Finalespillene: Taj Mahal, In the year of the dragon, Mangrovia, Hazienda, Kleopatra, Augsburg og Carson City
Sveinmains abstinenser hadde nådd nye høyder etter 14 dager uten spilling. Og med plussgrader ute var det på tide med en sesongåpning i Grotten. Hele 5 spillere hadde meldt sin ankomst, men med 5 spillere synker antallet aktuelle spill dramatisk da en ikke kan dele seg i 2 og 3! Men heldigvis har Grotten et stort utvalg av 5-mannsspill. Hvilket skulle en velge. Vi tok den vanlige PG-metoden for valg av spill. Av 22 aktuelle spill valgte alle bort 3 spill hver som en definitivt ikke ville spille. Vi sto igjen med 7 spill, og kastet terning om hvem som skulle velge til slutt. Alle valgte bort et spill hver og Saulius fikk æren av å velge mellom Augsburg 1520 og Carson city som var de 2 siste kandidatene. Og valget falt på det siste.
Sheriffen har fått på hatten…
I Carson City er vi alle cowboyer som skal bygge rancher, salooner og drugstores i Carson city. Men en må også ha veier til husene sine, sanke penger og ikke minst seierspoeng underveis. Før en kommer i gang er det rolleutvelgelse fra Sheriff til Outlaw. En må også prøve å skaffe seg gruver og rancher og kanskje et fengsel eller 2 for det gir pistoler som gjør det mulig å vinne dueller, noe som er viktig å byen. For i motsetning til Agricola som spillet kan ligne litt på, så kan en her utfordre motspillerne på fordelsfeltet der de står til duell. Den avgjøres av antall pistoler en har, pluss et terningkast, med dertil stemning! Og god stemning ble det.
Byen vokser stadig, men ikke alle får like mye inntekt…
Carson city er ferdig bygd, og det er bare en konge i denne byen…
Tempraturen ble høy og duellene mange. Saulius og Peter hadde sikret seg mest skuddkraft, og Saulius gikk for sheriffstrategien, og fikk selvsagt Cowboyhatt og var sheriff hele kvelden, men ville det gi seier? Peter var kritisk til at den som var sheriff forrige runde skulle velge rolle først og kunne være sheriff hele kvelden, men han hadde en plan. Han skaffet seg en enorm skuddkraft og i siste runde erobret han alle seierspoengfeltene og de som prøvde å duellere med han tapte. Sveinmain, Pift og Robert prøvde desperat å skaffe seg poeng med å bygge i byen istedet, og reddet litt av æren.
Men, ingen kunne gjøre noe med Peter, som kunne ri inn i solnedgangen over Carson City. Men hvordan gikk det med sheriffen? Han ble slept gjennom landsbyen og dynket i fjær og olje. 1. Peter 44, 2. Robert 36, 3. Pift 35, 4. Sveinmain 32, 5. Saulius 28.
Ingen kunne gjøre noe med byens beste revolvermann – Peter
Carson city falt godt i smak hos cowboyene i PG som tåler dueller. For Carson City er ikke spillet for de hårsåre. Litt flaks med terningen kan innvirke spillet, men da er det bare å skaffe seg skuddkraft i form av pistoler, og uten pistol i beltet blir du fort avkledd i Carson City…
Mens vi allerede var i Cowboyland med skyting som tema, så hvorfor ikke ta en runde Ca$h and Guns? Sveinmain hadde anskaffet 2. edition av spillet som takler hele 8 spillere og har med egen ny Gudfar-funksjon. Gudfaren kan be en av spillerene sikte på en annen etter at alle har siktet på hverandre. Det gjør Gudfaren til et ekstra attraktivt mål. I tillegg har det kommet mer enn bare penger med i spillet med ekstra kuler, plaster, kunst og diamater som krydrer det hele. Og alle får selv om potten ikke kan deles, hvis du ikke er død eller har feiget ut da. Da får du ingenting. Få plaster ble delt ut i de første rundene da de som ble siktet på feiget fort ut. Peter hadde fått en brukbar pott etter å ha vært med de 3 førte utdelingene. Når 4. runde går så sikter 3 stk på Peter. Når han har ingen plaster og i tillegg er svensk, så skal han vise mot og styrke og velger selvsagt ikke å trekke seg. Bang, bang, og bang, 3 nådeløse treff og han er ute av spillet, til stor jubel rundt bordet. Besviken må han se de 4 siste rundene fra sidelinja, og spillet for dertil dårlig score av han, da han klaget på mye dødtid:-) Vi andre gjør opp om de siste 4 rundene .Pift bærer preg av at han har 2 plaster og feiger ofte ut på slutten for å ikke havne som Peter. Etter 8 runder med moro er det hele over og det er telling. Saulius tar hevn fra Carson City og vinner det hele, mens Peter blir rullet i fjær og olje. Slik kan rollene skiftes. 1. Saulius 166000, 2. Sveinmain 160000, 3. Robert 88 000, 4. Pift 67000, 5. Peter DNF.
Peter fikk en tidlig død i Cash n guns…
Ca$h `n Guns 2. edition var mye bedre enn forgjengeren, og skaper enorm stemning når alle skal sikte på hverandre på likt. Med 3 treff og 5 blanke skudd vet en aldri hva motspillerne har ladet pistolen med, og det gjør det hele til et fantastisk spill.
PG-latter med PG-letter!
Sheriff Saulius gikk hjem, mens han ennå var på topp. Vi andre tok en runde Takras´PG-letter. Alle åpnet jevnt, og satt med 2 seiere hver untatt Pift som klaget sin nød. 3 runder senere så ledet Pift foran oss andre som fortsatt satt med 2 chips hver. Han hadde skikkelig dreisen på Saunaprinsessa og Black main og hadde stålkontroll, og selv med massiv motstand moste han alle ned i støvlene. Robert klaget over at han ikke var i stokken, så kanskje Takras snart må komme med en utvidelse?!?
Klokken var nesten 01.00 og det var på tide å stille klokken tilbake til 2015 igjen. Det var bare å grue seg til vekkerklokken ringer neste morgen. Men det er det som er prisen for å kjenne på ekte glede – brettspillglede!
Og for de som enda ikke har handlet inn påskespill. Her er et tips til spillsamlingen:
Noen ønsker for kvelden? Ehh, ja, Sun, Sea & Sand. Ok, det står klart kl. 19.30. Da var det bare å være tidlig ute til Holland House for å teste ut denne uprøvde spillskatten. Kim og Skillz var som vanlig tidlig ute, og Styrmann og Sveinmain ankom også nesten samtidig. Dermed var det bare å sette seg ned å prøve det ut. Her skulle vi bygge hytter, ta i mot turister og bygge atraksjoner for å holde på de lengst mulig på brettene våre. Dette skulle vi gjøre gjennom 8 runder og etterpå var det en siste runde med poengtelling på alt vi hadde klart etter 8 uker i paradis. Sydenstemningen var satt og med en backpacker som alltid reiste rundt mellom hotellene våre hadde spilldesigneren tenkt på alt. Det ble prøvd mange strategier for å holde på turistene lengst mulig samt å tjene mest mulig penger i hver runde. Skillz hadde knekt koden der og toppet pengeskalaen klart mens vi andre lå stort sett et hav bak økonomisk. Men økonomisk sukesss er ikke alltid ensbetydende med poengsuksess. Og da 8 runden var ferdig og vinteren var i anmarsj og hotellene skulle stenge ned var det en jevn poengtelling:
Skillz: 7 turister, 1 skilt, 28 atraksjonspoeng og 4 feltpoeng. Totalt 40. Hollender: 12 turister, 2 skilt, 20 atraksjonspoeng og 5 feltpoeng. Totalt 39. Sveinmain: 9 turister, 3 skilt, 20 atraksjonspoeng og 6 feltpoeng. Totalt 38. Kim: 11 turister, 1 skilt, 20 atraksjonspoeng og 5 feltpoeng. Totalt 37. Styrmann: 10 turister, 3 skilt, 13 atraksjoner og 6 feltpoeng. Totalt 32.
Sun, Sea og Sand var et meget hyggelig og behagelig spill uten for mye død-tid. Med en spilletid under en time vil det nok komme på bordet igjen om ikke alt for lenge, håper jeg:-)
Peter, Takras og Saulius kom litt sent, for en gangs skyld. De var godt i gang med SS&S, og det var minst 1 time igjen til de var ferdige. Peter ville gjerne prøve ut Tzolk’in igjen, og teste sin nye strategi. Takras var meget skeptisk. Både Peter og Saulius, mesternes mester i tenking, i et spill hvor det er mye rom for nettopp tenking! Men alle kunne reglene fra før, og det var bare å hoppe rett i det. Peter brukte lang tid det første trekket. Peter ble startspiller, og han måtte velge sine ressurser med omhu. Før spillet var i gang var tiden allerede til å ta og føle på. Men så ble han enig med seg selv, og vi satt i gang! Peters taktikk var innlysende: sabotere all mat for hele første runden. Saulius og Takras klarte ikke komme til med sine arbeidere, og måtte gjøre andre handlinger som ikke var helt optimale. Peter tok deretter full teknologi på mat, og fikk enda mer mat per runde, mens de andre måtte si pass. Takras måtte ta minuspoeng i første mating, og prøvde deretter hardt å få bygg som ga ham gratis arbeidere. Men Peter var nådeløs, og rangerte seg høyest på alle templene før første scoring. Saulius prøvde å henge etter, men hadde samme problemer som Takras: matmangel. Det var allerede halvveis sikkert hvem som kom til å seire, og det stort. Peter knuste motstanden og fikk mer poeng enn de andre to sammenlagt. 1. Peter 77, 2. Saulius 39, 3. Takras 33
KRISE!!!!!!! Heldigvis tok Takras et bilde rett før hendelsen.
Trangt om plassen?
Saulius har klart å få en posisjon på mathjulet
Det gikk ganske kjapt å spille Tzolk’in med mestertenkerne. Alle kjente spillet og hva de forskjellige handlingene gjorde, og Peter hadde en klar taktikk som ingen av oss andre klarte å stanse, uten å måtte ofre seg for spillet. Det er artig at det finnes så mange måte å gjøre ting på. Peter ble ustanselig denne kvelden, men neste gang skal det bli motstand å finne, men ikke nødvendigvis direkte på handlingene. Men det kan ikke understrekes godt nok hvor viktig det er med mat i dette spillet. All ære til Peter som må ha drømt om strategien sin siden sist.
Denne byen er ikke stor nok for oss fem
Mange spillere = mange om kaka
Virkelig trangt!
Det begynner å bli trangt
5 spillere, og Sveinmain hadde Carson City i sekken klar for dueller i ville vesten. Til og med Hollender var positiv(så lenge det varte) så da var det ingen som kunne stoppe et Agricola med dueller som Sveinmain liker å kalle det. Hollender syntes det ikke lignet Agricola i det hele tatt, men alle fikk utdelt hver sin pistol og så var det bare i kreve 2 landområder hver og duellere om husene som skulle komme oppå disse. 4 runder i alt, så var westernbyen reist fra et lite hus til en hel by med veier og det hele. Skillz gikk for pistolmakt i første runde og vant de fleste dueller med det, men uten andre fordeler så var valget ikke for atraktivt. Sveinmain tok sheriffen og fikk en mann ekstra og sikret seg et billig hus på den måten. Temmelig fredelig 1. runde, uten at Hollender skulle vinne duellen sin selvsagt. I tillegg ble Hollender på etterskudd med pistoler, mens Styrmann og Kim holdt godt følge. Kim tok så hånd om sheriffen og beholdt han i de 3 siste rundene. Det kom flere cowboyer på brettet og pengene begynte å strømme inn fra Drugstores, mines og rancher. Hollender tok tidenes ran på Sveinmains Ranch som var verdt 8 penger, men før runden var ferdig var alle tomtene rundt ranchen kjøpt og bygd på at utbytte ble 1,5 dollar til slutt. Styrmann doblet omsetningen sin med sin handelsmannsrolle og ble den rikeste, Skills kjøpte alle bygg han kom over og Kim kjøpte alle fjell som var ledige. Sveinmain prøvde å henge med på å score seierspoeng jevnt i hver runde, og ble reddet av Styrmann i siste trekk i siste runde da han flyttet huset sitt og Sveinmain dermed kunne bygge en saloon, og samtidig klare kravet om å sette opp et hus til bygningsarbeiderne, med dertil inntekt denne runden. Dermed fikk han såpass penger at han kunne score såpass i siste telling at han snek seg forbi Kim og Styrmann. Skillz som lå uten poeng før siste runde hadde en durabelig sluttspurt, men det ble «close, but no cigar» på han. 1. Sveinmain 42, 2. Kim 40, 3. Styrmann 40, 4. Skillz 34, 5. Hollender 28.
Siste runde var i gang, og Peter klarer å sikre seg å sette ut skip likevel
Jeg personlig liker Carson City godt, men forstår de som ikke liker det. Dueller med terning om avgjørende posisjoner på brettet er hardt og brutalt, og kan være urettferdig. Men var ikke livet i Ville vesten det? Uansett kan en satse på Mines og Rancher i begynnelsen og på den måten få tak i viktige pistoler, og med flere pistoler enn den en duellerer med så trenger en ikke så mange øyne på terningen for å vinne. Misser en dette taktiske elementet blir nok spillet et selsom opplevelse, men selv med seks seksløpere kan en tape, og det må en tåle, og det er det som gjør Carson City godt likt blant mange, deriblant meg, Sveinmain.
Peter fikk drømmekvelden, med to spill på sin ønskeliste. Det neste var Vasco da Gama, et av hans desidert mest likte spill, kanskje med unntak av Funkenschlageren. Men regelforklaring er ikke Peters styrke, så vi lånte Hollender fra byen Carson, og fikk en kjapp opplæring i spillet. Peter visste fra starten av hva han ville, mens Takras ikke visste noen ting. Men med gode medspillere kom det gode forslag til ham i den første runden, for å vise hvordan spillet kom til å utløpe seg. Saulius hadde sin egen plan, men Peter var ekstremt flink til å sabotere for Saulius og stanse ham fra å få poeng, tett etterfulgt av en gosselig Saulius-stemme som blir oppgitt over valget. Takras spilte i takt med Peter, men klarte ikke å nå opp til de poengmengdene som Peter hadde i planene. Takras hadde allerede en ekstra handling på slutten, og prøvde å sabotere for Peter ved å velge den samme handlingen på nytt. Det var visst ikke tillat, og Peter fikk satt ut sine siste skip og sanket inn godt med poeng til å vinne. Hadde det vært tillat, hadde Takras gått avgårde med seieren. 1. Peter 72, 2. Takras 68, 3. Saulius 59.
Vasco da Gama er noe tørt i handlinger, men det er et fint spill hvor alle valgene er viktige, og ikke minst timingen og villighet til å ta sjanse på et dårlig marked, bare for å få førstevalg.
Siste mandag før julaften ble det spesialinvitasjon hvorpå det ble oppfordret å ta med seg snacks. Og ikke snacks i form av kjappe spill, men ost eller kjeks til vinølsmaking. En øl du ikke får i butikken, med hele 19% godsaker og en spesiell smak. Viktigere ble jo tilbehøret, med en myriade av valgmuligheter. De som ikke kjørte i kveld fikk mesket i seg mange gode smaker i kveld. Men tiden strakk seg til, og det gikk over til hovedretten: brettspill!
Osteeksperten Skillz tar en smakebit
Pølsemeny
Kryddermeny
Ostemeny
Tidlig utvikling av byen
Men det blir fort fullt
Når øl gis ut gratis er det klart et godt oppmøte, med 10 mannssterke spillystne, og det åpner for 5 på hvert bord. Carson City er en rett som stadig finner veien til bordet, og med 5 spisere skal det vise seg å være trangt om plassen og kamp de gode bitene. Kartet er plutselig mye mindre, og handlingsstigen oppfordrer virkelig til duell. Skillz fikk en hard innføring i dette spillet, og tok første runde med 3 tapte dueller av 3 mulige handlinger. Handlingslammet, kan man også kalle det. Resten av spillet skulle han være sikker på å vinne dueller, og tok sheriffen og sikret seg 3 ekstra pistoler hver runde. Ingen skulle messe med Skillz. Utenom Saulius, Takras, Sveinmain og Kim, selvsagt. Det vil si: alle! Skillz skulle likevel finne ut at det å ha mange pistoler og i tillegg flaks med terning er en gunstig greie. Sveinmain hadde spilt dette før, og visste nøyaktig hvilken strategi han skulle bruke. Men når alle er klar over dette, får han ikke lov uten kamp. Kulene fyker og cowboyene faller. Heldigvis er det slik at når man taper en duell, får man en ekstra handling neste runde. En flott måte for de som ligger bak til å innhente seg på.
Kim the Kid
Men det store kartet ble definitivt lite når hele fem klaner med cowboyer skulle gjøre sitt inntog på skjøtene. Ogsåmher ble det kuler og krutt, og selvsagt penger til banken. Banken ble stående uten å bli ranet gjennom hele spillet, til glede for dens eier, men det var ingen attraktiv bank. Men det ble liten tvil om hvem som ble seierherren, det var størst tvil om hvem som ble taperen av Takras og Skillz, for her lå det jevnt. Kim fikk beholde en drøss med penger gjennom siste etappe som han kunne bruke til sluttscoring, og Main hadde mange sterke områder. Saulius var ofte like tøff som Skillz med mange pistoler og vant derfor mange dueller. Ville en slik offensiv taktikk slå til?
Carson City er et av de beste western-spillene som er på markedet i dag. Kanskje det er for lite av dem ute? Deadwood strakk ikke helt til, men det var mye kjappere. Cavum er ikke mye western, her handler de om minegraving. Kommer det noensinne en utfordrer til Carson City?
Etter en liten gjennomgang av det beskjedne utvalget av spill hjemme hos Black ant falt valget denne gang på spillet Small World. Som navnet indikerer blir det fort trangt på kontinentet spesielt når en er hele 5 spillere, og de enkelte rasene må kjapt kjempe om plassen før de desimeres og erstattes av andre mer fremadstormende raser. Mye av spillet går ut på å velge rett kombinasjon av raser og spesialegenskaper samt å time når en skal forlate en rase og heller velge en ny. Black ant startet ballet ved å velge en rase som kunne spre seg tynt samtidig som at hvis de befestet seg i fjellene skulle det mye til for å bli kvitt dem. Ut fra dette gikk de andre for andre deler av brettet som var lettere å innta. Det ble bygget territorialsperrer, påtvungne fredsavtaler og beskyttelse mot krig. Ingen gikk imot Black ant, noe som gjorde at han kjapt forlot sin rase og valgte en ny. Plutselig tok hans nye rase og forhekset motstandere slik at de tok over personligheten til de og rasen ble stor. Dette førte til at alle angrep hans trollmenn og rasen ble fort veeeeeldig tynn. Imidlertid var det slik at hans opprinnelige rase fremdeles fikk stå uberørt og sanke poeng etter poeng. Det rare var da at alle de andre kjempet mot hverandre og skiftet ut raser i samme takt bortsett fra ant som skiftet først og så sto løpet helt ut med samme mannskap. Peter hadde dog en god plan og skiftet litt mer enn de andre og lyktes tilsynelatende godt med det. Metallurgen og Corporalen kriget jevnt og trutt mot alle og rasene deres ble i tur og orden sakte redusert til en skygge av sin tidligere storhet. Hollender derimot hadde et jevnt grep og scoret dobbelt i mange området. Timing er viktig, også ift hvor mange runder spillet varer. Ant satset på å akkurat klare å beholde ledelsen til mål hvilken han med et nødskrik klarte. Hollender var hakk i hel og med en runde til hadde han vunnet klart. Peter hadde en god plan men det kom likevel ikke så mye poeng ut av den når det kom til stykket. Ant trakk til slutt det lengste strået med 88 poeng mens Hollender endte noen fattige poeng bak. Resten plasserte seg i hovedfeltet og var skjønt enige i at spillet – med 5 spillere, fortjente det navnet det hadde gitt seg selv.
Store hjerner om en liten verden
Black Ant-World
Takras gikk hjem passe fornøyd med innsatsen etter mange tapte dueller i Carson City, mens vi andre cowboyene tok turen til Einfach Tierish, et auksjonsspill av Reiner Knizia. Skillz fikk en kjapp innføring i reglene, så var vi i gang. Det ene budet overbød det andre og skillz hadde noen smarte inntrekk med de negative auksjonene, hvor alle byr for å ikke trekke inn kort, og den som trekker seg får kortet og slipper å betale, mens de andre selvsagt må betale dyrt. Saulius toppet det hele med å ikke ha vekslepenger og måtte ut med hele 10 over bydd beløp, og lå derfor dårlig an. En vet aldri når spillet slutter, da det slutter automatisk når det 4. kortet kommer opp, og med 3 kort igjen kom nok et svart kort som betyr negativ auksjon. Skillz byr 15, Sveinmain regner kjapt ut at han må by 16 hvis han skal ha noen sjanse på seier, mens Kim tar inntrekket og Saulius puster lettet ut da han slapp å betale i det hele tatt. Så kommer Knizias spesialregel: Den med minst penger får sisteplass uansett. Pengene blir offentliggjort og Sveinmain hadde minst(igjen i dette spillet), og Saulius kan fortjent heve hendende over hodet som en verdig vinner.
1. Saulius 2. Skillz 3. Kim 4. Sveinmain
Einfach er et utrolig stemmingsskapende spill, med kjappe brutale auksjoner og spenning til siste slutt. Ingen ønsker å sitte igjen med minst penger, mens alle ønsker mest mulig poeng. En umulig kobling, men som i lotto, er det alltid en som vil klare det…
Ost og Øl var ikke nok denne kvelden så kake fristet som dessert, derfor kom Sahne på bordet som siste spill ut. Her skal en dele 5 kaler på antall spillere, ulempen er at det er 11 kakestykker og den som deler får velge sist. De 2 første kakene gikk som vanlig temmelig greit av gårde, men så begynner delingen å bli vanskeligere og mer taktisk for hver gang. Sveinmain fikk den æren av å dele det siste kakestykket, og da både Kim og Saulius begge måtte ha sjokoladekake for å få 11 viktige poeng, delte han likegodt kaken i et stykke på 1, et på 2, et på 3 og et på 5 stykker. Saulius og Kim som fikk velge som en og to tok dermed de to minste stykkene for å sikre sin sjokolade til stor glede for Skillz og Sveinmain. Etter litt fintelling ble det Skillz som gikk av med seieren denne gangen. 1. Skillz 32, 2. Kim 30, 3. Sveinmain 28 4. Saulius 19
Sahne er også et veldig kjekt og raskt spill, som tok 15 minutter denne gangen og er en perfekt forrett, eller dessert til en god spillkveld. Genialt med at den som deler skal velge sist, og oppdelingen med 11 kakestykker gjør at det blir mange brutale valg. Skal jeg samle på kaken, eller skal jeg spise den…
Opp ned eller ei: MOW!
