Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Hanging Gardens’ Category

Torsdag i Hollender House og 4 spillere

Posted by Takras den 10. mars 2012

I sitt fravær fra MidWinter inviterer Hollender til torsdagsspilling. Og det var ikke bare Hollender som merket savnet etter Haugesundsspillingen, Skillz tok til og med turen over fjorden for å få tilfredsstilt sine spillabstinenser, meget uvanlig med besøk derfra der midt i uka.

Hollender leker Ubongo, Skillz vil også være med og leke

Hulk Hollender

Takras møtte opp 15 minutt over tida, og Skillz fulgte opp like derpå. Sveinmain hadde på forhånd meldt ankomst en time senere, så da fyrte vi i gang med Hanging Gardens. Dette spillet er ganske abstrakt, men spilles kjapt og er lett og oversiktlig. Det er umulig å vite hvilke kort som dukker opp neste runde, så man bør legge opp hagen sin så godt man kan og forberede seg på det meste, og ha litt is i magen. Hollender trengte ikke ha is, han fikk trekt inn en brikke nesten hver runde. Hans bunke var større enn Takras’ og Skillz’ bunke tilsammen i en periode, men  det  jevnet seg ut. Likevel var det ikke mulig å innhente Hollenders flinke hagehold. Skillz trakk den ene brikken Takras hadde satset alt på, men fikk den altså ikke, og dermed gikk planen i vasken. Skillz fikk satset litt på det ene og det andre, men med viten om Hollenders flotte samling av bymurer var det lite man kunne gjøre.

1. Hollender 58, 2. Skillz 44, 3. Takras 35

Hanging Gardens er lett å lære, lett å spille og morsomt, ikke minst. Tiden går så fort, og man blir startspiller fortere enn man tror, og plutselig er spillet over. En fin filler og lett å ta frem. Men temaet er ikke det vakreste utført, tross at det handler om blomster.

Alle reglene du trenger å vite

Alle vannbrikkene var nå brukt

Da klokka klang, så fort vi sprang, og endelig kom Main i havn. Nå kunne vi finne frem et spill som sårt har vært savnet fra bordet på lenge, sist registrert 18. mars 2009! Nemlig Java! Favorittdesignerne til Sveinmain slår til med gode handouts som forklarer de viktigste spillreglene på et lite kort. Og typisk K&K, så er det handlingspoeng som må brukes hver runde, og denne gangen handler det om å være flinkest til å telle til seks. Takras og Skillz hadde ikke spilt det før, og Takras ble startspiller. Hans første handling var å bygge i to etasjer og sikre seg høyeste punkt, og imponerte både Hollender og Sveinmain. Sveinmain prøvde å kopiere handlingen, men klarte ikke gjenskape formasjonen. Hollender endret litt taktikk og la opp til poeng neste runde, og Skillz dro en Takras slik at alle stilte nesten likt i starten.

A hot cup of Java

Sterke farger i Java

Hollender skjønte plutselig at det var mulig å få poeng med vannene, og tok seg 9 poeng. Skillz var ikke vanskelig å be, og fikk også 9 poeng. Takras måtte selvsagt la seg friste, og fikk også 9 poeng. Men Sveinmain klarte hele 12 poeng på vannene, og plutselig var det vann overalt. Det ble vanskeligere å legge brikker, men det var lettere å gjøre taktiske valg. Sveinmain hadde råflaks under festivalene, og hadde stadig dobbeltpoeng med bare ett kort, noe vi andre ikke kunne konkurrere mot. Alle var flinke til å sanke poeng, og Takras lå i tet en stund. Men Sveinmain så lyset, og lå langt foran ganske lenge og fikk et godt byks fremover. Hollender så an til å avslutte spillet, da dette gir en enorm fordel ved poengsanking og tilrettelegging mot poeng fra andre spillere. Sveinmain ble sist ute, og ville derfor få minst poeng, slik spillet er bygd opp. Skillz strevde med å få nok poeng, og Takras kom seg bare like forbi. Sveinmain hadde ikke sjanse til å komme forbi Hollender, og klarte såvidt å slå Takras. Det lønner seg ikke å bli sist i dette spillet.

