Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Survive’ Category

Survive! Flukten fra Atlantis

Posted by Takras den 4. juni 2011

Den gamle utgaven av spillet(bilde hentet fra brettspill.no)

Fyrer opp denne refleksjonen igjen i lys av ny Brettspill med Takras-video.

Dette spillet elsket jeg som ung. Store plastikkbrikker som formet øya Atlantis, men et stor fjell midt på brettet. Hver plastbrikke hadde plass til 3 folk, ellers var det altfor kupert til å plassere noe. Monstrene i sjøen var skumle, og båtene hadde seil. Et vakkert spill å spille, og ikke rart jeg var så glad i det.

Nå har det altså kommet i et nytt opplag – 28 år senere – noe som fikk meg til å kjøpe det ganske fort. Jeg var spent på om det var like morsomt som jeg husket.

For det første er det absolutt ikke like fint som originalen (se bildet til høyre). Plastfjellene er erstattet med pappbrikker, plastbrikkene for personer er erstattet med tre-meeples og monstrene i sjøen er også erstattet med trebrikker. Båtene har òg mistet seilene sine. Men, dette er aldeles ingen dårlig produksjon. Pappbrikkene har forskjellig tykkelse, og fjellene er virkelig tykke. Båtene, meeplesene og monstrene er av ypperlig kvalitet og står fint på brettet.

Et spill har startet

Selve spillmekanismen er ikke mye forandret. Fjellet i midten fra originalen er tatt bort og blitt erstattet med et ytterligere sjømonster. Under hver meeple er det poeng fra 1-6, med bare én 6-er, én 5-er og lavere tall fordelt litt. Dette er poeng du får når spillet er over. Når man plasserer ut meeples i første fase av spillet må man huske hvor man setter dem ut. Det er forbudt å kikke på undersiden av dem etter de er lagt ut, og man må vente helt til slutten av spillet før man får kikke igjen, selv på de som dør.

Poenget med spillet er å få dine meeples til de fire øyene som ligger rundt. For å komme dit må man enten svømme eller ta båt. Svømming er absolutt ikke anbefalt, for det går sakte, og haier kan fort komme og spise dem opp. Men båt er heller ikke trygt. Her finnes også hvaler som ødelegger båten og sjømonstre som tar både båt og mennesker i ett jafs. Har man først havnet i vannet, kan de ikke komme seg på land i Atlantis igjen. Da må de finne seg en båt eller komme til en trygg øy.

Det er begrenset med bevegelser, og en terning med monsterflytting gjør ferden enda mer farefull. Etter hver tur skal man trekke en brikke fra Atlantis. Denne brikken har en handling under seg som enten trer i effekt med én gang (nytt monster, ny båt, malmstrøm, etc…) eller noe som kan brukes senere for spilleren som trakk den. Etter hvert som øya synker, kommer det flere og flere monstre, og båtene forsvinner etter hvert som hevngjerrige spillere ødelegger for hverandre.

Noen heldige meeples har kommet seg trygt i land (Dette bildet kom på forsiden av BoardGameGeek!)

Det kan kanskje virke litt barnslig utad når man ser på esken, men spillet har absolutt en taktisk faktor ved seg som gjør det utfordrende også for voksne. Og spillet åpner virkelig for å være frekke mot hverandre i spillet. «Du tok min meeple, da tar jeg din båt!» og så videre. Dette er moro, og man må passe seg for hva man gjør og hvem man gjør det mot.

Selv om du kanskje har flest meeples på trygg grunn er det ikke sikkert du vinner. Det kommer an på tallverdien som er under meeplene. Derfor er det litt gøy å telle opp en og en meeple for å se hvem som vinner. Det står ikke i reglene, men kan være gøy.

