Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Stone Age’ Category

Julebord 2016

Posted by hollender den 1. januar 2017

Spennende runder i Flamme Rouge

Pandemic; Contagion ble mottatt med blandete følelser. Mange i PG liker dårlig ideen at man spiller mot spillet.

Til og med Takras kan ikke reglene på alle spill utenat. Men han trenger bare kort tid å forklare ett spill!

Ready for the race i Flamme Rouge.

God stemning i et av Marogs monsterspill (tittelen?).

Hvem vinner, hvem taper er ikke alltid like lett å vite i Camel Up.

Sveinmain har kontroll på Egizia og motstandere.

Camel Up

Stone Age

Det ble spilt flere runder med Codenames. Dette ble godt likt!

Kaloleena forklarer Codenames som debuterer i PG.

Stor stemning på PGs julebord.

16 spillere møtte til årets førjuls happening i PG.

Camel up

Can’t stop

Reklamer

Posted in Camel Up, Can't Stop, Codenames, Diamant, Egizia, Flamme Rouge, Pandemic Contagion, Stone Age | Leave a Comment »

Summer Games 2

Posted by hollender den 29. mai 2016

Dette er del 2 av PGs nye serie Summer Games, det vil si spilling i helgen (i tillegg til våre faste mandager). Denne gangen hadde Peter invitert til bursdagsspilling hjemme på Brauta. Peters snille kone hadde trukket seg tilbake for å unngå allergiske reaksjoner ved synet av brettspill. Hele 7 spillere møtte! Blant disse var de tre forholdvis ferske brettspillere som ser ut til å kose seg med vår gode hobby.

Det hele startet med en runde Heckmeck ute på terrassen. Det morsomste med dette enkle terningspillet er stjeling av brikker. Dette medførte mye latter og noe frustrasjon. Peter kastet imidlertid meget sterkt og vant overlegent!

Siri fikk alle tre nykommere med seg i det vakre Stone Age. Ibrahim hadde skjønt poenget raskt, mens Noorullah og Petter trengte litt lenger tid til å forstå sammenhengen i spillet og særlig hvordan man får poeng. Det ble etter hvert hard konkurranse om plassene. Petter satset på bygg og lot kortene over til de andre. Ibrahim og Siri fikk litt mindre poeng i spillet, men slo hardt til da tellingen kom. Siri tok en forventet seier, men vil møte mer motstand av de andre tre neste gang.

Peter, Knut og Hollender spilte Entdecker. Her skal man oppdage en øyrike og score poeng på forskjellige måter. Handlingene koster penger og som startspiller gikk Hollender først tom for penger. Når man har mindre enn 4 gull bestemmer et terningkast hvor mye gull man får. Hollender kastet høyt hver gang, men da fikk Knut og Peter det samme pluss en. Dermed kunne de sette ut sine store bygg. Seiling medfører risikoer, men etter hvert var det spillet som styrte spillerne mer enn omvendt. Det var synd, for Entdecker legger til rette for en spennende reise ellers. Selvfølgelig kan man unngå flaks ved å kjøpe brikker, men det krever penger som man stort sett ikke har. Likevel ble det en jevn affære til slutt hvor Knut ble den beste oppdageren. Litt lang spilletid og for mye flaks gir spillet dessverre ikke en god score (det synes alle tre).

1.Knut 85 2.Peter 78 3.Hollender 73

Peter og Hollender fortsatte med Cacao som fungerer også utmerket med to. Det ble en spennende strid hvor Hollender til slutt vant med 61 mot 54.

Noorullahs seiersrekke

Noorullah hadde mer kontroll på Splendor og vant mot de andre tre. Det ble mye samtale rundt bordet og alle fire koste seg.

Petter, Peter og Hollender gav seg ikke de andre gikk hjem. Patrizier ble neste spill. Her skal man bygge etasjer i Italias renessanse og få poeng for majoriteter. Spillet er svært enkelt; spille ut et kort, bygge en eller to etasjer i en i en by og ta det kortet som ligger i den byen. Noen kort gir poeng gir man har i hvert fall tre like adelsmenn.  Petter skjønte dette raskt og gav Peter og Hollender god motstand. Hollender stakk av med poengene i tre byer og tok slik en stor seier. Kjekt spill med kort spilletid, mye taktikk og god mestring.

1.Hollender 41 2.Peter 41 3.Petter 27

Siste spill var Peters bursdagsgave; Little Devils. I dette kortspillet skal man unngå ta inn stikk med for mange djevler. Startspiller legger et kort på bordet, nummer to må gå lavere eler høyere. Tredje mann må følge dette og spilleren med laveste/høyeste kort tar inn stikket. Hvis man ikke kan legge lavere, må man lege høyere og får man stikket. Vi spilte flere runder før Petter fikk over 50 straffepoeng. Hollender seiret nok en gang med Peter på tredje plass. Petter var fast bestemt på å kunne gå for pallplasser i løpet av ukene som kommer. Kjekt med nye spillere i PG. Neste fredag er det Summer Games 3 hos Hollender.

Posted in Cacao, Entdecker, Heckmeck, Little Devils, Patrizier, Splendor, Stone Age | Leave a Comment »

Sommerspilling i PG baren!

Posted by hollender den 12. juli 2015

Iver og kos i PG baren.

Iver og kos i PG baren.

Black Ant hadde invitert PG-folket og lokket med åpen bar. Midt på sommeren er det alltid usikkert hvor mange som lar seg friste, men mot alle odds møtte hele 11 spillere! Blant dem to som gjorde comeback (etter mange år med fravær) eller hadde bare en gjesteopptreden. Etter at alle ferier hadde blitt drøftet, kom de første spillene på bordet. Det var flott å se at folk føler seg trygge i PG for både gamle og unge, damer og menn, utlendinger og urbefolkning, ferske og erfarne spillere blandet seg lett.

Marco Polo

Marco Polo

Hollender hadde tatt med seg Marco Polo som kun Kate hadde spilt før. Saulius og Vegard skjønte konseptet raskt. I dette spillet skal man bruke terninger til å utføre handlinger. Så kan man kjøpe varer på torget, reise, skaffe seg nye kontrakter, etc. Når du setter dine terninger der hvor en annen også står, må man betale penger. Kontrakter gir mest poeng, men ved å reise rundt og sette opp handelsposter får nye muligheter og kanskje poeng på slutten. Alle spillere har egne karakterer som gir spesifikke fordeler. Slik kan man lage en egen strategi. Kate fikk ekstra varer på markedet og jobbet ivrig med å fullføre kontrakter. Hollender reiste mest rundt. Saulius kunne velge sine terninger og fikk

Final result!

Final result!

så mange varer som han brukte til kontrakter, men det var Vegard som slapp å betale for okkuperte plasser. I tillegg fullførte han mest kontrakter og han var også først i Beijing som gav ham 10 poeng. Store deler av spillet ledet Kate, men da Vegard hadde flest fullførte kontrakter skjønte hun at 7 sluttpoeng ville gå til ham. Etter fem runder var spillet allerede ferdig. Hollender hadde reist godt og fikk 12 poeng der og 7 for Beijing. Hollender vant med 6 poeng foran Vegard. Marco Polo ble godt likt og vil nok komme oftere på bordet

1.Hollender 64 2.Vegard 58 3.Kate 51 4.Saulius 38

Jubelscene etter MP-seier

Jubelscene etter MP-seier

Stone Age ble spilt av Geir, Tom Erik, Tom sr og Siri. For Geir var det

Det alltid vakre og populære Stone Age

Det alltid vakre og populære Stone Age

første gang siden den gangen spill-loftet eksisterte. Det var mye samtale og kos rundt bordet. Med mange poeter ble det rett og slett underholdning gjennom hele spillet. «Jevnt og trutt, da går det bra til slutt» var en av gullkornene. Geir ville gjerne ble kysset (i hvert fall det brukte han når terninger gav et annet utfall enn det han ønsket). Tom Erik ledet store deler av spillet, men kortene gir gode bonuser og det viste Siri nok en gang og vant med cirka 30 poeng før Geir. Til tross for lang spilletid hadde alle kost seg.

1.Siri 2.Geir 3.Tom Erik 4.Tom

Funkenschlag

Funkenschlag

Overraskende nok satt Pift på et tremanns-bord?!. Her ble det spilt

Lite område ble brukt med 3 spillere.

Lite område ble brukt med 3 spillere.

Funkenschlag med (den ekte) Arild, som også var med sist på loftet, og stormester Black Ant. Arild kom på et legendarisk comeback der han etter mer enn 10 års fravær ble med på sin spillkveld nr 2. Pift og Black ant er gamle ringrever i Powergrid og da det viste seg at Arild også hadde spilt dette i nettversjon var det ikke noe som helst tvil om at det ble et grønt spill denne kvelden. Korea-scenarioet ble valgt. Et kult oppsett med 2 markeder der en for hver runde må velge ett marked og kjøpe alle sine råstoffer den runden fra kun det markedet. I begynnelsen er det relativt rikelig med kull og olje mens det er lite søppel og vanlig mengde uran. Tilførselen av ressurser er dog relativt knapp så disse tørker ut etterhvert og gjør at råstoffer både blir dyre og at sabotasjefaktoren veier mye på slutten. Alle kjøpte sine sentraler og Arild og Pift kjempet om de attraktive områdene i SørKorea der det ikke er kostnader mellom byene. Black Ant posisjonerte seg på nordsiden av disse to med noe mer byggekostnader men med gode utbyggingsmuligheter. Rekkefølgen er som alltid viktig og Black Ant posisjonerte seg bakerst og sanket penger med balanserte utgifter/inntekter. Arild sikret seg en god sentral men denne ble drevet av kull som det begynte å bli knapt med da mange sentraler brukte dette. Pift ble søppelbaron og fikk etterhvert en dyrisk kapasitet på sentralene sine – men det koster å være kar og inntektene sviktet noe da han ikke hadde så god råd til å bygge hus. Black Ant lå og lurte og bestemte seg å sette inn et sykt støt – rik som han var. Han bygde seg fra 5 til 14 byer på en runde og kaoset var løs. Pift rottet seg sammen med Arild og kjøpte opp nok søppel til at Black Ant ikke hadde sjanse å fyre alle sentralene sine. Black Ant hadde derimot planlagt at dette kunne skje. Han kjøpte seg derfor opp på råstoffer på de andre sentralene sine og den ene søppelen som var tilgjengelig og dermed kunne ingen híndre at han fikk den ene søppelen han trengte i neste runde for å avslutte. Han dundret dermed i mål og den eneste som overgikk han på sentraler var Pift men han var alt for langt bak på byer han forsynte og dermed gikk det som det gikk. Black Ant styrket posisjonen som mestvinnende i PG i grønne spill mens Pift og Arild måtte hente enerigien sin i neste spill ut som var vakre «Splendor» å kuppe seieren.

