Takras på Arcon 27

For 27. år på rad skal det arrangeres Arcon i Oslo. Her samles spillentusiaster av alle typer og spesialiseringer. Noen liker rollespill, noen laiv, mens andre bare setter seg ned med Magic-kort. Hvorfor er da PG interessert? Selvsagt er brettspill en av interessetypene på Arcon! Selvsagt! Til og med Battlestar Galactica finner veien til bordet under disse omstendighetene. Gå rett til bildene!

Tidlig i spillet, men allerede mistet mariner

Litt dumt ble det likevel å bare kunne reise alene. PGs andre medlemmer hadde dessverre andre lagte planer for helgen, men det skulle ikke stanse meg fra å reise. Det varte fra torsdag til søndag, men jeg hadde ikke mulighet for å være med alle dagene. Hvordan var det, og hva ble spilt?

Jeg reiste inn en dag før åpning for å spare meg noen hundrelapper i togreise. Og oppholdet ble hos Roger, en gammel venn av meg. Vi ville prøve å få spilt 1960: Making of the President, men fikk dessverre ikke tid. Vi brukte blant annet tiden fornuftig ved å sløse bort hva som føltes som en evighet, ved å se på filmen Sucker Punch. Anbefales absolutt ikke. Den er ikke morsom-dårlig engang.

Likevel ble det tid til et spill, nemlig Space Hulk: Death Angel. Med tre spillere er det mange mariner på bordet, nemlig 12 stykk. Men jo flere mariner, jo flere romvesner og lengre distanse til mål. Det ble hardt, og terningene var imot oss. Én etter én mistet vi brødre i kampen mot Genestealers. Vi nærmet oss ikke slutten engang, men da vi først kom et stykke videre, ble det total utvasking av mariner. Video finner du under neste avsnitt.

Første dag – fredag – var det noen turneringer som begynte. Før det så holdt det seg stort sett med freeplay og finne ledige klasserom, for kantineområdet – selve arenaen – var opptatt med helt andre ting. Jeg fikk da introdusert Puerto Rico for et par personer, og begge to endte opp med å kjøpe hver sin kopi. Hvor ble det av min provisjon? Det ble litt diskusjon om hvorvidt arbeiderne ute i markene og fabrikkene var kolonister eller slaver. Det hjelper ikke å legge skjul på den faktiske historien til Puerto Rico, spesielt ikke når de velger å ha brune brikker til å representere kolonistene. Men selvsagt: hvem vil vel spille et spill der man utnytter slaver? Dette ble vel det eneste spillet jeg kunne gå seirende ut av under hele begivenheten, men det er et godt spill å vinne i.

Så åpnet kantineområdet. Her hadde både Outland og brettspill.no stand med diverse tilbud, og her var det ledige bord og plasser for frispilling, det vil si utenfor turneringene. Turneringene var det mange av, men det var ofte av typen spill jeg enten ikke hadde særlig interesse av, eller type Advanced Civilization eller Twilight Imperium som tar skikkelig lang tid. Selvsagt var det mye annet, og de har et stort spekter av type spill.

Frispilling var ikke alltid like enkelt å få til. Det fins mange klikker rundt omkring, og de har gjerne forhåndsavtalt spilling lenge før Arcon. Mange av bordene i kantina var forbeholdt egne spill, mens andre bord måtte «okkuperes». Jeg syns ikke det var veldig enkelt å finne plass til frispilling, men jeg møtte på Monica fra Stavanger der, og sammen med en av styremedlemmene i Arcon og Roger som jeg bodde hos, så fikk vi spilt Ubongo 3D, noe som imponerte Roger godt, da han var den eneste som ikke hadde spilt det tidligere.

Men det var enda litt tid til turneringen min begynte, men ikke nok tid til store spill. Så da ble det et kort spill, og jeg fikk låne spillene TransAmerica og Citadels i resepsjonen. Resepsjonen hadde forøvrig en god del spill til utlån, og det var bare å ønske seg et spill og skrive seg på listen. Et godt tilbud, men skulle kanskje ønske de hadde et bredere utvalg. Etter litt masing fra Martin så fant de omsider frem Starcraft fra lageret, men det var i seneste laget, så vi fikk ikke spilt det. Det ble likevel tid til TransAmerika, et jernbanespill som er meget kjapt å lære, lett å spille, og gir en god følelse etterpå. Dette er et fint spill som dessverre er litt for vanskelig å få tak i, og kanskje litt dyrere enn nødvendig.

