Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Mage Knight’ Category

Takras sitt MidWinter VII

Posted by Takras den 23. mars 2014

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

En stor takk til arrangementkommiteen (flere som ikke er på bildet)

Tidlig på'n med Mage Knight

Tidlig på’n med Mage Knight

Hvorfor komme på fredag når herligheten MidWinter starter på en torsdag? Skillz var også tidlig ute, og hadde kommet til Haugesund samme dag. Vi begynte rolig med en runde Mage Knight, som endte opp til å bli dagens eneste spill. Til en forandring skulle Skillz være med på et samarbedisscenario mot general Volkare. Han flytter rundt på seg i søken etter byen. Vi må stoppe ham fra å innta byen, så da lønner det seg å finne den først og innta den selv, og deretter stoppe ham. Men tiden var imot oss og Volkare hadde fryktelig mange allierte på sin side. Erfarne som vi er med normal kampanje så gikk vi rett på Heroic vanskelighetsgrad. Det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Spesielt Skillz hadde problemer med å omstille seg til å spille på lag i stedet for å sanke mest poeng hvor det var mulig. Jeg ofret meg flere ganger for å gi Skillz litt tid, og han tok byen helt alene uten å la meg være med. Det resulterte i at han hadde kjempegode fordeler der, mens jeg hadde ingen. Det var ingen ting for meg å gjøre i byen annet enn å vente og prøve å kvitte meg med wounds fra tidligere. Jeg hadde nesten ingen ting å bidra med i sluttkampene.

Helt hinsides vanskelig Volkare

Helt hinsides vanskelig Volkare

Selv om Mage Knight gikk veldig dårlig for oss var det en flott sesjon. Den varte noen timer, men vi spilte en fullstendig kampanje uten Blitz. Men det skjedde likevel noe helt legendarisk. Mens vi spilte fikk vi besøk av en fremmed. Han fant seg en stol og satt seg ned. Foran Skillz så stod det en kaffekopp, et halvfullt glass og en halvfull flaske brus. Dette tok vår venn og bare flyttet bort rett foran nesen på Skillz og satt til siden utenfor rekkevidde. Han snakket ikke norsk, så kommunikasjonen var skurren og vi var ikke helt trygge på denne type situasjon. Jeg gikk for å fylle på koppen min med kaffe, og da jeg kom tilbake hadde han gått, og jeg satt meg ned. Men da fikk jeg helt sjokk. Kuldesjokk. Han hadde hengt jakken sin over stolryggen min, og hetten hang helt ned til setet. Siden det nettopp hadde regnet ute var den kald og fuktig. Mens vi spilte kom han tilbake igjen. Tok opp kortbunken med artifacts og begynte å legge dem ut over en stor del av bordet, med bildesiden opp. Hadde dette vært Pandemic-bunke hadde dette vært helt krise. Men det skurret likevel sterkt. Tidligere artifacts ble stokket inn i bunken igjen i stedet for å ligge i bunnen. Dette var en helt bisarr opplevelse, noe å skrive hjem om 🙂 Spillet: 10/10

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Første gang med 5 mann, men uten calamities-modulen

Dag 2. Tror ikke jeg hadde planlagt noen rolig MidWinter i år. Vi begynte dagen med Tzolk’in. Saulius, Erna og Terje var glatt med på dette. Så kom Skillz i slutten av regelforklaringen og ble med som 5. mann. Med utvidelsen går dette helt fint, men det merkes hvor trangt det blir på brettet. Det er hele tiden noe å tenke på. Mitt problem denne gangen var at ting tok litt vel for lang tid i forhold til hva det er verd. Vi hadde med flere tenkere blant oss, denne gangen var også Skillz en av dem. I tillegg til litt gastrologiske problemer denne helgen, hadde jeg store vansker for å holde fokus. Jeg liker Tzolk’in godt, til tross for at jeg alltid taper. Mister alltid fokus mot slutten og glemmer strategien min. Trekker det litt ned pga tidsforbruk. 8/10.

Sauron vs The Fellowship

Sauron vs The Fellowship

Før kveldens store event rakk jeg en veldig kjapp runde med Lord of the Rings: The Confrontation sammen med Lars Morten. Jeg spilte Sauron, og klarte relativt tidlig å oppdage hvor Frodo hadde gjemt seg. Da var det bare å bruke det jeg hadde for å bekjempe ham, og det gjorde jeg. 8/10.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Svarene etter en runde og poengene på siden.

Mange deltakere besøkte turneringen

Mange deltakere besøkte turneringen

Denne kvelden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har prøvd: å arrangere en turnering. I Vett & Vedding. Jeg hadde satt opp en grense på 25 folk og 5 grupper, og det ble fort fyllt opp. Spørsmålene mine var selvsagt noe som ingen skulle vite svaret på, men kunne gjette seg til sånn ca. Jeg tror de fungerte veldig godt, for det var ingen som hadde rett på et eneste spørsmål, med unntak av Black Ant som nailet MTV-spørsmålet med stor selvsikkerhet. Jeg gjorde en stor brøler på det siste spørsmålet, og det var forklaringen min av poenggivningen på slutten og hvordan det skulle gjøres. Neste gang skal jeg gjøre det litt annerledes, blant annet med skjulte bud av sine poeng. For et av bordene spilte systemet ved å bare velge akkurat nok poeng til å vinne dersom de tapte, og endringen ble gjort i siste liten etter de hadde sett hva et annet bord hadde satset. Og slik skal det ikke være. Finalerunden var bare om brettspill, noe som ikke falt i god jord hos alle de som hadde kommet så langt. Spørsmålene var helt umulig å vite svaret på uansett, men siden det handlet om spill så ble det en sperre for et par. Så neste år får jeg finne på noe nytt. Men jeg tror det ble en suksess alt i alt. Ingen rating her siden det var jeg som arrangerte det.