MOW! ble også spilt, men uten referat. Fluemannen for kuene finner du til venstre.
Byassene Kim og Skillz strøk på dør og kunne sikkert igjen glede seg over 40 minutters fergespilling på sin ferd mot Stavanger, mens vi andre kunne fornøyd vandre ut i vinternatten med et ønske om god jul og harde pakker under juletreet:-)
En død motspiller er bedre enn en medspiller....Godt å slå spillets eier!
PG-intrige allerede før dagens brettspillkveld. Saulius hadde annonsert spilling muntlig hjemme hos han, mens Peters bedre halvdel skulle ut og han måtte sitte barnevakt, og gå glipp av livsnødvendig spilling. Derfor kuppet han hele spillkvelden og sendte ut skriftlig invitasjon først, og dermed ble det i Peters Burg denne mandagen. Saulius dukket heldigvis opp, sammen med Hollender, Sveinmain og et hyggelig nytt bekjentskap: Håkon! Alle 5 mannsspill som var mulig å spille ble plukket frem, men heldigvis ikke satt igang da Karoleena også ville være med.På grunn av regnet hadde Hollender kommet uten spill, men årets nykommer i PG Kaoleena hadde spillbagen sin med seg. Den var overfult av mange goddiser. Valget falt på Strassbourg og kjøkkenbordet i Peters Borg. Rett ved siden av en nybakt eplekake kom den første smakbiten på bordet. Hardcore gamer Kaoleena hadde spilt Strassbourg flere ganger på Spillorama, men gode spill blir man ikke lett lei av. Så satte hun i gang med en god regelforklaring av dette auksjonsspillet. Budrundene består av utspilte kort for den aktuelle runden. Med disse kan man vinne plasser i slottet, samt kjøpe poengplasser i byen. Som byens herre kan man plassere ett bygg som genererer poeng på slutten. Alle startet med noen egne oppgaver som også kunne gi poeng på slutten. Hver runde ble det auksjonert innflytelse i ulike lauger. Her gjelder å få mest mulig ut av de utspilte kortene hver runde. Noen ganger er det mulig å selge de samlete varer for penger som man trenger senere når en skal kjøpe plasser i byen. Mye sammenhneg i spillet som Hollender og nykommer Håkon ikke klarte å se med en gang. Men Kaoleena forsøkte å berolige mennene at hun hadde slitt tidligere med Strassbourg. Den første runden bar preg av forsiktige bud og alle fikk noe. Varene ble solgt og de første plassene i byen ble inntatt. Hollender hadde sikret seg noen viktige poeng rundt et 3-er bygg. Kaoleena hadde fått sving på spillet og klarte å vinne den siste pengesekk-auksjonen hver runde, slik at hun hadde nok penger til den neste runden. Fordelen med dette er at man kan finsikte hvilke områder man vil vinne. I ett tremannspill får også nummer to og tre varer og/eller mulighet til å kjøpe plasser i byen, slik at alle kunne få noe, men spørsmålet var mer for hvilken pris. Hollender satset på å vinne auksjonen om byfogden i runde 3, noe han klarte slik at han kunne sikre to oppgavekort denne runden. Håkon hadde noe uheldige kombinasjoner med kort, slik at han fikk lite for mye denne runden. Kaoleena hadde samlet nok penger igjen og satte inn en farlig sluttspurt. Håkon og Hollender gav henne god konkurranse, slik at ingenting ble delt ut billig. Kaoleena kuppet nesten hele byen og noen kostbare 5-poeng i sluttrunden. Hollender fikk endelig penger som han desverre ikke kunne bruke. Håkon hadde en mager siste runde og hadde dermed liten innflytelse på områdene. Dessuten mistet han 2x-3 poeng for ikke fullførte oppgavekort. Kaoleena og Hollender kjørte om kappp, med en liten forsprang til Kaoleena. Så kom de fullførte oppgavekortene. Kaoleena hadde 2 kort, men Hollender kunne vise hele 3 fullførte kort og klarte å passere Kaoleena rett før målstreken. Alltid godt å kunne slå regelforklareren i PG! Strassbourg var et interessant auksjonsspill med en del planlegging og satsingsområder. Samtidig en del interaksjon om de mest verdifulle plassene i byen. Godt forklart og godt spilt! Håkon slet noe med planleggingen, men overrasket oss alle positivt med sitt kjappe spill. Når mestertenker Peter introduserer nye spillere, blir det ofte fryktet lange spillsesjoner, men Håkon beviste det motsatte. Så takk til Peter den store for en ny spiller. Snart blir brettspill tatt med i bedriftsidrettslaget på Stålverket?
1.Hollender 62 2.Kaoleena 59 3. Håkon 30
Håkon var ikke skremt ennå (om han hadde snakket med Skien Brettspillklubb) og var klar for et spill til. Kaoleena fant fram Takras’ absolutte favorittspill, nemlig Vikings. Hollender hadde spilt det bare en gang, slik at Kaoleena forklarte reglene igjen på en oversiktlig måte. Håkon skjønte mekanismen nå fra starten av (som ekte viking) og begynte å samle menn og landområder. Kaoleena hadde samlet et helt fiskevær, før hun begynte med andre farger. Hollender passet mer på øyformene og fikk noen krigere som beskyttet mot vikingskipene. Det ble en jevn affære hvor alle fikk cirka like mye poeng og penger. Rundene gikk fort og det ble mangel på noen menn (blå og svarte).
Hollenders vikingrike
Hollender hadde klart å ta et lite luke til Kaoleena, men hun hadde samlet mange røde (poeng)menn. Håkon klarte ikke mette alle magene og mistet noen kostbare poeng. Hollender hadde sikret både grå menn og den største øya og klarte å rykke fra. Bak ham klarte Kaoleena å ta sølv, mens nykommer Håkon sikret seg igjen en medalje, nemlig bronse.
Ikke viking Hollender slo ekte vikinger
1.Hollender 70 2.Kaoleena 62 3. Håkon 51
De som klarte å holde seg på sporet.
Klokken tikket videre, men et siste spill kom på bordet. Trans Europa. Denne gangen var det Hollender som forklarte (og tok med den siste Skienoppdatering, takk!). Hva bygger du selv og hvor skal andre. Den smarteste (og den mest heldige hånden) vinner som regel. Kaoleena mistet hele 9 poeng da Hollender som hadde haiket med Håkon, fullførte sine byer. Runden 2 ble mer spennende, for nå klarte Håkon å forutse hvor Hollender skulle. Kaoleena håpet at de andre ville bygge alt ferdig i vest før hun ville avgjøre spillet. Men Håkon bygget mot øst, slik at Hollender igjen tok det siste steget og Kaoleena kjørte av sporet… Håkon holdt skaden minimal i Trans Europa og vil nok komme sterkt tilbake neste gang.
1. Hollender 0 2.Håkon 8 3. Kaoleena DNF
Sveinmain, Peter og Saulius satte igang med Carson City. Agricola med dueller synes jeg er en god beskrivelse av spillet. Her gjelder det å skaffe tomter, bygge hus og få inntekter som en igjen kan omsette i seierspoeng.
