Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Potion Making: Practice’ Category

Spill-o-rama 2012 rapport – Takras

Posted by Takras den 18. september 2012

Årets store arrangement var i gang! Spillskrinet.no og kompani står nok en gang bak Spill-o-rama, der ihuga tilhengere av brettspill, kortspill og lignende samles for å kose seg en langhelg med spilling til langt på natt, sammen med flotte individer. I år var planen å filme masse og kjøre intervjurunder, men måtte vike til side for en pågående hodepine. Men da var det mer tid til kos og spill. Bildegalleri fra Spill-o-rama i bunnen 🙂

Jeg hadde gjester fra sørlandet, og med så mange spill jeg har fortalt dem om, satset jeg denne gangen på å spille med dem enn å mingle med andre. Det er alltids neste år (håper jeg). Og det passet godt, mye lettere å lære bort enn å bli opplært, noe jeg fant ut av ganske fort.

Potion-Making: Practice

Potion-Making: Practice. Jeg så 3 personer som fant frem kopien min, og begynte å lese reglene. Passet naturlig å spørre om de hadde lyst å få en innføring i spillet, så da ble jeg 4.-mann og lærte dem dette lettere spillet. Dette spillet kan være veldig flaks-basert. Men utvidelser jeg har reduserer flaks-vekten, men samtidig litt mer komplisert og øker kanskje spilletiden. Men vi spilte altså uten. Han som satt på tvers av meg og jeg gjorde lite annet enn å fôre de to andre med kortene de trengte. Vi satt der uten å få noen fullførte oppskrifter. Men til syvende og sist var det en grei runde som jeg lå bakerst på 90% av tiden, med tap til slutt.

Dungeon Lords

Dungeon Lords. Nappeto hadde lyst å prøve dette etter litt omtale fra meg. Her skal vi spill som den onde fyrsten som bygger dype huler og plyndrer landsbyer. Det foregår i to perioder som er et år hver, og på slutten av året kommer det fæle helter og prøver å ødelegge det du har bygget opp. Regelforklaringen kan være litt voldsom, så jeg begynte med kampreglene først, da disse kanskje er det viktigste i spillet, siden det påvirker det meste i hulen. Prøvde meg på litt bakgrunnshistorie til spillet, men vet ikke om det gikk inn. For meg får jeg litt innlevelse i historien bak mekanismen, spesielt siden spillet er basert på det utrolig stilige PC-spillet Dungeon Keeper. Jeg vant absolutt ikke, og Mandy som var snillest i dette «onde-spillet» gikk av med suveren seier. Flott spill.

Troyes

Troyes. Med 4 spillere og 3 som ikke hadde spilt det før, ble det regeltid. Noen ville bare gå rett på sak og lære underveis, men klok av erfaring så tok jeg en grundig regelforklaring likevel. Her er det mye å holde orden på. Egentlig et veldig lett forståelig spill, men ikke alltid lett å se sammenhengen, ikke ulikt Mage Knight. Det er mange utfordringer og muligheter her, og tross terningkast, så er det mindre tilfeldigheter her. Alle må tilpasse strategi hver runde avhengig av terningene, men de forblir uendret gjennom runden. Det tok et par timer, og en av dem slet med å skjønne hvordan han kunne bruke kortene han hadde kjøpt seg inn på, gjennom resten av spillet. Det ble lite krig i begynnelsen, og derfor mye straff. Jeg vant med bare 1 poeng.

D-Day Dice

D-Day Dice. Enda et samarbeidsspill i samlingen min. Tema er 2. verdenskrig og det å innta strender. Man triller terninger for å samle tropper, gjenstander og mot, og vi må kjempe oss opp stranden til slutt for å overta bunkeren. Det er mye motstand, i form av maskingevær, minefelt og annet. Og om man ikke prioriterer terningene godt nok, er det over og ut. Alle gjør terningkastet på likt, så det er ingen dødtid i spillet. Samarbeid er viktig, og dette er et av spillene som ikke skaper en leder som bestemmer alt for resten. Meget tøft spill, og relativt kjapt å spille. Mange scenarier følger med.

Vegas. Måtte selvsagt prøve en ekte kopi av dette, etter den hjemmemekkede versjonen vi hadde sist. Finner det ikke veldig interessant, og spenningen forsvinner litt, syns jeg. Ikke et kjøp for min del, så valgte ikke dette fra premiebordet da jeg ble trukket. Har prøvd andre spill som tilbyr det samme, men med mer spenning og følelsen av gambling.
Escape: The Curse of the Temple. Prøvde en prototyp-kopi av spillet jeg ennå venter på etter en Kickstarter-kampanje. Spilte det med ordentlige komponenter og små justeringer som fikset et par ting som kunne gjøre ting litt vanskeligere enn nødvendig under spilling. Var veldig gøy å spille, med ekstrem intensitet og simultankasting av terninger. Plutselig begynner lydsporet med en nedtelling, og intensiteten øker enda mer. Et spill tar bare 12 minutt,  i og med at det er et lydspor. Spilte sammen med Kristian Ø. også.

Quarriors

Quarriors. Min Dominion-erstattet. Mye mer interaksjon her og gøyere runder, syns jeg. Dice-building i stedet for deck-building. Spilte med Quarmageddon-utvidelse.

