjørn 116 4. Sveinmain 113 5. Hollender 106 6. Peter 35

Til slutt tok vi en kjapp oppsummering av kvelden i HD:

Ingen ville egentlig gå, men kl. var passert 03.00 og en meget hyggelig PG-Galla var over. Takk til Hollender som stilte med et godt planlagt arrangement, takk til alle som deltok og spesielt takk til Nappeto og Morten som begge tok turen over fra Stavanger kun for denne happeningen. Velkommen igjen!!! Og til andre fra Stavanger som tenker tanken: Ja, det er mulig:-)

http://www.youtube.com/get_player

Posted in 6nimmt, Endeavor, Funkenschlag, Heckmeck, Hotel Samoa, MoW, Rattus, Shogun | Merket med: | Leave a Comment »