Så langt har jeg hatt store problemer med å vinne frem forslag om å spille dette spillet. Folk blir skremt av tanken av å spille et spill fra 1982, et spill de gjerne husker de spilte som barn og sammenligner det kanskje med Ludo i hodet sitt. Så om du har lest dette og latt deg inspirere, håper jeg det blir lettere å få det frem neste gang! 😉

Reklamer

Posted in Survive | Merket med: , | 2 Comments »

PG går over bekken

Posted by Takras den 5. mai 2011

Denne mandagen tok PG turen over fjorden til PGs eksternat hos Morten i Stavanger by. Og det åpner selvsagt for flere som har lyst å være i PGs selskap, men som ikke har anledning til å ta turen over fjorden til oss, slik som Kim er et godt eksempel på at er fullt mulig å gjøre!

Mye av teksten i dagens innlegg er snippet fra Nappetos blogg med tillatelse. Han har skrevet mye mer enn det som får plass i bloggen vår, så for å lese hans sluttanker om spillet (anbefales), så sjekk hans blogg på spiltespill.blogspot.com.

Takket være Facebook så annonserte Andreas at han og kameraten Gaute hadde lyst å være med i kveld, og det var selvsagt fullt mulig. Men det som overrasket mest denne kvelden var oppmøtet av PGere fra Strandalandet – hele Hollender og Takras! Med våre to gjester var det selvsagt verten Morten, Nappeto fra PG Galla 2010 og en som slapp å ta turen over fjorden slik han pleier når det er PG-samling: Kim.

Da Nappeto kom var foruten verten selv, Kim, Gaute og Andreas, og snart dukket også Takras opp. Mens vi ventet på Hollender, spilte vi en runde Guillotine. Det blir mange tilfeldigheter med seks spillere, og slik spillet utviklet seg, var jeg sjanseløs, og havnet på en soleklar sisteplass med 5 poeng, mens hele tre spillere delte førsteplassen med 14 poeng!

1.  Gaute & Hollender 14, 3. Morten & Andreas 11, 5. Kim 9, 6. Nappeto 5

Hollender hadde på forhånd ytret ønske om å få spille en runde med klassikeren Serenissima, for han hadde sett spillet og latt seg friste av dets vakre utseende til å kjøpe det. Men siden hans spill lå hjemme på Jørpeland, var det Nappeto som tok med sitt.

Følgende er direkte kopi fra Nappetos blogg, med hans erfaringer om dette vakre spillet:

Underveis hadde Hollender innfunnet seg, og vi kunne brette ut det nydelige brettet til Serenissima. Kim ble med som tredjemann, mens de fire andre ga seg i kast med LONDON. Med tre spillere er Tyrkia (Istanbul) ikke representert med en spiller, så vi fordelte de tre andre hovedstedene tilfeldig. Jeg fikk Spania (Valencia), Hollender Genova og Kim fikk Venezia (som sist). Venezia har hele det østlige Middelhav for seg selv, så vestmaktene har et press på seg til å ekspandere østover og gi venezianeren konkurranse. I tremannsversjonen spiller man 10 runder. Jeg øynet snart et håp om å kunne fylle hovedstaden min med varer, noe som gir hele 10 poeng. (Dette er vanskelig i firemannsversjonen, da man bare spiller 8 runder.) Men man må jobbe målrettet for dette. Jeg valgte å satse på dette, på bekostning av å erobre mange byer og bygge opp varehusene der. Men mot slutten glemte jeg rent å holde varehandelen ved like, så pengestrømmen tørket inn, og jeg hadde knappe ressurser til å bygge opp et sterkt nok forsvar.

Genova fikk fullt varehus i Sardinia, og det gjaldt da å slå til før de fikk bygget opp forsvaret der. Invasjonen gikk etter planen, og Sardinia gikk over fra Genova til Valencia. Men det var også omtrent det eneste som var av krigshandlinger underveis. Genova drev fredelig handel gjennom hele spillet, men røvet i siste runde Marseille fra Valencia, og snappet Barcelona før Valencia rakk å ta den.