Discworld: Ankh-Morpork. Maritn Wallace. 4 mann. Interessant spill. Det var hele tiden fare for at noen kunne vinne. Jeg fikk kontroll på 4 områder underveis, men hadde selvsagt ikke dette seierskortet som rolle. Til slutt gikk trekkbunken tom, og spillet sluttet. Jeg vant siden jeg hadde Commander Vimes-kortet. Alle var enige om at Vimes-kortet som gjør at man vinner om bunken går tom, er et håpløst element, da alt annet blir annulert. Gøy for nybegynnere, men bør ikke tas med i f.eks seriøs sammenheng. Artig spill likevel.

Hansa Teutonica

Hansa Teutonica. Første gang for meg. Nå merket hodet mitt at det var deilig å spille kjente spill enn å lære et nytt. Jeg er glad i tema, og fant fort ut at handlingene i spillet hadde ingen ting med tema å gjøre, det var bare å få tak i nye fordeler ved hjelp av abstrakt utplassering av brikker. Derfor jeg ikke har gjort store anstrengelser for å prøve dette spillet fra før. Men som vanlig blir jeg positivt overrasket, og dette spillet var veldig godt utført. Lett å forstå handlingene og hva som må gjøres, men vanskelige valg underveis, avhengig av hva andre spillere gjør. En fin mengde interaksjon, og flere veier til seier. Likte dette veldig godt.

Castle Panic

Castle Panic, med utvidelse. Utrolig uforutsigbart og tilfeldig samarbeidsspill. Har spilt dette mange ganger før med 2 spillere, og syns det er et morsomt spill. Det finnes ingen «beste plan» i dette spillet, det handler om sannsynlighet for hvilke kort som trekkes, og hva som ligger igjen av monsterbrikker i posen. Men det føles som om vi har kontroll over situasjonen, og at valgene vi gjør er de riktige. En falsk følelse av kontroll, men det passer godt med temaet, og det er litt panikk underveis. God tittel og morsomt spill. Tapte 2 ganger.

Descent, 2. utgave. Har ønsket å prøve dette igjen siden i fjor. Den gang tok det stor plass og det skjedde utrolig mye underveis, med tanke på oppgraderinger og monstre. Men det har kommet en ny versjon siden den gang, som skal være kjappere å sette seg inn i, tar MYE mindre plass på bordet og mye kortere tid å spille. Vi reserverte et stort bord, men endte opp med å lene oss mye fremover mot det lille brettet i midten. Spillet har kuttet ut mange elementer og dermed kortet ned spilletiden og regellæring. Men likevel beholdt de gøyeste elementene. Vi spilte to kapitler, og måtte slutte av før vi fikk til et tredje dagen etterpå. Dette har jeg veldig lyst på. Men da må jeg lokke til meg noen PG-ere til dette 🙂

Descent

Santa Cruz

Santa Cruz. Dette var et av de store nye spillene. Arrangementet var lagt opp slik at de som lærte seg å spille dette og spilte en runde, de ble med i trekning av et spill fra premiebordet. Dette for å få oss til å lære spillet videre og skape litt reklame. Vi leste reglene, men spilte litt feil i første runde. Jeg mistet alle mine bygg tidlig, da vulkanen fikk utbrudd. Det var en kjip opplevelse, og følte jeg bare var med på resten av turen. Vi har kort på hånd som bestemmer om vi kan bygge på vei, sjø eller elv, inntil allerede plasserte bygg. I tillegg har vi poengkort som gir poeng til alle som har oppfylt kravene, så timing her er viktig. Alle kortene skal spilles ut, så alle har mulighet til å få poeng. Men det var meget tørt, og handlingene føltes meningsløse til tider. Vi spilte gjennom 2 runder, men ble ikke imponert. Kort spilletid og lett å lære, det er et pluss.

Alien Frontiers. Med utvidelse og ekstra flotte komponenter. Dette er et spill som minner om Kingsburg, men har en helt annen mekanisme. I tillegg til å samle ressurser, så er det mulig å gjøre handlinger. Handlingene bestemmes av hvilket terningkast du får, men du har mange valg å gjøre. Senere får du flere terninger og flere handlinger, slik at selve kastet ikke nødvendigvis er forferdelig om det ikke gikk etter planen. Det er stor grad av interaksjon, og skikkelig «hit the leader»-element. Jeg holdt ledelsen lenge i spillet, og alle brukte mye tid og ressurser på å sabotere meg. Men med spillere som sluttet å sabotere for egen vinning, så fikk jeg litt pusterom og tok en storartet seier. Liker spillet godt, men det er ikke for den som misliker å bli backstabbet osv. Et av mine yndlingsspill.

Alien Frontiers

Planeten vi skal kolonisere

Ørkenlandskap

7 Wonders

7 Wonders, m/Leaders. Leaders gir et ekstra element av strategi. Kortene du velger helt i begynnelsen er med på å forme hvilke valg du tar underveis, siden det fint kan gi ekstrapoeng på slutten. Men som Hollender nevnte etterpå, er at spillet tar litt for lang tid for hva det er. Den ekstra fasen i begynnelsen tar spesielt lang tid om det er noen som ikke kjenner til symbolikken i Leaders. Og når ingen kjenner dem, så blir det ekstra ille. Sikkert gøy om alle har spilt det noen ganger fra før, siden det er over 20 Leaders å lære seg. Men det som tok tid er valg av kortene underveis. Det må nå veies opp mot de Leaders man har valgt, derfor litt ekstra tenketid. Men jeg spiller gjerne med leaders igjen, med en gruppe som vet hva symbolene betyr. De er ikke veldig selvforklarende.

Bluff. Måtte selvsagt ha en runde med Bluff. Det var Hollender av alle personer som foreslo dette spillet, et spill han slettes ikke setter pris på. Men det ble en fin runde som vanlig, og Hollender er vanskelig å lese i slikt spill. Men det er ikke så farlig når «terningmesteren» ryker ut tidlig. Chris tok en råsjanse første runde og mistet 4 terninger på sin første bløff.

Eclipse

Eclipse

Eclipse. Hovedspillet for helgen. Det ble en flott spillekveld på lørdag, og vi spilte med 5 spillere. Vi måtte pause spillet etter 4 timer, siden en av oss skulle i bursdagsselskap. Men da begynte jeg virkelig å bekymre meg. Vi hadde akkurat kommet halvveis av de 9 rundene som vi skal gjennom, og det var allerede gått 4 timer. Vi burde vært på runde 8 eller 9 nå. På søndagen etter brukte vi 3-4 nye timer på spillet, og jeg hadde det ikke gøy i det hele tatt med favorittspillet mitt. Her ble det utklassing av Peter med tenketiden her, og jeg måtte til slutt bare trekke meg, og lot dem spille videre den siste tiden. Jeg er ikke typen som bare forlater bordet midt i et spill, men jeg måtte gjøre et hardt unntak her. Dette spillet skal ikke ta så lang tid!! Fikk opplevelsen ødelagt for meg dessverre. Minner sterkt om tiden med to tanketenkere på Rolling Freigt, der Sveinmain og jeg rakk å spille to andre spill samtidig med de andre på det andre bordet.

Apropos Rolling Freight. Det ble ikke spilt av meg, men ble plukket opp av 4 stk som ikke hadde spilt det før. De leste reglene fra heftet og spilte det ferdig på under 3 timer inkl. regellesing. Slik det skal være!

Village

Village. Fremdeles et godt spill. Jeg satset veldig sterkt på markedet, og vant med en personlig rekord på 48 poeng. Ser ut til at det er i dette hjørnet poengene pleier å ligge i dette spillet.  Så kudos til Skillz som fikk over 50 poeng på sitt bord. Det var stor variasjon i hvor folk fokuserte folkene sine. Han som reiste mye havnet bakerst, og var lett å sabotere. Men han mistet ingen handlinger på det, da det alltid er mye annet å gjøre. Jeg fikk 5 stykk i krøniken og ingen i graven, og følte jeg fikk nyttegjort de fleste rundene.

High Society. Kims utgave med harde pappbrikker det skal auksjoneres om. Med med 3 spillere hvor ingen tok dette som et særlig alvorlig, ble dette spillet fullstendig flatt og tamt. Det hele var over på 5 minutt og heldigvis for det. Spilte igjen på ferjen senere med Sveinmain og Peter, og det ble mange hakk bedre.
Plutselig var det søndag! Helga har gått altfor fort. På siste dag var det premieutdeling. Jeg ble ikke trukket i fjor eller i MidWinter, så jeg tenkte at «third time’s a charm». Men det gikk og det gikk. Heldigvis var jeg heldig, og det ble meg før det ble helt tomt på gavebordet. Jeg valgte meg Bezzerwizzer fra premiebordet, da de andre to spørrespillene ikke virket spesielt interessante for meg Tichu-pakkene fristet litt, men det har vi allerede i klubben. Etterpå fikk alle som likevel ikke eide Tichu lov til å hente en kopi fra gavebordet, med takk til Vennerød Forlag.
Men kort oppsummert var dette en flott helg. Folk som spiller brettspill er av alle kategorier, fra ekte nerder til bilmekaniker og butikkmedarbeidere. Det er ingen spesiell nerdegruppe som finnes her, men det var et sterkere antall menn enn kvinner, selv om denne andelen også begynner å hjelpe på. Jeg har hatt en flott langhelg med spilling, og ser frem til neste år 🙂
Advertisements

Posted in 7 Wonders, Alien Frontiers, Ankh-Morpork, Bluff, Castle Panic, D-Day Dice, Dungeon Lords, Eclipse, Einfach Tierisch, Escape: The Curse of the Temple, Hansa Teutonica, Potion Making: Practice, Quarriors, Rolling Freight, Santa Cruz, Troyes, Vegas, Village | Merket med: , , | 5 Comments »

Kampen om Norge og Funkenschlag

Posted by Takras den 21. juni 2012

Etne er ikke et navn vi er glad i for tida. Ferjene er alltid ute av drift, og det er Etne som stepper inn når det går galt. Men så går det jo galt med reserveferja i tillegg, og når den virker, er den forsinket. Dette ble også starten på kveldens økt. Kim og Skillz var på vei, men ble avskjært av en treg ferje. Og dette ble ikke kveldens første avskjæring.

Det er ennå tidlig, og ingen var helt sikre på hvor de skulle fokusere troppene sine

Sveinmain var foberedt til Takras’ nye ervering, nemlig Kampen om Norge. Han hadde en beret med det tyske flagget og var klar til dyst. Han ønsket å ta over den flotte nasjonen, og snudde ingen midler. Peter spilte svenskene (britene/franskmenn) og hjalp til Takras med å holde nøkkelbyene under norsk kontroll. Det er altså to mot en i dette spillet. Og alle spiller forskjellig. Hvordan kan dette gå?

Liker at fokuset til Peter er i sør og Sveinmain i nord. Forskjellig strategi? Kanskje!

Vi gikk rett på de avanserte reglene som introduserte en egen startrunde kontra ferdig oppsett, og ikke minst skip langs kysten. Reglene var litt krøkkete å sette seg inn i. Flyten var ikke like lett å få fatt på, spesielt ikke med alle unntakene for første runde, kalt «9. April»-runden. Og unntak for regler man ikke kjenner, gjør det ikke greit å fatte de normale reglene. Vi spilte garantert noe feil her. Uansett, alle har kort å trekke fra, og kort gir spesialegenskaper i kamp, ellers bruker du dem for forsterkninger. Tyskland har 5 kort på hånd, og de andre bare 3. Men, om de allierte går tom for kort å trekke, så er de tomme. Om Tyskland går tom, derimot, er spillet over. Og på akkurat det punktet er det viktig for Tyskland å ha kontroll over alle 6 poengbyene for å vinne. Ellers vinner de andre to.

Første runde var sjøfasen. Her var Sveinmaim meget aggressiv mot de allierte, og likeså tilbake. Mange skip gikk tapt og derfor mange kort. Han angret bittert på dette i etterkant, for det ble vanskelig å gå i land med tropper uten skip. Peter avskjærte det ene skipet etter det andre og var ikke redd for kamp. Til og med Takras med hans lille jolle gjorde avskjæring her og der for å presse tyskerne ut av området.

Norge, det langstrakte land. Pent brett.

Ok, Tyskland ønsker virkelig å verne om Trondheim

Men tross vanskelig med skip var det enda vanskeligere for Peter å faktisk avskjære hans skip, med konstant 1-ere og 2-ere på terningen, og ingen 5 og 6, selv med 5 terninger. Sveinmain derimot fikk alltid 6 på den ene terningen hans. Tragisk utfall for de allierte. Skipene spilte en viktig rolle i denne avanserte utgaven, og alle var enige om at spillet ville nok vært ganske kjedelig uten skipene. Særs for de allierte. Norge hadde bare ett skip i hele spillet, og det ble aldri sunket.

Historisk korrekt seier

Sveinmain hadde et meget godt fotfeste i Norge, og hadde stålkontroll på alle byene. Unntatt Narvik. Takras hadde konsentrert alle sine forsterkninger her og jagde ham ut av byen. Sveinmain prøvde hardt å få det tilbake, men Takras var flink til å bruke sabotasjekort. Peter prøvde å vinne over Trondheim, men nok en gang seiret Sveinmain med sine 6-ere. Takeas hjalp til for å tynne ut troppen og aller helst jage dem ut. Det er nemlig summen av terningene som betyr noe her for seier. 6-ere er ekstra skadelig, ellers jages man bare ut.

Peter gjorde iherdige forsøk på å stanse skipene langs kysten, men slet med å avskjære Sveinmains skip. Men etter hvert så ble det vellykket, og skipene ble både jaget bort og sunket til bunns. Peter likte å ha denne kontrollen over sjøen, men syns det var skummelt med hvor mange kort han hadde igjen i trekkbunken. Det er vanskelig å se, ettersom brukte kort legges i bunnen av trekkbunken.

Kristiansand var svakt bevoktet, så Takras begynte en liten bevegelse sørover som tvang Main til å endre fokus fra nord til sør. Han fikk en sjanse til å ta Narvik, men Takras hadde sprengt broer og lå i bakhold, og holdt dermed fortet. Da ble spillet plutselig slutt, og Norge med Allierte hadde vunnet.

Kampen om Norge var et overraskende flott spill, med flotte bilder på kortene og følelsen av en fin balanse. Takras måtte stokke sine kort en gang, og fikk såvidt startet ny trekning. Peter var nesten i mål med sine kort han også, så dette ble jevnt. Det var ganske vanskelig for alle parter å fullføre planene sine. Alt i alt var dette en god opplevelse, dog reglene var vanskelig å sette seg inn i.

Se så kjekt vi har det!

De fem som ikke fikk være med på ’slaget om Norge’ hadde hørt mye kjekt om ’Funkenschlag’. Selv om ingen hadde spilt det så mye før, gikk de i gang med å spille. Iberia-brettet ble valgt. Ressursmessig litt forskjellig fra grunnspillet, med høyt innslag av kjernekraft og få ’grønne’ kraftverk. Den spanske solkysten ble valgt vekk, og det var tid for å trekke startspiller. Kim trakk fram sin startspiller-app på iphone, men denne ble forkastet av de andre, da den syntes å være partisk i retning av eieren. Det endte opp med mistillit og manuell trekning.

Til å ha spilt spillet så få gangene valgte alle sammen overraskende taktisk gode startposisjoner, og kriget om så vel byer som ressurser.. Skillz satset på monopol innen avfallsbrenning – der müllmeister. Pift og Vegard satset på kull, Kim på olje og kull, mens Ant skaffet seg kjernefysisk kraftverk.

Ikke fullt så kjekt med så dårlige sentraler.

Det kom mange kraftverk med høy kapasitet innledningsvis. Ikke før hadde det blitt sagt ’nå kommer det sikkert bare lavekapasitetskraftverk heretter’ …så kom det bare lave kraftverk. Kim og Skillz hadde brukbar kapasitet, de andre hadde behov for umiddelbare oppgraderinger. Ingen ville ofre seg for fellesskapet, og det ble mye venting og lavt tempo. Black Ant ledet an til stufe zwei, men uten å ha tilstrekkelig kapasitet. Hadde vi hatt mer erfaring hadde vi visst at de laveste kraftverkene skal byttes ut når det bygges i like mange eller flere byer. Det gikk imidlertid flere runder uten at denne feilen ble oppdaget, som ytterligere reduserte farten på spillet.

Kim som hadde oppgaven med å bytte ut fabrikker utbrøt: ”jeg har sett at vi ikke har byttet ut fabrikker på riktig måte”. Siden han ordla seg slik, ble den språkrådsassosierte Skillz straks på hugget og analyserte språkbruken dit hen at dette var en bevisst handling. Nok en gang bevret spillelokalet av mistro og mistillit. Fakta er i hvert fall at denne utelatelsen i sterk grad favoriserte Kim, og da strufe drei ”plutselig” inntrådte kunne han innkassere en meget ufortjent seier. (eller var det egentlig først da Sveinmain tok en visitt fra Kampen om Norge til sitt hjertespill at feilen ble oppdaget?)

Fabrikk(u)ansvarlig Kim

Funkenschlag var et kjekt spill, og alle sammen var enige om at de vil prøve det en gang til med riktig administrasjon av tilgjengelige fabrikker.

Etter en stor krig må ting bygges opp igjen. Peter, Main og Takras brukte derfor den siste tiden til å bygge opp byene igjen i The City. Dette er et meget kjapt spill, og med bare grunnleggende forståelse av tysk så er det fullt spillbart selv med tysk tekst. Man trenger bare å vite forskjell på «trenger» og «tillater», ellers er det rett frem. Det lønner seg å ha spilt det før, for det er først underveis at man forstår viktigheten av kombinasjoner for å skaffe poeng. De første 3 rundene var uten dramatikk, men plutselig var Main ute og skaffet poeng. Takras sparte til et 11-bygg, noe som koster hele hånda, og fikk plutselig 20 poeng hver runde. Men det var for sent, for Main var oppe i over 50 på den tid. Peter hadde ikke helt fått grep på kombinasjonene før halvveis, men fikk seg 8 poeng på ett bygg og klarte derfor skaffe seg litt.

The City kan helt fint finnes frem som en filler. Bare ikke bruk for lang tid til analyse, så er det et meget kjapt spill hvor alle velger kort samtidig.

Skillz, Kim og Takras tok sammen «Etne» tilbake over fjorden. Ned i det dypeste dyp av en restaurant fant de et meget godt egnet spillebord med barstoler i riktig høyde for spilling. De hadde med seg mange spill, og valget falt på Potion Making: Practice. Uten utvidelser, da spillet muligens tar lenger tid. Tid er knapp på ferja, så det ble med grunnpakka. Kortene er meget vakre å se på, men de kan samtidig virke forvirrende. Kim hadde en hard tid foran seg og klarte ikke se forskjellen på ingrediens på midten av bordet, oppskrift på hånd og resultat foran spillerne. For ham var det bare hele kortet til enhver tid. Dette ødela for spillopplevelsen, men Skillz og Takras hadde ingen problemer med å skape oppskrifter. Det var en treg start, men det kom seg etter hvert. For Takras var dette en av de tregere runder med Potion Making, men det er likevel en fin filler for flere spillere. Jo flere spillere, jo større er sjansen for at noen har det riktige kortet på hånd. Spillet ble avsluttet før tiden, og det var meget jevnt mellom Skillz og Takras. Usikkert hvem som hadde vunnet, men det betyr jo egentlig ikke så mye i det store og hele. Se video om spillet 🙂

Posted in Alhambra, Funkenschlag, Kampen om Norge, Potion Making: Practice, The City | Merket med: , | 2 Comments »

Brannslukking i Hollender House

Posted by Takras den 8. juni 2012

Overtid! Nei, 30 min mindre. Nei, ikke i det hele tatt. Plutselig helt uten overtid kunne Takras besøke Hollender House og hans ivrige sønner for spilling av brettspill. Alfred hadde hørt om et spill med brannmenn, men Oscar trodde ikke noen ting på dette. Ett og ett spill kom ut av sekken til Takras, og ingen av dem hadde brannmenn i seg. Oscar hadde rett – trodde han. Flash Point: Fire Rescue kom ut til sist, og Alfred ble kjempefornøyd med dette temaet.

Slik så det ut mot slutten

Mens Hollender gjorde kveldens siste innsats for husholdningen, brukte Oscar og Takras tiden på å sette opp Kingdom Builder, som Takras hadde hentet på posten bare 2 timer tidligere, og allerede rukket å punche ut komponentene og lest reglene til, i tillegg til en prøverunde mot seg selv. Det sier litt om hvor tilgjengelig dette spillet er, når reglene kan forklares på 5 minutt, og spillet er over på 30-40 minutt, selv med 4 spillere.

Kjapt, var alle enige om

Spillet var i gang, og Hollender fikk begynne siden han var eldst. Alle tok poenget ganske kjapt, mens Alfred fokuserte på å bygge alt i en stor klynge med sine hus, uten at dette ga belønning. Ett av kortene var å score 3 poeng for alle hus, i den sonen man hadde minst hus i. Dette hadde Oscar en full taktikk for, og hadde minst 8 hus i hvert område. Men mot slutten ble han sett seg nødt til å spille utenfor sonene sine, og fikk bare 3 hus i den sonen. Hollender skjønte at Takras hadde tørrtrent, for Takras var i full fart å koble sammen byene, selv over vann. Og når ingen kunne ta båtbrikke nummer 2, hadde Takras enekontroll på sjøen. Derfor gjorde Hollender det han kunne for å forhindre Takras i å koble sammen byer, og med stor suksess. Her var det nemlig 4 poeng for hver by som ble koblet sammen. De fleste hadde 3 byer samlet, mens Alfred hadde sin ene midt i en klynge. Sluttellingen viste en lite overraskende fordeling. Takras, som hadde spilt det før, kom godt frem, mens Hollender lå ikke langt bak. Oscar kom med tilsvarende avstand bak der, og så var det Oscar til sist.

Spillet var meget kjapt å lære, veldig kjapt å spille og har mye variasjon grunnet modulært spillebrett og mange forskjellige måter å få poeng på, som blir stokket for hvert spill, og skaper flere kombinasjoner. Absolutt et fint spill som en avslutter eller filler, og må prøves igjen.

Tredje runde

Andre runde

Men plutselig ble det dramatisk i House Hollender. Det tok fyr i huset! Heldigvis var det bare i spillet Flash Point: Fire Rescue. I dette spillet er hver spiller en brannmann, målet er selvsagt å løpe inn i et brennende hus, finne livstegn og redde ut dyr og mennesker i live. Noen ganger er livstegnene falsk alarm, og opptar tiden til brannheltene mens huset raser sammen. Hvis det går for lang tid, vil veggene etter hver bryte sammen og alt kollapser i hodet på alle som er inne. Det finnes to modus, nemlig familie- og ekspert. Vi begynte en runde på familiemodus der vi kutter ut noen elementer. Det ble knusende slakt av brannmennene. Vi fikk ut bare 2 ofre av 7.

Oscar likte ikke å tape i dette spillet

Neste gang ble Alfred med, og da fyrte vi løs ekspertmodus. Denne gangen hadde vi brannbil, sykebil, bensinkanner, oppblussningsplasser, roller og førstehjelpsskrin. Mye mer å forholde seg til, men større variasjon. Likevel ble det eksplosjoner både her og der, og vi klarte ikke redde ut mer enn 4 ofre, men det var pga alle falske alarmer. Til slutt ble det for mye, og alt gikk i bakken. Spillopplevelsen var stor underveis, men grunnet stor motstand, led spillets PG-rating kraftig på grunn av motstanden. Men vi skulle ta spillet en tredje gang, for både Oscar og Alfred hadde det kjekt. Denne gangen gikk det bedre, og vi fikk ut mange. Et par stod på vent utenfor huset og manglet ambulanse, men huset falt sammen før den tid. Nøkkelen for å klare oss så langt som vi gjorde var at Alfred var en racer på brannbilen og sluket brann overalt i huset. En kjempeprestasjon for ham, begge rundene.

Etter tre intensive runder var det klart for noe annet, men spillet ble spilt meget kjapt med 4 spillere, og 3 runder på en liten kveld, og ga mersmak for Takras. Tross lav spillopplevelse på ratingen, så ønsket Oscar å låne spillet for å spille det mer.

Detaljerte kort i Potion Making

Pent og fornøyelig

Yngstegutt skulle i seng, men Oscar skulle være med på ett til. Han så seg ut et spill, nemlig Potion Making: Practice. Takras har nylig fått to nye utvidelser til dette spillet, men de ble droppet for denne gang for å unngå altfor stor forvirring for en førstegangsspiller av spillet. Det er nemlig en del å forholde seg til av både symboler og noe tekst. Og det å se forskjell på elementer og oppskrift er ikke alltid like enkelt å få med seg. I starten begynte Oscar med å spille ut en oppskrift allerede fra tur én. Hollender slo til med akkurat det samme, og da var det ingen kort igjen til Takras, som ble tvunget til å spille ut et kort. De fem første rundene ble slik, og Oscar hadde fått to oppskrifter og Hollender 4, før Takras fikk en sjans til å vente to runder til, før han fikk ut sin først oppskrift. Men derfra ble det jevnt, selv om Hollender hele tiden lå 10 poeng i forveien.

Mot slutten var det mange kort i midten og mange oppskrifter som var laget. Poengsystemet er artig, og det at den du tar en trylledrikk fra en annen for å bruke som ingrediens i egen oppskrift gir belønning til den du tok den fra (lang setning!), er en fin sak å ha med. Potion Making forblir pent og hyggelig å spille, dog litt mange symboler.

Takras fikk inn mange penger siste runde, men det var til ingen nytte.

Takras har fin kontroll på elven «sin»

Også tid for eldstegutt å gå i seng, så bare Hollender og Takras var igjen. Hollender fant frem Dos Rios, sist spilt allerede i januar. Takras fikk en kjapp innføring og tok konseptet ganske fort. Hollender hadde en litt mer fremtidsrettet plan og plasserte sine arbeidere taktisk, før han endret elveleiet og sendte pengene sin vei og bort fra Takras’ arbeidere. Men Takras hadde også et ess i ermet, og fikk inn godt meg penger. Han fikk ut fire hus ganske kjapt, men så skortet det på pengene og demninger. Uten demninger er det lite kontroll å ha over områdene, og Hollender tjente en del på dette. Siste runde manglet Takras 100 penger for å ta inn vinnerstøtet, mens Hollender bygget sin siste finca rett foran nesten til Takras. Takras trøstet seg med at Hollender var startspiller, og at han selv ville bli ferdig rett etterpå.

Dos Rios er et kjapt og greit spill med en unik mekanisme om å styre elveløp og ta over arbeidsplasser. I tillegg kan det bli landeveisrøvere som dukker opp og tar de som er nærmest utløpet til elva.

Verdiene i hullene endrer seg etter hvert som de endrer posisjon. En snedig mekanisme.

Det var ennå tid til et spill til, så Hollender hadde et sterkt ønske om å introdusere Justinian til PG-bloggen. Her er målet å skaffe mest gunst fra keiser Justinian under det gamle Romerriket. For å gjøre det, må vi bestikke innflytelsesrike personer i hans stab. I spillet blir dette representert med kort i fire forskjellige farger. Staben er sortert i en rekkefølge fra 1-12, hvor 12 er verd mest. Men det er mulig å endre rekkefølgen på dem, og ved det så endrer man hvor mye innflytelse de gir. Men omrokkeringen skjer skjult. For å i det hele tatt få lov til å rokkere om på dem, må vi ha en pott hvor verdien må overstige en viss sum.

Spillet var meget forvirrende, for mekanismen hang ikke i hop med temaet. Det som ga mest mening var selve omrokkeringen. Det andre måtte huskes på, og det var ikke helt klart, alltid, hva som skjedde og når det skulle skje. Men etter første runde så satt det for Takras, og Hollender fikk inn en del poeng. I andre runde satset Hollender store verdier på å tillate poengtelling i det hele tatt mens Takras brukte verdier på omrokkeringen. Det endte med at Takras fikk flest poeng i runde to, og tok igjen Hollender. Det var derfor særs viktig for Hollender å få i gang poengtelling i siste runde, ellers ville Takras vinne på walkover. Takras manipulerte rekkefølgen sterkt mens Hollender brukte mer og mer verdier på å få telling. Når det endelig var dags for telling, fikk Takras 12 poeng fordi Hollender hadde mest der. Men Takras endret rekkefølgen så sterkt, og hadde akkurat de riktige kortene, til at han fikk flest poeng også siste runde.

Flotte illustrasjoner fra da Vinci.

Ikke dårlig, men ikke så godt som andre tilsvarende spill.

Det var dags for kveld, men en kjapp filler var ikke noe å fnyse av. The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis. Et spill med et langt og forglemmelig navn, men det har satt sitt preg på PG fra før. Dette er en slags oppfølger, eller revidert utgave av spill med samme navn før kolonet. Er det noe bedre? Det skulle vi finne ut nå. Takras hadde tidligere spilt dette med Hollender og Anne-Marije, og det viste seg å være litt bedre. Men oppfølgeren tar – som Hollender presiserte under spillet – lengre tid. Så lang tid, at det finnes mange andre og bedre filler-spill der ute. Dette er ikke på nært dypt nok som man skal ha det til, og tiden som blir brukt på dette føles lang.

Tror ikke Enigmaet Leonardo kommer til å sprette opp på PG-bord med det første.

Posted in Dos Rios, Flash Point: Fire Rescue, Justinian, Kingdom Builder, Potion Making: Practice, The Enigma of Leonardo: Quintis Fontis | Merket med: , | 2 Comments »

Fortsatt nye spill i PG

Posted by sveinmain den 28. september 2011

En torsdag i midten av speptember lokket flerer spillere til Holland House. Takras, som har en sarbeidsavtale med Østerhusbuss for tiden, kom til dagens arena cirka en halvtime før avtalt tid. Til alles store glede hadde han tatt med seg Forbidden Island. Hollenders sønner hadde gledet seg til dette. Takras hadde løftet vanskelighetsgraden litt, men ungguttene hadde kontroll på hva som skulle til. Hollender og takras kunne lene seg tilbake og mens vannet steg og flere øydeler ble sunket, klarte denne samarbeidsgjengen å hjelpe hverandre samle skattene, og komme seg vekk fra den sunkende øya i tide. Forbidden Island er et av de bedre samarbeidsspillene på markedet. Den overkommelige spilletiden klarer å binde mange spillere og ikke spillere en halv time rundt bordet. Dessuten kan alle vinne! I hvert fall i kveldens sesjon.

Mens Forbidden Islandspillerne fant veien til helokopterplassen, kom Kaoleena og litt sener også Sven. Sistnevnte hadde meldt sin comeback (har vi hørt det før?). Kaoleena forsøkte å forføre Sven med noen mer krevende brettspill, men skjønte raskt at man ikke skal slite ut en comeback-spiller. Kaoleena forklarte reglene til sin Math-trade gevinst

Sluttstillingen i Ra the Dice game

Egyptfarer Hollender

, Ra the Dice Game. Formulet var enkelt. kaset terninger, samle like og gjøre noe fornuftig med dem. Egentlig var dette et snilt spill, for man kunne alltid gjøre ett eller annet med en eller flere terninger. I likehet med Ra (the boardgame) kunne man få poeng for kultur og monumenter. Samt poeng for farao og vannføring. Kaoleena tok en rask ledelse, mens mennene bak skiftet plassene hver telling. Noen klassiske knizia-minuspoeng  passet på at Kaoleena ikke tok seieren halvveis. Takras satset på mange vannføringspoeng. Hollender hadde satset nesten alt på monumenter som gav ham en del poeng på slutten, slik at han klarte såvidt å komme forbi Kaoleena (nesten det samme som i Strassbourg). Takras og Sven som hadde satset mer på vannføring og kanskje litt for lite kultur, fulgte på avstand. Ra er et overkommelig terningsspill som gir alltid en slags premie, men pass på på minuspoeng der hvor man ikke investerer!