1. Hollender 91, 2. Sveinmain 80, 3. Takras 78, 4. Skillz 72,

Hollender får sin første seier i Java

Java var et kjært gjensyn for de som hadde spilt det før, og et fint spill også for nykommere. Spillet er 12 år gammelt, men holder godt stand.

Japan er full av innflytelse

Klokka nærmet seg 23, og siden ferja snart gikk, måtte vi ha en kjapp avslutter. Samurai ble da foreslått, og vi satte i gang. Alle hadde spilt det før, men det var godt å få en oppfriskning på reglene igjen, da det ikke spilles for ofte. Eller ofte nok? Knizia viser seg nok en kveld i PG, snart må vi begynne å telle hvor mange kvelder vi klarer å holde det gående der hans titler er involvert!

Tydeligvis mer variert stemning enn vi kan huske fra kveldens Samurai

Det var første gang for Hollender med 4 spillere, og Japan ble lagt opp med hele dets pryd. Figurer satt ut på rekordtid og brikker fordelt. Igang! Banzai! Oooog «GO!». Skillz fikk æren av å begynne, og la ut en brikke etter kort tid. Takras fulgte på, og Sveinmain som så hør og bør var tredjemann. Overraskende nok la Hollender ut neste. Men så begynte det å dale i aktivitet. Tenketanken kom fort. Skillz hadde fokus på hovedbyen, mens Hollender holdt til i vest. Takras var litt rundt omkring og det var også Sveinmain. Vi spilte med skjulte poeng, og det var ikke lett å holde fokus på hva som ble og ikke ble tatt – og av hvem. Takras hadde jevn kontroll, men satset stort på hattene. Han la opp brikker slik at det var stor sjans for andre å okkupere en brikke, men til gjengjeld ville en annen brikke ryke ut eller gå til en motspiller. Skillz hadde såpass fokus på midten at han var et lett offer for bytte av figurer, noe Hollender og Sveinmein –  og Takras – klarte å utnytte til sin fordel.

Takras trakk det lengste strået

Omsider fikk Skillz tak i alle brikkene i midten, og alt så lysere ut for ham. En ris- og buddha-brikke forsvant fort, men ikke like fort som klokka gikk mot avreise. Tempoet økte, og det ble til slutt en siste telling. Bare Hollender og Takras hadde majoritet i figurer, og Takras hadde 4 utenom.

1. Takras 4, 2. Hollender 3, 3. Sveinmain og Skillz 0

Samurai er et kjapt og greit spill, men denne gangen virket det som om spillet tok lengre tid enn Java. Det var mye nedetid før det var din tur, og det var lite planlegging som kunne gjøres. Når det endelig er din tur er spillområdet endret såpass mye at alle planer du har lagt før den tid kan du bare kaste i søpla.

Takker Hollender som setter sitt hjem disponibelt midt på en ukedag. Det var nok godt for ham og Skillz å få spilt fra seg litt etter de sårt var savnet i MidWinter 5.

Advertisements

Posted in Hanging Gardens, Java, Samurai | Merket med: , | Leave a Comment »

Hyttetur til Ølen

Posted by Takras den 31. juli 2011

Hvor er det vanligst av hvermannsen spiller brettspill? Jo, på hytta, selvsagt. Og en hyttetur hvor formålet er å spille brettspill kan man ikke takke nei til. Det ble litt reising for meg, men det tar man jo ikke skade av, spesielt når man er vant til å pendle i utgangspunktet. Hvilke spill pakker man med seg da? Det fristet selvsagt å ta med seg Starcraft eller Civilization, men det beste hadde vært å prøve flere spill som var litt kortere. Da ble det Hanging Gardens, Death Angel, Pandemic, Race for the Galaxy, Macao og Rory’s Story Cubes. Klær fikk jeg også plass til.