Venezia måtte godta at vestmaktene invaderte byens naturlige hjemmeområde i øst. Genova etablerte besittelser langt av lei, og heiste flagget både i Smyrna, Istanbul, og på Kreta, mens Valencia erobret krydderhavnen Alexandria. Men Venezia forsynte seg godt av havner likevel; etablerte juvelmonopol i Kyrene, havn på Sicilia, og forsynte seg med Ragusa og Modon helt mot slutten, etter at de havnene hadde fått være nøytrale gjennom det meste av spillet.

Takket være en godvillig veneziansk kjøpmann, fikk jeg kjøpe en juvellast for under makspris, og greide å frakte den hjem til Valencia i siste runde, med eskorte. Dermed fikk jeg fullt varehus. Hurra! Men gleden var kortvarig. En veneziansk krigsflåte bestående av fire fullastede galeier, ankret opp rundt Sardinia, utslettet garnisonen der, og overtok hele øya.

Vekimcia

Genova hadde ikke rukket å fylle opp alle byene sine, og havnet på sisteplass på tross av et stort imperium. Med erobringen av Sardinia tippet Venezia sluttresultatet i sin favør. Poengsummene ble:

1. Kim (Venezia) 37
2. Nappeto (Valencia) 32
3. Hollender (Genova) 24

Har man først spilt med samlerutgaven er det litt rart å spille med lekmannsversjonen av London

Civilization lå høyt på ønskelisten til gjestene, men Takras hadde nettopp spilt dette bare noen dager før, og var klar for noe annet. Med Serenissima på kjøkkenbordet så fristet det noe annet for både gjestene, Takras og Morten. Da kom London i søkelyset og fant fort veien til bordet. Dette hadde alle spilt tidligere, men likevel så var det på tide med en oppfriskning av spillets gang, noe Andreas var mer enn villig til å forklare. Takras ble startspiller og valgte resolutt å bygge en Borough (hva er dette på norsk? borg? bydel?) i London. Andreas bygde også en bydel, etterfulgt av Gaute og Morten som la ned kort til sine byer.

Ingen lån, ingen fattigdom, ingen problem!

Strategien på spillerne var veldig forskjellig. Takras forsøkte å ha mange kort i byen sin for så å få mange handlinger per aktivering. Alle andre var reserverte på antall kort, og gikk forsiktig frem. Morten var tidlig til å ta opp lån, men det tok ikke lang tid før både Andreas og Takras måtte ta opp lån de også. Gaute hadde gode inntekter og trengte ikke bry seg med lån. Han hadde også svært lite fattigdom i sine bydeler. Selv med 7 kort foran seg fikk Takras brukt handlingene til det fulle, og endte opp med en god del fattigdom. Andreas hadde også mye fattigdom, men hadde bedre funksjon på sin by. Morten utvidet byen sin helt på slutten for å gjøre det beste ut av den, men Gaute hadde bare 3 fattigdomsbrikker på slutten, hvilket betydde veldig mye for resten.

1. Gaute 67, 2. Andreas 48, 3. Morten 34, 4. Takras 30

Med nesten bare spill som tok over 2 timer igjen, var det lite å velge blant. Takras maste om Survive og påstod at det ikke var et barnespill! Så til slutt så ble det lagt frem på bordet. Et minus med spillet er at man skal trekke brikker tilfeldig fra en pose for så å bygge øya, men det er umulig å vite om man trekker bildesiden opp eller ei, for man skal ikke vite hva som er på undersiden av brikken. Da fikk vi hjelp av tredjeparten Hollender som tok et avbrekk fra deres flotte spill og satte opp brikkene for oss. Og det var klart for å sette ut meeples. Hver meeple har en tallverdi under seg fra 1 til 6, og det er strengt forbudt å kikke på undersiden av noen meeples etter de er satt ut på brettet. Det er kun tillatt ved opptelling på slutten.

Atlantierne aner fred og ingen fare

... men det var før stormen herjet og det kom monstre overalt!