The Main Sheriff
Så enkelt men likevel så vanskelig, spesielt når en kan bli utfordret av en annen cowboy som også vil bygge på samme plass, ha de samme fordelene etc. Da er det nemlig duket for DUELL! 2 sykt store terninger blir kastet og de blir lagt til antall pistoler som en råder over, og vinneren får bygge/gjøre handlingen mens taperen får bruke sin mann i neste runde slik at tapet ikke blir så stort(bortsett fra i siste runde da…) Peter yppet som vanlig til strid, men tapte duell etter duell. Peter og Saulius kjørte inn litt seierspoeng i 1. runde, mens Sveinmain sparte til et stort oppkjøp av poeng i 2. runde. Alle satset tidlig på miner og Sveinmain kjøpte seg opp på kombinasjonen Ranch/Drugstore. Peter satset på hoteller og banker, mens Saulius satset litt på alt. 3. og 4. runde ble jevnere bortsett fra Peters stadige tapte dueller. Byen ble etterhvert tett befolket av mange Cowboyer og til slutt ble ikke byen stor nok for oss alle. Sveinmain red inn i solnedgangen som konge i Carson city, mens Peter og Saulius ble dyppet tjære og fjær. 1. Sveinmain 56, 2. Saulius 44 3. Peter 35.
Kvelden var ennå ung, så hvorfor ikke teste ut Sveinmains nye Math-trade spill: Ice Flow. I Ice Flow skal Beringsstredet krysses. Isflak går med havstrømmene i ulike retninger og det gjelder å komme seg fra flak til flak, bruke tau til å komme seg over skruis, spise fisk for å svømme ala Børge Ausland, eller kjempe mot isbjørner, og sende de ut av stredet, eller gjerne til en motspiller.
Sveinmain(svart) er klar for seier, men bakfra(rød) kom Saulius...
Til og begynne med er det mange ressurser på brettet og det er lett å bevege seg rundt. Men det blir stadig mindre fisk og mindre tau som stadig gjør det værre. Peter sendte en Isbjørn på Sveinmain tidlig i spillet. Sveinmain matet bjørnen med sin siste fisk og sendte den videre til Peters 2. figur. Da isbjørnen ankom var Peter tom for fisk og vedkommende måtte reddes med helikopter og flys til fastlandet til stor latter rundt bordet. Saulius kjempet seg frem med alle 3 menn i isen, mens Peter og Sveinmain gikk med en og en over stredet. Sveinmain fikk over 1. mann og de andre var ikke sene med å følge etter. Så fikk plustelig Sveinmain 2 mann som var klare til å gå i land på den andre siden.
Saulius - kongen av Beringsstredet!
Peter og Saulius mobiliserte det de kunne og Peter ødela det han var mann for og forsinket Sveinmain. Sveinmain prøvde å skaffe seg en åpning, til et avgjørende trekk, men i mellomtiden klarte Saulius og smette igjenom Sveinmains åpning og gå i land med sin 3. oppdager og ble dermed Olifant i Sibir, mens vi andre måtte mate isbjørnene i Beringsstredet.
1. Saulius 3. Peter og Sveinmain
En meget hyggelig kveld var over, og servicen i St. Peters burg var meget god. Høysesongen for spill nærmer seg, og med mange nye spill i kikkerten ser høsten lovende ut!
Men hvor var Takras? Ikke mange spillkvelder uten han i det siste. Var han for utmattet etter Spill-O-rama? Satte han seg på første fly til tyskland for å kjøpe de brettspillene han manglet?? Har han forlatt PG og meld overgang til Haugaland Brettspillklubb??? Eller var han for nedbrutt etter å ha tapt Napoleons Triumph???? Spekulasjonene var mange denne kvelden, men vi ble litt bekymret for mannen da dette bildet dukket opp….
Regelen fra handouten som kom overraskene ut for main
16. mai, og det var PG-mandag. Sveinmain hadde Robert – kanskje Norges mest engasjerte brettspiller – på besøk, og etter mye familiespilling hos Main samt en tomanns Twilight Struggle var han endelig klar for en brettspillkveld med gutta i PG. Anledningen bød seg tidligere enn annonsert og dermed en SMS til Takras og vips så var vi 3 stk. klare til å ta fatt på et av Roberts ønsker: Vikings.
Startspillerauksjonen ble ofte en duell mellom Takras og Sveinmain mens Robert konsentrerte seg om å komme inn i spillet. Sveinmain satset på seiersoppskriften fra sist gang, Grønne vikinger, mens Takras satset på de gule. Etter et par runder satt Takras der med en haug med penger, mens Sveinmain var nesten konkurs. Robert hang godt med og fikk mer og mer forståelse for spillets gang. Sveinmains pengeproblematikk gjorde at hans poengscoring tørket inn. Dermed ble det en meget tett sluttscoring. Takras og Robert fikk begge 10 poeng til Sveinmains store overraskelse for å ha en båtsmannbrikke som de fikk for å kjøpe den dyreste brikken stående på land, ubrukt. 10 poeng hver for 1 ussel brikke var hardt og svelge for main, og hans forsøk på regeldiplomati falt på steingrunn. Dermed fikk Takras en etterlengtet seier i Vikings, og Robert en flott brettspillopplevelse, såpass god at han har lyst til å anskaffe seg spillet!
PG og Takras anbefaler
Vikings er et spill som overrasker, og mange kommer med positive tilbakemeldinger. Kanskje derfor Takras har dette som eneste 10-er på ratingen?
1. Takras 63 2. Robert 55 3. Sveinmain 54
Beviset på at det er mulig!
Grotten hadde fyltes med folk i mellomtiden og Peter og Knut rakk akkurat å ta en runde Reeperbahn um halb zwei (Times Square). Peter er vanligvis en kløpper i dette spillet, og mot en førstegangsspillende Knut burde det bli lett match, men Knut tok rotta på både Peter og Blonde Hans og vant spillet med Champagne Charlie på sin side. 1. Knut 2. Peter.
Første runde av HT
Med 7 spillere på plass fikk delte vi oss på 2 bord. Robert, som kommer minst en gang i året, til Norges mest aktive brettspillklubb hadde ønsket å teste Hansa Teutonica. Hollender hadde tatt spillet med på bestilling, og Peter og Knut kompletterte bordet. Hollender forklarte reglene som er ganske oversiktlig, fordi det bare finnes fem handlinger og som angitt på et stilig skrivebord. Ved å frigøre visse brikker, utvider man handlingshorisonten. Men alle mulige poengskåringsmuligheter førte til noen sukk rundt bordet. Knut og Hollender hadde spilt det før, men Robert og Peter tok poenget raskt. Peter startet ivrig med å blokkere viktige strekninger, slik at han fikk en del ekstra handelsmenn på brettet da andre måtte fordrive ham.
Svensk jubel i Hansa Teutonica (hansesteden)
I starten har alle bare to handlinger, men alle klarte å øke disse raskt til både 4 og 5. Hollender hadde siktet på å innta poengplassene ved Coellen, men både Robert og Knut benyttet mulighetene der og dermed var de poengene fordelt. Peter hadde begynt på å bygge en vest-øst forbindelse og fikk tak i noen interessante bonusbrikker. Med en av disse fjernet han tre handelsmenn til Hollender, som igjen ble forsinket i utviklingen sin. Knut og særlig Peter sanket inn mange poeng underveis. Hollender fikk ikke mange poeng underveis og prøvde desperat å få dominans i noen byer. Peter og Robert prøvde det samme. Peter fikk 7 poeng og kom farlig nært 20 poeng. En runde etterpå avgjorde Hollender spillet, likevel før Knut hadde tenkt å sette inn en sluttspurt. Robert og Knut fikk henholdsvis 18 og 17 poeng for Coellen. Hollender hadde mange byer og noen bonusbrikker og kom forbi begge, men Peter fikk mest for både poeng underveis og den lange strekningen med handelskontor han hadde. Resultatet var en stor svensk jubel i Grotten.