Verten viser oss rundt

Trollbu-hytta

Hanne storkoser seg med blåbær

Einar og Hanne fra Haugaland brettspillklubb ordnet med transport fra Karmøy, og Monica fra Stavanger ordnet med hytte. Tror du de hadde med seg egne brettspill? Selvsagt hadde de det! Og med grillmester Einar foran grillen hadde vi også garantert oss skikkelig god middag. Siden alle hadde med seg mange spill, skulle hver person få velge et spill hver, og Einar ble først.

Mens Hanne ordnet med grønnsaker, tenkte Einar å forklare Monica og meg om spillet Troyes. Men plutselig var hun ferdig med det, og vi fikk spille likevel. Etter et par runder med spilling måtte vi hjelpe til med å bære noe møblement. Etter en runde til tenkte vi å fyre opp grillen. Og etter neste runde ble det middag. Så spillet ble noget oppstykket, og tok adskillig lengre tid enn planlagt. Men var det bra?

Einar sitter med lure planer i Troyes

Flott spill, mange valgmuligheter

I Troyes skal alle kjempe sammen mot en invasjon av byen Troyes. Hver runde kommer det stadig nye fiender, og vi må bruke tilgjengelige ressurser på å bekjempe dem, ellers er det fare for å miste dyrebare ressurser. Ressursene er terninger og penger. Alle får tildelt terninger etter hvor de har plassert arbeidere, men terningene kan uansett kjøpes av andre spillere uten motstand, så lenge de blir betalt for. Med bare én handling per tur, så må man prioritere hva man vil, og håpe at de andre spillerne ikke bruker opp terninger som du har lyst på til neste gang det er din tur. Men det skjer som regel uansett, og man får andre ting å gjøre.

Mekanismen i spillet var meget flott og oversiktlig. I de første tre rundene kom det til syne nye handlinger vi kunne kjøpe oss inn på, men samtidig kom det nye fiender, og her måtte man også bruke ressurser. Spillet ser veldig fint ut, og etter hvert som man spiller, blir det plassert flere og flere komponenter på brettet, og det ser bare stilig ut. Einar vant spillet, men jeg lå bare ett poeng bak. Jentene lå kort etter, så dette var en skikkelig jevn runde. Spillet var morsomt og interessant, og hadde en fin dybde i seg. Noe PG absolutt må få tak i.

Grillmester og blåbærmester i full sving

Så ble det Monicas tur til å velge spill. Hun ropte bare ut Colosseum! Hennes yndlingsspill gjennom tidene. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, for spillet har flotte komponenter, et godt gjennomført tema og interessant spillmekanisme. Målet i Colosseum er å bygge et stort Colosseum og tiltrekke seg flest publikum. Hvordan gjør man det? Jo, man påvirker adelsmenn til å besøke din arena, og man skaffer seg et flott underholdningsprogram. Spillet går over 5 runder, og i løpet av de rundene bør man få seg en skikkelig avslutter, for det er slutten som avgjør det hele, ettersom poeng ikke samler seg opp underveis, men blir telt opp fra 0 hver gang, avhengig av hva du har å tilby.

Monica drar frem yndlingsspillet sitt

Fornøyde med publikumoppmøte i Colosseum

Meget tett blant jentene fremst og guttene bakerst

Det vanskeligste med Colosseum er å få en oversikt over programmene som er tilgjengelig. Med 30 stk er det ikke lett å velge hvilken retning man skal gå, og etter hvert som spillet går videre, blir det kamp om forskjellige aktører til å fylle programmene med. Vi har spilt dette flere ganger i PG, og det er aldri godt å vite hvem som vinner. Jeg hadde en skikkelig hard runde i begynnelsen og hadde ingen penger, og det så svart ut. Men plutselig en runde, så lå jeg fremst på poengskalaen. Hanne hadde en dårlig omgang og mente hun ikke kom til å klare det så godt, men kom ett poeng over Monica, og vant derfor. Noen poeng bak lå jeg, bare ett poeng over Einar, som comeback fra Troyes.

