36 års-jubileum i Rettedal

En flott premie for å kjenne Saulius best! (klikk for detaljer (anbefales))
Vett og Vedding: Saulius-utgaven

Byggmester Saulius ble 36, og avslutter bursdags-kavalkaden med brask og bram. Her i PG er det kake hver uke i mai/juni, nemlig. Som en starter til det hele mens vi spiste kake selvsagt hadde Sveinmain laget en Saulius Vett og Vedding spesial. Det begynner vel å bli en tradisjon i PG at bursdagsbarnet blir hoveddommer i Vett og Vedding, så også denne gangen. 6 ivrige tok i gang å gjette, vekt, høyde, skostørrelse, antall hus en har bygd, antall språk en kan og selvsagt styrkespørsmål som biceps og rekord i benkpress. Ivrige gamblere rundt bordet tippet det ene etter det andre og pengene føyk fortere inn i banken enn ut. Til slutt var det vel bare Takras som hadde penger igjen da han traff riktig på siste spørsmål, og ble dermed vinner av en stor flaske Cognac xo (trykk på bildet for detaljer). Stemningen for kvelden var satt!

1. Takras, 2. Resten!

En siste finalesatsing med «all in» for flesteparten

Så skulle bursdagsbarnet få velge spill, og dermed fikk Saulius endelig sprettet plasten på Funkenschlag spillet sitt. Vi andre krøp fort over til det andre bordet hvor Shogun ble valgt.

Pift heller koppen med kampbrikkene

I likhet med Funkenschlag som ble introdusert første gang forrige gang, så er det regelfeil underveis. Eller tolking av regler, som det også kan kalles. Det er mye å ta til seg i spillet, selv om det er meget enkelt i praksis. Problemet er at alle mulighetene i spillet får du tilgjengelig helt fra starten av. Det er ikke noe som dukker opp underveis, så du må vite alt på en gang. Men etter en runde med feiltakelser og dumme valg, så sitter reglene godt. Vi brukte tid på å gjøre valgene, 5 minutt per gang, for å få fortgang i sakene. Det som kunne gjøres på likt ble gjort på likt. Men likevel brukte vi lang tid. Ingen fikk være i fred, og Takras prøvde å holde sør så godt han kunne, men ingen tillot det, spesielt ikke kamptårnet. Etter tre runder kom vi til regelen som knuste hele opplevelsen og strategien for alle unntatt Sveinmain. «Det er fire sesonger (runder), og i den fjerde er det scoring«. Det ble tolket som fire runder – selv av regelleser Takras – med scoring etter den siste. Men ifølge regelekspert Sveinmain var det scoring i stedet for en siste runde. Reglene ble lest, og Sveinmains teori medførte korrekthet. Sveinmain hadde god erfaring fra Wallenstein og visste reglene. Spillet ble likevel avsluttet etter tre rundet, og vi spilte bare ett år, for vi hadde brukt meget lang tid så langt. Sveinmain vant selvsagt.

1. Sveinmain, 2. Takras, 3. Pift,  4. Skillz

Tross denne enorme feiltolking i reglene ga spillet mersmak. Det er en fin gang i spillet, og kamptårnet er en fin simulasjon av strid, der ingen seier er sikker.

Kina-brettet
Kraftig kost med sentralene

Til tross for noen regeltabber kommer heldigvis Funkenschlag på bordet gang etter gang. Enten så elsker man spillet eller så hater en det. Siden Saulius hadde bursdag fikk han æren av å velge spill og som den fornuftige karen han er falt valget da selvfølgelig på perlen over alle perler av brettspill. Varianten som skulle testes denne gangen var Kina-brettet. Forutsigbarhet preger denne utgaven da alle sentraler i begynnelsen opp til steg 3 kommer i rekkefølge. Den som fattet dette best var nok Peter, mens Saulius og Ant stresset dette med sentraler og brukte for mye ressurser på å bytte ut.