1. Peter 51 2.Hollender 47 3. Robert 44 4. Knut 42
Og andre runde
Gode spill skal man ikke legge vekk for fort, slik at det ble foreslått å ta en runde til. Ingen fra det andre bordet ville stige inn, slik at vi spilte en ny runde med samme besetning. Alle likte spillet godt og planleggingen av egen strategi var i gang før spillet startet. Peter startet denne gangen og la to handelsmenn på hver side av Göttingen. Med dette håpte han å få inn flere brikker. Denne strategien hadde ført til et godt resultat sist omgang. Peter ble fordrevet og fikk noen brikker på brettet, men fikk heller ikke mulighet til å få flere handlinger. Det ble en stillingskrig hvor det ble sparsommere å fordrive andre.
Oransje jubel i andre runde
Knut satset derfor på Lubeck-strekningen for å kunne få flere handelsmenn hjem. Peter hadde bygget et kontor i Groningen, men den strekingen ble lite brukt. Hollender og Robert fikk denne gangen poeng for sentrale handelskontor. På grunn av den store forsiktigheten denne gangen, brukte Hollender sine flyttinger til å innta noen strekninger sentralt på brettet. Dermed fikk han noen bonusbrikkker som igjen endte på strekninger som han nesten hadde fullført. Peter slet lenge med bare to handlinger per runde. Robert klarte igjen å innta to plasser ved Coellen. Knut utviklet seg på flere områder (Lubeck og Stade), som gjorde at han kunne bygge hvor som helst, men mangel på hovedkjøpmenn gjorde det vanskelig for mange å bygge kontor på runde plasser. På grunn av alle bonusbrikkene hadde Hollender full kontroll denne gangen.Dermed fikk han ekstra handlinger, ekstra kontor, mulighet til å bytte kontorenes rekkefølge i byer, og frigjøre brikker på skrivebordet.
Mens Peter, Knut og Robert strevde med å sanke poeng fikk Hollender alt til å klaffe denne gangen. 10 bonusbrikker førte til 21 poeng. I tillegg dominerte han 9 byer og hadde fått en fin sammenhengende kjede. Med 20 poeng i løpet av spillet kom han på hele 74 poeng, noe som betydde 40 poeng forsprang på Knut som tok andre plassen. Robert mente at dettte var det råeste han har sett i sitt lange brettspillliv. Tross en tredjeplass med 27 poeng syntes han at Hansa Teutonica innfridde og imponerte ham. Peter innrømmet å ha endret taktikken denne gangen, men uten suksess. Han endte på 24 poeng. Peter levde høyt etter en sterk seier, men syntes også dette var rått. Det kan svinge sterkt i dette fascinerende spillet som er tematisk svakt, men når det gjelder spillmekanisme og spillopplevelsen helt topp.
1. Hollender 74 2. Knut 34 3. Robert 27 4. Peter 24
Nederst: Hollender, Midten: Robert, Øverst:Peter
Knut dro hjem. Klokkken var kvart over tolv og med en fridag i sikte, kom det ettt spill til på bordet. Valget falt på Genialt. Robert har spillet hjemme, men hadde ikke spilt det mange år. Peter hadde overraskende nok ikke spilt det. Robert husket det Euphrat&Tigris liknende poengsystemet. Den fargen man skårer minst i, er skåren. Mestertaktiker Peter følte seg raskt til rette i denne taktiske racen.
Brettet er fullt, spillet er slutt.
Det er viktig å følge med hva andre trenger og hvor man kan blokkere noen ettertraktede farger/poeng. Hollender klarte å kjøre noen brikker opp i 18 og fikk dermed en ekstra handling i den aktuelle runden. Robert forsøkte å blokkere oransje, som gikk hardest utover Peter. Hollender kunne bytte brikkene sine noen ganger da han ikke hadde noen i den
Det lønner seg med gul trøye!
«minste» fargen. Hellet var med ham, slik at han fikk alle brikkene unntatt en opp i 18. Robert avsluttet spillet og klarte å komme likt med Hollender i den minste fargen (10). Desverre for Robert hadde Hollender alle de andre brikkene stående på 18, mens Robert hadde flere til på 10. Peter slet som sagt med oransje og endte på 8. Raskt og kjekt taktisk spill.
Orange: Takras. Rød: Saulius. Hvit: Main
Men var det ikke et bord til i Grotten denne kvelden? Såvisst! Takras, Saulius og Sveinmain var klare til alt annet enn å stryke skjorter og Takras ville gjerne spille Tikal, som han kun hadde spilt 1/4 av på nett tidligere. Sveinmain tok en regelforklaring og dermed var vi i gang. Spillet er ikke ulikt broren Mexica som Salius hadde spilt tidligere, og med en oversiktlig regel-handout var det meste godt forståelig. Det hele starter med litt forsiktig utforskning av jungelen og utgraving av monumenter. Sveinmain og Saulius trakk stort sett skattebrikker og fikk godt med poeng på disse etterhvert. Takras derimot satte opp en tempelvakt tidlig og kunne dermed hindre oss andre i å innkassere 9 poeng hver runde på hans godt utgravde monument.
Scoringen i spillet er spesiell da en og en scorer om gangen og den neste må ha flere brikker enn den forrige for å score samme monument. Med 10 actionpoeng hver gang er det begrenset hva du kan erobre under din scoring. Sveinmain tok en liten ledelse etter 1. scoring, og klarte å øke denne litt for hver av de totalt 4 scoringene. Men Saulius og Takras var absolutt på høyden og hang godt med til tross for ikke å ha spilt det før. Takras fikk et telt godt blokkert med vulkan og umulige brikker, og ble dermed litt låst på slutten, så neste gang finner han nok en bedre teltplass vil jeg tippe, og samtidig trene på å trekke noen skattebrikker, slik at skattene ikke forsvinner foran nesen hans.
1. Sveinmain 137 2. Saulius 125 3. Takras 118
Why so serious
Takras posisjonerer seg som byens uoffisielle sjef
Med det samme vi var på hovedrettene og med fri for noen og en slitsom dag i vente for andre tok vi likegodt en ny godbit, Carson City. Litt rusten på reglene, men likevel godt nok til å komme i gang startet vi opp med å bygge westernbyen. Carson City skal bygges opp fra grunnen av. Spillerne kommer med arbeidere som kan settes ut og gjøre forskjellige handlinger. Men noe av det viktigste er selvsagt bygging av hus. Her skulle det opp Salooner, Gruver, Rancher, fengsel og alt annet som hører westernland til. Takras fikk på Cowboyhatten og var klar, og tok kommandoen fra start.
I siste runde blir det nok av dueller
Hver spiller skal først trekke en rolle, og disse varierer kraftig fra rolle til rolle. Etterpå skal arbeidere settes ut på forskjellige oppdragspunkt på brettet, og disse oppdragene spilles i rekkefølge. Spillet kan her minne litt om Agricola, der det gjelder å tenke litt fremover og blokkere handlinger for andre spillere. Men helt ulikt Agricola, er det helt åpent for duell! Hvis du setter en arbeider for å kjøpe den ene tilgjengelige Saloonen, men en annen spiller også har lyst på den, så er det duelltid! Da skal to enorme terninger rulles og det skal skytes. Den som taper får en arbeider ekstra til neste runde, og vinneren får utføre handlingen.