Et hardt løp i Macao

Min tur å velge spill. Da ble det Macao, som jeg hadde med meg. Mange fargefulle terninger her også, men en helt annen mekanisme enn Troyes. Alle følte seg skikkelig presset hele veien. Det var vanskelig å få ut kortene man hadde, og det ble delt ut mange minuspoeng. Jeg har ikke opplevd en runde med så mange minuspoeng, og handelsskipene ble flyttet på hele veien, ikke bare mot slutten, fordi man hadde ikke mye annet fornuftig å bruke kubene på. Monica lå hele tiden bakerst på veggen, helt til slutten, mens vi andre knivet om førsteplassen. Jeg trodde hele tiden jeg kom til å vinne, for jeg lå godt an på poeng. Men jeg fikk ikke løst ut mine «doble poeng»-kort for levering av jade og te, og mistet mye på det. Monica føk forbi, for plutselig fikk hun aktivert 4 kort fra brettet sitt, og de ga mye gode bonuser. Macao overrasker stadig, for jeg har enda ikke opplevd to like spill.

Plutselig var klokka over midnatt, og Hanne fikk lov til å velge spill. Alea iacta est (terningene er kastet) ble avslutteren. Et lettere terningspill hvor målet er å samle seg områder, og opprette et romersk par bestående av mann og kvinne i områdene. Jo flere man klarer å få samlet, jo flere poeng får man. Også her brukes terninger til å samle seg handlinger, men igjen på en annen måte enn tidligere spill. Dette spilles kjapt, og vi brukte en snau halvtime på det, tross at esken sa 60 minutt. Morsom mekanisme og en litt deilig avslutter. Einar tok en god seier i spillet. Men det var ikke lett å telle poeng, når hodene var trøtte og trege, så det ble telt en del ganger på ny og på ny. Et veldig lite kommersielt navn på et spill, må jeg si.

Fire gode spill ble spilt, men så var det kvelden. Eller var det det? Jeg fant frem Rory’s Story Cubes og forklarte reglene meget kjapt. Ikke at det er å mange regler. Spillet fenget kjapt, og historiene ble fortalt. Etter noen historier senere så ville de spille en runde til. Og en til. Så brukte vi alle 18 terningene samtidig, og flotte og morsomme historier ble opprettet denne kvelden. Et bitelite spill som absolutt bør være i samlingen. Men endelig ble det på tide med natt, for vi måtte opp tidlig for å rekke mer spilling neste dag, som var om 6 timer.

Einar er usikker på sin egen grådighet

Placeholder-brett med poengoversikt

Det var mange spill som stod for tur, blant annet Tribune som Einar brant veldig for. Problemet er spilletiden, og vi hadde bare 4 timer på oss til å spille, rydde og komme oss avgårde før min eneste hurtigferje reiste avgårde. Så vi ofret et tyngre spill for å spille flere lettere spill. Jeg hadde for eksempel veldig lyst å prøve Østbys Mammut, et spill som jeg ikke ser har fått norsk utgivelse. Vi er alle jegere som har kommet hjem etter jakten, og skal nå fordele byttet. Her kommer en meget interessant mekanisme inn, nemlig grådighet. I midten ligger all byttet fra jakten pluss litt til. Dyr, hammer, bål, kjøtt, pels og elfenben er blant byttet, samt noen skjulte ressurser. Tur etter tur skal vi ta akkurat det vi har lyst av fra en bunke. I begynnelsen ligger alt i midten. Man kan ta alt. Neste spiller kan gjøre akkurat det samme. Ta alt fra deg, men må velge en brikke som skal legges i midten. Neste spiller kan så ta alt fra denne spilleren igjen, men må også velge en brikk å legge i midten. Eller han kunne tatt den ene brikken som allerede lå der. Sånn går det helt til alle har fått utbytte. Så er det poengtelling, og den som har mest av eller minst av ting får pluss- og minuspoeng deretter. Ny runde, nye muligheter – og helt tilfeldige brikker i midten.

Mammut overrasket med en meget snedig mekanisme som passer godt for en primitiv setting. Perfekt for å spille med yngre for å lære seg om grådighet, for det lønner seg å velge sparsomt i dette spillet. Er man for grådig er det fort gjort å bli frastjålet brikker fra.

Hvems hage er den vakreste?