For en gangs skyld var det ikke Elektro som skilte vinnerne

Plassen på brettet ble opplevet relativt romslig og lite konfliktfylt selv om det tetnet veldig til før fase 2. Deretter åpnet det seg helt igjen. Ingen byer er veldig billige men heller ikke uoverkommelig dyre. Peter satset grønt og brukte lite ressurser på råstoffer. Dette gjorde at råstoffene var lett tilgjengelige og ikke så dyre for Saulius og Ant. Dermed ble det lite konflikter i både råstoff og byggefasen. Da fase tre kom fikk alle de sentralene de trengte for å nå 17 byer. Det viste seg da at Peter satt og ruget på mye mere penger enn de to andre og dro rett opp til 17 byer men Ant og bursdagsbarnet endte på 15. Ant hadde mere penger igjen enn Saulius som med litt optimalisering kunne tatt 2.plassen. Men i Funkenslag gjelder det å vinne og det gjorde Peter på en overbevisende måte denne gang. Og som vi er enige om : Ingen spill er så deilige å vinne som nettopp Funkenslag !

Kinabrettet viste seg som en meget behagelig og velspilt variant som absolutt må snart på bordet igjen og som kan anbefales !

Siste runde og alle gikk inn for fullt
«Unagi»

Black Ant tok turen da familien kalte. For resten ble det Fauna. Vi spilte selvsagt med de vanskelige dyrene, og spredningen var stor. Hvor stort er egentlig dyret? Veier det 50 kg eller 100 gram?  Mange gode anledninger for å få seg store poeng, spesielt når dyret kun finnes i et eneste område. Mye satsing, og mange som valgte å legge brikker der andre følte seg sikker. Men selvsagt, når Madagascarius kommer frem, var det førstemann til å legge på Madagascar. Var det rikitg? Selvsagt! Alle satset stort, men den siste runden var avgjørende. Et marsvin/gris-aktig dyr var på kortet. Alle trodde dette var på størrelse med en hund, men Takras var sikker på at dette var et lite dyr. Som eneste med riktige poeng siste runde, kom han seg til topps som dagens dyreekspert.

Fantasimesteren

Vi var ennå ikke villige til å splitte oss igjen, og tiden var knapp. Det var jo tross alt bursdagsspilling. Det anbefalte spillet Dixit kom frem, og alle fikk en sjanse til å teste spillet en første runde før vi gikk i gang. Pift påstod å ikke skjønne reglene og hintene for kortene, men likevel var det han som gikk av med seieren. Saulius var ikke helt med på å være subtil eller vag, så alle gjettet hans kort, eller så var det ingen. Poengene gikk derfor sakte opp. Takras var rett i hælene til Pift, men det ble en overlegen seier.

Ikke ett eneste rødt kort!
Møøøø

6 nimmt er og forblir en slager. Kjapt spill, mange muligheter og spennende avsløring av kortene. Noen ganger håver man inn poeng, mens andre slipper man helt unna. Takras tok alt på første runde, mens Sveinmain ikke hadde lyst på poeng denne gangen. Klokka var 01:00 og med dette spillet ble det en fin avslutning på kvelden.

1. Sveinmain / Takras 26, 2. Peter 40, 3. Pift 48, 4. Saulius 54

Det hjelper ikke på lykken å ha bursdag i PG. Saulius vant ikke i noen spill i kveld, men det handler selvsagt om å ha det gøy. Takk til enormt god oppvarting, kake og kos. Saulius svikter aldri på dette området!

En tung flaske med Cognac

4 kommentarer til «36 års-jubileum i Rettedal»

  1. Godt jobba med referatet igjen:-) Fortjener ei svær flaske cognac da!!! Gleder meg til neste bursdag…

  2. Nok en fin kveld med PG! Alltid god stemning – til tross for (eller kanskje også litt på grunn av?!?) regelvoldtekter! 😉 Ser fram til neste mandag allerede – selvom det kanskje blir litt glissent grunnet ferie..

  3. Det blir i hvertfall en eller annen stemning rundt bordet når regelkrøll blir avslørt. Fin episode med Funkenschlag forrige gang, spesielt med flott referat fra Kim, med et lite snev av ironi 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: