Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Beowulf’ Category

Bordbytte av elskovsekspert

Posted by Takras den 29. august 2013

Musa på bordet, og den som har minst mus har tapt(nesten som i det virkelige liv...)

Musa på bordet, og den som har minst mus har tapt(nesten som i det virkelige liv…)

Grotten kunne garantere plussgrader denne mandagen og 7 stk møtte opp for å se at det var sant. Og det var en luftig grotte som tok i mot spillerne, som etter en oppvarming i Einfach tierich fordelte seg på 2 bord. Einfach ble igjen en kjekk opplevelse i PG hvor det var tett til siste slutt med Skillz som dro iland seieren

1. Skillz 16, 2. Main 11, 3. Takras 5,5, Kim og Peter DNF

Flust med båter i Serenissima og ingen krig denne gang

Flust med båter i Serenissima og ingen krig denne gang.

Rekkefølgen endret seg markant lite.

Rekkefølgen endret seg markant lite.

Er det en Trajan-handling eller trade-handling?

Er det en Trajan-handling eller trade-handling?

Det ble fort fordelt mellom spillerne, med Kim, Takras, Hollender og Peter på det ene bordet. Da Kim valgte frem Serenissima 2. utgave, kom det et gjenkjennelig uttrykk fra Hollender som helst styrer unna spill med krig og terninger. New Amsterdam fristet sterkt på det andre bordet, og Skillz fristet Hollender med en neve med bare kuber for deres spill. Hollender klarte ikke styre seg, så under oppsettet så byttet han beite før det ble for sent. Men med lobbyvirksomhet fra Kim og Peter som mener at Serenissima ikke bør spilles med bare 3, så ofret Hollender seg motvillig for spillet og byttet tilbake til sjøslagene. Kim åpnet innledningsvis med at det ikke lønte seg med krig i Serenissima. Siden pengene er seierspoeng, er det meget kostbart å bruke seierspoeng for å senke andre spillere. Det blir som regel de som ikke kriger som går av med seieren. Ergo ble det ingen kriging i nesten hele spillet. Kun Peter og Takras hadde et par slag mot slutten over skarve ressurser. Peter mistet sin 5-poengmarkør til Takras og prøvde å ta det tilbake. Men terningene var ikke for Peter som fikk en meget kostbar seier.

Dette er blikket til en selvsikker vinner!

Dette er blikket til en selvsikker vinner!

Alle spilte stort sett for seg selv og det fantes omtrent ingen knivinger. Kim holdt seg på sin del av kartet mens Hollender holdt seg på andre siden. Takras holdt en sterk blokkade i midten med sterke skip og mannskap som forhindret Peter i å kapre lette poeng. Hollender slapp gjennom, bare så Takras kunne ta seg nesten gratis seierspoeng like etter. Så kom kortet som avsluttet spillet og poengtellingen var i gang. Kim kom seirende ut av det hele uten å ha møtt motstand, men både Peter og Takras lå like bak som sterke motstandere. Plutselig husker begge på at de må telle sine ekstramarkører på brettet. Og i tillegg skulle de ha gitt poeng underveis. Det endret tellingen og satt Takras i tet, men det ble aldri dokumentert. Serenissima har fått mye ros tidligere, men ikke denne gangen.

Hard kamp om varene i New Amsterdam

Hard kamp om varene i New Amsterdam

Serenissima 2. edition på det ene bordet og nykomlingen New Amsterdam på det andre. Sveinmain, Skillz og Black ant var klar til å ta turen til Indianernes rike og ta imot de nye settlerne av Amerika. New Amsterdam begynner med en auksjonsfase hvor rettighetene til valg, landbrytning eller handel avgjøres. Noen får 3 muligheter mens andre kun 2. Med 3 spillere ville 3. mann alltid få sin handling gratis og dette måtte tas med i verdivurderingen.

Indianerne flytter seg oppover elva etterhvert som nybyggerne tar landet!

Indianerne flytter seg oppover elva etterhvert som nybyggerne tar landet!

Så var det de 3 fasene. Valg gjør at en kan sette ut hus eller få seierspoeng for husene sine i byen. Landbrytningsfasen: Gir en tilgang til ressurser og økende seierspoeng underveis likt slutttellingen i St. Petersburg. Handel: Gir en muligheter til å handle skinn av indianerne og seile disse til Europa i bytte mot seierspoeng. Altså var det 3 veier til rom og helst litt av alle 3 av de. 6 runder spilles og det var harde auksjoner og valg underveis. Black ant satset på å være 3. mann i auksjonsfasen og spare mange penger på dette, mens Sveinmain satte første bud nesten hver gang.

Seierherrene, Trader Skills and farmer Main

Seierherrene, Trader Skills and farmer Main

Og i en «en gang rundt bordet» auskjon er verdivurderingen vanskelig. Men tenketiden til nr. 2 sier mye om hvor godt budet ble satt. Prisen gikk fra 5 til hele 15 for første auksjon, og en må planlegge å ha nok tilgang til ressurser og mat  hele veien for å kunne gjøre de gode valgene. En liten regel miss gjorde at Skillz og Sveinmain fikk ekstra poeng for land i siste runde, og med en tett slutt-telling endte de helt likt. Ingen tie-breaker i spillet dermed delt seier. 1. Skillz og Sveinmain 85 poeng 3. Black ant 78.

New Amsterdam var en kjekk opplevelse og vil garantert komme på bordet igjen, helst med 4 spillere neste gang:-)

Tårnbygging i rekordfart med Asara på under 45 minutter

Tårnbygging i rekordfart med Asara på under 45 minutter

Black ant stakk hjem og Kim skiftet bord. Og med 45 minutter til båten gikk til byen falt valget på Asara. Her skulle søyler bygges i 5 forskjellige farger og innkassere poeng, de fleste på slutten av spillet. Tempoet i spillet ble såpass høyt at en av og til ikke rakk å tenke serlig mye. Men en viss strategi fikk en likevel. Men rundene føyk unna og det gjaldt å prøve å få et overblikk over hva de andre prøvde å bygge samt å fullføre sine gode byggverk selv

Sjefsbygger blant høyhusene på Tjensvoll: Kim!

Sjefsbygger blant høyhusene på Tjensvoll: Kim!

også uten å gå tom for penger. Skillz lå som vanlig godt an men når siste runde var ferdig og en fordelte innflytelse i de ulike fargene var det Kim som dro en solid seiere i land. 1. Kim 67, 2. Main 59, 3. Skillz 57

Asara var igjen en fryd å spille og med kort spilletid(og lengre ryddetid da byassene stakk) er spillet et godt alternativ spilletid opp mot det du får igjen.

Runde 3

Runde 3

Runde 2

Runde 2

Beotakras

Beotakras

Siden det var kort tid til ferjen gikk falt valget på Beowulf, selv om Kim hadde byttet bord.  I dette enkle Knizia-spillet handler det om å posisjonere seg riktig og ikke minst til riktig tid. Peter meldte seg frivillig til å tolke handoutene som var på fransk. Det er mye sabotasje i dette spillet – mye! Men første runde hadde nesten allerede kåret en vinner da Takras fikk over 100 poeng mer enn Peter og Hollender. I runde 2 ble det en jevnere runde og det var liten tvil om at det var to mot én. Men i runde 3 klarte Takras å unngå de store farene likevel og endte opp med en klar seier. 1. Takras 325, 2. Peter 240, 3. Hollender 215.

Beowulf (eller Kingdoms) er et fint spill med akkurat passe spilletid og ukompliserte regler.

Project Love Letter

Project Love Letter

Mens de gjorde seg ferdig med Asara så fant Takras frem et spill av tvilsom karakter. En rød fløyelspose med teksten «Love Letter» skrevet på i skjønnskrift. Project Pornstar kom fort i tankene til mange som befant seg i Grotten denne kvelden, men dette var altså et spill av en helt annen karakter. I Love Letter skal du i slutten av hver runde være den eneste som sitter igjen nærmest prinsessen. Da får du levert brevet ditt og får plusspoeng i hennes hjerte. Men veien dit er absolutt ikke enkel, så du må bløffe deg til topps samtidig som du har fru Fortuna med deg. Spillet er meget enkelt: du har ett kort. På din tur trekker du et til, og så må du spille ett av dem og følge teksten. Spillet har bare 16 kort, men mange av kortene baserer seg på hva du tror at andre spillere har av kort. Du må bruke deduksjon, list og samtidig bløffe selv for å komme deg best ut av disse rundene. Mang en latter senere så var Asara-gjengen ferdig og vi avsluttet runden. Hollender hadde skrevet de beste brevene til prinsessen og ble kåret til elksovsekspert (se bilde).

Det tyntes i rekkene da klokken passerte midnatt og Qwixx Spiele des jahres nominert kom fram fra Takras rikholdige arkiv. Alle fikk hver sin yatzeeblokklignende ark og skulle samle på tall fra 2-12 i stigende eller synkende rekkefølge i 4 farger. En kaster 6 terninger og velger et tall med de 2 hvite terningene(valgfritt), eller blander en hvit og en farget og krysser i rekka med den fargen(noe du må). Altså 2 enkle regler, men ikke for Hollender. Han slet med disse 2 enkle reglene gang på gang til alle andres store glede. Ble mye latter rundt bordet:-) Sveinmain klarte å få fjernet den blå terningen og scoret stort på det, og fikk en ledelse ingen andre klarte å ta igjen. 1. Sveinmain 67, 2. Peter 36, 3. Hollender 33, 4. Takras 14.

Fornøyde vinnere, Peter og Hollender!

Fornøyde vinnere, Peter og Hollender!

Qwixx var kjapt enkelt og greit spill for de fleste, og må nok prøves igjen uten at det var de store taktiske utfordringene annet enn å lære seg reglene da…

Som en avslutter på kvelden havnet Diamant på bordet. De 2 første gruvene raste før vi begynte. På den 3. klarte Takras og Sveinmain å tjene 7 diamanter hver. 4 gruven raste også, og i den 5. gikk Takras og Sveinmain tidlig med 8 diamanter, men så kom den ene gullgruva etter den andre og Peter og Hollender trakk seg på likt og vant det hele med 20 diamanter hver:-) En flott kveld var over og Grotten hadde hodt hele kvelden uten tilførsel av varme for 1. gang!

Reklamer

Posted in Asara, Beowulf, Diamant, Einfach Tierisch, Love Letter, New Amsterdam, Qwixx, Serenissima | Merket med: , | Leave a Comment »

Bro, bro, brille, luka viser 11

Posted by preikestolengamers den 11. desember 2012

Posted in Beowulf | Merket med: | Leave a Comment »

MidWinter-nedkjøling i Takras Arena

Posted by Takras den 13. mars 2012

"My precious"

Nedkjøling er kanskje feil, man kjøler ikke ned fra vinteren? Men med så mye spilling så blir det generert mye varme fra den gode stemningen og mange flotte folk. Og det er ikke bare-bare å slutte helt opp etter 4 intense dager fra Haugesund. Takras inviterte derfor til spilling denne mandagen, og regnet ikke med at det kom særlig mange, kanskje de som ikke var med. Men så feil tok han, altså!

Første event ute: Lifebound

Skillz kom tidligst for å få med seg et lite spill som oppvarmer før resten kom. Forslaget landet kjapt på Ascension, og Takras foreslo den nyeste utvidelsen Storm of Souls. Det spilles helt likt som vanlig, men med et par nye elementer som gjør det enklere å manipulere trekkbunken sin og bruke constructs mer aktivt. Skillz hadde mange kort som gjorde at han fikk gjort veldig mye og drept mange trofé-monstre. Takras slet med å ikke få til noen monstre i det hele tatt, og hadde kun én stk Heavy Infantry gjennom hele spillet, og den ene militia var banished. Skillz fikk stadig kort som gjorde at han fikk flere kort, og han kvittet seg med nesten alle startkortene sine. Takras fikk trekt inn ett og ett kort fra midten, men det var kort som gjorde at han kunne pløye gjennom trekkbunken sin, type trekk 3 kort, kast 2. Da fikk han råd til å kjøpe gode kort. I sluttellingen var Takras brennsikker på at han lå evig langt bak Skillz, men det viste seg å være ganske så jevnt: 1. Skillz 66, 2. Takras 63

Ascension forblir et godt og kjapt spill, med store variasjoner fra spill til spill. Siste utvidelsen var like god – om ikke bedre – enn de to forrige. Spilles gjerne igjen.

Noen likte det, andre ikke fullt så mye

Gubs gubs and more gubs!

Gubs gubs and more gubs!

Plutselig da klokka rundet 20:00 strømmet det inn folk. Sveinmain og Saulius, Peter og Black Ant og Kaoleena. Arenaen var fullstappet til kamp. Vi satt i gang med en runde GUBS mens vi ventet på Kaoleena som hadde meldt sen ankomst. Gubs er uforutsigbart og meget kjapt, og fullt av angrep og beskyldinger. Noen kort ble misforstått og andre kort ble misbrukt uten at man var klar over det. Det er fryktelig vanskelig å holde på Gubsene sine, og de forsvinner fort til en motspiller. Plutselig kom den siste bokstaven frem, og vinnerne skulle kåres. Peter hadde flest, men så var det likt på neste linje. Tie-breaker var antall Gubs og minst kort på hånd, hvilket var alle sammen unntatt Saulius og Black Ant. Saulius vant 5.-plassen da han hadde Supreme Leader-Gubsen. 1. Peter, 2. Sveinmain, Skillz, Takras, 5. Saulius, 6. Black Ant

Gubs er gøy for de som like slike spill. Mottakelsen i PG var svært variert som du kan se på ratingen.

Black Ant måtte se seg langt etter seieren

På tide å dele seg opp, med hele 7 mann denne post-midwinter-dagen. Beowulf ble fort hentet frem, og mange ville prøve det. Det har fort endret status fra å være tvilsomt til å være et must, da selve spillet kom frem under tematikken.

Sveinmainwulf

Beowulf er det klassiske spillet fra Knizia som har et tema som ikke tilfører noe som helst til spillet. Men brikkene er veldig oversiktlige og det er lett å se hvilke pluss- og minusbrikker som ligger der. Første runde begynte med regelkaos fra hukommelsen. Først var det lov å legge figurer OPPÅ brikkene. Det er strengt forbudt. Ingen begynte med 50 poeng, men det var like greit da ingen gikk i minus. Andre runden fikk Sveinmain til å bli høyrøstet da det var tomt for brikker å trekke, og han måtte sette ut figur. BGG ble sjekket, ingen svar funnet. Ergo ble Sveinmain taperen den runden. Men fortvil ikke, akt 3 kan endre alt. Og som du ser, så ble det en Sveinmain-victory!
1. Sveinmain 143, 2. Saulius 128, 3. Peter 127, 4. Black Ant 97

Skillz er ivrig etter å avsløre handlingen sin

På stuebordet ble det et spill som aldri har vært aktuelt tidligere i PG, nemlig Race for the Galaxy. Både spilltype og tema har kanskje vært skremmende, og ikke minst de mange forskjellige og gjerne kryptiske symbolene på kortene. Men endelig var det dags for dette futuristiske spillet. Det var et interessant spill der handlingene til de andre spillerne bestemmer om hvilke handlinger de andre skal få lov til å få, og dine handlinger gir deg selv bonus-effekter. På den måten spiller vi mot hverandre, og ikke bare på hvert vårt område. Foruten dette så er det et solospill, men akkurat når handlinger skal velges, er det viktig å se hva du tror de andre kommer til å velge, slik at du kan få det beste ut av runden.

Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Det er ikke lett å se hvem som leder, alltid, men denne gangen var det det. Skillz tok inn det ene poenget etter det andre, og fikk alltid produsert noe og konsumert det. Takras hadde ingen produksjonskort på hånd hele første 3/4 av spillet, og måtte derfor basere seg på explore og andre kort. Kaoleena slet med å få planeter som var verd poeng, og fikk ikke mange poeng underveis. 1. Skillz 46, 2. Takras 31, 3. Kaoleena 30

RftG var ikke så skremmendes som det først så ut til. Dette spillet er dypere enn man skulle tro, og med kort som betaling for planeter så er det ekstra viktig å planlegge godt. Litt tilvenning med ikonene, men heldigvis finnes det handout for alt sammen i grunnpakka. Må prøves igjen, med ny taktikk.

Kaoleena er sikker på å få stjelt Skillzs dyrebare 5-poengers

Cikka kvarte'

Beowulf-gjengen var nesten ferdig og i påvente av dem fyrte vi opp Sushizock im Gockelwok. Kjapt å spille og slemt, ikke minst. Det ble stort fokus på sushibrikker denne gangen, og ingen ville ha de råtne. Takras satset på litt her og litt der, og hadde den største bunken med pluss og minus. Men Kaoleena satt med de største verdiene, og satte seieren da Skillz avsluttet spillet. 1. Kaoleena 7, 2. Skillz og Takras 5

Sveinmaineren av Notre Dame

Men da det andre bordet endelig var ferdig, ville de ta en ny runde på grunn av regelklusset. Sveinmain ofret seg for kvelden og byttet bord, slik at det ble litt variasjon. Notre-Damen skulle prøve å flørte med Sveinmain, Skillz og Takras, og Kaoleena ville bare slå den andre damen.

Reglene forklares greit, og spillet er oversiktlig. Skillz skjønte fort mekanismene i spillet og skjønte hvordan han skulle få poeng. Han ofret seg et par poeng og en kube hver runde i stedet for å kjempe mot rottene. Dette ga god gevinst, og han sanket inn mange poeng med bonuspoeng. Kaoleena og Takras lå som regel jevnt bak, og konkurrerte mer mot hverandre enn mot de andre, som begge kjørte på ekstrapoeng-taktikk. Rottene var ikke stor krise, og Skillz lå hele tiden på 9-ern og fikk nye rotter, mens de som satset på å aldri få minuspoeng gikk i tap på grunn av det. Den beste taktikken er kanskje å ignorere rottene da gevinsten er større enn tapet på lengre sikt. 1. Sveinmain 56, 2. Skillz 45, 3. Kaoleena 32, 4. Takras 31

Kollektiv seier!

Damen skuffet ikke med sin 7-wonders-aktive kortsending og lett oversiktlige spillebrett og handlinger.

Neste runde av Beowulf ble spilt riktig, og med bare 3 deltakere blir det helt annet oppsett på brettet. Etter heftige krangler og mye god latter, så ble alle aktene ferdigspilt, og poengene ble noe helt annet enn før! 1. Peter 249, 2. Saulius 245, 3. Black Ant 227

Det som var litt artig i kveld, var opplevelsen av samme spill etter to spilte runder. Her er resultatene fra det første til det andre spillet. Viktig å merke seg at det ble spilt med gale regler første omgang, og at andre omgang bare hadde 3 spillere. Men likevel!

For mer statistikk og galskap og skjønne hva alle disse tallene betyr, sjekk det ut davel!

Og andre omgang

Første runde

Posted in Ascension, Beowulf, Gubs, Notre Dame, Race for the Galaxy, Sushizock im Gockelwok | Merket med: , | 3 Comments »

Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!

Posted by Takras den 7. mars 2012

Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

 

Posted in Ankh-Morpork, Battlestar Galactica, Beowulf, Black Friday, Bluff, Chairs, Crokinole, Eclipse, For Sale, Hawaii, Mondo, Pitch Car, Qwirkle, Table Curl, The Resistance | Merket med: , | 6 Comments »

Selv mafiaen har tøffe tider på lørdager

Posted by Takras den 12. februar 2012

Brettet så mye mindre ut på bildet enn i virkeligheten

Det var et stort behov for å spille spill, også denne helga. I tillegg hadde Takras lyst å prøve et nytt spill som sikkert ville ta mye av kvelden, nemlig King of Chicago. Overtalt av Libris-mannen og innkjøpt av Anne-Marije til sin Takras, så var reglene lest og brikkene sprettet. For å få fortgang i sakene var det meste allerede lagt klart for spilling, men det var jo klart at det måtte en filler til aller først. For å lokke til seg PG-folk på en lørdag var det ferske daimboller som lå i vente til den som kom.

Mye historie som skjedde i akt II. Eller? Uansett nesten ferdig.

Hvordan ville historien ende?

Saulius og Hollender dukket opp, og vi var allerede 4 stykk. Men i påvente av Skillz som hadde meldt sin ankomst, så fant vi frem en «kjapp» filler, nemlig Beowulf: The Movie Board Game. Nok en gang: bare se bort fra temaet, og du har et flott spill foran deg. Hvis temaet gir noe ekstra, så er det et pluss. Men kjapt og kjapt, med 4 spillere så tar det jo litt tid likevel, spesielt når det skal spilles over 3 akter. Men dette er meget tilgjengelig og kjapt å lære. Hollender og Takras var nesten veteraner å regne i dette spillet, og Saulius og Anne-Marije måtte lære seg spillet. Når de få minuttene er overstått, så er det bare å gå rett på sak.

Første runde var ikke uten svik og lureri. Allerede fra første akt får man brikker som kan snu ting på hodet på brettet. Endre en plussbrikke til en minusbrikke og flytte rundt på brikker. Det kan virkelig svi hardt når man har en 3-stjerners figur fint plassert på brettet. Og det er jo ekstra moro når det skjer med andre enn seg selv. Etter første runde var Hollender tydeligvis i ledelsen, og når man leder i dette spillet, merker man fort at man ikke har mange venner, og det fikk Hollender erfare i akt 2.

Selv røykende får være med på vinnerbildet, om det så er gjennom vinduet!

Hollender hadde klart å legge seg godt til rette i akt 2, men da det nærmet seg slutten av akten, klarte Anne-Marije å passe inn en liten dragebrikke mot Hollender. Den tar bort alle plusspoeng og gir kun minuspoeng i beregningen, og han måtte faktisk gå ned i poeng fra forrige runde, mens alle andre tjente mer poeng denne gangen. Skillz hadde nå kommet for å få med seg slutten på denne akten, og gledet seg litt til å se hvordan vi spilte i tredje og siste akt.

Takras tjente best på akt 2, men som man vet i PG, så er det viktig å «ofre seg for spillet» og ikke gi en annen en lettvint seier. Eller peke på den som leder og be alle andre angripe den. Enten eller. Intet unntak i Beowulf, og Takras fant mye motstand i å legge brikkene sine. Saulius hadde holdt seg unna konflikter i akt 1 og 2, og kunne derfor legge brikker uten for mye motsand. Og det viste seg godt i sluttellingen.

1. Saulius 215, 2. Hollender 182, 3. Takras 174, 4. Anne-Marije 165

Beowulf skuffer ikke, og gir en god og abstrakt opplevelse. Dette er en forbedret versjon av Kingdoms, som snart kommer i ny utgave fra Fantasy Flight. Kan fint anbefales.

Saulius gjør det klart for alle hvor vi må holde oss langt unna

Da var det klar for hovedretten, og med litt dessert på siden i form av daimboller var motivasjonen satt. Spillet heter King of Chicago. Hver spiller tar rollen som en mafioso, og skal delegere smugleroppdrag, damer, sprit og gjerningsmenn. Selvsagt skal man utvide området sitt, og det gjør man ved å ta «trygghetspenger» av butikkeiere i byen, passe på at ingen ting skal «skje» med butikken dersom de ikke betaler. Så kjører man rundt i kjerra si og tar over flere områder, og kanskje kjøper seg inn i andres områder. Kjører man forbi hverandre, kan det fort ende i skuddveksling, så lenge man passer seg for politiet. Politiet kan selvsagt bestikkes, og høystbydende har full kontroll over politiet en hel runde, noe som virkelig er skummelt, i og med at lovens lange arm er sterk.

Starten av spillet

Med det i bakhodet var scenen satt. Målet med spillet er å komme først til 10 maktpoeng, og det får man ved å opprette bedrifter og ha størst område i hele byen. For å starte bedrifter må man ha det viktigste, og det er altså ikke penger, men ressurser! Lettkledde damer, drikke og gjerningsmenn er prisen man betaler. Og her var kanskje den største svakheten i spillet, nemlig mangel på ressurser. Ressursene kommer helt tilfeldig opp i slutten av hver runde dersom de riktige kortene trekkes. Den første runden var vi uheldig, og det ble trukket 2 mobsters og 2 event-kort. Det betød null nye ressurser, og vi kunne bare kjøre rundt og samle områder og det som var igjen av ressurser. Spillet tillater til mange spesialavtaler underveis i spillet for bytte av ressurser, men det var ingen som var villige til å bytte ressurser, da penger ikke var så viktig. Pengene brukes kun til å by på mobsters og politibestikkelse i slutten av runden, så dem var det nok av.

Anne-Marije viste seg sterk på områder

Skillz ble førstemann til å få politimakt, og han plasserte politibilen pent og pyntelig foran Saulius’ startbedrift, uten å gjøre noe særlig. Men en trussel, det er deet absolutt. Politiet ryddet litt opp i områdene, men var ganske stillferdig. Inntil siste runde, hvor de stanset hans bedrift og fengslet de som var der ved raidet. Politiets pris denne gang ble betraktelig høyere, men Skillz fikk beholde dem nok en gang. Hollender og Takras fikk seg et par nye mobsters, og det kom ressurser på bordet for første gang. Og alle rundt det Takras startet og hadde bilen sin.

En "vennlig" felles seier

Fremgangen var sakte, og det var vanskelig å få seg ressurser. Etter et par timers spilling var det Hollender som hadde mest poeng med sine 4, og da innså vi at det var en lang, lang vei til vi var ferdige. Å få 10 poeng i dette spillet virket som et hytteprosjekt, da alle går mot den som har flest poeng til enhver tid ved å ta over bedriften og områdene, for ikke å snakke om å sende politiet akkurat den veien. Vi annonserte at neste runde ble siste runde, så politiet fikk plutselig en meget høy bestikkelsespris da ingen hadde noen penger å tape.

Takras hadde sanket seg mange ressurser i spillet og fikk i tillegg politiet den siste runden til en enorm pris. Hollender var startspiller, og la frem sitt event-kort som gjorde ham til rettmessig eier av politiet den runden. Takras hadde med andre ord sløst alt sammen. Da ga Takras Hollender en ressurs mot at han ikke skulle angripe bilen hans. Hollender overholdt dette, men tok over et av Takras’ områder i stedet for. Han innså likevel at Takras ville vinne spillet nå ved å bygge en bedrift og få sine 5 poeng. Skillz kunne også få 5 poeng denne runden, men det er førstemann som vinner. Likevel gjorde vi et unntak, siden vi avsluttet tidlig, og det ble delt seier. Anne-Marije og Hollender kom på delt 3. plass, hvor Anne-Marije hadde 4 poeng først, og Saulius på 5. med 2 poeng. Han trodde bilen også ga et poeng, men det var noe alle alltid ville ha fra starten, og ville derfor ikke gi belønning.

King of Chicago hadde absolutt potensiale og var tematisk spennende. Men det fantes nesten ikke ressurser i spillet, og det tok lang tid fra runde til runde. Vi klarte akkurat en runde rundt bordet, altså at alle fikk være startspiller en gang. Og ved å spille nesten 3 timer for ikke engang å være halvveis, innså vi at det måtte færre spillere til. Skal absolutt prøves igjen, bare med færre spillere. Kanskje 3.

Vi var ganske sikre i vår sak

Dette gjettet vi, og de sorte kubene er korrekte svar

Hollenders kunnskap overgikk alle

Det blir alltids tid til en avslutter i PG. Denne gangen var det sjeldenheten Fauna som fikk bryne våre hjerner mot slutten.  Heldigvis trenger man ikke spille den avanserte utgaven, men den mer barnevennlige. Zebra vet de fleste hvor kommer fra, det samme som Hakkespett. De kan finnes i mange land i verden, og navnene er ofte avslørende. Men det var Saulius og Hollender som viste sine egenskaper denne kvelden, og raste avgårde på poengskalaen. Takras hang ikke langt etter, og rett bak ham var Anne-Marije som ikke hadde spilt spillet og var kjempesliten etter så mange nye spill på én kveld. Det er kanskje den største utfordringen for nykommere i PG: mye nytt! Men Fauna holder stand og er et flott familiespill. Synd det så sjeldent kommer frem i PG.

1. Hollender 109, 2. Saulius 80, 3. Takras 72, 4. Anne-Marije 60

Posted in Beowulf, Fauna, King of Chicago | Merket med: , | 2 Comments »

Formørkelse senket seg over Takras Arena

Posted by Takras den 28. desember 2011

"Braaains!"

2. juledag og det var stille rundt oppmøte. Var det ingen som kunne møte opp når det endelig var en siste fridag før den hektiske hverdag? Svaret er at fruene regjerte denne kvelden. Men et par klarte likevel å møte opp, et par som ikke er tøffel eller rett og slett ikke har en herskerinne bedre halvdel. Hollender og Vegard stilte stutt opp i Takras Arena. Der ventet et stort og tungt spill. I kilogram, ikke mtp kompleksitet.

Men først en liten oppvarmer. Steve Jackson Games er ikke kjent for å lage dype og gode spill, men bare små, ubetydelige og av og til morsomme spill. Zombie Dice skulle testes. Ville dette falle inn under samme kategori? Spillet er en liten beholder med terninger. Noen røde, noen gule og flest grønne. Vi er zombier som skal spise hjernene til menneskene, og for å spise dem så triller man 3 terninger. Om man får hjerne på terningen samler man seg poeng. Men, noen slåss for livet, og skyter deg med hagle. Så det vil du ikke ha. Hjerner samles på, og så triller du opptil 3 nye terninger. Du velger selv når du vil stoppe å samle poeng. Men får du 3 halgerskudd så er du død, og mister hjernene du samlet den runden. Og slik går det, helt til  noen har skaffet 13 hjerner totalt. Enkel underholdning, men spillet er lynkjapt. Takras viste seg å være den flinkeste til å unngå å bli skutt, og ble god og mett på hjerner.

1. Takras 14, 2. Vegard 11, 3. Hollender 7

Takras hadde vært så heldig å få tak i Eclipse som en liten gave til seg selv. Og nei, det er ikke Twilight Saga-spillene, men noe som ligner på Twilight Imperium, bare mye, mye lettere. Nå ble det mange assosiasjoner på én gang, så da går vi rett på sak. Galaksen skal utforskes og erobres, og det er din jobb å gjøre nettopp det. I glaksens midtpunkt finner vi et forlatt og gammelt forsvarsnett som bare de sterkeste tør gå inn mot. Ellers er det åpent rom i alle retninger, og du aner ikke hva som befinner seg bak ormehullene. Den som i løpet av 9 runder har fått flest seierspoeng, har vunnet.

Spillet kommer med hundrevis av komponenter. Komponenter for oppgradering av skip, og veldig mange av hver type oppgradering da man kan bruke flere av samme oppgradering på samme skip! Skip er det også mange av, med støtte for hele 6 spillere. Og så er det store spillebrett som har hundrevis av områder ting kan plasseres på, blant annet en drøss av små kuber, disker og forskning. Det hele virker så overveldende til å begynne med, men det er likevel så enkelt å komme inn i og få oversikten. Og det er like enkelt å miste en liten detalj som forandrer hele spillopplevelsen og vinnersjansen i spillet.

Starten av galaksen

Godt over halvveis

Vi begynte så forsiktig å utforske rommet rundt oss i hver vår kant. Det var langt til nærmeste motstander, og ting gikk sakte. Det er ikke rom for mange handlinger i begynnelsen, for det er dyrt å gjøre handlinger. Du kan gjøre mange hvis du vil, men i slutten av hver runde må du betale dine arbeidere, og jo flere handlinger du har gjort, jo dyrere blir det. Så derfor ble det treg utvikling for alle sammen. Vegard slet mye med økonomien, og vi andre skjønte ikke hvorfor. Vi hadde like mye på brettet, men Vegard måtte trekke tilbake noen kolonier for å holde tritt. Midt i runde 4 fant vi ut av feilen. Vegard hadde summert utgiften fra handlingene sine i stedet for å ta den dyreste, så han endte opp med å betale dobbelt så mye som oss andre. En liten detalj som førte til et stort tilbakesteg for Vegard. Han fikk derfor tilbake litt penger for å prøve å balansere det resten av spillet.

«Dette er det beste science fiction-spillet jeg har prøvd»

– Hollender

Galaktisk seier

Det tok ikke lange tiden før Hollender så nytten i forskning og utvikling. Han satset null på oppgradering av skip, der han så trygt holdt sitt eget område av galaksen. Takras og Vegard hadde derimot større planer om å gå i angrep, og begynte så smått å gå i krig. Men en stjernebase i veien førte til mye kaos, spesielt når begge hadde skjold og ikke sterke nok våpen til å penetrere det. Takras gikk i storangrep mot Vegard, men tapte alt på terningkastene. Hollender kunne fokusere på å utforske sin ende av galaksen og bare hente inn poeng. Men når man har kommet over runde 5 er det plutselig mye mer å gjøre, men likevel så begrenset. Vi gikk hver vår vei til seier, men det var liten tvil om hvem som skulle bli galaksens hersker.

1. Hollender 45, 2. Takras 30, 3. Vegard 26

Eclipse er et flott science fiction-spill med et meget stort potensiale. Når man har lært det å kjenne så er det på tide å begynne med romvesenrasene som har helt andre kriterier enn det menneskene har. I tillegg, hvis man er 4 spillere, introduseres ambassadører og diplomati. Virker meget lovende, spesielt når det er straff for å bryte allianser.

"Spillet er bedre enn filmen" - Vegard

Mot midnatt måtte vi ha en avslutter. Valgene er mange, men viljene er er mer varierte. Det endte opp med det abstrakte spillet med et tungt tema, nemlig Beowulf. Spillet er ganske greit om man ser bort fra at temaet har absolutt ingen ting med spillet å gjøre, og behandler det abstrakt. Tur etter tur skal man enten legge ned en ny brikke eller en figur som gir poeng på et rutenett, med enten minus eller pluss. Når brettet er fullt, er runden over, og poengene telles. Da telles poeng fra horisontal og vertikal rekke fra figurene, og tallet ganges opp med antall stjerner på figuren. Etter tre runder fordelt over tre forskjellige brett er spillet over, og vinneren er den som har mest poeng. Vegard viste seg å være en skikkelig kløpper i dette området, med mye taktisk tenking og plageri. Takras slet med minuspoeng siden han var altfor ivrig med å sette inn dyre figurer, og det er en skummel affære for man blir lett et offer. Hollender gjorde det fint, men i tredje runde satte Vegard inn nådestøtet, og Hollender gikk drastisk ned i poeng.

Akt I

Akt II

Akt III

1. Vegard 235, 2. Takras 152, 3. Hollender 138

Beowulf er en ny utgave av spillet Kingdoms, med noen små forbedringer. Absolutt et greit spill om man ser bort fra temaet.

Posted in Beowulf, Eclipse, Zombie Dice | Merket med: , | 3 Comments »

PG går over bekken

Posted by Takras den 5. mai 2011

Denne mandagen tok PG turen over fjorden til PGs eksternat hos Morten i Stavanger by. Og det åpner selvsagt for flere som har lyst å være i PGs selskap, men som ikke har anledning til å ta turen over fjorden til oss, slik som Kim er et godt eksempel på at er fullt mulig å gjøre!

Mye av teksten i dagens innlegg er snippet fra Nappetos blogg med tillatelse. Han har skrevet mye mer enn det som får plass i bloggen vår, så for å lese hans sluttanker om spillet (anbefales), så sjekk hans blogg på spiltespill.blogspot.com.

Takket være Facebook så annonserte Andreas at han og kameraten Gaute hadde lyst å være med i kveld, og det var selvsagt fullt mulig. Men det som overrasket mest denne kvelden var oppmøtet av PGere fra Strandalandet – hele Hollender og Takras! Med våre to gjester var det selvsagt verten Morten, Nappeto fra PG Galla 2010 og en som slapp å ta turen over fjorden slik han pleier når det er PG-samling: Kim.

Da Nappeto kom var foruten verten selv, Kim, Gaute og Andreas, og snart dukket også Takras opp. Mens vi ventet på Hollender, spilte vi en runde Guillotine. Det blir mange tilfeldigheter med seks spillere, og slik spillet utviklet seg, var jeg sjanseløs, og havnet på en soleklar sisteplass med 5 poeng, mens hele tre spillere delte førsteplassen med 14 poeng!

1.  Gaute & Hollender 14, 3. Morten & Andreas 11, 5. Kim 9, 6. Nappeto 5

Hollender hadde på forhånd ytret ønske om å få spille en runde med klassikeren Serenissima, for han hadde sett spillet og latt seg friste av dets vakre utseende til å kjøpe det. Men siden hans spill lå hjemme på Jørpeland, var det Nappeto som tok med sitt.

Følgende er direkte kopi fra Nappetos blogg, med hans erfaringer om dette vakre spillet:

Underveis hadde Hollender innfunnet seg, og vi kunne brette ut det nydelige brettet til Serenissima. Kim ble med som tredjemann, mens de fire andre ga seg i kast med LONDON. Med tre spillere er Tyrkia (Istanbul) ikke representert med en spiller, så vi fordelte de tre andre hovedstedene tilfeldig. Jeg fikk Spania (Valencia), Hollender Genova og Kim fikk Venezia (som sist). Venezia har hele det østlige Middelhav for seg selv, så vestmaktene har et press på seg til å ekspandere østover og gi venezianeren konkurranse. I tremannsversjonen spiller man 10 runder. Jeg øynet snart et håp om å kunne fylle hovedstaden min med varer, noe som gir hele 10 poeng. (Dette er vanskelig i firemannsversjonen, da man bare spiller 8 runder.) Men man må jobbe målrettet for dette. Jeg valgte å satse på dette, på bekostning av å erobre mange byer og bygge opp varehusene der. Men mot slutten glemte jeg rent å holde varehandelen ved like, så pengestrømmen tørket inn, og jeg hadde knappe ressurser til å bygge opp et sterkt nok forsvar.

Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.

Venezia måtte godta at vestmaktene invaderte byens naturlige hjemmeområde i øst. Genova etablerte besittelser langt av lei, og heiste flagget både i Smyrna, Istanbul, og på Kreta, mens Valencia erobret krydderhavnen Alexandria. Men Venezia forsynte seg godt av havner likevel; etablerte juvelmonopol i Kyrene, havn på Sicilia, og forsynte seg med Ragusa og Modon helt mot slutten, etter at de havnene hadde fått være nøytrale gjennom det meste av spillet.

Takket være en godvillig veneziansk kjøpmann, fikk jeg kjøpe en juvellast for under makspris, og greide å frakte den hjem til Valencia i siste runde, med eskorte. Dermed fikk jeg fullt varehus. Hurra! Men gleden var kortvarig. En veneziansk krigsflåte bestående av fire fullastede galeier, ankret opp rundt Sardinia, utslettet garnisonen der, og overtok hele øya.

Vekimcia

Genova hadde ikke rukket å fylle opp alle byene sine, og havnet på sisteplass på tross av et stort imperium. Med erobringen av Sardinia tippet Venezia sluttresultatet i sin favør. Poengsummene ble:

1. Kim (Venezia) 37
2. Nappeto (Valencia) 32
3. Hollender (Genova) 24

Har man først spilt med samlerutgaven er det litt rart å spille med lekmannsversjonen av London

Civilization lå høyt på ønskelisten til gjestene, men Takras hadde nettopp spilt dette bare noen dager før, og var klar for noe annet. Med Serenissima på kjøkkenbordet så fristet det noe annet for både gjestene, Takras og Morten. Da kom London i søkelyset og fant fort veien til bordet. Dette hadde alle spilt tidligere, men likevel så var det på tide med en oppfriskning av spillets gang, noe Andreas var mer enn villig til å forklare. Takras ble startspiller og valgte resolutt å bygge en Borough (hva er dette på norsk? borg? bydel?) i London. Andreas bygde også en bydel, etterfulgt av Gaute og Morten som la ned kort til sine byer.

Ingen lån, ingen fattigdom, ingen problem!

Strategien på spillerne var veldig forskjellig. Takras forsøkte å ha mange kort i byen sin for så å få mange handlinger per aktivering. Alle andre var reserverte på antall kort, og gikk forsiktig frem. Morten var tidlig til å ta opp lån, men det tok ikke lang tid før både Andreas og Takras måtte ta opp lån de også. Gaute hadde gode inntekter og trengte ikke bry seg med lån. Han hadde også svært lite fattigdom i sine bydeler. Selv med 7 kort foran seg fikk Takras brukt handlingene til det fulle, og endte opp med en god del fattigdom. Andreas hadde også mye fattigdom, men hadde bedre funksjon på sin by. Morten utvidet byen sin helt på slutten for å gjøre det beste ut av den, men Gaute hadde bare 3 fattigdomsbrikker på slutten, hvilket betydde veldig mye for resten.

1. Gaute 67, 2. Andreas 48, 3. Morten 34, 4. Takras 30

Med nesten bare spill som tok over 2 timer igjen, var det lite å velge blant. Takras maste om Survive og påstod at det ikke var et barnespill! Så til slutt så ble det lagt frem på bordet. Et minus med spillet er at man skal trekke brikker tilfeldig fra en pose for så å bygge øya, men det er umulig å vite om man trekker bildesiden opp eller ei, for man skal ikke vite hva som er på undersiden av brikken. Da fikk vi hjelp av tredjeparten Hollender som tok et avbrekk fra deres flotte spill og satte opp brikkene for oss. Og det var klart for å sette ut meeples. Hver meeple har en tallverdi under seg fra 1 til 6, og det er strengt forbudt å kikke på undersiden av noen meeples etter de er satt ut på brettet. Det er kun tillatt ved opptelling på slutten.

Atlantierne aner fred og ingen fare

... men det var før stormen herjet og det kom monstre overalt!

Survive er full av sabotasje, uventede hendelser og en god del sjansespill. Man bruker egne strategier for å få sine meeples i mål, og det er fullt mulig å påvirke de andre spillernes handlinger ved å overbevise dem med hva de burde gjøre – selvsagt til egen vinning.  Går man i krig mot noen, så kan du sverge på at de tar tilbake med samme mynt.

Andreas fikk i land mange av sine meeples til ergrelse for alle andre, spesielt Takras som enda ikke hadde fått i land en eneste meeple. Morten lå også litt bak, men hadde stø kurs mot en av de trygge øyene, men der lå det sjømonstre. Heldigvis for ham så ble det ingen angrep, og han kom trygt i land. Gaute møtte også en del motstand, og fikk til slutt inn 3 brikker. Takras fikk endelig inn en eneste meeple, og plutselig kom vulkanen frem, og spillet var over!

Overlevelsesmesteren! Han overlevde til og med en kveld med PG!

1. Andreas, 5 brikker: 15, 2. Gaute, 3 brikker: 6, 3. Morten, 2 brikker: 7, 4. Takras, 1 brikke: 4

Og før vi visste noe annet, fant vi ut at Morten ikke hadde taklampe over stuebordet, så belysningen endret seg fra å være belyst til helt mørkt. En liten bordlampe fikk lyse opp det lille det kunne, og vi maktet akkurat å se spillebrettet.

Og igjen fra blogg Nappeto:

Nappeto lar seg ikke presse av tiden.

Hollender så på klokka, og sa at han hadde en time å spille på før han måtte gå for å nå ferga. Kim foreslo Puerto Rico, idet han mente at vi som kunne spillet, også kunne spille det nokså raskt. Igjen var de andre spillerne opptatt med sitt (de var kommet til Glen More), så vi var tre også til Puerto Rico. Genialt nok hadde Kim pakket komponentene i poser etter antall spillere, så det var bare å åpne posen for tre, og det rette antall kolonister og poengbrikker strømmet ut på bordet. Lenge siden sist jeg spilte dette, så det var kjekt å gjøre det igjen. Under et lett tidspress kjørte vi gjennom i et for meg uvant høyt tempo. Som alltid opplever man fremgang hele tiden, men alltid ser det ut som om de andre gjør det bedre, med bonuspoeng og ekstra inntekter både her og der. Jeg satset på indigo, og fikk produksjonen godt i gang. Heldigvis bød det seg anledninger til å sende et par skipslaster hjem, og plutselig var det tomt for poengchips. Siste runde! Hollender var opptatt av å slå Kim, og valgte Mayor. Dermed fikk jeg den kolonisten jeg trengte for å aktivere Fortress, som ga meg poeng for alle kolonistene. Akkurat de poengene jeg trengte for å slå Hollender. Han får skylde på tidspresset hvis han vil (han gjorde ikke det), men nå vant jeg likevel!
1. Nappeto 46
2. Hollender 44
3. Kim 39

Takras' spill - og han vinner stadig i det - hmmm

Med Puerto Rico på kjøkkenet og bare 3 spillere for å få det kjapt ferdig slik at Takras og Hollender rakk ferjen, måtte resten finne et annet kort spill. Og dem var det ikke mange av, som tidligere nevnt. Men Glen More lå i sekken til Takras, og om litt så ble dette funnet frem til fordel for nok en runde Guillotine. Det er stadig småregler som dukker opp i dette spillet, etter hvert som noen har spilt med litt andre varianter tidligere og lært noe annet etc. Så regelheftet kan desidert bli bedre skrevet, og kanskje økt skriftstørrelsen litt. Men det tok ikke lang tid før deltakerne lærte seg reglene.

Et velkjent bilde i Glen More

Se så smått det er! Og å være fargeblind hjelper absolutt ikke på situasjonen.

Det som er vanskelig med Glen More for nybegynnere er å vite hva i all verden man skal satse på. Hva tjener man poeng på, hvordan tjener man poeng, og hvordan lager man whisky?!  Morten hadde en eneste strategi, og den var å skaffe seg høvdinger. Men Takras så dette, og like etter Morten gjorde sitt, så kom bonuskortet som ga poeng for hver landsbybrikke, og Takras snappet denne opp med én gang. Andreas hadde jevn flyt på både whisky og høvdinger, men hadde flest brikker i sitt område. Dette kostet ham dyrt i siste telling, og rykket langt bak. Gaute satset på litt forskjellig, men havnet dessverre midt på treet hver gang det var differansetelling. Og før han visste ordet av det, hoppet han såpass langt frem i køen at spillet var over lenge før vi hadde beregnet.

1. Takras 35, 2. Andreas 30, 3. Gaute 16, 4. Morten 7

Brikkene til det brune laget

Hollender tar mekanismen med storm

Men med ferje som tar 40 minutt er det alltids klart for et nytt spill Beowulf lå i sekken til Takras, et spill han hadde skaffet meget billig fra utlandet. Med et tema basert på et spill, produsert av Fantasy Flight, så vet man at spillets brikker vil se flotte ut. Men med Reiner Knizia som designer så vet man også at temaet ikke vil ha noen ting med mekanismen å gjøre. Og således var det med Beowulf.

Vinner med god margin: Hollender

Dette er et abstrakt spill der man legger ut verdibrikker av positiv eller negativ verdi. I tillegg kan noen brikker påvirke andre brikker ut fra et handlingsikon på brikken. For å få poeng må man sette ut sine figurer, og de gir telling basert på styrken sin. Beowulf og krigere er de sterkeste, men har man brukt en slik figur i akt I eller II (av 3), så får man dem ikke tilbake på hånd.

Beowulf – The Movie Board Game tilbyr på en enkel, abstrakt opplevelse. Figurene er meget flotte, men bidrar lite til opplevelsen. Esken sier at man «skal være med på reisen til Beowulf gjennom flere akter» og så videre, mens alt man gjør er å legge brikker, telle poeng, og ferdig. Men det er et ok spill, og absolutt verd en femtilapp.

1. Hollender 171, 2. Takras 104

Posted in Beowulf, Glen More, Guillotine, London, Puerto Rico, Serenissima, Survive | Merket med: | 1 Comment »