Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Geistesblitz’ Category

Fullbooket arena og to hovedretter

Posted by Takras den 16. oktober 2012

Arkivbilde!

Et ganske pent og rent spill

Før PG kom ordentlig i gang i kveld, tok Skillz en tidligere ferje for å ta en kjapp forrett med Takras. Valget falt fort på Targi, et rett han hadde hørt mye godt om. Reglene ble forklart og det var lett å komme i gang. Men første valg er selvsagt ikke bare-bare, med så mange valg og ikke lett å velge strategi. Takras er jo nå en erfaren Targispiller og gjorde raske valg – i begynnelsen. Etter hvert ble det mer og mer tenketid, og tiden nærmet seg 20:00. Et kvarter før tiden stakk Sveinmain, Pift og Peter hodet inn, og de fant seg noe annet mens de ventet. Vi hadde da bare to runder igjen. Det var tydelig å se at Takras hadde satset på å legge ned kort så ofte som mulig, mens Skillz var mer sparsommelig og satset kun på «de gode» kortene. Han fikk mange poeng underveis, og gull ble brukt som ekstra markører for å vise poengene. Og når det var tomt for gull, brukte vi chips for å vise hvor mye gull vi hadde. Artig. Skillz hadde mange flere poengmarkører enn Takras, men bonusene på kortene til Takras var for mye for Skillz å matche, og det ble en klar seier til Takras.

1. Takras 37, 2. Skillz 32

PG viste stor entusiasme for dette spillet

Targi var snart ferdig da Sveinmain tok opp Riff Raff, PGs hyggeligste nykommer av et spill. Og med 3 spillere gikk det raskt. Regler forklart på 10 sekunder og dermed bars det på bøljan det blå. Balansespill har alle prøvd før, men det er taktikken i dette spillet som gjør det unikt. Skal jeg spille høyt kort og satse på å legge på tidlig før det raser, eller legge lavt kort og satser på at andre velter skuta i mellomtiden. Mange harde valg og mye, mye moro. Såpass moro at jeg ikke husker hvem som vant og tapte, og det er sjelden.

Mens vi ventet på Riff Raff-spillerne, fikk vi en overraskelsesgjest på besøk. Heine fra nabolaget til Takras hadde mottatt innkallelsesmail. Han kjente ingen, og var djerv nok til å snike seg ned i den mørke veien bort til kjeller-arenaen.

Et hvitt spøkelse? Ja, selvsagt!

For å gi Heine en myk start tok Sveinmain frem Blitz eller GeistesBlitz som det også heter. Dette er et morsomt reaksjonsspill som passer alle aldre, i passe store doser. Noen meldte seg raskt ut, Peter spesialiserte seg på spøkelset, Sveinmain og Takras gav jernet, men det var Skillz som ble dagens Blitzer og kunne få lov å demonstrere sammen med Stein Lillevolden, mens vi andre ble kastet egg på.

Så kom det vanskelige valget, nemlig å velge hovedrett. Med 8 sultne gjester er det ypperlig med 4 + 4, og valgene var mange hos Takras. Pift bemerket seg de flotte tema-rettene Takras hadde, men av en eller annen grunn havnet valget på det pastell-fargede Aquileia, etter litt lobbyvirksomhet fra Takras og Sveinmain samt at Saulius gikk for Shogun på det andre.

Sveinmain kalkulerer hæren, mens Heine passer på Saulius

Samuraiens herre tross alle odds

Shogun, lenge siden sist, men et fantastisk spill. Vi var 4 som skulle ut og Heine fikk en god regelforklaring. Likevel tar det såpass lang tid å sette opp spillet spesielt når det er Japanske navn som skal finnes igjen på kartet. Derfor valgte vi forhåndsoppsettet, uten at det gikk mye raskere for det. Men etter en halvtime kunne vi endelig starte. Saulius klaget tidlig på at han kom i klem mellom Sveinmain og Peter, og det er selvsagt ingen fordel. Sveinmain var hissig på krigingen i begynnelsen og fikk en del skyts tilbake. Korn og Gull leveranser er viktige ressurser å få med seg, og spesielt dumt å miste slike land under krig før en hadde brukt de. Saulius fikk dyrt erfare det. Dermed lå han halt sist etter første telling, mens Heine og Sveinmain delte 1. plassen. Men så måtte Heine foralte lokalet, og vi andre satt igjen med et lite dilemma. Derfor ble troppene til Heine stående, mens husene ble fjernet. Spillet ble derfor litt annerledes men likevel såpass taktisk at det var verdt å spille ferdig. Men, Saulius klarte aldri å bygge seg opp igjen og det ble et race mellom Peter og Sveinmain, hvor Sveinmain klarte å trekke det lengste strået. 1. Sveinmain 55 2. Peter 45 3. Saulius 35, 4. Heine DNF.