Survive er full av sabotasje, uventede hendelser og en god del sjansespill. Man bruker egne strategier for å få sine meeples i mål, og det er fullt mulig å påvirke de andre spillernes handlinger ved å overbevise dem med hva de burde gjøre – selvsagt til egen vinning.  Går man i krig mot noen, så kan du sverge på at de tar tilbake med samme mynt.

Andreas fikk i land mange av sine meeples til ergrelse for alle andre, spesielt Takras som enda ikke hadde fått i land en eneste meeple. Morten lå også litt bak, men hadde stø kurs mot en av de trygge øyene, men der lå det sjømonstre. Heldigvis for ham så ble det ingen angrep, og han kom trygt i land. Gaute møtte også en del motstand, og fikk til slutt inn 3 brikker. Takras fikk endelig inn en eneste meeple, og plutselig kom vulkanen frem, og spillet var over!

Overlevelsesmesteren! Han overlevde til og med en kveld med PG!

1. Andreas, 5 brikker: 15, 2. Gaute, 3 brikker: 6, 3. Morten, 2 brikker: 7, 4. Takras, 1 brikke: 4

Og før vi visste noe annet, fant vi ut at Morten ikke hadde taklampe over stuebordet, så belysningen endret seg fra å være belyst til helt mørkt. En liten bordlampe fikk lyse opp det lille det kunne, og vi maktet akkurat å se spillebrettet.

Og igjen fra blogg Nappeto:

Nappeto lar seg ikke presse av tiden.

Hollender så på klokka, og sa at han hadde en time å spille på før han måtte gå for å nå ferga. Kim foreslo Puerto Rico, idet han mente at vi som kunne spillet, også kunne spille det nokså raskt. Igjen var de andre spillerne opptatt med sitt (de var kommet til Glen More), så vi var tre også til Puerto Rico. Genialt nok hadde Kim pakket komponentene i poser etter antall spillere, så det var bare å åpne posen for tre, og det rette antall kolonister og poengbrikker strømmet ut på bordet. Lenge siden sist jeg spilte dette, så det var kjekt å gjøre det igjen. Under et lett tidspress kjørte vi gjennom i et for meg uvant høyt tempo. Som alltid opplever man fremgang hele tiden, men alltid ser det ut som om de andre gjør det bedre, med bonuspoeng og ekstra inntekter både her og der. Jeg satset på indigo, og fikk produksjonen godt i gang. Heldigvis bød det seg anledninger til å sende et par skipslaster hjem, og plutselig var det tomt for poengchips. Siste runde! Hollender var opptatt av å slå Kim, og valgte Mayor. Dermed fikk jeg den kolonisten jeg trengte for å aktivere Fortress, som ga meg poeng for alle kolonistene. Akkurat de poengene jeg trengte for å slå Hollender. Han får skylde på tidspresset hvis han vil (han gjorde ikke det), men nå vant jeg likevel!
1. Nappeto 46
2. Hollender 44
3. Kim 39

Takras' spill - og han vinner stadig i det - hmmm

Med Puerto Rico på kjøkkenet og bare 3 spillere for å få det kjapt ferdig slik at Takras og Hollender rakk ferjen, måtte resten finne et annet kort spill. Og dem var det ikke mange av, som tidligere nevnt. Men Glen More lå i sekken til Takras, og om litt så ble dette funnet frem til fordel for nok en runde Guillotine. Det er stadig småregler som dukker opp i dette spillet, etter hvert som noen har spilt med litt andre varianter tidligere og lært noe annet etc. Så regelheftet kan desidert bli bedre skrevet, og kanskje økt skriftstørrelsen litt. Men det tok ikke lang tid før deltakerne lærte seg reglene.

Et velkjent bilde i Glen More

Se så smått det er! Og å være fargeblind hjelper absolutt ikke på situasjonen.