I tillegg til handlinger skal det selvsagt plasseres ut bygninger. Bygninger har mange regler, og det er dette som tar lengst tid i spillet. En Saloon gir poeng for nærliggende hus der ingen eier huset. En ranch gir poeng for alle tomme områder rundt. En drugstore gir poeng for ditt og datt, og det er masse å holde styr på. Innflytelse og plassering av skjøter og bygg er en sentral del av spillet. Ekstra ille er det at en annen spiller kan sette en arbeider der du får inntekt, og hvis du ikke bestrider denne handlingen, får han halve inntekten din!
Denne byen er ikke stor nok for oss begge, Takras
Det var med andre ord åpent for mange dueller, og dueller ble det nok av. Main og Saulius hadde et par episke dueller, der differansen mellom å vinne og tape var særs liten. Utfallet ville bli bestemt av terningene og ikke pistolbonusene. Men sannelig triller ikke både Saulius og Main 1 på terningen! Saulius vinner med ett usselt poeng. Og senere i samme runde er det revansj, og terningene trilles på nytt. Saulius: 1. Main: 1! Her har tydeligvis begge spillerne tilbringt altfor mye tid i Saloonen, for dette er skivebom. Men senere skulle Main få sin revansj… på Takras. Her var marginen like liten, og terningene var jevne. Men Main gikk av med seieren alle tre gangene det skulle duelleres, og Takras måtte gi halve inntekten sin til Main, og mistet flere poeng og penger på andre måter.
Carson City må besøkes på nytt, og gir en spennende variant av Agricola. Her er det derimot ingen behov for å skaffe seg mat hele tiden, men et behov for å skaffe seg arbeidere for flere handlinger i neste runde.
Våre egne coasters
Den uoffisielle krigen mot Haugaland Brettspillklubb er også i gang! På MidWinter stilte HBK opp med kopper, skjorter og gensere med deres logo og navn på, hvilket PG svarte med t-skjorter, kopper og penner. Vil HBK komme med klistremerke på bil neste gang?
Denne kvelden ble det uansett avslørt nok en effekt i PGs sortiment: coasters. Og de kan brukes til så mangt. Det beste er at de forhindrer at kopper og kar bare sklir av, og samtidig er det en flott samlingsplass for brikkene, slik demonstrert i bildet til vesntre.
Hva blir det neste?! Og hvem tar det neste skrittet? Og hvor er professor Drøvel?! Finn ut, i neste episode av: Brødrene Da… PG!
Det var skikkelig kaos i PG denne kvelden. Invitasjoner til både Grotten og Takras Arena ble sendt ut i store mengder til PGs medlemmer. Hvilken var rett? Hvilket klokkeslett? Hvor er Takras Arena?!?! Så mange spørsmål, og mange telefoner til Takras. Men til tross for en slik dramatisk start på dagen så var det hele 11 stykk som møtte opp denne regnfulle kvelden. Det er årsrekord!
Vikings
1. Takras 89
2. Saulius 72
Endelig en Viking igjen
Saulius var først og kom litt før tiden. «Fordi da kan vi spele Vikings» sa han med en gang, og Vikings ble det. Begge kunen reglene og det tok bare et lite minutt å pakke ut av esken og begynne å spille. Det var lite kniving om å starte, og Takras begynte første runde for 5 mynter. Saulius satset på gull og speidere mens Takras satset på krigervikinger og adelsmenn. Men begge manglet fiskemenn, og det var det få av å finne. Det var en drøss med vikingskip som skulle plyndre, men Takras var klar for dette og bekjempet dem så godt han kunne. Saulius mistet noen penger og poeng på grunn av all plyndringen. På slutten hadde begge ervervet seg hver sin haug med gullmynter. Men det var Takras’ satsing på båtsmenn som var det avgjørende, og han vant med 7 poeng over Saulius.
Denne byen er ikke stor nok for oss begge
Det var kun ståplasser igjen, og med ett bord og en lekegrind, kom Sveinmain og Black ant Takras arena til unnsetning. De hadde nemlig tatt med seg PGs innkjøpte bord, samt 2 stoler og med det tror jeg det gikk akkurat og at ingen måtte stå og spille. Sveinmain hadde forberedt sitt siste innkjøp Carson City, og forklarte relgene så godt han kunne. Dette er et Worker Placementspill med dueller om de forskjellige handlingene. Duellene kan enten foregå med terning eller med brikker. For å få bort tilfeldighetene falt valget på brikker denne gangen. Alle startet med 6 brikker hver med tall fra 0 til 5. Summen av disse trekkes fra $30 og dermed startet Pift og Sveinmain med $19 mens Peter og Dr. Proktor hadde mer skyts og måtte nøye seg med $11. Det ble dueller fra første stund. Peter valgte selvsagt Sheriffen, som gir en ekstra handling samt at ingen kan duellere med han, som er den beste i byen. Fjellene lå tett i Carson City denne dagen og Sveinmain og Peter hadde sikret seg gode fjelltomter og begynte kampen om gruvene som var til salgs. Sveinmain trakk seg tidlig tilbake og kunne på den måten ha en ekstra mann og skyte med i duellen og dermed vant han gruva si, mes Peter måtte sikre seg en dyrere denne gangen. Pift ble stående uten, mens Dr.Proktor fikk bygge sin Ranch i fred samt noen andre bygg.
Carson City 1. Dr.Proktor 37
2. Sveinmain 32
3. Peter 31
4. Pift 29 Den gamle westerns doktor tar farvel med stil
Ny runde og nye muligheter av totalt 4 runder. 2. runden klarte å ødelegge for Peter som skulle sikre seg billige seierspoeng for $3 pr. stk, men Sveinmain tok duellen mot han og vant igjen, slik at Peter måtte innkassere seierspoeng til $10 mens Sveinmain kunne bruke $3 på sine og kjøpte 10 stk. Det var noen for mye for i 3. runde fikk ikke Sveinmain råd til å kjøpe de byggene han trengte. Dr. Proktor ble rikere og rikere, mens Pift kjøpte tomter og bygg, uten å satse på seierspoeng. I 4. og siste runde sikret Sveinnmain seg et bygg med Sheriffen, mens Peter som var total overlegen på pistoler med revolvermann og trippelløper satte sine menn på alt som gir seierspoeng og blokkerte disse for alle oss andre. Dermed trodde vi at løpet var kjørt. Men Dr. Proktor hadde Groceren med 60 i cashlimit og kunne dermed kjøpe 10 seierspoeng, mens Peter var betydelig fattigere, men sanket de seierspoeng han kunne. Pift fikk mye poeng i slutt-tellingen og han som trodde han ville bli totalt sist, var bare 3 knappe poeng fra 2. plassen. Sveinmain klarte å krype forbi Peter, men Dr. Proktor ble en overlegen vinner i sitt siste spill i PG for denne gang. Adios til Sheriff Dr. Proktor på sin vei til østlandet.