Shoguns farger er meget behagelig for øyet

Shogun var en kjekk opplevelse selv om spillet bar preg av lenge siden sist, standarisert oppsett, samt at Heine måtte forlate arenaen. Er meget klar for å ny runde så snart som mulig, for dette er et ypperlig spill!!!

Pift stirrer blankt på alle handlingene

Fra behagelige Shogun til… ja…

Så til Aquileia. Fargene her er grusomme, det er det ikke å legge skjul på. Og opplæringen her er tung, siden alle plassene er tilgjengelig fra starten av. Pift falt ut lenge før på grunn av fargene, mens Skillz holdt hodet kaldt hele veien. Metallurgen var enig med Pift, at det så ille ut. Men vi kom i gang, dog litt tregt, og gjorde en første runde. Kampene i arena og stadium gikk fint, og er kanskje det mest interessante med spillet, der spillerne matcher opp styrke mot hverandre. Spesielt stadium er artig, der belønningen handler om hvilken side man er på. Dette er worker placement, men det har et par unike tvister på hva handlingene gir, blant annet mulighet til å stjele penger. Metallurgen var flink til å sanke ressurser (gull, sølv, kopper, slaver) og hadde et rolig seilas. Pift slet med å klatre på poengstigen, mens Takras lå langt fremme i begynnelsen. Mot slutten hadde alle skjønt opplegget med pengeflyten og viktigheten av å ha forskjellige valører. Metallurgen var virkelig frempå mot slutten, sammen med Skillz. Det ble en tett kamp, og så var det sluttelling.

1. Metallurgen 60, 2. Skillz 53, 3. Takras 48, 4. Pift 42

Metallurgen ble mettest i kveld

Aquileia har mange unike smaker. Men det er likevel noe som ikke stemmer. For det første er det utseende. Det er vanskelig å se forskjell på forside og bakside av kortene. Det er vanskelig å skille noen farger, og handlingene er ikke selvforklarende. Valutaen gir ikke mening. Hvorfor kan man ikke være villig til å betale en gull for et kort? Vil selgeren si: Nei takk, jeg tar ikke gullmynter, bare kopper, selv om det er mest profitabelt å ta imot gull? Forrige gang hadde vi det ganske kjekt med dette, men denne gangen slo det aldeles ikke an. Spørs om dette kommer frem igjen med det første, det er spesielt vanskelig med tanke på det utrolig lite tiltrekkende utseendet. Og poengtellingen forrige gang var det mye flyt i, her var det ganske treg fremgang med unntak av sluttellingen.

Pift – om vinnersjansene sine i Puerto Rico

Vinnerbrettet

En ekte kjip mann på en kjip eske

Det skader ikke med noen klassikere av og til. Shogun hadde akkurat rundet første året, og ferja nærmet seg. Puerto Rico sa 90 minutt på eska, og vi hadde 50. Vi tok en sjanse. Raskt ut og på plass på bordet. Posene var porsjonert fra før til 3 spillere, så det var kjapt å få det frem. Pift mente han husket smaken, men fant fort ut han hadde glemt hvordan retten var tilberedt. Skillz og Takras hadde prøvd det før mot hverandre på sjakk-metoden med ett trekk av gangen omtrent ett trekk hver dag. Nå var det fysiske komponenter og «live». Begynnelsen gikk litt sakte, det var litt å sette seg inn i. Alle byggene og mulighetene. Skillz satset sterkt på kaffe og stenbrudd, og Takras på Indigo, senere tobakk, og stenbrudd på veien. Pift hadde litt av hvert, og hadde etter hvert sukker. Negerne sydhavsfolkene kolonistene var det mange av for alle, så det ene poengbygget var attraktivt. Takras innhentet mange poeng underveis ved å velge kapteinfasen, og var ofte den eneste som tjente på dette. Men Pift tjente rått med penger på markedet, og det lå lenge sperret for både Takras og Skillz til å selge ting. Sluttellingen nærmet seg, og det var god tid igjen. (politiske korrekte PG??)

1. Takras 51, 2. Skillz 50, 3. Pift 38

Med bare ett poeng så vant Takras. Skillz manglet en eller to kolonister for å få det ekstra lille uavgjort-poenget. Men han syns det var flott å smake dette på ordentlig sammen med ekte folk. Puerto Rico er og blir et veldig fint spill som er lett å like og godt å spise. En fin smak for de fleste.

10 minutt igjen for Skillz! Hva gjør vi da? Riff Raff, selvsagt! Dette fine og overraskende spillet er kjapt og spennende, spesielt med den taktikken som er involvert. Vi rakk noen få runder, og det var spenning og latter underveis. Til slutt måtte Skillz løpe før vi var halvveis. Men da var Shogun-gjengen ferdig!

Pift ble litt uheldig

Skillz prøver sine skills

Mest skjelven, men aldeles ikke sjøsyk

Avslutningsvis tok vi selvsagt nok en ny runde Riff Raff:-) Pift fikk mange ras innledningsvis, og Takras måtte også tåle et forlis eller 2. Dermed var det Peter og Sveinmain som lå meget godt an. Sveinmain satset alt på å slå Peter og ville legge to brikker på skuta, og da gikk det som det måtte gå, 11 brikker raste av til stor jubel fra samtlige og dermed en desidert sisteplass på Sveinmain

1. Peter 0, 2. Takras 4, 3. Pift 7, 4. Sveinmain 10

Advertisements

Posted in Aquileia, Geistesblitz, Puerto Rico, Riff Raff, Shogun, Targi | Merket med: , | Leave a Comment »

Klappekonsert og brettspilldrømmer

Posted by Takras den 15. august 2012

Sommerferien nærmer seg slutten og det merkes på mandagene i PG for tiden. 10 stykker møtte i Holland House denne varme mandagkvelden. Varmt var det fra før og varmere skulle det bli med både feiring og mye klapping. Det var også første gang på svært lenge at det var en sve(i)nløs mandag, men familier og damejakten krever sitt…….. Flere hadde tatt med seg spill så spilling skulle det bli!

Sommer i PG!

Peter, Saulius og Kim hadde funnet plass på terassen og Peters yndlingsspill Neuroshima Hex kom på bordet. Tre spillere som spiller ute i sola gir flotte bilder. Dette var trolig sommerens første terassespilling. Hvordan de gikk vet vi ikke helt. Kim holdt på å forberede «het dorp!», slik at vi antar at han ikke vant. Peter var mest ivrig med å forklare regler i dette spillet, slik at referenten antar at han vant?

Skyting og virvar i Neuroshima Hex

Oscar saumfarte spillene til Takras, og det var veldig mye fint å finne. Dragon’s Gold var ett av dem, et spill med helter, drager, og ikke minst skatter, og er med for første gang i PG. Teorien i dette spillet er at dragekjemping er en lett sak. Det som virkelig byr på problemer, er å fordele skattene etterpå! Heltene jobber riktignok sammen, men de hører alle til sin egen lille gruppe og vil selvsagt ha sin del av kaka. Det er forhandling som er kjernen av spillet.

Stjeling og forhandling: en farlig kombinasjon!

Hver runde kan du legge ut en helt til å kjempe mot en av de fire dragene som er synlige. Når det er nok helter til å bekjempe den, er kampen over, og skattene skal fordeles. Et timeglass på 1 minutt blir snudd, og de som var med i kampen skal bruke denne tida på å forhandle om fordelingen. Hvis ingen avtale er gjort innen ett minutt, er det ingen som får noe. Vi spilte med helt basisregler, og

Uslåelig dragebekjemper!

unnlot å bruke avansert scoring og magikort, noe som gjør spillet bedre. Men med Oscar og Alfred ombord, var det viktigere å være inkluderende. Skillz, Takras og Hollender ble også med.