Det som er vanskelig med Glen More for nybegynnere er å vite hva i all verden man skal satse på. Hva tjener man poeng på, hvordan tjener man poeng, og hvordan lager man whisky?!  Morten hadde en eneste strategi, og den var å skaffe seg høvdinger. Men Takras så dette, og like etter Morten gjorde sitt, så kom bonuskortet som ga poeng for hver landsbybrikke, og Takras snappet denne opp med én gang. Andreas hadde jevn flyt på både whisky og høvdinger, men hadde flest brikker i sitt område. Dette kostet ham dyrt i siste telling, og rykket langt bak. Gaute satset på litt forskjellig, men havnet dessverre midt på treet hver gang det var differansetelling. Og før han visste ordet av det, hoppet han såpass langt frem i køen at spillet var over lenge før vi hadde beregnet.

1. Takras 35, 2. Andreas 30, 3. Gaute 16, 4. Morten 7

Brikkene til det brune laget

Hollender tar mekanismen med storm

Men med ferje som tar 40 minutt er det alltids klart for et nytt spill Beowulf lå i sekken til Takras, et spill han hadde skaffet meget billig fra utlandet. Med et tema basert på et spill, produsert av Fantasy Flight, så vet man at spillets brikker vil se flotte ut. Men med Reiner Knizia som designer så vet man også at temaet ikke vil ha noen ting med mekanismen å gjøre. Og således var det med Beowulf.

Vinner med god margin: Hollender

Dette er et abstrakt spill der man legger ut verdibrikker av positiv eller negativ verdi. I tillegg kan noen brikker påvirke andre brikker ut fra et handlingsikon på brikken. For å få poeng må man sette ut sine figurer, og de gir telling basert på styrken sin. Beowulf og krigere er de sterkeste, men har man brukt en slik figur i akt I eller II (av 3), så får man dem ikke tilbake på hånd.

Beowulf – The Movie Board Game tilbyr på en enkel, abstrakt opplevelse. Figurene er meget flotte, men bidrar lite til opplevelsen. Esken sier at man «skal være med på reisen til Beowulf gjennom flere akter» og så videre, mens alt man gjør er å legge brikker, telle poeng, og ferdig. Men det er et ok spill, og absolutt verd en femtilapp.

1. Hollender 171, 2. Takras 104

Posted in Beowulf, Glen More, Guillotine, London, Puerto Rico, Serenissima, Survive | Merket med: | 1 Comment »

Fra arena til kongerike – påskespilling

Posted by Takras den 19. april 2011

Noen heldige meeples har kommet seg trygt i land

Det er påske! Og for mange betyr dette også fri! Men med fri kommer ofte mye arbeid eller reise. Det fikk vi erfare denne mandagen i PGs sammenheng. Takras hadde invitert til spillekveld hjemme i sin nye arena, men veldig tidlig kom avkreftelser på oppmøte fra mange.

Klokken nærmet seg og Marog møtte opp på tida. Saulius hadde meldt sin adkomst og kom 15 minutter senere. Etter dette var det ingen livstegn, og etter en god halvtime bestemte vi oss for å dra til Marogs Rike, der dronningen hans – Kaoleena – klødde i fingrene for å være med å spille. Og med påskegodt og chips var det duket for nok flott kveld i PG.

Flukten er i gang!

Survive! var det første spillet som ble plukket frem. Her skal man først bygge øyen Atlantis med å trekke brikker, deretter plassere ut folkene sine på øya. Folkene har en skjult poengverdi under seg som du kun får lov å se på i begynnelsen og helt i slutten av spillet, så du må huske hvor du setter dem ut. Og det er absolutt ikke enkelt! For de fleste handler det om å få flest mulig folk på øyene og håpe på det beste.

I begynnelsen fikk Takras reddet et par av sine meeples sammen med en av Kaoleenas. Det hun ikke visste, var den enorme motstanden som ville komme fra Marog og Saulius. Saulius fikk reddet mange av sine meeples, men det var stort sett Marog og Kaoleena som fikk den verste motstanden. Kaoleena satt og ruget på flere brikker som hun ikke brukte, og derfor ble det mindre sabotasje enn forventet fra henne. Mens øya sank kom det stadig mer motgang. Haier, hvaler og sjømonstre herjet rundt mens folk svømte rundt i desperate tilstander. Takras ble først til å ikke ha noen meeples igjen å styre, men hadde berget hele 5 stykk allerede, det samme hadde Saulius. Til slutt trakk Takras vulkanen, og alle som ikke hadde kommet seg i trygghet falt til døden. Ved opptelling var det tøff kamp mellom Saulius og Takras. Til slutt var det bare ett eneste poeng som skilte dem, og Saulius stakk av med seieren!