Etterpå fant vi frem Hanging Gardens. Da vi spilte det i PG ble det godt mottatt som et kjapt spill med mestringsfølelse, derfor hadde det også med meg for å finne ut hva andre syns om spillet. De mente de hadde sett lignende mekanisme fra et par andre spill, men jeg kommer ikke på navnene i farta. Det er vanskelig å følge med på hva de andre velger av brikker, og det er også vanskelig å være sistemann å trekke kort i en runde. Valgmulighetene er små, og det er utfordrende å finne kombinasjoner som gir mulighet for tempelplassering. Sluttellingen er også interessant, for ingen vet hva de andre har av kombinasjoner. Jeg fikk inntrykk av at de andre også likte spillet slik som vi gjorde, så dette blir en keeper.

Klokka nærmet seg kjapt reisetid, men Einar ville vise frem Cargo Noir som en siste innsats. Spillet er kjapt, men ikke så kjapt at det spilles på 45 minutt. Men vi fikk en god innføring i mekanismen og flyten i spillet. Vi er smuglere som skal smugle forskjellige ulovlige varer frem og tilbake og så selge disse. For å få poeng må man selge varer, og jo flere like varer man selger, jo dyrere poengkort kan man kjøpe. Men det er også viktig å kjøpe seg flere handlinger, opptil 5. Det er et worker placement-spill, men hver spiller får gjort alle handlingene sine og så satt ut på nytt med en gang, og så gjør neste spiller akkurat det samme. Så det er en fin flyt i spillet, og man må passe på å by riktig mengde penger for å ikke bli overbydd. Men vi måtte avbryte etter 4 runder, og plutselig var det poengtelling, slik at vinneren ble sistemann som gjorde trekket sitt.

Litt skjevt oppsett av brettet, men det har ingen effekt på spillet

1 enkel penge

Det eneste jeg har å utsette på spillet er temaet. Det er en veldig gjennomført tematikk, men det er ingen mekanisme som tilsvarer noen form for smugling. Det er et worker placement-spill med auksjonsmuligheter. Temaet kunne vært hva som helst av handel.

Dessverre var dette alt vi rakk, og vi måtte reise avgårde. Jeg har hatt en flott tur med flotte spill og enda flottere spillere. Dedikerte spillturer må man få til mer av. Tomler opp for denne flotte turen!

Venter på hurtigbåten i Haugesund

Posted in Alea Iacta Est, Cargo Noir, Colosseum, Hanging Gardens, Mammut, Rory's Story Cubes, Troyes | Merket med: | 7 Comments »

All in for Hollender i Takras Arena

Posted by Takras den 26. juli 2011

De store brikkene er vakter, mens de små er tyver

Tre spillere dukket opp på kort varsel. Saulius og Hollender innrettet seg i Takras Arena, og det var tid for å finne frem de litt mindre profilerte titlene. Med 3 spillere går de fleste spill relativt kjapt, og det er et fint tall i mange anledninger når det gjelder spillets følelse og mekanisme.

Hollender hadde skaffet seg Thief of Baghdad i utlandet, og han var så fascinert av at spillet var så mye bedre enn det prisen ville tilsi. Saulius og Takras fikk en kjapp og konkret introduksjon til spillet, hvor man har mulighet til å flytte på sin egen eller en nøytral vakt, samtidig som man kan sette ut tyver. I god TTR-stil må man trekke kort av samme farge, for så å sette ut tyver. Men det er langt mer taktikk enn som så, for antall vakter i området sier hvor dyrt det er å sette ut en tyv, og skatten blir også vanskeligere å få tak i etter hvert.

Mestertyven Hollender

Når en spiller får tak i den femte og siste skatten er spillet slutt, og den spilleren blir kåret vinner. Her er det altså førstemann til mål. Takras lå litt bak i begynnelsen, men plutselig fikk han tak i en, to og hele tre skatter på kort tid. Saulius ble litt frustrert, og Hollender prøvde alt han kunne for å optimalisere kortene på hånd. Både Hollender og Saulius var overbevist om at Takras ville vinne neste gang det ble hans tur, og det hadde de helt rett i. Men Hollender gjorde noen flotte manøvre med vaktene sine og klarte å kapre den siste skatten rett foran nesen til Takras, og ble derfor seierherre.