Endelig tid for turnering. Battlestar Galactica stod på listen over turneringsspill, og da var det jo klart at jeg måtte melde meg på, spesielt når jeg kunne få spilt mot gamle venner og ukjente. Da er det vanskelig å lese hvem som er hvem. Runden begynte godt, og det var vanskelig å vite om det fantes noen Cylon blant oss den første fasen. Men etter hver kom det tvilsomme kort på bordet, og mistankene begynte å spre seg. Dessverre var Cylon-spilleren bedre til å lyve enn han som ikke var det, og fikk alle til å rotte seg mot feil person. Heldigvis gikk Cylon i en felle, og døde av en trauma-token. Plutselig ble det lettere for oss andre, men vi hadde en identifisert fiende iblant oss. Sleeper-fasen gikk helt greit, men plutselig hadde vi nok en Cylon iblant oss. Kampen var stor, distansen vi reiste var fryktelig kort, og etter hvert måtte vi bare innse at vi hadde tapt slaget.

Jeg liker godt dette spillet. Det blir aldri likt, og det er likevel veldig jevnt. Når man nærmer seg mål, er spillet lagt opp til at ressursene skal være drenert, og at menneskene har mye motstand. Men det er ikke bare plankekjøring for Cylonene, de må spille kortene riktig, ellers kan de være til hjelp i stedet for hindring. Dessverre ikke et PG-spill, men i private sammenhenger er dette er fantastisk spill.

Dag 2 ble meget annerledes enn forventet. Det var vanskeligere å finne frispillingsgrupper med mindre man kjente noen. Jeg traff igjen på Stavanger-folk, og sammen med Monica og Sjur – som faktisk fant frispilling uten å kjenne noen – så ble det spilt Caylus. Dette er et spill av typen jeg liker å spille men sliter å mestre. Man må planlegge ett hakk fremover. Når både Sjur og Monica hadde tidlige gunster vedrørende bygging, så slet jeg med å sanke inn poeng. Jeg fikk lite gunst, men maktet hele tiden å få poeng sakte men sikkert. Mot slutten hadde begge mine motspillere klart å få seg nok gull og stein til å bygge et stort bygg, og det ene bygget gir hele 24 poeng, som tilsvarer nesten halvparten av hva jeg fikk totalt. Jeg likte godt dette spillet, og er klar for revansj senere, nå som jeg ser flyten i spillet og ser hva som er viktig å fokusere på.

Så kom det et ekstra hyggelig besøk. Etter vi hadde spilt Caylus kom Knut Strømfors og hilste på meg, og vi satt en liten gjeng og disuterte godt og ondt om brettspill. Gøy å få hilse på en fyr jeg har hørt mye om, og vet at eier et forlag for brettspill. Det skal bli ekstra hyggeligere å treffe ham igjen på Spill-o-rama, da omgivelsene er lagt opp til mer spilling og mindre fokus på oppvarting fra arrangørene.

Utenfor området var det slått opp partytelt, og her var det mulighet for å slappe av litt med noe godt i glasset. Siden jeg var med gamle venner så ble det slått ihjel en del tid her og bare mimret eller snakket fjas. Spesielt viktig er det å ha et standpunkt når det gjeldet Star Trek og hvilken kaptein som er best av Kirk og Picard. Veldig viktig diskusjon, alltid.

Et annet spill jeg hadde ventet på å få spilt var Starcraft – The Board Game. Jeg fikk god opplæring av en gammel kjenning, og video følger som viser litt av de forskjellige elementene i spillet. I og med at jeg har dette liggende selv, så tenkte jeg det var best å bli opplært i spillet enn å lese selv, spesielt med tanke på de forferdelige regelbøkene til Fantasy Flight. Og det var verd det. Spillet er i seg selv veldig enkelt å komme inn i, men det er alle disse «hva om», «dersom» og så videre som gjør det avansert. Vi spilte 1 mot 1, og det var veldig jevnt. Jeg kjente til en del av figurene fra spillet, men det er egentlig ikke nødvendig å vite. Man bør bare kjenne til bakke, luft og støtte, noe som burde være særs enkelt for enhver. Starcraft skuffet aldeles ikke, og jeg ser frem til å vise det frem for PG-gruppa hjemme på vestlandet.

Outland kom med et godt tilbud, nemlig 20% eller 4d8% avslag på alle varene sine. Oddsen er dårlig for terningkast, og de fleste valgte å ta 20%. Men det var et godt tilbud. Spesielt bra var det at både Warcraft og Starcraft ble satt ned til 399 fra 999 under messen. brettspill.no haddde ingen salg, bare utsalg, men de hadde et litt annet utvalg. Blant annet hadde de TTR: Märklin edtion som fristet noe, men jeg stod over og anbefalte dette til noen andre i stedet, som endte opp med å kjøpe det. Jeg burde nesten hatt provisjon denne kvelden.

Alt i alt var Arcon gøy å oppleve, men erfaringen sier meg at jeg ikke bør reise alene. Jeg bør ha med meg en god gjeng med spillelystne medreisende, og melde meg opp på så mange turneringer jeg bare kan for å få spilt særlig. Det var en god variasjon av turneringer, men det var dessverre lite som fristet meg i denne omgang.

Tusen takk til Maria for flotte bilder fra Arcon! Det er lett å se hvilke som er hennes: de som ikke er tatt med iPhone 🙂