Rokoko

Rokoko

Marco Polo-bordet fortsatte med Rokoko. Bare Saulius hadde ikke spilt

Forskjellige meninger denne gangen!

Forskjellige meninger denne gangen!

det før og fikk en rask innføring. Vegard hadde strategien klar, men satt igjen på feil side av Hollender (sa han). Mye sukking og stønning da Hollender tok de samme valgene. Kate var først i alle saler og fikk så 8 poeng. Hollender og Vegard fant hverandre i flere etasjer og sloss der om majoriteten. Startspiller endret hver runde, men havnet ofte hos Kate som hadde kontroll på sakene sine. Etter hvert ble det ganske fult i slottet og etter 7 runder kunne man starte tellingen. Det var nok en gang Hollender (med 41 poeng med for kjoler og drakter) som vant før Kate og Saulius. Vegard fikk det ikke helt til å stemme denne gangen.

1.Hollender 78 2.Kate 65 3.Saulius 52 4.Vegard 48

Mange trengte hodestøttere sent på kvelden

Mange trengte hodestøttere sent på kvelden

Splendor

Splendor

Verten hadde satt klart cider, brooklyn lager, corona og leffe blonde. Alt kunne tappes direkte fra fat! Stemningen ble bedre og bedre jo lenger

Mer splendor

Mer splendor

kvelden varte!

Spillingen fortsatte med Splendor .

Saulius hadde tatt med dette spillet som han og Pift hadde spilt mange ganger før. Black Ant hadde prøvd seg en gang tidligere mens Arild var førstereisgutt. Pift og Arild sikret seg masse billige edelstener – dog uten særlige poeng på kortene. Saulius og Black Ant satser smalere på kortene men fikk rasket til seg kort med poeng og også hvert sitt bonuskort. Plutselig var Ant på målstreken og hadde kapret seg de nødvendige 15 poengene. Saulius hadde muligens kunnet matche antall poeng men hadde brukt flere kort og dermed kapret Ant sin andre seier for kvelden.

Hollender vant Heckmeck med bare to brikker (men med 7 marker).

Ave Ceasar falt i smak (og drikkene også)!

Ave Ceasar falt i smak (og drikkene også)!

Vegard slo alle i Ave Ceasar.

Kate konsentrerer seg for å få gode terningkast?

Kate konsentrerer seg for å få gode terningkast?

Heckmeck

Heckmeck

Det er mange som håper på flere slike kvelder framover! God initiativ, Black Ant!

Posted in Ave Caesar, Funkenschlag, Heckmeck, Marco Polo (the voyages of), Rokoko, Splendor, Stone Age | Leave a Comment »

Birgers Bule åpner endelig!

Posted by hollender den 26. april 2015

Etter flere år med bare rykter var endelig dagen der at Birgers Bule skulle åpne. Bare en uke etter at han vant PG

Alltid kos med Camel Up

Alltid kos med Camel Up

Awards for årets shadow, hadde Birger funnet anledning (og kanskje mot) til å invitere PG gjengen hjem til seg. Helgespilling tiltrekker flere spillere enn på ukedager i PG for tiden, men denne gangen kom den ene etter den andre med avbud. Lenge så det ut at bare Hollender kunne stille, men i siste liten ble det jobbet hardt med å få flere spillere til Bulen! Hollender fikk med seg kona og presten, mens Birger hadde fått Trond tilbake i spillmiljøet. Peter, Birger og døtrene hans hadde allerede avsparket kvelden med Camel Up. Alltid kjekt å komme inn i et hus hvor spill står på bordet og (nesten) hele familien deltar.

Stone Age

Stone Age

Peter ville komme for ett godt spill og uten Pift var det lett å dele spillerne inn i to like store grupper. Siri fikk med seg Trond og Bård i Stone Age. Reglene ble forklart og etterpå viste det seg at herrene hadde allerede ulike taktikker. Trond hamstret inn råvarer som vi ikke har sett tidligere i Stone Age, mens Bård søkte lykken og håp i terningens kraft. Det ble i hvert fall god stemning rundt bordet. Siri viste at hun hadde spilt det mange ganger og

1.Siri (rød) 2.Bård (gul) 3.Trond (grønn)

1.Siri (rød) 2.Bård (gul) 3.Trond (grønn)

visste at det var viktig å samle kort. Trond begynte etterhvert å bygge og kom sterkt tilbake. Han samlet i tillegg alle kort med hammerfolk på, men det hadde ikke så stor nytte med bare 4 hamre på brettet. Men sånn lærer man spillet! Bård hadde litt bedre flyt på kortene, men det var ikke nok til å stoppe Siri fra en stor seier. Men stemningen hadde vært bra og det kom også opplevelsen til gode.

1.Siri 2.Bård 3.Trond

Concordia krever gode briller og en god rygg! Eller bare litt bedre lys neste gang?

Concordia krever gode briller og en god rygg! Eller bare litt bedre lys neste gang?

På det andre bordet hadde Peter valgt Concordia. Det store brettet dekket nesten hele bordet og med lite lys ble det nesten heading-aktige fenomener når hodene nesten kom bort i hverandre. Birger fikk en rask innføring og samtidig med Stone Age på det andre bordet startet vi. Startspiller Birger spilte ut en arkitekt og bygget som førstemann. Peter gikk med en gang for vin i en provins med lin, mens Hollender bygget i lin og sten. I starten leter man etter nyttige sammenhenger og det erfarte Birger også. Litt sukking her og der når han angret på det forrige valget. Men spillet spilles svært lett; spille ut et kort, gjøre handingen og så går turen til neste mann. Dermed ble det lite dødtid (utover tiden Peter brukte av og til). Birger påpekte dette og følte seg allerede trygg for neste «beste tenker pris». Peter hadde imidlertid

Tidlig i spillet

Tidlig i spillet

klekket ut en plan som gikk ut på å samle alle Mars-kort og plassere kolonister på brettet. Dette gav ham hele 48 poeng ved spillets slutt. Hollender og Birger hadde derimot bedre plassering på brettet og fikk bygget i nesten alle provinser. I løpet av spillet ble det hard kamp om nye kort og bortsett fra Peter fikk ingen noe monopol. Hollender

Sluttresultatet i Concordia

Sluttresultatet i Concordia

hadde sikret seg tidlig i spillet to minerva-kort for lin og sten. Slik kunne han konsentrere seg om disse byene. Litt etter at Stone Age var slutt, avsluttet Peter Concordia ved å ta det siste kortet og så sikre seg 11 poeng (kort og bonus). Hollender og Birger valgte å reise rundt med arkitekten og bygge noen hus til i den siste turen. Tellingen ble som vanlig spennende. Birger fikk mange poeng tidlig og etter mercuriuskortene lå han likt med Hollender. Så kom Peter forbi med sine Mars-poeng. Birger hadde ett minervakort som gav ham 6 poeng, Peter hadde bare 4 poeng her, mens Hollender hadde 15 og 18 poeng og passerte Peter med god margin. Birger likte mekanismen veldig godt. Peter innså at mangel på penger hadde stoppet ham og Hollender var fornøyd med seieren.

1.Hollender 2.Peter 3.Innante

Etterpå ble det en mer kos i rommet, men nå med dype og filosofiske samtaler. Takker verten for å holde ordet i behold! Vi kommer gjerne tilbake til Bulen!

Posted in Camel Up, Concordia, Stone Age | 2 Comments »

Endelig kom nesten alle samtidig!

Posted by hollender den 18. januar 2015

Hele 12 spillere og spilling på tre bord!

Hele 12 spillere og spilling på tre bord!

PG har mange medlemmer, men sjeldent kommer alle samtidig, men denne fredagen møtte hele 12 spillere i Potethuset! Blant dem var hele 4 damer en en pendler som tok turen to dager på rad. Slik ble det spilling på tre bord!

Vertinnen Kate hadde satt opp storspillet Vinhos. Peter og Christine hadde spilt det før, mens Black Ant fikk en grundig forklaring av det

Vinhos

Vinhos

vakre men også overveldende spillet. Black Ant skjønte raskt at det var en klar fordel å ha spillerfaring med vinhos og ikke bare erfaring med å drikke mye vin.

Kate bruker helpdesk for å finne den beste strategien?!

Kate bruker helpdesk for å finne den beste strategien?!

Spillet tok 3-4 timer, men det så ut at alle koste seg. Peter var svært stille og det er ofte et tegn på at han har noe stort på gang. Likevel seiersbrølet «jeg vant» kom ikke fra ham og heller ikke fra finsmakeren Christine, men det var Kate som strålte nå også med en seier.

På nabobordet hadde Siri satt opp Stone Age. Kaoleena hadde spilt det

Kaoleenas mesterlige kast!

Kaoleenas mesterlige kast!

mest, men da på data. Peter var førstereisgutt. Alle skjønte at mat er viktig de første rundene, men kort ble også kjøpt flittig.

Stone Age

Stone Age

Etter noen runder startet husbyggingen og her tok Kaoleena (tross et svært elendig terningskast tidlig i spillet) en bra ledelse. Da hun klarte å forsvare luken, trodde Hollender at spillet var spilt, men i Stone Age er det mye mulig helt til slutt. Luken med Kaoleena ble mindre. Bare Siri kom på etterskudd etter å ha blitt parkert uten råvarer. Spilet fløt godt og Petter innså at hamstring av kort måtte være hensiktsmessig. Hollender hadde passert Kaoleena. Det ble en spennende telling for kortene. Siri fikk 64 poeng for hamrene, men Hollender hadde mye av alt og tok sin andre strake i Stone Age.

1.Hollender 196 2.Siri 180 3. Kaoleena 157 4.Petter 139

1.Hollender 2.Siri 3.Kaoleena 4.Petter

1.Hollender 2.Siri 3.Kaoleena 4.Petter

Leking og beregning i Macao.

Leking og beregning i Macao.

Macao ble neste spill på dette bordet. Siri hadde gått hjem, men resten var klar for mer. Petter måtte også lære dette spillet, men hadde mye sans for spillet. Han samlet mange kort som trengte 2 eller 3 brikker for å få de ut og det kan være kostbart. Kaoleena var interessert i en ledelse på muren for å kunne velge de beste kortene først. Hun fikk et kort som gav henne mulighet til å være øverst på muren hvis det skulle være likt. Hollender fikk rabatt for bygging av hus. I tillegg hadde han startet å seile og kunne levere først da han ledet på muren. Penger var mangelvare, men Hollender hadde mange kort som gav han penger slik at rundepoeng kunne

Petter in action.

Petter in action.

kjøpes ofte. Kaoleena fikk hele 7 bydeler i en kjede, mens Petter kunne

Store forskjeller i kveld.

Store forskjeller i kveld.

unngå minuspoeng på brettet og seilte derfor for å levere varene sine. Det lønner seg å ha spilt Macao noen ganger, så Petter vil spille for seieren neste gang. Kaoleena og Hollender slåss om seieren, men sistnevnte hadde flest poeng i spillet og med bonuskort. Macao er alltid kjekt, selv om det kan av og til oppleves som frustrerende når man ikke får den ene fargen.

1.Hollender 98 2.Kaoleena 73 3. Petter 28

God rygg gir skygge for andre....... Seiersoppskrift?

God rygg gir skygge for andre……. Seiersoppskrift?

Petter og Peter byttet plass og Kate kom for å spille en runde med Egizia. Kate klarte seg fint i spillet, men med mange erfarne spillere kommer man lett for sent til de viktigste plassene. Peter spilte matstrategien og Hollender og

...det lønner seg å stå i Egizia......

…det lønner seg å stå i Egizia……

Fargerikt spill!

Fargerikt spill!

Kate mistet poeng de første rundene da de ikke klarte å mate troppene sine. Kaoleena samlet mange kort. Peter stod over brettet nesten hele spillet, nesten som å legge en skygge over spillet. Men Peter spiller alltid

Mye kos i Potethuset!

Mye kos i Potethuset! Master Thieves tilbake i PG.

bra i Egizia og får det ofte til å stemme. Han tok sin andre strake seier i Egizia og kunne endelig sette seg igjen, selv om Kaoleena var nær seieren.

1. Peter 107 2. Kaoleena 105 3.Hollender 98 4.Kate 66

Master thieves – vakreste spillet og esken i spilluniverset skulle endelig finne bordet i PG. Tyvene Pift, Vegard og Tom Erik var klare til å finne diamantene i boksen sammen med Sveinmain. Alle er vi diamant-tyver og alle har 6 kort hver som kan utføre diverse handlinger fra å putte diamanter i boksen til å stjele de tilbake. Noen handlinger som å legge inn en alarm, eller spille detektiv kortet påvirker hva de andre kan få med seg. Rubiks-kuben sto klar på bordet og så snart noen hadde puttet inn diamanter ble kuben både vridd og vrengt i ekte Ekstra Joker Nord stil. Pift hadde magiske evner da han tryllet ut den ene røde rubinen etter den andre når han spilte sine Master Thieves kort. Mens vi andre fant stort sett tomme rom. Men etterhvert kom Vegard i siget men rakk ikke helt opp til Pift denne gangen. 1. Pift 21, 2. Vegard 19, 3. Sveinmain 11, 4. Tom Erik 9.

Master Thieves fortjener å komme mer på bordet uten at det er det dypeste spillet i klassen, men vakkert er det!

Pift seilte best i Nauticus.

Pift seilte best i Nauticus.

Tom Erik fikk velge neste spill ut, og valget falt på Nauticus. Her skal det bygges båter, og master og båtene skal utstyres med varer som skal selges på markedet for seierspoeng. Høres kjent ut, men mekanikken i Nauticus er spesiell nok til å bli fasinert av. Skal en gå for en stor båt med 4 master og 35 poeng som tar lang tid, eller nøye seg med små båter som tar kortere tid, men er lettere å bygge. Varer kan en også tjene godt med poeng på. Det tok litt tid før alle skjønte alle mekanikker i spillet, en snart så seilte det godt av gårde for de fleste. Tom Erik og Pift satset på 4 masters skip, mens Sveinmain og Vegard begge kjørte på 3 masters. Sveinmain klarte til og med 2 slike med et nødskrik. Vegard lå også godt i gang med å klare sitt andre 3 masters skip, men trodde han ikke kunne klare det, og la om kursen. Angret litt på det etterpå da han likevel hadde greid det da Tom Erik alltid er en uforutsigbar pokerspiller hjalp han med den ene pengen han trengte, men da var det for sent. Pift hadde satset på varer og på 4 masters skip og lyktes såpass godt med taktikken at han vant hele greia. 1. Pift 117 2. Sveinmain 115, 3. Tom Erik 114, 4. Vegard 99.

Nauticus var igjen en kjekk opplevelse. Anbefales for de som ennå ikke har prøvd det!

Kjekt med Tom Erik i PG! Hyggelig vinner (og en god taper).

Kjekt med Tom Erik i PG! Hyggelig vinner (og en god taper).

King of Tkoyo (på norsk) ble godt likt.

King of Tkoyo (på norsk) ble godt likt.

På tide med en liten lettvekter, og King of Tokyo entret bordet. Kristine ble med oss 4 gutta på krig i Tokyo. Livene gikk ned og ned på samtlige, og Vegard så sitt snitt til å ta knekken på regelforklarer Sveinmain og satte inn støtet. Dermed var førstemann ute av dansen. Men Vegard glemte at han hadde få liv igjen, og Tom Erik drepte han lett etterpå. Pift var nestemann ut, og dermed var det finale mellom Kristine og Tom Erik. Tom Erik hadde spilt godt og samlet poeng hele veien. På 19 poeng og ett liv igjen måtte Kristine få energi nok til å skifte ut kortene på bordet slik at hun kunne få et kort som stjal et liv av Tom Erik. Nok energi fikk hun, men riktig kort dukker desverre ikke opp og Tom Erik ble Kongen av PG denne kvelden. 1. Tom Erik, 2. Kristine, 3. Pift, 4. Vegard, 5. Sveinmain

Kongen av Tokyo ble godt mottatt, og er et kjapt og greit spill som skaper god stemning.

Hvem vinner denne prisen?

Hvem vinner denne prisen?

Mens PGs yngre spillere tok en avslutter med Transformers i Potet-kinoen, holdt den gamle gjengen seg varme med Fifty Shades of Grey. På grunn av taushetsbelagt materiale kan vi ikke berette så mye konkret her, men det ble mange slagere rundt bordet. Kort sagt en leser spørsmålet, så skal alle spillere gjette hemmelig hvilken spiller dette gjelder mest. Så tar vi en runde hvor

Gudinnen vant!

Gudinnen vant!

alle leser svaret sitt turvis og helst begrunner dette. Hørt og sagt: «…. er ease to please», «gardinene matcher teppet», «alle fikk (poeng) denne runden», «to på do», «to i en», «…yter for å nyte», etc. Morsomt og svært sosialt! Trolig er PG den eneste anerkjente brettspillklubb som som spillet Fifty Shades, men det ser ut som om spillet ikke ennå er utspilt. Hvem vant? Ingen klarte å slå den beste rollespilleren eller var den personen ekte……. Det er Fifty Shades!

Takk Kate (og Trond) for en koselig og flott fredag!

Posted in Annet, Egizia, Fifty shades of Grey, King of Tokyo, Macao, Master Thieves, Nauticus, Stone Age, Vinhos | Leave a Comment »

Brettspilldag 29.12.14

Posted by hollender den 31. desember 2014

For første gang i PGs historie hadde det vært en brettspilldag. I mailen stod det at hele festen skulle begynne fra kl.1200. Likevel er PG-ere vanefolk og noen hadde dermed oppfattet dette som feilmelding. En kar som hadde tolket dette riktig var Takras som syntes at ekstra timer med spilling gjorde det svært attraktivt å ta turen over fjorden. Takras var på plass kl.1200! Da han kom hadde Hollender-gjengen allerede startet med et ekte forspill, nemlig Fårspill. Takras ble med de siste rundene. Fårspill ble godt likt av juniorgjengen.

Fårspill

Fårspill

Takras dukker sjeldent opp uten et enormt spill-lager med seg. Juniorene i Holland-house liker veldig godt One night werewolf. Takras har laget en egen Takras-app med teksten i flytende Kristiansand-diallekt. Etter alle hemmelige bevegelser starter anklagene og diskusjonene. Alle vinner i dette spillet som skaper mye glede rundt bordet.

Dyp konsentrasjon og stor innlevelse  i One Night Werewolf

Dyp konsentrasjon og stor innlevelse i One Night Werewolf

Neste Takras-spill var Pit. Driftig aksjehandel for å få en samling med like kort. Et meget lett spill, hvor både hell og dristighet skal komme i rett øyeblikk. Artig og morsomt! Takras klarte å plinge flest ganger og vant.

Pit: enkelt og energisk!

Pit: enkelt og energisk!

Et av Takras sine Essenkjøp var Colt Express, et visuelt vakkert spill. Spillerne skyter på hverandre, stjeler penger, diamanter og verdikofferter. Alle flyttet ivrig rundt og det lønnet seg lite å stå i nærheten av Takras som brukte pistolene sine flittig. Sheriffen

Colt Express

Colt Express

blokkerte flere gode muligheter til stjeling. Spillet fløt godt og var ferdig etter en god halvtime. Takras samlet mest poeng før Hollender, Alfred, Laura og Oscar.

Kate ankom og var klar for en dag med brettspill. Så ble det igjen en runde med One Night werewolf og så igjen Pit hvor også Skillz var med.

Det vakre og kjekke Stone Age

Det vakre og kjekke Stone Age

Etter en fellesmiddag fortsatte festen med noen andre spill. Stone Age fant veien tilbake til PG. Med fire spillere ble det en hard kamp om plassene og matproduksjonen ble utfordret. Hollender sikret seg mye mat i starten og kunne da fokusere på andre saker. Siri kastet de første rundene sjeldent over 2 (!) og kom på etterskudd. Skilz bygget ivrig, men Takras og IMG_3772Hollender fulgte ham hakk i hæl. Kortene ble stadig mer ettertraktet og

Viktig med forskjellige sivilisasjonskort.

Viktig med forskjellige sivilisasjonskort.

bygningene forsvant i et høyt tempo, slik at spillet var over etter cirka 10 runder. Hollender ledet mye, men Skilz gir seg sjeldent og kom stadig nærmere. Hollender kunne juble etter en liten time med en knepen seier.

1.Hollender 164 2.Skilz 158 3.Takras 120 4.Siri 102

Cardline Animals var en slags kortspill-versjon av Fauna. Her skal

Hvor lange er de?

Hvor lange er de?

man sette dyr i riktig rekkefølge når det gjelder vekt, lengde eller forventet levealder. Alle starter med 4 kort. Hver tur skal man ta et eget dyr og sette det inn i riktig rekkefølge. Hvis man bommer legger man kortet vekk og får man et nytt kort foran seg. Målet er å kvitte seg med kortene som første mann. Hollender klarte dette begge gangene (først vekt, så lengde) først.