Carson City var en hyggelig overraskelse. Pift mener det blir enda bedre med terning. Tiden vil vise. Vil garantert komme på bordet igjen:-)
Amon Ra
Det var over tre siden sist praktspillet Amun Ra ble spilt i PG. I dag skulle Black Ant, Hollender og Herman slåss om de beste provinsene, bygge kostbare pyramider og ble til slutt farao over hele egypt. Auksjonsrundene startet forsiktig og spillet utviklet seg temmelig symmetrisk, helt til forskjellene i provinsene ble større (templer, mange gårdsplasser, og gull). Da gikk auksjonsprisen raskt opp. Etter det gamle rike (poengtelling halvveis) hadde Hollender et lite forsprang på Black Ant takket være 3 poeng ekstra for rekker. Black Ant og Herman satset på majoritetsprovins på hver sin side av Nilen. Så kom det nye kongerike. Hollender hadde samlet mest penger og satset på Amarna som hadde 4 pyramider, men den kom ikke før den siste auksjonen. Da hadde Black Ant spart en god del penger og stukket av med billige, men lukratiuve provinser. Hollender hadde tapt en del penger på ofringen. I tillegg kapret Herman med ensidig bygging majoritetsprovinsen på Nilens østbredde. Amarna gikk for 28 gull til Black Ant som fikk 9 poeng der (pluss poeng for kjeder). Holllender prøvde desperat å få Amon Ra opp på 3, men bød en gull for lite. Dermed gikk seieren (takket være 2 bonuskort) til Black Ant. Herman fikk 24 poeng i det nye kongeriket, men hadde tapt terreng i det gamle riket.
1. Black Ant 44
2. Hollender 39
3. Herman 31
4 av 4 treff på Sven
Cowboyene var altfor opptatt med å duellere, og på det andre bordet regjerte Amun Ra. Sven fant fram et «legendarisk» spill i PG-sammenheng. Det har nok større affeksjonsverdi enn innhold, men det kan passe godt å komme opp på bordet igjen. Royal Turf er navnet, hestene er spillet. Sven måtte grave dypt etter reglene, og de kom opp i stykkevis. Sveinmain måtte avbryte en duell han (saved by the bell, sikkert) og hjalp til med reglene. Og vi var klare med et bang. Hestene ble spilt uten særlig å skjule på avsløringene av hvem vi satset på. Her heiet vi frem den ene hesten alle hadde en brikke på. Det vi gjorde et stort nummer ut av, var hvem vi satt igjen sist. Saulius gikk som eneste taper i første runde, og måtte gi fra seg £100. Neste runde var uten særlig dramatikk. Først i tredje runde ble det klart hvem som ville i mål først. Sven hadde satset helt riktig og spilte de andre spillerne til å gjøre som han ville. Han fikk full pott! Første hest hadde han satset 2 på. Andre og tredje 1, og sisteplass hadde han faktisk satset 0 på. Så det var 100% klaff!
Fremdeles var det krig i cowboyland, og nå var Patrizier på bordet frem for Amun Ra, men de var straks ferdige. Super Circles kom da frem som en filler. Dette er ekstremt lett å lære, ekstremt vanskelig å mestre. Men ikke spør Saulius om han syns det var vanskelig, fordi han knuste alle andre uten motstand. Vi satt igjen med hver vår halve bunke når han var ferdig, og det skjedde 3 ganger. Fjerde og siste runde fikk pipen en annen låt, og Takras hadde kun ett kort igjen på hånd før Saulius slo inn nådestøtet. Sven og Salih kunne bare sukke av lettelse over at stresset var ferdig. Ren magi! 1. 2. 3. og 4. plass: Saulius
Patrizier er et raskt innflytelsesspill som kommer på bordet med jevne melllomrom. Hver spiller bygger etasjer i italienske byer i rennesansen. Ved hjelp av kort plasserer man en eller to etasjer i den respektive byen. Når byen er bygget fult, er det poengtelling. Mest poeng til den som har majoritet i det største huset, og mindre poeng til den som har majoriteten i det minste huset.
Patrizier
I tillegg får man poeng for like hoder på kortene (ved spillets slutt). Black Ant satset driftig på hodene som også ble tilgjengelig da det var hans tur. Herman satset klokt på visse byer, mens Hollender slet med å få like hoder. Derimot fikk han en del doble kort, men framskynder byggingen og øker sjansen på mer innflytelse. Etter 25 minutter var spillet slutt. Herman ble kveldens beste
Patrizier Herman
etasjebygger.
1. Herman 47
2. Hollender 43
3. Black Ant 42
Rattus
1. Peter 14
2. Hollender 12
3. Svein 7
Et uskarpt blikk
Dr.Proktor gikk hjem for godt og Pift skiftet bord. Sveinmain og Peter ville ta en runde Rattus og Hollender syntes det gikk såpass tregt på det andre bordet at han like godt spilte 2 spill samtidig. Etter å ha spilt det min. 10 ganger skulle vi endelig spille Rattus helt etter reglene. Rollene rullerte rundt bordet bortsett fra Heksen som ingen ville ha(ser ikke helt poenget med henne, bortsett fra å få mer kvinneprofil i spillet). Det ble mye pest som vanlig, mens Peter var flinkest til å flytte sine brikker inn på slottet, selvsagt fra en rottefri plass. Hollender var flink til å flytte brikker og få sette inn en ekstra, men Peter tok seieren hjem denne gangen.
Rattus er et kjekt spill hvor tilfeldighetene råder, men hva gjør vel det når det går raskt unnasåpass at en kan spille 2 spill samtidig:-)
7 Wonders ble igjen en avslutning på også denne spillkvelden. I wonder how to win 7 wonders, sa Sveinmain før dagens runde, og var igjen like undringsfull etterpå. Igjen hadde han klart å komme på bånn i dette spillet uten å lykkes. Men det er ikke lett å vite. Alle legger sine «kabaler» på likt. Kjøper et kort med ressurser av ymse slag og sender resten av kortene videre. Får en ikke til å kjøpe kan en levere kortet sitt inn og ta 3 penger, som kan gi et seierspoeng ved spillets slutt. Så enkelt men likevel så vanskelig, for enkelte. Kjapt og moro også denne gangen, hvor Saulius kjapt kom ned fra Tronen etter sist seier:-)
1. Hollender 56
2. Takras/Pift 49
4. Peter 44
5. Saulius 41
6. Svein 40
Lusker i skyggene: Hollender og Takras
Så var det endelig tid for spillet som Takras hadde drømt om i flere netter for å få prøvd ut; Shadow Hunters! Et deduksjonsspill der målet er å identifisere og knuse eller hjelpe de andre spillerne. Skyggene skal drepe Jegerne og nøytrale sivile, mens Jegerne bare skal drepe Skyggene. De sivile har hver sin måte å vinne på. Det var så mange rare vinnescenarier at Takras måtte forklare litt nærmere hvordan det fungerte. Et av eksemplene var at en av de sivile vant dersom han var den førstemann til å dø i spillet. Etter en kvart runde tok Black Ant og skadet seg selv med 2 poeng. Få sekunder etter bare lo alle sammen; alle visste hvem han var nå. Et annet aspekt med spillet som veldig få skjønte var Eremittkortet. Dette skal hjelpe til med å gi deg hint om en utvalgt spiller. Hvis spilleren du gir kortet til utfører handlingen som står på kortet, vet du også litt mer om hva han er. Men det er det kun du som vet og ingen av de andre spillerne. Problem med å lese engelsk og forståelse for spillets gang var til forsinkelse i starten. Hollender holdt en simultan-spill-sesjon. Med Shadow Hunters på det ene bordet og Rattus på det andre, hvor hans tanker lå 95% på Rattus-bordet. Han ville bare ha Shadow Hunters overstått. Black Ant så seg helt enig, og prøvde å komme seg ut av spillet kjapt som mulig. Dette spillet er det nok mange som hater, og noen som simpelthen elsker. Takras tenker at neste gang, da blir det gjerne Pift, Vegard og Peter. Men dette spillet er nok best med 5-7.
Årsbeste i PG denne kvelden, en uke til neste mandag, hvis vi klarer å vente så lenge….