1. Hollender 42, 2. Kaoleena 41, 3. Takras 35, 4. Sven 28

Main the GUB

Bugs eller Gubs som spillet heter handler om, ja, bugs. Her gjelder det å ta vare på utøyene sine, og beskytte de samtidig som en prøver å stjele fra de andre hvis en har sjans. Det er ulike typer kort i spillet som alle har sine funksjoner. Innimellom kommer bokstavene i tittelen Bugs opp, og når den 3. bokstaven trekkes er spillet over og den med flest aktive utøy vinner. Det tok ikke lange tiden før 2 bokstaver var på bordet. Sveinmain trodde spillet snart var over og brukte opp alle kortene sine til å plage de andre, men det var ikke gått mer en 1/4 av bunken. Siste bokstav lot selvsagt vente på seg og Sven hadde dreisen lenge på bugsene. Hollender fikk ingen bugser i det hele tatt, bare masse utstyr til sine og spilte kort for å dekke til motstanderens Gubs, mens Karoleena mistet alle kortene sine. På slutten klarte Sveinmain og snappe 3 Gubser fra Takras og ikke lenge etter kom siste og 3. bokstav opp og spillet var over. 1. Sveinmain 3, 2. Hollender 1, 3. Takras, Sven og Kaoleena. Gubs var en flott forrett eller dessert, som er mer underholdning enn spill. Passe kjapt og fås i en meget vakker metall-eske. Etter et 10-talls kortspill i dårlige papp-esker setter jeg stor pris på kortspill i metall, og Gubs var et av disse!

Nermer seg Nome...

Sveinmain hadde drømt om å spille Snowtails siden Lasse vant det på Midwinter II, og det er noen år siden. Derfor var han meget fornøyd med årets Math-trade som brakte dette spillet til PG. Svak for racingspill som han er var det store forventninger til dette spillet. 5 sleder skulle til pers denne kvelden og hvem ville komme først fra Anchorage til Nome, eller gjennom Femundsmarka? Meget enkle men geniale regler inneholder dette spillet. Alle får 20 kort med valør fra 1-5, de stokkes og 5 kort trekkes. En kan da spille 1,2 eller 3 LIKE kort. Disse bestemmer om hundene går til venstre, høyre eller til brems. Trekk-kraft minus brems gir fremdrift og til den siden trekk-kraften er sterkest. Sven hev seg i tidlig ledelse med Sveinmain på hjul, og alle kom seg velberget gjennom første sving. Eller ikke alle! Hollender klarte kunststykket med å kjøre seg helt ut til venstre, før høyresvingen. Og med en trekk-kraft på max mot venstre var det

Sven Monsen kom seg gjennom Canada på langs som en verdig vinner!

umulig å få sleden til å gå mot høyre. Hollender hadde nemlig planlagt å skifte ut 2 av kortene med ulik valør, noe reglene ikke tillater. Stor stemning rundt bordet, da enkle regler nok en gang felte Hollender. Ikke lett å lære når en er vant med banale spill som  Hansa Teutonica og Prince of florence. Vi andre kjørte videre, mens Hollender ble stående et par runder til og fikk blanke kort på hånd og nedsatt kjøreevne. Til slutt var avstanden så lang at han trakk seg. Sven kjørte fra i tet og Sveinmain hadde ikke sjanse til å ta han. Det ble en kamp om 3. plassen da Karoleena som lå et hakk bak Takras vikrelig fikk opp dampen og føyk forbi på oppløpssiden. 1. Sven, 2. Sveinmain, 3. Kaoleena, 4. Takras, 5. Hollender DNF

Snowtails sto til forventningene, iallefall blant oss som kom i mål. Passe raskt, uten terning og med like forutsetninger for alle. Ikke ulikt Ave Ceasar, men enda kjekkere. Her gjelder det å komme først til mål, og planlegge neste trekk(hvis en forstår reglene da:-). Ikke bare sperringer og plaging som også er veldig kjekt det også…

Sven berget sin comeback med en sterk seier i Snow Tails, slik at vi kommer til å se mer av ham denne høsten. Svært fornøyd reiste han hjem. Takras tok fram et annet spill fra en liten pappeske, nemlig Potion Maker. Et kortspill som handler om å lage ulike trylledrikker. Hver runde skal man legge vekk et kort på markedet eller lage en ekte «potion». Disse «potions» kan brukes til å lage nye potions, og helst sterkere som genererer mer poeng. En litt heldig hånd vil nok hjelpe i dette spillet, men det er mye å passe på. Hvilke drikker kan man satse på kort sikt og finnes det noen store muligheter på lang sikt. Vanskelige valg i dette kjappspilte kortspillet. Hollender hadde den beste (eller mest heldige) hånden og var kanskje minst sliten (eller mest oppmerksom) etter Snow Tails.

Drikkemester Hollender

Potion-Making: Practice: 1. Hollender 57, 2. Takras 52, 3. Kaoleena 42, 4. Sveinmain 37

Posted in Gubs, Potion Making: Practice, Ra: The Dice Game, Snow Tails | Merket med: | 1 Comment »