Utfordringen med spillet var den engelske målestokken som måtte oversettes og tolkes. Likevel kan man også bare se på bildene, slik at spillet er også attraktiv for familier med barn.

Bang; the dice game

Bang; the dice game

Med både Peter og Pift på plass ble det spilt en stor runde med Hollenders yndlingsspill (not!): Bang the dice game. Før han hadde gjort noe fornuftig var Hollender satt ut av spillet og kunne så forberede kveldens andre spill. Pift og sheriff Nils Skilz var over alene. Sheriffen hadde matchpoint, men bommet og så vant Pift for Outlaw-gjengen.

Skilz hadde ønsket en sesjon med Trajan. Han fikk med seg Hollender og Kate. Sistnevnte hadde ikke spilt det før og fikk en regelforklaring. I byen ble det rask en hard kamp om plassene. Bygg gir både poeng og

Mye aktivitet i løpet av kvelden; trajan og imperial settlers

Mye aktivitet i løpet av kvelden; trajan og imperial settlers

ekstra handlinger som skaper på sin måte nye muligheter. Folkets krav var stor med tre hjelmer (=leker) og Skilz mistet minus 14 poeng. Men Skilz planlegger alltid langt framover og hadde store planer med sine ekstra handlinger og tilsvarende +2 brikker. Disse ble etter hvert brukt og Skilz som lå langt bak Hollender og en overraskende Kate, kom tilbake. Rundene gikk

Game in progress: Trajan

Game in progress: Trajan

fort og kappløpet fortsatte til den siste runden. Da rykket Hollender med Senat/Skip og Skilz med Provins fra henne. Ekstrapoeng på slutten krever litt erfaring og der viste Skilz og Hollender sine takter. Skilz hadde mange poeng for sine bonusbrikker, mens Hollender hadde to sett med hhv 3 og 4 like bygg som genererte 30 poeng. Etter mer enn ett år uten Trajan i PG slo Hollender til igjen. Kate debutterte sterkt og vil nok bli en god utfordrer i dette spillet framover.

Trajan: sluttstillingen

Trajan: sluttstillingen

1.Hollender 129 2.Skilz 119 3.Kate 102

Skilz andre ønske for i kveld ble også oppfylt; Caverna. Kate hadde spilt det før, men det var i vår en gang slik at en oppfriskning var nødvendig. Caverna trenger et stort bord for spillets komponenter og ulike brett krever mye plass. Vi spilte med alle mulige rom som kan styre en spiller i en bestemt retning. Halvveis i spillet oppdaget Hollender at Skilz hadde samlet nesten 25 korn og bygget da rask et bygg som kunne gi Skilz altfor mange poeng på slutten. Skilz kunne så finne andre måter å bruke kornet sitt på. Kate strevde med utbygging, såing og få nok mat. Hollender vare første mann som bygget ferdig hele grotten med rom og gruver. Kate bygget et rom som beskyttet henne mot sju minuspoeng. Hollender hadde et stort lager med jern. De siste rundene var utfordrende for det ble innhøsting hver runde. Kate fikk nye beboere som disse måtte dessverre brukes til matsanking istedenfor poengsanking. Skilz og Hollender optimaliserte og så kunne tellingen starte. Hollender hadde desidert det flotteste brettet, men det er ingen sikker suksess i Caverna. Skilz hadde mistet en viktig bygning som kunne gi ham en strålende seier og måtte nøye seg med enda en annen plass.

1.Hollender 72 2.Skilz 67 3.Kate 42

Imperial Settlers, elsket og hatet...

Imperial Settlers, elsket og hatet…

Imperial Settlers skulle endelig få prøves I PG! Spillet var et av de hotteste på årets Essenmesse, og forventningene var deretter.

Alle fikk hver sin rase til å begynne med. Alle raser hadde forskjellige egenskaper og forskjellige kort en kunne spille. Så langt så godt. De to første rundene var jevne. Sveinmain med Barbarians, Pift med Japanske epleprodusenter, og Peter og Takras med hver sin rase. Og det var da alt begynte å rase. Takras og Peter raste i fra med sine kombinasjoner hvor de fikk 5,7 og opp i 10 poeng pr. trekk, mens Sveinmain og Pift fikk 5 og var de heldig 7 poeng pr. runde. I tillegg fikk Pift en haug med epler han ikke kunne bruke til annet enn lagring. Slik gikk spillet og avstanden økte til Takras og Peter trekk for trekk. Både Pift og Sveinmain prøvde å finne ut hva de gjorde feil, men fant ingen løsninger annet enn å konkurrere med hverandre om å unngå sisteplassen. I tillegg begynte AP-en å gjøre seg gjeldende. Analysis paralysis som gjorde at tiden pr. trekk økte og økte, mens oss som enten hadde passet eller trengte et kjapt trekk kunne sikkert spilt noe annet i mellomtiden. Til slutt var det Takras som ble vinneren foran Peter, mens Sveinmain klarte å tukte eplebonden Pift i kampen om sisteplassen.

Imperial Settlers er sikkert et godt spill. Spennende med 4 forskjellige raser, og spennende om noen har spilt feil eller om noen raser er mye, mye sterkere enn andre?!?

Tiny Epic Kingdoms - så Tiny at det nesten ikke synes innerst på bordet...

Tiny Epic Kingdoms – så Tiny at det nesten ikke synes innerst på bordet…

Det nærmet seg avreise for Takras, men var vi raske kunne vi rekke en runde Tiny Epic Kingdoms. Meget enkle og godt forklarte regler i dette spillet hvor en skal innta hvert sitt kort med meeples og få mat, kongemakt eller magi fra de feltene en står på. Kommer det ulike meeples blir det krig, og en satser med kongemakt eller magi for å bekjempe fienden. Peter var virkelig en krigshisser og vant den ene krigen etter den andre. Sveinmain gikk for kongemakt, men halvveis i spillet innså han at han hadde jukset litt underveis, da han hadde fått 2 ressurser der det sto 2 meeples i stedet for en. Tempoet var raskt, og Peter som hadde en skikkelig krigerklan avsluttet spillet tvert han kom til 5 på magiskalaen og det var telling. Sveinmain hadde mest, men trakk seg fra seieren, og Peter ble dermed vinneren foran Pift og Takras.

Tiny Epic Kingdoms var en skikkelig positiv overraskelse. Et genialt og enkelt innflytelsesspill som øyeblikkelig gav lyst til å prøve en runde til. Dumt Takras tok det med seg hjem…

Skaff lisenser og sett ut båter, med kaptein og du får garantert fisk:-)

Skaff lisenser og sett ut båter, med kaptein og du får garantert fisk:-)

3 stk og Sveinmain foreslå Fleet. Pift med sin spisskompetanse fra havbruk tok øyeblikkelig poenget med spillet. Få lisenser til fisking, sette ut fiskebåter med kaptein og så innhente fisk fra feltene. Husk fordelene hver lisens gir av ulik valør. Noen gir kort andre rabatter og noen kun poeng. Som start er det auksjon på de ulike fiskelisensene, og til å begynne med er det ikke mye penger i omløp og en sliter med å få råd til å by minimumsbeløpet som står skrevet. Men lisensene gir kort som igjen gir penger, og det gjelder å få i gang en god motor. Denne gangen fikk alle 3 i gang, med Peter i førersetet som den rikeste som håvet inn flest kort, mens Pift fikk minst. Likevel ble det hele en såpass tett batalje at hadde Pift bydd alt han hadde i siste auksjon hadde han vunnet. Men han trakk seg og fikk ikke de 10 poengene som auksjonen gav, og dermed gikk det som det gikk. 1. Sveinmain 60, 2. Peter 55, 3. Pift 55 men mindre fisk.

Fleet funket godt, og vil bli enda mer spennende med 4 spillere håper jeg…

Som en avslutning på kvelden tok Sveinmain frem ZombieDice, et push your luck spill hvor en er zombier som skal spise menneskehjerner. Hollender fikk starte da han alltid er god på terninger, også denne gangen. Alle sto omtrent med null poeng da Sveinmain klarte å få 9 før han gav seg i jakten på 13 poeng. Neste gang det var hans tur fikk han også 9 og da var spillet over, noe alle var fornøyde med. Pift lurte på om det var et spill i det hele tatt, og var veldig glad det ble avsluttet så en kunne komme seg hjem…

Posted in Cardline Animals, Colt Express, Fårspiel, Fleet, Imperial Settlers, One Night Ultimate Werewolf, Pit, Stone Age, Tiny Epic Kingdoms, Trajan, Zombie Dice | Leave a Comment »

Trajan, Ventura og litt Word Fight

Posted by Takras den 30. januar 2013

Halv åtte åpnet dørene til Holland House. Tradisjonelt var både Kim og Skilz første mann, men stadig flere pg-ere kommer tidlig. ”Vi rekker noe før de andre kommer” sa Skilz (også etter fast oppskrift). Mens Hollender hadde funnet noen muligheter, hadde også Saulius og Vegard kommet. Kveldens første spill var Word Fight. Et rask ordspill utviklet av Tarald Aano (kjent fra brettpillanmeldelsene i aftenbladet). Her skal man lage et kryssord innenfor en ramme som består av 5×9. Hver bokstav man bruker er ett poeng. Samtidig kan man få poeng for ord som består av minst 5, 7 eller 9 bokstaver. Bokstaver man ikke vil ha kan man legge vekk, slik at man slipper å slite med ”håpløse” bokstaver. Imidlertid må man legge disse bokstaver åpent foran deg, slik at andre spillere også kan velge de istedenfor å trekke nye.  Alt dette skjer i løpet av tre runder som varer 5 minutter hver. Det var lett å se hvem som hadde trent med kryssord og andre ordspill og hvem som hadde lite erfaring med dette. Med kort opplæring og rask spilling, kan dette bli et svært godt alternativ for spill som scrabble. Spillet er så fersk at ingen hadde lagt det inn på BGG ennå. Vi spilte en runde og det holdt for særlig Vegard og Saulius.

7 wonders krever ett stort bord!

7 wonders krever ett stort bord!

7 Wonders var neste spill. Hvem i PG har ikke spilt dette? Spillet startet da også noen forklaringer, helt til Kim påpekte at han ikke var så dreven med disse underverkene. Slik ble en kjapp oppfriskning likevel. Da var spillet i gang. Vegard påpekte snart at Hollender gikk for blå bygninger. Mens resten satset litt varierende. I runde 2 hadde Skilz plutselig to like kort. Han visste ikke at dette ikke var lov.