1. Saulius 18, 2. Takras 17, 3. Marog 3, 4. Kaoleena 2

Atlantis kan gjerne komme på bordet igjen. Det tar ikke lang tid og er full av interaksjon og krangling. Hevnlysten er stor i spillet, men det er likevel vanskelig å bli sure på hverandre.

Men det holdt selvsagt ikke at folk fra Atlantis skulle dø, neste spill var nemlig Pandemic! I dette samarbeidsspillet skal man bekjempe 4 navnløse sykdommer som sprer seg rundt i hele verden. Foruten et stygt spillebrett med altfor store spillebrikker så er det et godt spill – bare ikke så vakkert. Rollene ble delt ut og alle forstod hva de kunne gjøre for å hjelpe til med situasjonen. Spesielt tok Marog rollen sin på alvor, og sørget hele tiden for å være i samme by som andre for å kunne gi bort sine stedskort, noe han kunne gjøre uten å være på stedet til kortet. Kaoleena kunne bygge forskningsstasjon overalt, men brukte denne sjeldent til fordel for å fjerne sykdom som hadde kulminert seg til bristepunktet. Takras kunne kurere sykdommer fort og enkelt, mens Saulius hadde ekstra flyttekontroll på figurene, og også denne ble brukt flittig.

  

Samarbeid er viktig i spillet, men det kan fort bli at noen dikterer hva de andre må eller bør gjøre. Denne kvelden var det stort sett enighet i alt, og vi klarte oss lenge uten et eneste utbrudd av sykdommer. Men epedemiene var mange, for Takras hadde ikke klart å fjerne alle kortene fra trekkbunken, og det ble ekstra mange epedemier ekstra tidlig. Likevel gikk det hele ganske smertefritt, og Saulius ble førstemann til å finne en kur mot den gule sykdommen. Kort tid etter hadde Takras nok kort til å ta den røde sykdommen, takket være Marogs evne til å gi fra seg kort på en enkel måte. Men så begynte vi å merke at trekkbunken nærmet seg slutten, hvilket betyr slutt og game over. Takras hadde etter hvert 5 blå kort, men fikk aldri sjansen til å nytte seg av dem. Det gikk derfor ille med gjengen, og det ble ingen seiersbilde på noen av oss i dette spillet. Men vi kom ganske nært målet, selv om dette var vårt første spill – som var vanskeligere enn vi egentlig skulle hatt det.

Pandemic er et vanskelig spill men med mye samarbeid. Undertegnede foretrekker Defenders of the Realm fremfor dette, mens Marog hadde sterkere tilknytning til Pandemic.

Endelig var det på tide for Kingsburg å bli opphentet fra en forferdelig regelfeil tidligere. Spillet var underholdende den gangen, men ble aldri ferdigspilt på en ordentlig måte. Denne gangen var det ett skritt nærmere å gjøre det ordentlig, og resultatet var noe helt annet! Vi brukte flere tilleggsmoduler, blant annet tilfeldige hendelser som skjer i begynnelsen av hvert år og flere bygninger, samt sin egen personlige rådgiver med sin bonusordning.

Hvert år går fort, og man må velge å ruste seg til krig eller å skaffe seg ressurser for bygging. Samtidig, med 4 spillere, er det vanskeligere å få seg rådgiverne man vil på grunn av stor etterspørsel og mange rådgivere som for blir opptatt. Spillets gang var vesentlig kjappere, og denne gangen var det utfordrende og spennende å se hvordan kampen kom til å bli. Ved å kaste terning før kamp i stedet for kampbrikkene i ekspansjonen så er det ekstra vanskelig å vite hvordan det hele kommer til å ende opp. Dette var å foretrekke fremfor å vite resultatet, og åpner for litt sjansespill.