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Uvant å bruke så mye stemme på så kort tid

Så var det på tide med helgens høydepunkt. Dette foregikk over deler av fredagen og lørdagen. Descent: Journey into Darkness (second edition). Førsteutgaven er ganske kul, men det tar kjempelang tid, og for hver gang du begynner på et scenario så begynner du helt fra begynnelsen. Nå tar du med deg erfaring og utstyr videre og blir sterkere etter hvert som kapitlene går. De fleste kartene handler om å være førstemann til å oppnå noe. For de som ikke kjenner spillet, så er det en som spiller som Overlord, og han må gjøre sitt for å stanse heltene som spiller sammen mot ham. Jeg var Overlorden denne gang, og vi skulle spille gjennom hele «The Trollfens»-utvidelsen. Ambisiøst, men alle var giret på det. Skillz, Erna, Frode og Ingmar hadde satt opp sine helter og var klare for action.

Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Scenario 1: Et meget tett kart, og viste seg å være ganske intenst.

Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Scenario 1: Vi fant fort ut at dette var rushing på høyt nivå. Heltene gikk av med seieren denne gangen.

Det første kapitlet var ganske tight, og det var lite som skilte seier fra tap. Jeg kjente det hadde vært deilig å være en av heltene denne gangen, for de har en enorm fordel: flere hoder. Når de er i ferd med å gjøre noe dumt, så kan en av de andre stoppe det. Når jeg gjør noe dumt, er det ingen som sier fra til meg før jeg gjør det. Denne støtten hadde vært fint å ha. Likevel er det spennende å se hvordan ting går. Descent er jo et terningsspill, og veldig mye av spenningen kommer idet vi skal trille resultatet. Treffer de, bommer de, går det nesten? Mye tensjon akkurat her, og det fungerer ytterst bra i Descent, med måten ting er bygget opp på. I tillegg er hvert scenario helt unikt og gir mye mersmak med sine bakgrunnshistorier og hva som må oppnås. De vant det første kapitlet. Men i det neste hadde jeg planen klar: jeg skulle stå oppå den synkende kjerra og få den til å synke enda fortere. Samtidig måtte jeg hindre de i å åpne låsen. Jeg var heldig denne gangen. De fokuserte på zombier i sumpen, zombier som hele tiden kom tilbake. De tok den ene etter den andre, men så kom de tilbake. Heltene sløste masse tid på dette etter hvert som vogna fortsatte å synke. De fokuserte så mye på det at jeg kunne denge løs på dem slik at de ble slått ut hele tiden. Det betød mange Lieutenant-poeng til meg. Mange! Og i neste scenario hadde jeg mer enn nok råd til å kjøpe meg Valyndra-kortet og aktivere det, og i tillegg ha flere poeng til overs. Dette skapte deilig frustrasjon hos heltene. Men selv om jeg hadde Valyndra, hadde jeg et annet problem: heltene gjør først.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Også rush, og heltene fokuserte altfor mye på zombie-slakting.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

Scenario 2: Vognen med ofrene sank ned i sumpen og seier til overlorden.

I tredje scenario hadde jeg to løytnanter, og en av dem hadde nøkkelen til døra videre. Jeg regnet med at de kom til å storme inn, så jeg lot Ettinen ha nøkkelen. Han var lengst unna. Og sannelig, første runde stormet de inn og drepte min valkyrie-løytnant før jeg hadde mulighet til å agere. Fryktelige greier. Så var det bare ettinen og Valyndra igjen sammen med noen svake normale valkyrier som av og til var tilstede der de burde være for min del. Jeg var sjanseløs – trodde jeg. Men så var det egentlig bare å hale ut tiden i 9 runder. Bare. Det var fryktelig vanskelig. Jeg kunne ikke engang posisjonere meg riktig, for Frode hadde en egenskap med pilene sine som flyttet meg et felt. Kult med piler som kan skytes mot deg, og har en kinetisk energi som trekker deg mot den? Ulogisk, men den virket. Altfor godt. De vant dette scenariet, men bare såvidt. De sløste en runde på noe de trodde var bænkers. Hadde de ventet bare en runde til så hadde jeg hatt seieren i boks.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Scenario 3: Nok et rush, og heltene ødela alt for meg før jeg fikk gjort første tur.

Siden heltene hadde vunnet 2 av 3 til nå så ble siste scenario til min fordel – tror vi. Jeg hadde mange løytnanter rundt omkring på brettet, i tillegg hadde Valyndra et gjensyn. Jeg måtte skynde meg og finne et magisk smykke før heltene gjorde det. Jeg hadde en plass rett ved hovedfiguren min og 3 andre plasser rundt på brettet. Jeg tenkte å gå for de som var lengst unna først, for å komme heltene i forkjøpet. Det lønte seg ikke, og det viste seg selvagt at smykket lå akkurat nærmest der jeg begynte. God latter fra heltene og litt fra meg selv også. Kjempetypisk. Jeg måtte skynde meg masse for å komme godt ut av det. Og det begynte å se lyst ut. Jeg fikk ut flere landsbyboere og andre ting som ga meg poeng, og til slutt hadde de lite å gjøre. Jeg vant, noe som ga sluttstilling 2 – 2. Spill: 10/10. Men neste gang vil jeg være en av heltene.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Scenario 4: Her hadde jeg skikkelig uflaks med jakten min, men likevel klarte jeg å vinne.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Ekte drageriddere? Neida, bare ofre.

Dag 3 – utenom Descent. Denne gangen startet jeg faktisk dagen rolig. Lord of the Rings: The Confrontation mot Geir Harald. Jeg tror det må være tidenes korteste kamp. Vi flyttet et par figurer frem, og så angrep jeg ham med en av mine orker. De fjernet den første forsvareren – Sam – og så kunne jeg kjempe mot den andre – Frodo. Ingen kort var spilt ennå, så da var det opp til 50/50. Spilte jeg et styrkekort eller et kort som annulerte hans tekstkort? Han tok ingen sjanse og bare stokket de to kortene han hadde funnet frem. Det ble et tekstkort. Jeg hadde annulert hans kort. Spillet tok kortere tid enn oppsettet. Fantastisk avslutning. Spill: 9/10.

Senere ble jeg med på en runde med Coal Barons, eller Glück Auf. Her skal vi grave ned sjakter i bakken og hente frem mineraler. Disse skal heises opp vha heisen og leveres til kontrakter vi har valgt. Dette er et rent worker placement-spill med en liten vri på mekanismen om at det blir dyrere for nestemann som vil bruke samme handling som deg. Og enda dyrere for nestemann igjen. Men mye av spillet ligger i gruvesjaktene. Hvilke etasjer bygger du ut, hvilke kontrakter velger du og hvilken type transport skal du satse på? Alle kontraktene gir poeng gjennom spillet, opptil 3 ganger. Så det er viktig å følge med på hva den andre foretar seg og fokuserer på, så du kan konkurrere mot dem. Ingmar spilte veldig sterkt på å ha uavgjort med alle andre, og fikk full pott i poengene, bare mot forskjellige spillere. Geir Harald slet som jeg og hadde lite poeng, mens Frode hadde mer kontroll igjen. Et artig spill med en snedig heis-mekanisme, men ellers lite nytt. 7/10.

Underveis i løpet av dagen fikk jeg vært innom et par småspill. Noen runder med One Night Ultimate Werewolf er absolutt ikke å forakte, spesielt ikke med hele 10 spillere (tror jeg) samtidig. Vi slet litt med fysisk plass rundt bordet, og uten høyttaler hadde det fungert dårlig med appen. Jeg syns det er et veldig flott spill. Så enkelt og likevel så mye intriger. Det må spilles minst 2 ganger før man skjønner det helt, men det er ingen problem siden en runde bare tar 4-5 minutt. Spill: 9/10.

Også som en kjappis fikk jeg med meg noen på Escape: The Curse of the Temple. Vi ble 6 mann til slutt, og heldigvis har jeg utvidelsen som tillater dette. Første runde var kun med vanlige curses og skatter. Dette klarte vi helt uten problemer og hadde faktisk 2 minutt på oss etterpå. En sjelden seier. Men han ene nye spilleren hadde virkelige problemer med dette spillet, det var altfor strevsomt. Så strevsomt at han gikk helt i lås og klarte ikke å trille videre. Men med god hjelp gikk det godt.

En siste kjappis ble Ricochet Robots. Jeg hadde hørt rykter om at Ingmar var flink i dette spillet og fysisk umulig å slå. Jeg syns jeg er ganske flink i det, i hvertfall i mine kretser, så jeg var klar for å utfordre. Men så snur vi en brikke. 6! Sier han og snur timeglasset. Jeg hadde ikke funnet symbolet på brettet engang. Og sannelig hadde han ikke en løsning. Dette gjentok seg mange ganger. Tydelig et spill som belønner den som trenger. Men det hjelper å få råd og tips til mønstre som kan oppstå. Et veldig kult spill men altfor vanskelig mot Ingmar. 9/10.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Det ser kanskje veldig barnslig ut, men det har sin sjarm og taktikkeri.

Før kveldens hovedrett ville Andy spille Ticket to Ride Märklin og hadde sette det på bordet. Uheldigvis var dette premiebordet, og ingen andre hadde med seg Ticket to Ride av noen form. Men togspill skulle det bli. Jeg hadde String Railway. Plassér ut stasjoner og forbind dem med skolisser av forskjellige lengder. Det er faktisk ganske mye å tenke på her. Hvor du plasserer stasjonene og hvordan du legger tråden. Du vil optimalisere dine poeng, men ikke gjøre det enkelt for andre gjøre det samme med dine stasjoner. Jeg ble startspiller, og det var tydelig at det slettes ikke var noen fordel. Jeg gjør først, og så kan andre bruke det jeg gjør til sin fordel. Siste runde er ekstra ille, for jeg må tenke hardt på hvordan jeg setter stasjonen min, mens sistemann ikke trenger å tenke på dette i det hele tatt og bare ta så mange poeng som det er plass til på lissens lengde. 8/10.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Eclipse med alle utvidelser og promos til nå.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Mye stående aktivitet med så stort bord og mye å følge med på.

Som Sveinmain har skrevet så er det viktig å få med seg en Eclipse-runde på MidWinter. Denne gangen var vi bare 4, og Sveinmain av alle personer ville være med. Han ble den krigerske rasen og nølte ikke med å angripe. Han gikk mot Black Ant som hadde sneket seg inn med Descendants of Draco, men klarte ikke å vinne kampen. Det hjalp lite å ikke ha computer ombord og spesiell uflaks med terningene. Men senere nektet han å utforske bak seg og heller bygge opp nye skip og angripe igjen. Og igjen. Man får ikke ressurser på den måten, så han endte opp med 2-3 handlinger per tur. Mens Skillz og Black Ant kriget hardt, så prøvde jeg febrilsk å få til noe selv. Områdene rundt meg var stort sett planeter uten ancients, noe jeg helst ville ha for å kunne hente tidlige poeng. Få områder rundt meg hadde belønninger. Black Ant hadde en kjempegod fordel med mange handligner per tur og mye penger, men han slet med produksjon. Skillz hadde sterk fordel av mye research-poeng hver runde og hele 2 kjøp per gang.

Historien endte med av Sveinmain kom tilbake etter å ha spilt Qwixx og TransAmerika samtidig med Eclipse, noe som drog ut spillelengden og skapte en del forstyrrelser (fy! 😉 ). Da han kom tilbake sendte han inn noen styrker i mine områder, og hadde hele én terning å treffe med, og måtte ha en 6-er for å treffe. Jeg traff på alt fra 2-6 med mine 6 terninger. Jeg traff hver gang. Det var ikke nok, for Sveinmain hadde flaks og traff på sine, og eliminerte meg stort sett uten problem. Det var veldig imot alle odds, og han gjorde det på alle kampplassene. Dermed tok han mange poeng fra meg, og han fikk velge ofte fra poengposen. Hele 16 poeng bare etter krig alene, og han hadde 44 poeng tilsammen og fikk en ganske ufortjent 2. plass. Black Ant på sin side hadde nesten aldri noe teknologi på skipene sine, men en smule feilprioriteringer av research. Blant annet hadde han kontroll over Sveinmains hjemmeområde, men hadde ingen Neutron bombs, som han burde kjøpt seg fra runde 1. Skillz endte opp med seieren, og han hadde meget sterke skip, spesielt etter å ha ladet sine dreadnaughts med en 11-strømbrikke. Jeg liker godt Eclipse, men det skal ikke så mye til for at selve opplevelsen går ned. Vi brukte ganske mye lengre tid enn normalt. 7/10 denne gang.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Manhattan Project er et kult spill med mange muligheter.