7 wonders-spesialist Vegard

7 wonders-spesialist Vegard

Det ene bygget ble raskt byttet inn i 3 gull. Før Skilz rakk å protestere hadde spillets voldsomme tempo tatt over igjen. Etter tre runder med hektikk var det telling. Hollender hadde overlatt dette til Vegard. Eter mye finregning klarte Vegard å overbevise de andre at det var han som hadde samlet inn flest poeng! 1. Vegard 62 2. Saulius 53 3. Hollender/Skilz 49 5. Kim 23

Flere hadde kommet og folket skulle danne to bord. Kim flyktet raskt fra Fantasy Flight Games (dårlige erfaringer) på det andre bordet. Black Ant foretrakk som vanlig ett godt spill. Fjerde mann ble Saulius. Hollender serverte Trajan. Alle hadde spilt det før, man bare Hollender husket reglene. Spillets 6 handlinger ble forklart, samt ”lekingen” med Trajanbrikkene. I tillegg handler det om timing. Å ta noen forumbrikker, bygninger eller provinser like før andre kan gjøre det. Saulius tok en rask ledelse, men mistet mange poeng da han hadde forsømt å høre på hva folket ville ha. Black Ant begynte langsomt men sikkert å bli mer dreven og klarte å tenke

Mye aktivitet og mye å holde styr på i Trajan.

Mye aktivitet og mye å holde styr på i Trajan.

noen trekk framover. Kim slet i starten med å få handlingsbrikkene på rett sted og fikk dermed ikke ut trajanbriker. Hollender hadde inntatt bydeler og hadde så overtatt ledelsen. Black Ant mistet sine oppsamlede stemmer da runden var over. Han fikk en gullbrikke, men måtte omstille strategien igjen. Saulius tok seg så god tid til å tenke over den aktuelle turen, slik at alle andre også tenkte da. Bra for de andre, men Saulius kunne ikke profitere omvendt for det ble raskt hans tur igjen. Han valgte å samle på varer som han ville forskipe. Kim hadde også gjort dette og klarte å levere disse før Saulius hadde mulighet. Black Ant og Hollender kjørte om kapp og gjorde dette helt til spillets slutt. Hollender kunne aktivere senatet tre ganger den siste runden og hadde der også ekstra handlinger som igjen gav ham flere poeng om gangen. Black Ant fikk også ut en del 9 poengbrikker og holdt følget. Så fikk alle poeng for bygninger og bonusbrikker. Saulius klarte å passere Kim, mens Hollender rykket nå fra Black Ant.

Oversikt fra spilets 4. og siste runde.

Oversikt fra spilets 4. og siste runde.

  1. Hollender 159 2. Black Ant 141 3. Saulius 113 4.Kim 109

Trajan falt godt i smak også denne gangen, selv om mange mente de burde satset litt annerledes. Interessant er at det ser ut at alle kan vinne, for det har vært mange forskjellige vinnere i PGs trajansesjoner så langt. Black Ant var klar for en ny runde på kort sikt, men tok nå kvelden.

Mye taktikk i Terra Nova.

Mye taktikk i Terra Nova.

Stone Age var i full gang på nabobordet og Kim ville spille noe som de kunne bli ferdige med. Terra Nova ble vurdert som et godt alternativ. Meget enkelt og lett å spille, men med harde valg. Avgrense områder og helst for mest mulig poeng for de alene. Når alle har den som misjonen på brettet blir det krig. Hollender klarte å få områder hvor han hadde majoritet og kapret så mange poeng. Saulius ble parkert, mens Kim prøvde å redde hva han redde kunne. Ikke overraskende kom Hollender ut som seiersherre. Det lønner seg å ha spilt det før.

  1. Hollender 99 2. Kim 3. Saulius

Med nok en ervervelse fra Takras, så kom Ventura på bordet. Spillets utseende lokker godt, med stor eske og vakker illustrasjon. Og når temaet er krig og områdekontroll, så er ikke Svenmain vanskelig å be. Selv etter (eller kanskje på tross av) regelfeilene fra forrige mandags Troyes, så var Skillz med på Ventura, sammen med Vegard.

I dette spillet skal man skaffe seg seierspoeng ved å angripe hverandre og skaffe seg gode kampstyrker. Men det er viktig å holde på de områdene man har fått, fordi inntekten kommer derfra. Har du stor hær, må du også passe på at du har nok penger til upkeep. På den måten balanseres hærstyrken seg med hvor mye du dominerer. Dominansbrikkene er flotte plastikktårn med sterke farger. Og viktigst av alt: både gul OG svart er med, av de fire fargene i spillet. Perfekt for PGs Black Ant/Marog (sort) og Peter/Takras (gul).

Vegard og Takras byttet litt plass til tider.

Vegard og Takras byttet litt plass til tider.

Det er mange handlinger i spillet, og alt skal gjøres i rekkefølge. Men dette ordnes med en fantastisk handout til hver spiller. Handouten viser alle de forskjellige fasene i spillet, med flott ikonografi for alt sammen. Alle spillere gjør en fase etter tur og orden, før alle går videre på neste fase. Minus med designet er tårnene som skal vise styrkene dine. De er vakre, riktignok, men de viser også et tall som viser hvilken hær de representerer. Tallet er nesten umulig å se uten å skimte med øynene, eller løfte opp figuren og holde riktig vei i lyset. Men det går som regel greit, det er bare å spørre, siden det meste er med åpne kort.

Vegard fikk en gull-start, og fikk mye gull. Men der det står ubeskyttede tårn, er det alltid lette poeng å hente. Takras tok nytte av dette, og fikk mange lette poeng ved å ta Vegards tårn. Men han hadde selv lite inntekt, og var et lett bytte. Skillz og Sveinmain var på andre siden av kartet, og hadde lite å stille opp med langt der borte. Takras måtte holde Vegard på sikt. Men Vegard ville angripe Takras’ bueskyttere med sine sverdmenn, og spilte et kort som gjorde at fase 1 (buefasen) ble kansellert, og gikk rett på fase 2 (nærkamp). Men Takras spilte kjapt et kort som gjorde at fase 2 ville være bueskyting likevel! Og dermed klarte Takras å holde angrepet tilbake, og fikk attpåtil 5 poeng siden Vegard hadde en armé.

Til sist spilte Skillz en super-armé bestående av hester og marsjerte rett inn til Takras, og vant spillet sporenstraks. Så selv om takras var den eneste som fikk poeng i dette spillet (17, mot Sveinmain 4, Vegard 3, Skillz 2), så hjalp ikke dette i lengden. Bare 13 poeng igjen til seier.

Skillz got the... skills...

Skillz got the… skills…

Ventura var et artig spill med relativt kort spilletid. I PG-sammenheng må man alltid påberegne 30-50% ekstra spilletid enn det som står på esken (90 minutt), og med vakre komponenter og mange muligheter for strid og problemskaping for andre, så er dette absolutt et fint spill som snarlig må prøves igjen.

Runde 2 for Takras

Runde 2 for Takras

Et pent spill med lett oversikt

Et pent spill med grei oversikt

Tristleit å reise fra oss, men han gikk med seieren i lomma

Tristleit å reise fra oss, men han gikk med seieren i lomma

Siden Trajan har AP-kandidat Saulius med seg, så tok det lengre tid enn normalt. Ventura-gjengen dykket så inn i samlingen til Hollender og fant seg Stone Age. Altfor lenge siden dette ble spilt i PG sist. Hollender sa etter en runde at vi aldri ville bli ferdig med det i tide, ikke akkurat oppmuntrende. Men han viste seg å ha rett. Skillz var tidlig ute og fikk ganget opp mange fields-bonuser. Takras satset på verktøy + bonuser, mens Vegard gikk for alt annet. Sveinmain prøvde en original taktikk i spillet, og gikk for å få 1-ere på terningene sine. Den taktikken fungerte godt, fordi han fikk faktisk bare 1-ere. Men det hjalp ikke for å vinne. Skillz måtte dra, så vi tok et vinnerbilde allerede da, i tilfelle han vant. Han var den eneste som hadde spilt dette mye på telefonen, og resten hadde spilt det 1-2 ganger for lenge siden. En annen erfaren Stone Age-spiller Hollender spilte videre for Skillz, og gikk inn for å vinne.

Stone Age var et fint gjensyn, som en slags introduksjons-worker placement-spill. Det er avslappende og lett å følge med på hva som skjer.

Avslutningsvis måtte vi prøve en kjapp runde med Word Fight, det nye WordFeud-spillet på markedet. Hollender forklarte reglene veldig fort, så fort at Sveinmain ikke fikk med seg at brikkene skulle legges face down og ikke opp, i begynnelsen, så halve jobben måtte gjøres på nytt. Artig med kommunikasjon. Første runde var ganske jevn. Det gjaldt å fylle brettene så godt man kunne med sine bokstaver. Sveinmain ble deseperat på slutten og endte opp med 20 brikker han hadde lagt fra seg. Hvor var den ene bokstaven?!?!

Runde 2 klarte Takras med brask og bram. Tross Vegards 4 blokkeringer, hadde Takras bare få områder tomme, og fikk ekstrapoeng for 5-bokstavers ord. Men siste runde hadde reglene glippet, og det ble ikke gitt beskjed om at ordene måtte henge sammen. Dermed ble det -65 poeng, og Sveinmain tømte brettet sitt for ca like mange poeng, litt i oppgitthetens navn.

Wordfight er et spill som absolutt vil appellere til de som liker bokstavspill. Og med 5 minutt x 3 så har dette en netto spilletid på 15 minutt, noe som gjør det lett å finne frem og lett å spille. Reglene er Scrabble med en vri, og opptil 7 spillere på én gang!

Posted in 7 Wonders, Stone Age, Terra Nova, Trajan, Ventura, Word Fight | Merket med: , | 5 Comments »

Spill-o-rama 2011

Posted by Takras den 1. november 2011

Tenk deg et stort rom. Rommet har mange bord og enda flere stoler. På disse stolene sitter ivrige og engasjerte brettspillere, og på bordene ligger det flotte, moderne brettspill som bare lyser av spillglede. Velkommen til Spill-o-rama VIII.

Hele arrangementet er i regi av Spillskrinet, og stadig blir det flere som ønsker å komme. For å være med må man ha blitt invitert av noen som har vært med på et tidligere arrangement. Et såkalt venners venner-system, som gjør det sikkert for alle som deltar, at for de som er der, har noen gått god for. Dette blir mitt første Spill-o-rama, og jeg kan bare skilte med ett tall på navnelappen min, nemlig 2011. Men hyggelig for de som er nye, er at dette ikke er noe som preger navnelappen i det hele tatt. Det er ikke en skrytelapp, men for informasjon om man er nysgjerrig.