Thief of Baghdad overrasket positivt, og kan være en fin oppvarmer eller filler.

En interessant byggemekanisme

To av to spill for Hollender

Neste på menyen ble en blomsterrik opplevelse i Hanging Gardens. Hver spiller har sitt startområde der man kan bygge blomsterinnretninger ut fra kort man trekker. Når man har nok av innretningene ved siden av hverandre, kan man velge å plassere et tempel der, for så å trekke en poengbrikke av en eller annen farge fra spillebrettet. Det handler om å få flere like av hver farge for å få flest poeng, og samtidig ha litt forskjellige farger for å øke sjansene til å vinne. Men plasseringen av nye kort er absolutt ikke enkelt.

Mekanismen er ganske snedig. Man har et rutenett på 6×2. Neste kort har samme rutenett, men hver rute som ikke er blank, må bygges over et kort, og sannsynligheten for at du må erstatte tidligere bygg er stor, men kan samtidig være gunstig. Man får absolutt ingen følelse av å bygge noen hengende hage, her er det plassering av forskjellige små hageflekker som gjelder, og man erstatter dem her og der i tide og utide. Tematisk sett ikke så bra, men et greit spill der man må tenke nøye gjennom plassering av kortene.

1. Hollender 57, 2. Saulius 56, 3. Takras 45

To nye spill, da var det på tide med et kjent spill i PG-sammeheng, nemlig Portobello Market. Takras hadde ikke spilt det før, og gjorde derfor ikke de beste handlingene. Men tross det, så ble det hard konkurranse om områdene og kundene. Saulius sikret seg lange baner med handelsvogner, men Hollender trakk dårlige kunder som han la ned i Saulius’ gater. De andre gode kundene gagnet også Takras, men Takras ble ikke sett på som en stor trussel denne runden. Men til slutt var det relativt jevnt med poeng, og Hollender kunne sikre seg en hat-trick i kveld!

 

1. Hollender 136, 2. Takras 120, 3. Saulius 99

Men nå som Takras forstod reglene helt, måtte det bli en rematch. Spillet spilles meget kjapt og er en flott filler, så en omkamp er slettes ikke å forakte! Denne gangen ble spillet noe annerledes, og da Takras endelig forstod reglene, gikk det helt feil vei for ham. Saulius tok igjen og sørget for lange gater med hans vogner, men sikret seg også noen gode kunder. Dermed tok han ledelsen og seieren. Men! Vi hadde glemt å telle med poengene til den adelskunden! Fra å ligge som nummer 2, kunne Hollender hoppe rett forbi Saulius og ta seieren nok en gang denne kvelden!

1. Hollender 125, 2. Saulius 123, 3. Takras 97

Da var det på tide med litt mer flaks. Heckmeck fra doktor Reiner Knizia ble kveldens avslutter. Til å være et så lite spill er det ganske morsomt, og det er spennende å se hva slags terninger man får underveis. Hvor langt vil du gå, hvor lenge klarer du å få det du vil? Og klarer du å få den nødvendige makken du så sårt trenger? Endelig var det Takras’ tur til å vinne, og han tok inn brikke etter brikke med poeng. Hollender var skikkelig uheldig med sine kast, og 3 ganger på rad fikk han absolutt ingen makker. Selv om man har ledelsen i starten kan spillet snu seg helt rundt og vise seg noe helt annet, og det er det som er så morsomt med spillet.

1. Takras 8, Saulius 5, Hollender 4

Spillet var over, men det var jo ikke nok! På tide med runde 2! Spillet gikk tilsvarende som forrige runde, men litt mindre stjeling av brikker fra hverandre. Likevel ble stillingen lik som forrige runde, og Takras var godt på vei til en hat-trick han også. Men med kveldens siste spill, ble det ingen mulighet for det.

2. Takras 10, Saulius 2, Hollender 1

Posted in Hanging Gardens, Heckmeck, Portobello Market | Merket med: | 5 Comments »