Dag 4. Tradisjon tro så er siste dagen en veldig kjapp og uproduktiv dag. Det skal være premieutdeling og takketaler, samt at dagen slutter kl 16. Mange reiser hjem tidlig etter utdelingen og da er det vanskelig å få til noen ordentlige spill. Men jeg fikk dradd med meg Saulius, Ingmar og Frode på en runde Manhattan Project, et spill som har fått meget dårlig omdømme i PG etter Skillz’ opplevelse på Sola-klubben en gang. Men vi tok regelforklaringen og spillet på under 1 time, og det var en spennende opplevelse helt til det gikk opp for oss at Ingmar kom til å vinne. Vi bombet ham og satte våre folk på hans plasser, men alt han egentlig manglet var 1 penge, noe vi ikke hadde forventet. Så vant han med nøyaktig 50 poeng. 8/10.

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Én brikke igjen nede til høyre. Og det ble i min favør!

Vi hadde litt tid før premieringen, og Saulius drog frem Kingdoms. Et spill jeg kjenner godt til, bare fra Beowulf-utgaven. Kingdoms er letter å forklare og spilles enklere, men jeg savner valgmulighetene som i Beowulf. I tillegg er rundene identisk med hverandre, så det blir litt gjentagende. Men det er fascinderende tematisk å se at vi sparte de største borgene til siste runde, slik at det ble større og større byer. Siste runde var det mange poeng å hente. Det var likt mellom Saulius og meg, og han hadde den siste brikken å sette ut. Han kunne sette ut en borg eller trekke en brikke. Hvis det ble trollmannen så vant jeg… Han valgte å trekke en brikke av 7 mulige. Det ble trollmannen! Etterpå fant vi ut at han hadde vunnet om han hadde satt ut en borg i stedet for.

Guilds of Caldwallon

Guilds of Cadwallon

Premieutdelingen i år gikk kjapt, med både svensk, kort og lang applaus. Noen fikk seg flere premier mens andre stakk tomhendt hjem. Jeg har sagt det før og sier det igjen: dette er et topp arrangement for alle aldre og kjønn. Takk til HBK for flott oppvarting og Einar Hansen som sitter i spissen for det hele!

Jeg var på vei hjem, men så fikk jeg en telefon fra Skillz. Hans ferje hadde ikke kommet! Jeg var ikke langt unna og snudde for å hente ham. Det medførte en runde med Guilds of Cadwallon på ferja, et friskt lite spill som er kjapt å lære og kjapt å spille. Vi rakk faktisk 2 runder på ferja, og hadde 20 sekunders margin før bilene kjørte ut av ferja. God timing.

Advertisements

Posted in Coal Barons, Descent, Eclipse, Escape: The Curse of the Temple, Guilds of Cadwallon, Kingdoms, Mage Knight, Manhattan Project, One Night Ultimate Werewolf, Ricochet Robots, The Lord of the Rings: The Confrontation, Tzolk'in, Vett & Vedding | Merket med: , | 2 Comments »

Trang til å spille Krang

Posted by Takras den 26. januar 2014

Det som var igjen av byen var enkelt å bekjempe.

Det som var igjen av byen var enkelt å bekjempe.

Volkare nærmet seg byen

Volkare nærmet seg byen

Jeg gledet meg ikke til å møte Volkare

Jeg gledet meg ikke til å møte Volkare

Og slik ble mitt første møte med Volkare. Meget hardt.

Og slik ble mitt første møte med Volkare. Meget hardt.

Ett av PGs topp 24 i 2013 var Mage Knight godt representert. Spesielt med utvidelsen er det enda bedre, og kjempe mot nesten Voldemort selv. Så neste utvidelse ga ingenting nytt til spillet, kun en ny karakter med helt nye egenskaper og en ukjent spillemetode for å komme seg til seier. Krang! Jeg hadde veldig lyst til å prøve dette, men siden spillet tar så lang tid og det er så mange andre flotte titler å prøve samtidig, så er det ikke alltid like enkelt. Heldigvis finnes det regler for å ta utfordringen alene.

Krang vs. Volkare

Krang vs. Volkare

Mage Knight

Begynnelsen her er stort sett grei. Bare å kjempe seg fremover så fort det går for å holde avstanden fra generalen og samtidig gå opp i level. Men oppgaven til General Volkare er å bekjempe byen. Så han bør ikke finne den først. Jeg må finne den først, bekjempe den, og så gå tilbake mot generalen med mine nye styrker. Oppdraget er enkelt, men det skal bli spennende å se hvordan karakteren Krang kan spilles.

Det er tydelig at han skal kunne overtale folk til å bli med ham på tokt, med kort som gir hele 6 innflytelse med bruk av mana, men gir dårlig rykte. Så det er fint i begynnelsen, men det kan fort bli kinkig underveis om ryktet går ned. Så kort som øker ryktet var et must å få tak i, i tillegg til å ta grønne marauders rundt omkring. Hans egenskaper var ganske varierte, men mange av dem gir bonus til kamp på helt nye måter.

Eksempelvis kan han – etter å ha bekjempet et monster – konvertere monsteret til sin egen sak og få det til å kjempe for seg i én kamp, eller blokkere. Finfin skill som kan brukes flere ganger i løpet av en runde. En annen sak er å kunne bruke forskjellige egenskaper, slik som blokkering, angrep, innflytelse og annet på samme kort, men det må brukes i rekkefølge. Så litt planlegging er viktig.

Etter hvert som scenariet går vil generalen få til seg flere allierte dersom terningen trilles akkurat feil for min del. Generalen fikk hele 3 nye rekrutter til å kjempe for seg, samtidig som veldig gode kort forsvant fra mine kjøpsvalg. Jeg ble en gang desperat nok til å tvinge meg selv til å ta 3 wounds på helten i tillegg til å såre en av mine enheter. Jeg hadde healing et sted i trekkbunken min så den sjansen måtte jeg ta. Sjansen min fungerte positivt, så jeg hadde mulighet til å heale alle wounds fra hånda. Og så måtte jeg møte Volkare idet han entret byen.