Og selvsagt er man nysgjerrig! Det er jo derfor man er her. Treffe mange gamle venner og bekjente, som man kanskje ikke får anledning til å treffe. Og ikke minst mange flotte og moderne brettspill. Her får man sjans til å prøve ut splitter nye spill, spill som enda ikke har blitt publisert, og ikke minst spill som tar kjempelang tid og som altfor sjeldent kommer på bordet ellers. Dette er en arena for stor hygge og sosialisering, og å finne ut hva som beveger seg utenfor distriktet, og i helt riktig komfortsone. Du skjønner allerede at jeg er begeistret for arrangementet, i lik grad som MidWinter, som jeg gleder meg til neste vinter for å delta i.

Opplegget varte fra torsdag til søndag for de som klarte å ta seg fri fra arbeid, ellers var det bare å møte opp når man kunne. Her kunne vi fra PG som møtte opp – Hollender, Marog, Kaoleena og meg selv – sikkert skrevet masse om opplevelsene fra arrangementet. Men jeg tenker å gjøre det enklere. Video! Jeg hadde planer om å lage en litt utfyllende dokumentar med intervju med de forskjellige bordene, men det ble rett og slett glemt bort. Så da ble det hovedintervju med Marog og Remo Rehder som fikk fokus. Håper den er fornøyelig. Etterpå kan du lese om hvilke spill jeg fikk spilt og mine inntrykk om dem.

Hvis du vil se timelapse-segmentet alene, uredigert og i sin helhet, så finner du det her.

Nå er det tid for oppramsing av spill jeg spilte, og mine inntrykk av spillet. Her er både spill jeg har spilt før og ikke spilt i det hele tatt. Det blir i alfabetisk rekkefølge, for jeg har null oversikt over den kronologiske rekkefølgen, men det betyr ikke akkurat mye.

Først ute på alfabetet er bokstaven tallet 7! 7 Wonders, men det skjønte du kanskje allerede etter at øynene har fanget opp bildet på siden.

Vi har spilt 7 Wonders vanvittig mange ganger i PG i år. Spillet kom som en storm og tillot mange spillere å spille samtidig uten at spilletiden ble noe lengre av den grunn. Det er det særs få spill som klarer. Jeg var med i turnering her og røk ut på at jeg hadde telt feil ressurser. Jeg hadde faktisk råd til det siste monumentet, og det kostet meg 8 poeng å ikke bygge det som siste handling. Det var virkelig ergelig, siden jeg faktisk hadde planlagt handlingen fra start av alder III.

Men jeg fikk lært bort spillet til noen nye, og de syns det var et lovende spill. Vi har som nevnt spilt det mye i PG, men i de siste månedene har det blitt liggende på hylla hos de fleste. Vi har kanskje spilt det for ofte, for det er ikke mye spennende å spille mer, da strategien ikke er alt, men hvilke kort man får. Vinneren av turneringen ble forøvrig en som bare hadde spilt 7 Wonders én gang før, og det var rett før turneringen. Så flaks har mye å si i dette spillet, det er det liten tvil om. Jeg begynner å bli lei av spillet, men har jo en hel del ganger bak meg. Uansett hvor bra en ting er, så blir man lei om det spilles altfor ofte. 7 Wonders fikk æren av å være med i en av mine første Brettspill med Takras-videoer.

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

7 Wonders med blant annet Nappeto og Catherine

Sånn ser det ut i starten av Age of Gods. Klare til krig!

Så var det Age of Gods. Dette var det siste spillet jeg spilte under arrangementet. Det var sammen med Kim og to til. Jeg hadde bare prøvd det en gang før med Marog og Kaoleena. Denne gangen skulle det spilles med en som hadde dette som et av favorittene sine. Jeg husker dessverre ikke navnet hans. Øyvind? Uansett en Spill-o-rama-veteran. Vi har tidligere skrevet om Age of Gods fra Takras Arena, og full besetning. Jeg liker dette spillet. Man leker med befolkningene og kriger her og der med dem. Men det de dødelige ikke vet, er at gudene bare bruker dem for et veddemål. Gudene har nemlig noen raser de heier på, men ingen annen gud vet hvilke raser det gjelder. Denne hemmelighetsholdingen og lureri gjør spillet godt, for alle gudene kan leke med alle rasene, ikke bare deres egne. Mot slutten så spisser det seg til, for man vil helst at sin rase skal ha størst territorie. Men det må ikke bli for opplagt hvem du heier på, for da blir du knust.

Så kom Siv Braut og sa at vi måtte pakke sammen, for arrangementet var over. Vi hadde bare en runde igjen, og et spontant «NEI!» kom fra alle. Det fristet å bære brettet ut til kaféområdet, men det er så mange komponenter at det droppet vi. Kim ble veldig interessert i spillet og ville ha det frem ved neste spilling han var på. Det ble førstkommende spilling, det.

Det er viktig å velge riktige kort i Artus

Et spill som Trond Braut gjerne ville vise frem var det nye Kramer & Keisling-spillet Artus. Jeg fikk prøvd noen runder og fikk et godt inntrykk av hva det handlet om. Det er riddere rundt et svært rundt bord, og det handlet om mange minuspoeng og plusspoeng. Kjent fra KK-gjengen er handlinger man har per tur. Man trekker kort fra tre forskjellige bunker. Den ene bunken er oppdrag som gir minuspoeng om man ikke får det til. Den andre bunken styrer de kongelige brikkene mens den tredje bunken styrer dine egne. I løpet av spillet er alle kortene brukt opp. Om du ikke har løst oppdragene, så kan det bety kjempemange minuspoeng. Spillet er lettfattet, og det er umulig å planlegge. Et hjul i midten snur seg fortere enn du klarer å si «Artus», og plutselig er din 10-poengbrikke blitt -14. Det er en filler, for meg. Igjen så ble jeg ikke ferdig med spillet, for jeg måtte rekke ferjen. Jeg klarte å hale meg inn fra -40 poeng og hvor alle ledet en runde over meg, til å havne på 3.-plass før jeg måtte dra, og jeg hadde enda flere poeng som lå klare. Et fint spill for Sveinmain, tenker jeg.

Merkelig, men Crokinole ligger urørt i PG-bloggen. Men så er det ingen i PG som har det. Kanskje fordi det tar enormt stor plass og koster mer enn lommeboka ønsker? Det er nok derfor. Brettet er egentlig et stort bord i en sirkelform. Målet med spillet er å knipse sine egne brikker så nært midten som mulig. Men halvveis inn finner man pinner som er til hinder. I tillegg må man treffe minst én av motstandernes brikker for å være gyldig. Om ugyldig så går du ut av brettet. Og det er viktig at det skal knipses. Føring er strengt forbudt. Dette er et vakkert og morsomt spill som man virkelig kan trene seg opp til å bli god til. Noe vi bør anskaffe oss i PG, uten tvil.

Defenders of the Realm er et av mine yndlinger. Først og fremst er det veldig likt Pandemic i måten det trekkes kort på når det er fiendens tur, men det handler også om helter i en fantasy-verden! I tillegg er det terninger som virkelig kan snu utfallet, og jeg liker som sagt temaet veldig godt. Hver spiller får hver sin karakter, og antall handlinger er basert på hvor mange liv man har igjen, og selvsagt hvor mye man starter med. Man kan øke styrken ved å utføre egne oppdrag, og til slutt skal de onde generalene bekjempes. Spillet tar nok litt lang tid, men jeg koser meg godt når det spilles. Brettet og figurene er flotte, spesielt når jeg har limt den blå dragen på plass så den ikke faller overende. Jeg fikk spilt dette med en gjeng fra Haugalandet. Sigvald, Karolina og Werner var med, men vi klarte akkurat ikke å vinne spillet. Uhell med kortene gjorde at vårt heltemodige forsøk på slutten aldri rakk å finne sted. Generalen flyttet seg bort fra oss og rett inn i hovedstaden. Videoomtale kommer snart.

Slemme generaler må bekjempes

Jeg ble skikkelig mektig etter hvert

Jeg kom i kontakt med en fyr fra Bergen som jeg dessverre ikke husker navnet på. (Sånn går det når man skriver om Spill-o-rama altfor sent). Hans fetter skulle komme til arrangementet, og han skulle ha med seg det store spillet Descent. Dette har jeg ventet lenge på å få prøvd. Overalt hvor jeg ser og hører om det, så er det bare positive ting som sies. En dungeon-crawl med virkelig flotte komponenter, et felles mål, og ikke minst karakterer som virkelig blir sterkere underveis i tråd med monstrene. Spesielt interessant er det at en av spillerne spiller som slemmingen, og skal gjøre alt han kan for å ødelegge for oss andre. Han vil ikke gjøre det utfordrende, han vil knuse oss! Terningene var spesielle, og det var spennende å se hvordan det kunne gå. En X på bare én terning, så var det automatisk bom. Min karakter var ganske svak, og jeg måtte holde meg unna monstrene. Men så fant vi skatter, og etter hvert handle nye våpen fra byen. Jeg ble sinnsykt sterk etter hvert, og ondingen prøvde å stoppe meg. Jeg kunne drepe de fleste monstre med bare ett terningkast, så lenge jeg ikke fikk en X. Dette var et morsomt spill med flott karakterutvikling. Må virkelig anskaffes. Men får jeg spilt det med PG-gjengen da? Det spørs.

Takras

Her teller jeg opp styrken min

Mange strategier dukker opp underveis

Rene og enkle farger

Arrangør Trond Braut fikk meg med på et kjapt spill før Artus, nemlig Hey Waiter! Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til kortspill med tematikk som kan virke litt barnslig. I dette tilfellet skal vi være servitører som skal servere maten kjappest. Vi spilte to og to på lag, og det gjorde spillet meget interessant. Som vanlig så husker jeg dessverre ikke navnene på de jeg spilte med foruten verten selv. Hver runde får vi handlingsvalg basert på hvilke kort man har på hånd. En handling koster to kort, det ene kortet viser hvilken handling man er ute etter mens det andre viser hvilken farge det gjelder. En farge er en matrett. Man kan 1. sette lokk på maten, det forhindrer en motstander til å levere den bunken med mat. 2. fjerne lokk fra retten, også fra en annen spiller. 3. Servere en farge. Dette gjør at alle serverer den fargen, så da gjelder det å tilrettelegge det slik at bare du og din lagkamerat serverer den fargen, i hvertfall mest av den. Mekanismen i seg selv var meget tiltalende, men jeg falt ikke for utseendet. Likevel så er det noe jeg fint kan spille en gang til. Vi spilte faktisk to runder med spillet etter hverandre. Jeg vet bare ikke om det er et jeg vil ha i samlingen, da igjen på grunn av utseendet.