Første drage ble bekjempet fortere enn svint, og Skillz og Hollender kunne allerede fra starten forhandle om skattene. Ingen kom til enighet, og skattene gikk tapt. Ville dette sette standarden for resten av spillet? Neste drage ble mellom Alfred og Takras, og forhandlingene var over etter 10 sekund. Alfred gikk med på avtalen. Det ble en del større kamper etter hvert, men det ble kun én kamp med fire deltakere. Hollender og regelleser Takras hadde misforstått poengscoringen, hvor begge trodde det handlet om å ha flest serier med farger for å få poeng. Men det var selvsagt å ha flest i hver enkelt farge. Oscar fikk den sorte brikken til 7 poeng, og så var det plutselig tid for scoring. Skillz begynte fint med flest i en farge, men så kom Takras som hadde flest i 3 farger og en haug med sølv og gull. Det var utklassing av stor grad, med resten kjempende om andreplassen.

Dragon’s Gold var et kort forhandlingsspill. Vi spilte kun med basisreglene, og det er forventet at fulle regler vil endre spillet helt. Med et alternativ til forhandlingene så kan spillet få en ny dimensjon, siden dette ofte er sentralt i spillet. Men det var et fint og lettlært spill, og hele esken inneholdt kort til 4 forskjellige språk, og tok mye større plass enn nødvendig.

Mens vi ventet på Kaoleena og Neuroshima-gjengen, fant vi fram Kakkerlakkensaladen. Dette er et kjapt hjernetrim-spill. Du må være klar i hodet og følge godt med, for det skjer fort og det skjer gæli. Poenget her begynner med at det finnes 4 grønnsaker: paprika, salat, kålhode og tomat. That’s it. Vi har hver vår bunke, og ingen kan se dem. På din tur skal du trekke opp et kort og legge det frem. Du har maks 3 sekund på å svare, og du må si hvilken grønnsak som er på kortet. Du kan ikke lyve. Men! Om forrige spiller sa akkurat din grønnsak, da MÅ du lyve. Du trekker frem en tomat, og må f.eks si paprika. Om neste spiller trekker paprika, så må han også lyve, siden du nettopp sa paprika. At du trakk en tomat spiller ingen rolle, det handler om hva du sa. I tillegg, for å gjøre forvirringen komplett, finnes det kort som forbyr oss å si en type grønnsak. Da må du lyve om du får den grønnsaken, og du har ikke lov å bruke den uansett hva. Og det kan til og med komme to slike kort, og gjøre det enda vanskeligere! Dette ble for mye for Hollender, som trakk inn bunke etter bunke med kort. Konseptet ble for forvirrende. Jo enklere reglene er, jo vanskeligere er det for kompleks-spill-elsker Hollender. Takras fikk ingen stikk, mens Oscar trakk inn en god del. Skillz lo godt og holder tittelen «Le-kongen».

Kakerlakkensaladen var et kjapt og forvirrende spill. Greit som en utrolig kjapp filler og for å få igang hjernecellene.

Utespillerne hadde kommet inn og Kim tok fram Navegador. Peter hadde tapt for Kim denne sommeren og hadde nå revansjplanen klar. Hollender hadde spilt det en gang før (og slått Kim), mens Kaoleena som nettopp hadde kommet, måtte sette seg inn i reglene. Kim og Peter forklarte sammen reglene. Mange ting å huske, men en skal ta mest mulig ut av en handlingen sin og helst

Navegador

sammenhengende med de følgende handlingen. Kim og Hollender begynte med verft, mens Peter fulgte sin tro satset stort på kirker. Kaoleena satset på mange varer. Dermed var runddansen i gang. Kim og Peter fikk regelmessig mye ut av handlingene sine, mens Hollender spilte særlig mot Kim som ofte snappet til seg et billigere verft. Kao og Peter kunne spille sitt eget spill og fant lite motstand. Så fikk Peter sn femte kirke og dermed 45 poeng. Kim klarte å komme sterkt tilbake og oppdaget den siste kolonien. Kaoleena stoppet dette imidlertid og pekte på at Kim brukte hennes skip. Dermed var spillet ikke slutt og Peter kunne nå sikre sin seier med enda flere poeng. En svært fornøyd Peter tok en fortjent seier. En slik seiersherre vurderer spillopplevelsen selvfølgelig med en 10-er! Godt og smart spilt, Peter!  1. Peter 81 2.Kim 76 3.Kao 71 4.Hollender 68 Under spillet kunne det høres mange lapping. Om dette var for Peter eller om nabobordet fortjente det, kan man lese senere.