Jeg hadde ikke sjanse til å ødelegge ham, jeg måtte bare gjøre nok motstand. Men, med så mange enheter og spesialegenskaper de hadde var det ikke lett. Og her kom virkelig puslespillelementet i Mage Knight meget klart frem, positivt eller negativt, det er opp til dem som spiller. Det må prøves og feiles en del før puslespillet sitter og den beste taktikken er gjort. Jeg måtte til slutt bestemme meg for å unngå å blokkere fiendene og heller ta imot skaden, for så å kunne slå tilbake, selv om jeg hadde en spell der alle motstanderne jeg blokkerte ville få redusert armor til 1. Men jeg hadde ikke sjanse til å blokkere alt, spesielt ikke med to summoned creatures som alene ga 4 angrep. Hardt valg, men wounds måtte komme på hånd.

Jeg fikk to runder med pusterom før Volkare prøvde seg på byen igjen. Denne gangen kunne jeg ikke tape, da ville scenariet være tapt. I tillegg var det aller siste sjanse før natt 3 var ferdig og jeg var tom for kort. Men hans siste enheter var ingen match for meg, og jeg tok alt bort med ranged attack. Avanserte kort fra Lost Legion-utvidelsen har virkelig gjort spillet mye mer dynamisk og variert, så den anbefales sterkt. Når det gjelder Krang, er det mange muligheter og mye som må prøves ut, men foreløpig inntrykk er at den føles som en helt unik karakter og en velkommen figur til brettspillet.

Posted in Mage Knight | Merket med: | 2 Comments »

Luke nr. 10 – Mage Knight

Posted by Takras den 10. desember 2013

Skillz gir en rykende varm anbefaling av Mage Knight

Skillz gir en rykende varm anbefaling av Mage Knight

"Dette er mer enn bare et tusser og troll-spill" mener Kim

«Dette er mer enn bare et tusser og troll-spill» mener Kim

Etter hvert som adventen skrider fram så er det på sin plass med de tradisjonelle spillrefleksjonene i PGs julekalender! I dag er vi kommet til en av Vlaada Chvatils mange juveler nemlig: «Mage Knight: the Board Game»! Som mange av vår alles kjære Vlaadas spill så foregår spillet i en «Fantasy»-setting med høy monster- og magifaktor. Spillerne trer inn i skikkelsen av hver sin «Mage Knight» – en blanding mellom en sverdsvingende kriger og magiker – som er sendt til en nyoppdaget verden av magikerrådet for å løse forskjellige oppdrag. Typen oppdrag varierer da det er en rekke forhåndslagede scenarioer man kan spille – både samarbeidsscenarioer og scenarioer hvor man konkurrerer og sloss mot hverandre – noe som fører til at spillbarheten til dette spillet er usedvanlig bra! Spillet kan også spilles som solospill og egner seg faktisk svært godt også som dette. Man kan da bryne seg mot spillet alene og se om man klarer å slå sin egen eller vennenes personlige rekorder.

I spillet flytter man rundt vakre miniatyrer, som representerer Mage Knightene, rundt i fantasiverdenen i søken etter nye formler til sitt magiarsenal, mektige relikvier og nyttige følgesvenner som kan anvendes for å oppnå Mage Knightens mål. Og her finner man et grunnleggende prinsipp i spillet: det er nemlig helt opp til spilleren selv hvordan han velger å spille sin Mage Knight. Man kan spille som en godsinnet magiker som bekjemper lokale monstre for å oppnå de lokales gunst og assistanse eller man kan i stedet velge å kynisk brenne og plyndre lokale festninger, landsbyer eller klostre for å tilrive seg skatter og relikvier fra de brennende ruinene. Det er selvsagt også mulig å gjøre en blanding av de to om man skulle få litt dårlig samvittighet underveis! Vlaada er imidlertid klinkende klar i sin beskrivelse av spillet: Mage Knights er kyniske, nyttemaksimerende vesener som kun tenker på egen makt og vinning så man står fritt til å skalte og valte med de ressursene verdenen har å tilby – om man har samvittighet til det!

Mage KnightI selve spillet har hver spiller en kortstokk som representerer handlingene helten har tilgjengelig. Hver runde trekkes et gitt antall kort og bestemmer således hvilke muligheter spilleren har for den runden. Alle kortene har en grunnfunksjon som kan fås gratis ved å spille kortet i tillegg til en kraftigere funksjon som kan fås ved bruk av verdifulle magikrystaller som kan anskaffes på Mage Knightens reise. Kortstokken bygges gradvis ut ved at spilleren anskaffer seg relikvier, kraftige formler og nye handlinger etter hvert som verdenen utforskes, festninger erobres og motstandere bekjempes. I tillegg har hver Mage Knight et sett av unike ferdigheter som kan brukes underveis og som en etter en blir gjort tilgjengelig etter hvert som Mage Knighten øker sitt erfaringsnivå i klassisk rollespill ånd.

Alt i alt er Mage knight et uovertruffet og vakkert spill med mye dybde! En spilleseanse vil avhenge av hvilket scenario man velger samt antall spillere, men i PG kommer vi typisk gjennom et vanlig scenario på rundt 3-4 timer med 3-4 erfarne spillere. Så om du liker en real test av de små grå og også trives med et Fantasy-tema ispedd friheten av å kunne bøye moralen «litt» for å oppnå dine mål så vil vi anbefale dette spillet på det varmeste! Spillet kan spilles med 1-4 spillere og er også kommet med to utvidelser: Lost Legion (full utvidelse som tilfører spillet mye nytt) og Krang Character Expansion. (introduserer kun en ny Mage Knight karakter med egen startkortstokk og ferdigheter) I PG har vi kun spilt med Lost Legion og vil absolutt anbefale denne utvidelsen. Løp og kjøp!!!

Selges i Norge hos utvalgte Outland-butikker og spillsjefen.no.