Et av de siste spillene jeg prøvde ble et kjapt spill med Karolina og Werner. Jungle Speed. Jeg så nylig en reklame for spillet, og det var en gjeng med overentusiastiske og flotte ungdommer som spilt dette og hadde det sinnsykt moro. Skeptisk? Oh, yes. Men spillet leverer moro, det skal det ha. Hver spiller har en bunke hver med kort. Bunken ligger med bildesiden ned, og rundt bordet så legges det frem et kort. Nå husker jeg ikke reglene helt, men om det kortet jeg legger frem har samme mønster som kort som ligger fremme nå, så er det om å gjøre å ta tak i en pinne som står plassert midt på bordet. Om man klarer det, så blir man kvitt kortene som ligger i brukt-bunken din. Det gjelder altså å bli kvitt kortene sine. Om man spiller sitt siste kort, så vinner man. Om man tar pinnen uten at det er likt mønster, så får man andres kort i stedet. Morsomt og kjapt, men aldeles ikke slik som i reklamen. Men hva pleier å være sånn?

Mens jeg ventet på at gjengen fra Napoleon’s Triumph (kommer senere) skulle komme tilbake fra middag, så jeg anledningen å introdusere The Lord of the Rings: The Living Card Game for Marog. Dette er i utgangspunktet et tomannsspill fra esken, men kan fint spilles med flere om man lager egne trussel-metre eller kjøper enda en grunnpakke. Uansett så ble det introduksjonsscenariet som skulle testes. Vi brukte bare basisbunker, jeg med tactic og Marog med spirit. Det var lite som var skummelt, og jeg taklet de fleste monstrene i midten, mens Marog sørget for at vi fikk progresjonspoeng i eventyret. Siden det var veldig lite utfordrende, så tror jeg ikke jeg fikk overbevist Marog om at dette er et godt spill. Men jeg liker det godt, aller helst med litt mer utfordrende scenarier. Jeg har forresten laget en videoomtale av spillet, så du kan både lese om det og se video her i PG-bloggen.

Så kommer selve hovedretten av rettene. Spillenes spill. I hvertfall med tanke på spilletid og dybde. Napoleon’s Triump! Dette spillet simulerer kampen i Austerlitz, og spillet fungerer – som Kim fortalte det – som en blanding av sjakk og poker. Det er ingen flaks i spillet, bare bløffing og planlegging. I starten skal russerne sette opp armeen sin, ledet av forskjellige kommandører rundt omkring på slagmarken. Alle brikkene som blir valgt er skjulte, man vet bare antallet hærer. Deretter skal de allierte styrkene settes opp, og de har fordelen ved at de kan se formasjonene til fienden. Men de aner ingen ting om hva som er hvor, eller hva som er intensjonen til fienden. I tillegg har de allierte mulighet for å sette inn reserver, men da blir spillet helt forandret. I utgangspunktet skal de allierte forsvare seg til tiden går ut, og ikke la russerne ta over enkelte nøkkelområder.

Spillet er så utrolig dypt, at det krever et eget referat i seg selv. Jeg spilte med Kim, Stig Morten og Nappeto, og heldigvis for meg så har Nappeto allerede skrevet et godt referat fra sesjonen med Napoleon. Jeg hadde ikke spilt dette før, og prøvespilte en runde med Kim på fredagen, dagen før dagen. Og godt var det, for her var det vanvittig mye å lære. Kim gjorde noen opplagte feil for å demonstrere hva utfallet kom til å bli, og han forklarte godt underveis de forskjellige elementene i spillet. På dagen skulle Nappeto og jeg spille på lag mot Kim og Stig Morgen. Når det var vår tur, tok Kim og Stig Morten en runde rundt lokalet og gjorde helt andre ting, mens Nappeto og jeg kunne planlegge i fred. Når vi var ferdige kom de tilbake, og vi utførte planen vår. Det er vanskelig å snakke sammen om planen med de andre til stede, for man trenger hele tiden å forklare styrkene våre, de styrkene som fienden ikke skal vite om. Men les mer om det hos Nappteo!

Skjulte brikker, skjult agenda og meget spennende avslutning

Spillet ser flott ut og opptar stor plass på bordet

Den første dagen så fikk jeg øye på et spill jeg har siklet lenge etter, men aldri helt turt å kjøpe inn. Jeg har nemlig spilt det masse på både iPhone og iPad. Neuroshima Hex! heter spillet, og jeg bare måtte kikke oppi eska som Erik hadde med seg. Han var opptatt med å spille Innovation, men han lovte meg å gi det en prøverunde etterpå. Det ble meg, ham og Geir Harald som satte seg til å krige om rutenettet. Uten å gå inn i for mange detaljer, så likte jeg det jeg så, og gikk til anskaffelse av spillet kort tid etter. I tillegg ble det spilt mange ganger i Grotten, og jeg har til og med laget en videoomtale av spillet. Verdt å sjekke ut.

Spilt igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen.

Selvsagt var det turneringer, og da var det jo ikke rart at PitchCar ble et av spillene som det skulle utøves i. Spillet der 8 spillere eller flere knipser avgårde bilene sine gjennom en skikkelig svingete vei. Men ofte i slike turneringer er det ikke formasjonen som er det største hinderet, men de faktiske komponentene spillet kommer med. En bilbane bygges jo opp av forskjellige biter, og disse bitene er sjeldent helt plane når de møtes kant mot kant. Da det var min gruppe sin tur til å spille, så var det 6 av 8 som ikke kom forbi den andre svingen. Vi stanget bare i den usynlige kanten og føk ut av brettet, eller så stoppet det bare helt opp. Det ble en vinner, og det var førstemann (og eneste) som kom forbi den kanten. Derfor prøver jeg ikke å spille det for ofte, for det skjer hver gang. Men prinsippet er morsomt og ideen er god, bare synd det ikke er motstanderne man kjemper mot, men brettet. Kanskje jeg bare er svært uheldig.

I midten finner man terninger for innkjøp

Et spill jeg virkelig hadde sett frem til å prøve er Dominion-spillet Quarriors! Hvorfor sier jeg Dominion om et terningspill? Lett! Det er Dominion. Med terninger. Man begynner med et gitt antall terninger, og må kjøpe seg nye terninger for å øke styrken sin og etter hvert få poeng. Men i stedet for å bygge opp en kortstokk så samler man terninger i en pose. Og trekker fra dem. Oppsettet er mer eller mindre identisk med Dominion, ved at man har forskjellige kort å handle fra på midten, og at det er begrenset med terninger pr. kort. Prisene er varierte og oppsettet er tilfeldig. Det som gjør spillet unikt er monstrene. Man må mane frem monstre som skal drepe motstandernes monstre. Om dine overlever til det blir din tur igjen, så får du poeng. Spillet er fryktelig tilfeldig, men lettfattet. Jeg fikk også prøvd hvordan spillet er med tilfeldige kort. Dragekortet er altfor kraftig og dreper alt og alle. Så snart man har det, så vinner man fort. Noen kort er helt ubrukelige. Jeg fikk en runde der alle kortene var mer eller mindre ubrukelige, og spillet tok en evighet å bli ferdig med. Jeg introduserte dette til William Atta, men jeg så at han spilte det senere, så han hadde ikke fått helt skrekken, til tross for litt skeptisk mottakelse. Spillet lider av å ikke ha ferdig foreslåtte oppsett av kort i midten. Ellers var det kjapt og greit, men jeg kommer ikke til å handle det. Jeg er ikke spesielt fan av Dominion, og da heller ikke dette, selv om det er med terninger.

Et spill jeg virkelig burde visst om fra tidligere er spillet Stone Age. Men midt oppi dette spillet så jeg min anledning å få meg et intervju med Remo Rehder. Midt i regelforklaringen, faktisk. Marog steppet inn i begynnelsen, og han hadde spilt det før. Jeg brukte kanskje litt mye tid på å snakke med Remo, og Marog kjente søvnen snike seg innpå. Da jeg endelig var ferdig og kunne ta over, var Marog i ledelsen på poeng. Etter å ha spilt Stormenes Tid noen ganger, så var det veldig kjapt å sette seg inn i mekanismen i spillet. Det eneste vanskelige var å se sammenhengen mellom viktighet av mat, ressurser og poeng. Men jeg syns spillet var helt greit, en ST-Lite, og lettere å introdusere for nybegynnere. Men om jeg kunne velge, er ST et mye bedre spill. Likevel, med tanke på at dette var langt på natta, var jeg aldeles ikke i humør for ST, og da fungerte Stone Age meget godt.

Og hva er vel en kveld eller to uten helt konkrete fillers? Sveinmain leker med en lokal variant av dette spillet, men har kommet til idé og prototyp, men dessverre har det ikke kommet lengre. Jeg snakker her om TransEurope. Spillet med de mange destinasjoner og jernbaner. Dette spillet er så enkelt og likevel så moro å spille. Usikkerheten med hva de andre spillerne har, og følelsen av at man alltid har den verste hånden med byer. Men hensikten med spillet er jo nettopp å ikke ha gode byer, de skal være spredt ut over hele kartet. Og med kort til overs, er det helt umulig å vite hvor de andre skal, eller hvor langt de har kommet. Plutselig er runden over, og man kan enten juble over å være den som kom i mål, eller gråte over at du hadde langt igjen. Fantastisk enkelt prinsipp og lett å spille.

Et spill jeg ikke hadde sett for meg å spille var Yggdrasil. Jeg kjenner lite til mytologien her i Norge. Jeg vet det var vikinger, Tor og Odin, Mjau-mjau og Sleipner. Mye mer vet jeg egentlig ikke, og jeg har ikke aldeles stor interesse av å lære mer. Men ved å spille dette spillet, så kjenner jeg at jeg likevel har fått litt interesse. I det minste nysgjerrighet. Spillet simulerer kampen i Valhall, om det store livstreet Yggdrasil. Det er mange trusler som prøver å beleire tronen, og det er opp til oss, andre guder, å stoppe dette. Hver gud har en spesialegenskap, og den er såpass god at den blir brukt hver eneste runde, omtrent. De er viktige for å klare spillet. Grafikken på spillet var meget forvirrende til tider, og det var vanskelig å se enkelte elementer. Alvene, til eksempel, forsvant med brettet og det var ikke alltid lett å se hvor mange som lå igjen. Men selve spillet var greit, og det føltes som et unikt og spennende samarbeidsspill. Man føler man har kontroll i begynnelsen, men plutselig så eskalerer det i farer og trusler. Jeg fikk spilt det to ganger, og begge gangene ble unik.

Det var det for Spill-o-Rama 2011. Hvis du har kommet gjennom og leser dette så må jeg applaudere for din leselyst. Dette ble mye tekst på en gang. Håper du har fått vite om noen spill som har pirret din interesse, og spesielt at du har lyst til å komme på neste Spill-o-Rama.