Takras var mester i å få disse rådgiverne. Mester i å kaste lavt!

I det ene året kunne vi sette reservasjon på utvalgte rådgivere slik at de andre spillerne ikke fikk velge dem. Saulius fikk dermed ingen kampkrefter dette året og måtte satse på andre måter å vinne kampen på. Det andre året ble alle 6-ere på terningen omgjort til 4, og alle 5-ere til 3. Så det var ekstra knipent om ressursene. Det tredje året kom det ressurser på mange av rådgiverne som ble utdelt til førstemann som valgte dem. Så man vet aldri hvordan året kommer til å se ut.

Kongens favoritt!

Som oftest ble det Saulius som fikk kastet terningen fra kongen rett før kampen, og han var mester i å kaste lavt. Både 1 og 2 kom på terningen, og det ene året var det ingen som klarte å beseire de innkommende styrkene. Mange ressurser ble mistet for alle, så det påfølgende året ble litt tøffere enn forventet. Spillet var helt jevnt poengmessig, men Saulius gikk likevel av med seieren etter å ha bygget mange bygg som gir mange poeng.

1. Saulius 34, 2. Takras 30, 3. Kaoleena 29, 4. Marog 25

Kingsburg er virkelig et flott spill – spesielt om det spilles riktig. Kaoleena påpekte etterpå en del feil som fremdeles ble gjort, men de spiller absolutt ikke så viktig rolle kontra feilen vi gjorde sist. Dette må komme oftere på bordet!

Saulius måtte hjem til sin kjære og åpnet for at noen andre kunne vinne noen spill i kveld. Men vi følte ikke det hadde vært nok død denne kvelden. Dermed ble Rattus trekket frem sammen med utvidelsen sin. Rattus en en flott filler som gjerne brukes som dessert på en flott spillkveld. Tre spillere skulle denne natten sørge for å få flest folk inn i Europa – i live!

Denne gangen ble ingen riddere trukket. Vi hadde blant annet biskop og rottefanger som virkelig fikk sine roller utprøvd til det fulle. Marog og Kaoleena rottet seg sammen mot Takras, og hadde en enorm mengde folk i samme land der det ikke fantes rotter. I tillegg hadde de en biskop som sikret dem mot nye rotter. Takras hadde en plan for å få dem ut, men ridderen var alltid for langt unna til å gjøre skade. Men med listig bruk av biskop og rottefanger, ble biskopen flyttet bort fra landet, og Takras tok med seg 3 rotter fra nabolandet takket være rottefangeren. Dødstallet ble så stort at det til slutt bare var to brikker igjen i landet. Dette snudde spillet på hodet, og Takras lå plutselig i ledelsen.

Bakeren var også i bruk og gjorde at Takras fikk ut 3 brikker før Marog tok over. Men problemet med baker er at man ikke får ut sine brikker før noen stjeler den fra deg, så den virker litt ubrukelig. Brikkene som fikk rundgang var rottefanger og biskop og med god grunn. De kan gjøre stor forskjell på spillet og overraske på en måte ingen kunne forvente. For første gang ble spillet ferdig ved at Takras fikk plassert ut alle sine brikker. Da var det dags å snu resten av rottebrikkene. Takras mistet bare to brikker og gikk av med en voldsom seier.

1. Takras 18, 2. Kaoleena 8, 3. Marog 7

Rattus en og blir en flott filler eller dessert. Utvidelsen hjelper til med at ethvert spill blir annerledes, og kombinasjonen av superkrefter kan man aldri se sammenhengen til før man faktisk prøver dem ut i spill.

Posted in Kingsburg, Pandemic, Rattus: The Pied Piper, Survive | Merket med: | Leave a Comment »