Se også Takras’ videoanmeldelse i episode #109 av Brettspill med Takras.

Posted in Annet, Mage Knight | Merket med: , | 7 Comments »

Mage Knight

Posted by Takras den 27. august 2013

En røff start for røffe krigere

En røff start for røffe krigere

En lørdag uten andre aktiviteter tilbyr brettspillere en gylden anledning å få prøvd ut spill som gjerne tar litt lengre tid enn man har på en vanlig spillekveld. Mage Knight faller glatt i denne kategorien og kan spilles gang på gang. Jeg var en tur innom Outland i Stavanger tidligere på dagen og oppdaget utvidelsen til Mage Knight. Jeg sendte en liten teaser-sms til Skillz, som kort tid senere ringte meg fra butikken og lurte på hvilke kort han trengte for å sleeve.

Vi valgte å kjøre Conquest Blitz, da er det bare to dager og to netter samt litt ekstra fame-poeng for å bekjempe monstre. Helt i starten møtte vi ingen roaming monstre, bare fort og magikertårn. Vi fikk en hard start og tok imot mange wounds, noe vi ikke er vant med så tidlig i spillet. Men vi fikk fjernet wounds både med discard og healing kort tid etter. Skillz og jeg kjørte helt forskjellig taktikk, og han gikk sin egen vei bort fra meg. Jeg havnet midt oppi en smørje med fort, men taklet dem ganske lett. Jeg fikk dermed en svær hånd med kort på mine runder og brant gjennom bunken min mye raskere enn Skillz.

Skillz gikk vestover mens jeg gikk nord

Skillz gikk vestover mens jeg gikk nord

Jeg forlot området og utforsket videre, og Skillz kunne ikke la meg beholde så mange fort, det ble altfor stor fordel for meg. Så han angrep dem og tok over et par av dem. Han oppdaget den første byen, omringet av to dragetokens som ville bli med i kampen om han gikk rett inn i byen. Jeg var langt unna og ingen trussel for ham, så han angrep byen. Han hadde magi som hindret den ene dragen i å delta i kampen, og han fikk knust unna alle som forsvarte nivå 3-byen. En kostbar seier for Skillz som måtte brenne av mange kort og manakrystaller – noe han hadde mange av!

Vi gikk helt tom for ekstra mana denne runden

Vi gikk helt tom for ekstra mana denne runden

Like etterpå oppdaget jeg leiren til den onde generalen. Det kostet meg ingen berømmelse siden befolkningen ikke vet om han er slem eller ei, men for meg var han bare i veien. Jeg gjorde et godt angrep og tok ned hans verste skapninger. Til slutt var det bare småpell som gjenstod, og de få wounds jeg mottok var ingen problem. Jeg ville få en del minuspoeng for the most beating-tittelen, men det fikk være. Han skulle ned! Og så var spillet over.

En voldsom fin slutt

En voldsom fin slutt

Og igjen så avslører sluttellingen noe som alltid overrasker, og det er hvor jevnt det alltid er mellom Skillz og meg i dette spillet. Bare ett lite poeng skilte oss denne gang med 77 og 78 poeng, og Skillz trakk det lengste strået denne gang. En meget flott runde med Mage Knight nok en gang.

Vi avsluttet med en runde Lost Cities. Skillz hadde ikke prøvd dette før og ble overrasket hvor kjapt og greit dette spillet var, og satt god pris på taktikken som spillet bydde på. Vanskelige valg i dette spillet, spesielt om du får kort som du ikke vil gi bort til motstander, men samtidig ikke bruke selv.

Hvilke kort skal jeg kaste denne gangen?

Hvilke kort skal jeg kaste denne gangen?

Posted in Lost Cities, Mage Knight | Merket med: , | 2 Comments »

Ingen ville ha Sveinmaination

Posted by Takras den 21. mai 2013

Glory to Tau

Glory to Tau

Denne gangen måtte St. Persburg skygge banen for St. Rome. Glory to Rome har funnet bordflaten ofte i det siste, og det trengtes (nesten) ikke regelforklaring til Kim på ferja. Hele bordet ble fylt med kort, og billettøren gikk sakte forbi med lange øyne. Vi hadde en god motor på gang alle sammen. Skillz hadde det beste systemet, men ferja bestemte seg for plutselig å ankomme Tau. Poengene ble telt opp der og da, og da var det Skillz som hadde mest, så kom Kim og Takras rett bak med ett poeng mindre. Surt. Fint spill, men altså ikke ferjevennlig. 5 minutt til, bare!

Orker å bekjempe drager, eller var det monstre?!?

Orker å bekjempe drager, eller var det monstre?!?

Skillz og Takras avtalte på ferja at i dag – i dag skulle de spille Mage Knight! Med utvidelsen! Det er ikke nok med bare 4 helter og ingen slemme, det må være med en slemming til: General Volkare. Vegard kom mens oppsettet var i gang og slang seg med. Han fikk æren av å spille den nye helten. Begynnelsen var meget kjapp, det ble kamp om lokasjonene. Takras levlet opp fort, mens Skillz fikk tidlig en ny mann i troppen sin. Vegard fulgte samme taktikk. De slo følge østover, mens Takras dro Vest – noe han senere angret bittert på. Skillz valgte å gå først hver runde, og kunne dermed sanke inn de beste enhetene på bordet.

Tror vinneren er til høyre i bildet!?!

Tror vinneren er til høyre i bildet!?!

Vegard fikk også mange til å følge ham, mens Takras kun hadde et tårn å rekruttere fra – men det var ingen der. Og med Volkare sperrende foran seg, hadde han ikke annet valg enn å bruke noen rundet på bare å bevege seg – og brenne ned et kloster på veien. Vegard og Skillz slåss om den andre byen. Så ga Vegard en stor gave til Skillz med å avsløre en brikke slik at Skillz kunne gå inn og få seg et fort uten særlig tiltak, mens Vegard hadde en innsjø foran seg. Skillz inntok så den ene byen, og like etterpå den andre. Det var ingen utfordring mot ham denne gang. Som et siste tiltak den siste runden satt Takras inn fullt angrep mot Volkare og klarte seg helt uten wounds etter litt healing. Men, det var ikke nok. Han hadde glemt å ta i bruk en ny skill etter siste levling, noe som kunne ha snudd kampen. Så trist.