Alien Frontiers ble ikke veldig godkjent utseendemessig av Pift fra tidligere. «Det er jo små Non-stop» sa han. Derfor ble Takras ekstra glad over å ha med seg oppgraderings-kit til spillet. Men Pift dukket ikke opp. Likevel, sammen med oppgraderingen kom også utvidelsen. En utvidelse som skal «fikse» en del problemer ved å gi alle spillere en ekstra handling å velge mellom, samt en spesialhandling for eieren av denne stasjonen. Det er nemlig nye moduler som ligger foran hver spiller, som også fungerer som docking station.

Nå begynte også klappeseksjonen, og invasjonen av mygg. Varmen var intens, og vi måtte lufte. Ved hver luftesesjon dukket det opp flere mygg. *Klapp*, og det var kanskje en fallen mygg.

Saulius spilte den uskyldige som ikke snakket for mye eller lagde trøbbel for andre. Skillz, Takras og Marog var flinke til å benytte seg av munnhuggeri, og lekte Sveinmain og manipulerte andre til å gjøre det som var best for dem. Siden Saulius ikke var med på leken, ble det mye angrep i alle fronter. Unntatt hos ham. Takras kom fort i ledelsen, og når det er noen som leder, er det noen som må fjernes fra ledelsen. Det er viktig, selv når andre ligger på lik linje. Det nærmet seg slutten, og Saulius hadde kun én koloni å sette ut. *Klapp klapp* Men den måtte la seg vente, for vi andre var ikke snille. Det andre bordet ble overrasket over at vi ennå ikke var ferdig, siden vi kun manglet én koloni, men er man sta, så er man sta. Takras, Skillz og Marog hadde kjempet hardt mot hverandre, men Saulius viste hvem som var sjefen, og tok hele 11 poeng mot Skillz og Takras’ 7 poeng og Marogs 6. Det var en knusende seier til Saulius.

En måned ferie skaper vinnere!

Som vanlig er det alltid regelkluss. Alien Frontiers inneholder små variasjoner av navn *Klapp* og defenisjoner, som ofte er lett å misse. F.eks fikk Skillz en ny modul, nemlig REV, som kan kjøre rundt på planeten og ta imot gunst fra plassene. Men Takras la ned en stopper for kolonier der for å få ekstrapoeng fra sitt Agenda-kort. Det vi ikke visste, var at dette forhindret Skillz i å flytte sin REV i det hele tatt fra området. Det var en stor bommert, og det ble oppdaget ved tilfeldighet. En annen ting er at Skillz ikke visste forskjell på «Place or move», og fikk ikke helt godkjent agenda-kort, samt det å «gather your ships»-fasen, nårtid den tok sted. Marog hadde tilsvarende problem med sin ekstraterning, hvor området i midten ikke kunne brukes der han hadde sjans til å benytte seg av bonusen i et område som var «contested». *Klapp* Men sånn gikk det, og alle ble enige om å prøve spillet igjen om kort tid, med reglene friskt i minnet, og komme sterkt tilbake.

På det andre bordet ble det spilt en runde Geisterblitz. Kao og Hollender tok nesten alle stikkene. Derfor ble det mest interessant om i kampen om bronse mellom Kim og Peter som bare fikk stikk ved å fokusere på en match. Kim vant med ett kort mer. Kao vant det hele med også ett kort mer enn Hollender.

Fergetidene bestemmer lett hva som spilles sent på kvelden, slik at enda en filler kom på bordet. Sveinmains favoritt Saboteur ble også kjøpt av Kao, som la det fram. Den ene etter den andre ble beskyldt for å være sabotør. Hermed ble mange satt ut av spillet en periode og dette kom selv sagt den ekte sabotøren til gode, men den holdt seg skjult ganske lenge. Peter reddet ham fra handlingslamming og med mange gode kort på hånd kunne han stenge alle veier. Denne sabotøren var overraskende nok Hollender som er ikke særlig kjent som bløffkonge.

En varm spillkveld ble avsluttet og mange lengter etter den alltid kjølige Grotten, kanskje neste mandag?

Posted in Alien Frontiers, Dragon's Gold, Geistesblitz, Kakkerlakkensalade, Navegador, Neuroshima Hex | Merket med: , | 2 Comments »