Konkurransen jeg rett og slett glemte å prøve meg på før tiden gikk ut

Nå er det tid for Main Event til fredag! Jeg kan dessverre ikke være med grunnet andre plikter, men MidWinter 5 – det skal jeg på! Bare 5 mnd igjen!

Posted in 7 Wonders, Age of Gods, Artus, Crokinole, Defenders of the Realm, Descent, Hey Waiter!, Jungle Speed, Lord of the Rings: The Living Card Game, Napoleon's Triumph, Neuroshima Hex, Pergamon, Pitch Car, Quarriors, Stone Age, Trans Europa, Yggdrasil | Merket med: , , , | 2 Comments »

Krigskraft i steinalderen

Posted by preikestolengamers den 6. januar 2011

Etter mye om og men og problemer med tid til å lese reglene, var Takras endelig klar med Warcraft og ekspansjonen. Dette var noe både Vegard og Pift hadde gledet seg lenge til. Dessverre var Pift veldig syk i dag, og kunne ikke møte opp. Men Vegard stilte opp uten problem, sammen med Sveinmain og Saulius. Spillet har haugevis med komponenter og det tar lang tid å sette det opp. Brikker sorteres, scenario velges og brettet bygges. Da var det tid for regler!

En runde består av fire steg. Flytting, sanking av ressurser, utplassering og pengebruk – i den rekkefølgen. Alle spillerne gjør det samme steget før neste steg inntreffer. Det åpner for at man må planlegge nøye og passe seg for de som kommer etter deg. Er du startspiller denne runden er det skummelt mye som kan skje etter du har gjort ditt – og utfallet kan enten bli veldig bra eller skikkelig på trynet.

Et problem vi hadde var valg av scenario, der Takras og Sveinmain skulle passe på en dragebaby og bringe den til dens mor. Saulius var snarrådig og flyttet helten sin bort til drageungen og drepte den før Sveinmain skjønte at han hadde forsvart den altfor dårlig. Og spillet var over etter 2 runder. Det tok lengre tid å sette det opp enn å spille det. Men vi droppet dette scenarioet og spilte til det andre bordet var ferdig med sitt. Takras glemte å tenke på konsekvensene av å miste soldater som startspiller, slik at Saulius bare kunne gå inn i hans område uten særlig motstand. Sveinmain hadde to fronter og klarte ikke å vinne begge. Det ble en overlegen seier for Vegard og Saulius som hadde full kontroll på alle ressursene som var igjen.

Warcraft kan bli et interessant spill, men det kan tenkes at vi må blande litt regler fra originalen og ekspansjonen, spesielt med tanke på hvordan ressursene skaffes. At det er begrenset med ressurser gjør at spillet vil få en endelig slutt og ikke vil foregå i det uendelige, og det er fort å se hvor viktig det er med ressurser. Mulig det kommer tilbake på bordet med modifiserte regler og de riktige spillerne. Da kan det bli virkelig spennende.

Krigskraftmestrene

Avslutningsvis skulle PGs Julesang spilles inn! Arkene ble delt ut og teksten øvd inn. Sveinmain hadde allerede øvd på forhånd og tok en skikkelig trudelutt med fløyte. Takras fant frem karaokemelodien til Last Christmas og spilte den for alle deltakerne. Én prøvesang – ett opptak! Det var nå eller aldri, og det ble skikkelig bra! Hvis du gikk glipp av den på julaften kan du få se den her og nå!

Halshuggernes mester

Etter de trøtte typene hadde tatt turen hjem var det tid for en kort runde med Guillotine. Fremdeles et veldig enkelt spill med morsomme kort og tekster. Hele konseptet er ganske makabert, men det fungerer godt og er spennende og engasjerende for alle som er med – også for nybegynnere. Hele veien var det Hollender som ble offer for all sabotasje, når det hele tiden var Black Ant som sanket inn poengene i det stille. Ingen merket at han fikk så mye, og han stakk av med seieren.

Lett konsentrasjon og mye halshugging

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Posted in Guillotine, Stone Age, Warcraft: The board game | Merket med: | Leave a Comment »

Internasjonal seiersrus på spillloftet!

Posted by preikestolengamers den 24. februar 2009

For å starte med det første…. Black ant og Sveinmain deltok med liv og lyst blant frender i nordfylket på Midwinter 2 i helgen og må få benytte anledningen til å takke for en strålende helg med mange kjekke nye bekjentskaper, mange kjekke spill og et glimrende utført arrangement.

Vi kommer til neste år også – bare meld oss på med det samme.

Så til mandagens spillsesjon : Mens vi ventet på noen spillere med forsinkelse, startet 6 PG-ere med Vett&Vedding. En grei starter som har kommet på bordet med jevne mellomrom. Kort spilletid og samlet engasjement holder styrken i dette spillet. Aart ble med i spillet i runde nummer 2, mens Ebi og Camron ventet på kveldens hovedrett. I kveld var det en del spørsmål som man kunne tippe rett elller nesten rett, slik at det kom mange nesten like svar på bordet. Dette førte til små marginer og harde veddekamper. Det femte spørsmålet inviterte til diskusjon og kunne nesten føres opp som FAQ på forlagets side; «hvor mange olympiske mesterskap vant Johann Olav Koss?». Han hadde vunnet tre distanser i ett olympisk mesterskap, det vil si til sammen tre gull medaljer. Riktige svar burde altså være tre. Likevel klarte spillets forfatter å finne et fjerde (oppdiktet) gull. Svaret ifølge kortet var 4 (1500m, 5000m, 10000m og sammenlagt). Den siste medaljen hadde ingen hørt om, heller ikke Koss selv! Avstemning i gruppen førte til støtte til forfatterens svar, noe som gav Sven full uttelling.

Hollender fikk 24 poeng i den nest siste runden og rykket fra.
Vett&Vedding
1. Hollender 41
2. Arild 26 (er alltid blant de fremste i V&V)
3. Sven 18
4. Aart 10
5. Pift 2
5. Black Ant 2 (like mange poeng som sist gang)
Gruppen delte seg og på hovedbordet havnet 5 spillere med til sammen 4 nasjonaliteter. Den eneste urbefolkningsrepresentant Sven foreslo å spille Elfenland. Dette ble vedtatt under forutsetning at han selv skulle forklare reglene til alle nykommere. Dette gjorde han på en imponerende flerspråklig måte. Startet på bokmål, fortsatte på engelsk og sluttet på jørpelandsk (da han antok at alle forstått reglene). Peter var noe skeptisk, men våknet da han hørte ordet «sabotasje». Rotveltene kan settes inn for å plage andre. Sven startet som Fjeldes store hjemmefavoritt og hentet med en gang 6 menn hjem ved å bruke bare 6 kort i den første runde. Resten måttte bruke flere kort for å få færre folk fra brettet. Som en støvsuger ryddet Sven brettet for egne menn. Peter og Ebi kom sterkt tilbake i løpet av de siste to rundene. Camron og Hollender ble tvunget til å skape store avstander mellom gjenstående menn på brettet og måtte dermed ofre en del.
Mens alle trodde at Sven innfridde forventningene, la Ebi en svært plagsom rotvelt rett før Svens siste by. Sven, som hadde hentet hele 19 menn fra brettet, kom ikke i mål og mistet ett poeng. Ebi slo elfenlandmesteren med også 18 menn, men med flere kort på hånd. Peter hadde spart mange kort til en sluttspurt, men kom en mann til kort.
Elfenland
1. Ebi 18 (5 kort)
2. Sven 18 (1 kort)
3. Peter 17
4. Holllender 16
5. Camron 15
Trans Amerika ble det siste spillet på hovedbordet denne kvelden. Lette regler og enkel mekanisme gjorde at spillet startet raskt. Sven koste seg, da han vant den første runden, for vi andre fem fikk inntil 5 straffepoeng. Hollender vant runde 2 med store forskjeller. Runde nummer 3 gikk til Peter, mens Camron kjørte ut av banen. Dermed ble spillet avsluttet. Dette kom alt for overraskende for Ebi som foreslo at vi andre kunne fortsette til kun en spiller var igjen. Hvor har vi hørt slike husregler før? Camron var fornøyd da han hørte at han i hvert fall hadde sikret Hollenders seier. Venner hjelper hverandre!
Trans Amerika:
1. Hollender 6
2. Sven 4
3. Peter 3
4. Ebi 2
5. Camron
Denne kvelden skulle også Arild debutere som regelforklarer i PG. Spillet som skulle testes var Stone Age og Arild gjorde en jobb main kunne vært stolt av. Ikke bare forklarte han spillet svært bra. I god mainånd ”glemte” han å opplyse om et par taktisk viktig trekk og prinsippet : Den som har mange kort i dette spillet vinner (noe som senere likevel skulle vise seg å være feil)
Slik gikk det. Aart og Arild hadde teft og flaks, mens Pift og Ant utgjorde baktroppen. Aart befolket området som besatt, men klarte likevel på mirakuløst vis å holde liv i flokken. Arild fulgte tett bak, og sanket kort etter kort. Pift og Black ant fikk til lite, trillet enere og toere og utviklet seg i takt med en brunsnegle i en komposthaug (Vits hørt på Midwinter : Har du hørt om de to sneglene som var på vei over en riksvei ? Den ene til den andre : ”Hei, nå må vi skynde oss. Kystbussen kommer om en time…..)
Nok om det… Aart og Arild fortsatte stormløpet mot mål, og Aart tok en overlegen seier på hele 201 poeng. Arild tok en sterk 2.plass med 146 poeng. Ant og Pift knivet om å unngå den forsmedelige sisteplassen. Pift hadde god kontroll med masse gull da det hele var nesten over, men tok i siste liten en skikkelig ”Haugan” (se sist referat om Emira). Han satte to folk i hytta – det gikk som det gikk – to ble til tre – og vips….. han hadde en mann for mye og en mat for lite og 10 minuspoeng. Dermed endte han på 86 poeng mens Black ant knepent klarte bronsje med 89.

Etter at Aart gikk i seiersrus tok vi en kjapp omgang blokus trigon. Arild fikk smertelig føle på hvorfor dette spillet heter noe med blokkering og ble sperret av Black ant på alle fronter. Pift fylte opp i andre enden men stoppet på andre siden. Ant fylte brettet rutinemessig fra midten og ble kvitt alle sine brikker, mens Arild og Pift endte med en hel del hver. En grei filler som noen hater og andre elsker…
Stone Age
1. Aart 201
2. Arild 146
3. Black Ant 89
4. Pift 86
Neste mandag nye sjanser!

Posted in Elfenland, Stone Age, Trans Amerika, Vett & Vedding | 7 Comments »