Fremdeles et godt spill, men det tar hele kvelden. Vi spilte Volkare bare som en stillestående by for denne gang, men neste gang blir det ingen nåde. Da kommer Volkare til å herje rundt som en galmann mot oss. Stay tuned!

Måtte den beste unngå å se på...

Måtte den beste unngå å se på…

Vi andre 6 bestemte oss for å forenes rundt en runde Imperial, orginalutgaven. Alle fikk hvert sitt land og reglene ble gjennomgått etter beste husk. Ant var Tyskland, Saulius Russland, Styrmann var Østerrike, Peter Italia, Kim var Frankrike og Sveinmain England. Alle styrte etter beste evne, og Sveinmain bygde opp England og  var klar for å taksere landet, da Peter fikk aksjeinvesteringskortet, kuppet England og kjørte landet til Taxation istedet for Sveinmain. 7 millioner innkasserte han på den bragden, mens Sveinmain satt igjen med null! Det ble begynnelsen på slutten for en kjekk spillkveld for

Mye hard tenking...

Mye hard tenking…

Sveinmain. Han ble tilskuer resten av spillet, uten muligheter til å kjøpe seg inn å ta over styringen av noe land, da de andre tjente mye mer penger enn han på Taxation. Men de andre hadde det moro. Alle klamret seg fast til landene de selv hadde, med noen eierskifter underveis. Peter styrte England og gav i fra seg Italia til Styrmannen som styrte to i lange perioder. Alle hadde ikke fått med seg at de måtte få takstert landet sitt for å øke aksjeverdien. Så da Peter med litt god rådgivning fra Sveinmain som var klar for å få en slutt på spillet kjørte opp tempoet med Investor – Taxation – Investor – Taxation så føk Englands aksjer til x5 innsatsen og spillet var over. Litt for raskt for enkelte da kun en aksje kom seg på x3 mens resten var x2 innsatsen. Peter fikk en soleklar seier og ble den nye verdensherskeren, mens Sveinmain fra tilskuerplass fikk en 3. plass uten å spille. 1. Peter 99, 2. Saulius 77, 3. Sveinmain 55. 4. Black ant 48, 5. Styrmann 47 6. Kim 42.

Kollektiv straff - gode asosiasjoner fra militæret!

Kollektiv straff – gode asosiasjoner fra militæret!

Vi tok så 2 runder Bluff som avslutning. Første runde ble legendarisk da Sveinmain klarte å tappe de andre med kollektiv straff de 2 første rundene, og da kun Kim, Sveinmain og Saulius til slutt hadde 2 terninger hver klarte Saulius å få kollektiv straff på Sveinmain og Kim de 2 siste rundene og dermed ble han en soleklar vinner. Runde 2 ble også legendarisk, da en spennende avslutning hvor Styrmann gjettet Kims terning og satte han ut av spill i siste trekk!

En kjekk kveld for de som spilte var over, og for tilskuerne var det bare å vente på bedre tider, og unngå samme tabbe i senere spill… Men 17 mai er rett rundt hjørnet!

Posted in Bluff, Glory to Rome, Imperial, Mage Knight | Merket med: , | Leave a Comment »

Monstre og helter

Posted by Takras den 16. april 2013

Arkivbilde av Burgund

Arkivbilde av Burgund

Etter en fullpakket galla var det bare 5 spillere tilstede da spillingen startet i Marogs Mansion. Med en sterk seier i bakhodet ville Peter spille Castles of Burgundy igjen. Han fikk med seg Saulius og Hollender. I den første runden slo Peter til og sikret en gul brikke som gir terningsfordeler når man plasserer nye brikker inn i riket. Han utnyttet denne fordelen maksinamlt og tok en rask ledelse. Hollender og Saulius hadde bare fordelen av å spille raskt, for begge tenkte i Peters forholdsvis lange turer. Hollender fikk en gul brikke som gav ham mulighet til å bygge like bygg. Det var egentlig Saulius som vile ha denne med ett byområdet på 8, men han slet med å være sist i rekkefølgen. Peter fullførte område etter område og fikk bonus for både skip og gruver. Mange runder kunne han kjøpe de svarte brikkene i midten. Hollender bygget mange bygg som gav ekstra arbeidere og det var den eneste måten han kunne følge Peters terningsfordel. Langsomt men sikkert kom både Hollender og Saulius tilbake i spillet. De siste rundene kunne Peter bare velge arbeidere for sine terninger og han valgte noen brikker for å stoppe særlig Hollender i å kunne fullføre områder. Hollender kunne legge noen dyr i riket sitt og fikk så områdetpoeng og dyrbonus. Før tellingen ledet Peter bare med 5 poeng og begynte å bli nervøs. Likevel følte han seg litt trygg med 5 bonusbrikker i riket sitt. Så kom Hollender med bare 2 som gav poeng, men disse gav ham 16 poeng hver og dermed ble Peter passert på målstreken. Denne spenningen særpreger gode spill hvor det er mulig å komme tilbake!

1.Hollender 233 2.Peter 229 3.Saulius 199

Arkivbilde av Thunderstone fra Grotten

Arkivbilde av Thunderstone fra Grotten

Marog ville legge seg, men det lagt ned veto. Så måtte noen redde det hele og det endte opp med at Hollender ofret sin attraktive Alhambra-plass til en plass ved det mye omtale Thunderstone-bordet. Sveinmain takket ja til Alhambra og Marog tok av seg pysjamasen og fortsatte å spille. Kaoleena og Hollender var også med, men det var egentlig bare Marog som spilte (og mestret). Mens denne mesteren koste seg, opplevde særlig Hollender bare følgende:

«Tjukke monster som ligger i veien, utstyr som ikke virker, kort som man mister, ofte et poeng for lite når man endelig kan slåss, lykter som man ikke har, og så mange runder hvor det ikke skjer noe som helst.»

Marog vant selvsagt med mer poeng enn Kaoleena og Hollender til sammen. Hollender forterekker Dominion neste gang, mens Marog må lete videre etter andre monsterfans.

Jobben til Takras kaller ham nok en gang til feil side av fjorden og med Skillz’ store Mage Knight-interesse var det ikke vanskelig å sette opp en simultankveld på Stavanger-siden. Skillz hadde satt opp og alt var klart til et Full Conquest scenario. Målet her er å spille 3 døgn, med mindre vi klarer å bekjempe begge byene før den tid. Vi hadde håp om å spille ferdig, men absolutt ikke håp om å beseire byene før tida.

Det var ennå lyst ute da vi begynte å spille kl 20

Det var ennå lyst ute da vi begynte å spille kl 20

Lite bevegelse blant kortene våre.

Lite bevegelse blant kortene våre.

Men plutselig hadde vi funnet de to byene vi skulle finne

Men plutselig hadde vi funnet de to byene vi skulle finne

Begynnelsen er som regel ganske treg, så også denne gang, med «uheldige» kort på hånd til å begynne med. Mens Takras fikk tatt et tårn, tok Skillz anledningen til å ta over et fort. Dette ble fordelingen gjennom store deler av spillet, hvor Takras endte opp med 3 tårn og Skillz 3 fort. Skillz hadde en meget plagsom egenskap som forhindret Takras i å bruke mana fra terningene en tur hver runde. Og det ble nesten alltid et problem for Takras, som flere ganger måtte vente en ekstra runde med å gjøre et angrep eller kjøp av et slag, bare for å se Skillz snappe det opp rett foran nesen på Takras. Den førset byen ble endelig avslørt og det var natt den andre dagen. Påfølgende dag gjorde Takras et angrep hvor han tok to av fiendene og blokkerte den tredje. Skillz gikk deretter inn og tok den siste fienden for å få litt fame mot slutten. Den andre byen derimot, ble ikke like lett å komme til. Mellom oss og byen lå det fjell og vann. Ingen steder å komme seg over på og vi var tomme for brikker å trekke og ingen lovlige å trekke fra esken. Takras hadde allerede to mulige kort å bruke for å komme seg over elva og gjorde det ved snareste anledning og bekjempet en drage. Skillz måtte vente, men fikk plutselig tak i et kort han også, og frøs sjøen så han bare kunne spasere over. Og selvsagt fikk han angrepet – en runde før Takras, nok en gang på grunn av sabotasje. Skillz brukte 15-20 minutter på dette angrepet, og klarte ikke bestemme seg for hva han ville ofre. Men så kom han på at han hadde glemt å innhøste belønning fra forrige kamp, hvor han ville få seg en artifact samt opptil 3 krystaller! Så da ble det litt omstokking igjen og ny runde med tenking. Skillz’ så langt lengste tenketid, men han klarte også å gjøre det han skulle.

Plutselig var byen borte og Takras hadde kun én mulighet igjen: brenne klosteret. Og fienden beseiret han ved hjelp av 2 kort av sine 8 på hånd. Antiklimaks.

Men Mage Knight har virkelig mye å tilby, både i muligheter og dybde og ikke minst fremtidige hevnaksjoner fra Takras mot Skillz’ evinnelige sabotasje!

Skillz vant med god sabotasjemargin... for denne gang

Skillz vant med god sabotasjemargin… for denne gang

En fantastisk kombinasjon til sluttkampen!

Men Skillz overrasket med en fantastisk kombinasjon til sluttkampen!

Takras trodde han fikk by #2 for seg selv på andre siden av sjøen og fjellet.

Takras trodde han fikk by #2 for seg selv på andre siden av sjøen og fjellet.

Posted in Alhambra, Die burgen von Burgund, Mage Knight, Savannah Tails, Strasbourg, Thunderstone | Merket med: , | 2 Comments »

Påskestartspilling!

Posted by Takras den 30. mars 2013

Marog sjekker en liten regel på geeken mens vi andre Thinker.

Marog sjekker en liten regel på geeken mens vi andre Thinker.

Glory to Kaoleena

Glory to Kaoleena

Med et barnefritt hus kunne Villa Kaoleena åpnes tidligere. Takras hørte kallet og stilte opp tidlig, og som en oppvarmer ble Glory to Rome første spill i kveld. Spillet er faktisk ganske lett å forklare, mens flyten gjerne tar noen runder før sitter som støpt. Rundene gikk greit og Takras holdt teten med antall synlige poeng. Men plutselig hadde Marog fullført et bygg som ga han seieren med en gang, fordi verken Kaoleena eller Takras var oppmerksom på at den var under konstruksjon. Så da måtte vi spille en ny runde! Denne gangen med noen kort fjernet fra kortstokken, siden spillet kommer med to varianter, som ikke ble oppdaget første runde.

Andre runde var en del tregere, men valgene var mer gjennomtenkte. Takras slet med å få til noe denne gangen, mens Kaoleena til stadighet fikk fylt opp sitt Vault ved å by opp sine Clients på et måltid etter de hadde gjort sin nytte (og litt gift-krydder i maten). Marog prøvde hardt å samle på ressurser som han ville få poeng for på slutten. Men Takras som ikke så noen nytte å innhente noen av dem avsluttet spillet ved å ta den siste grunnsteinen i byen.

Glory to Rome er et flott spill i en liten eske, men krever som kjent en gjennomspilling først. Når det gjelder utseende på kortene er det splittet vurdering, der noen liker de tegneserieaktige kortene fra originalen mens andre foretrekker den enkle stilen i den nye utgaven.

Fra Rom til havna

Fra Rom til havna

Så mange valg...

Så mange valg…

Marog hadde nettopp vært gjennom en hard økt på jobben og måtte ta seg TV-pause. Ingen nye hadde dukket opp ennå, og på 30 min så fant Le Havre: The Inland Port veien til bordet igjen. Et kjekt spill som Hollender og Takras spilte seg fort gjennom en gang tidligere. Uklok av skade så klarte ikke Takras å vinne over Kaoleena, som hadde skaffet seg 3 bygg som ga over 100 poeng tilsammen alene, i tillegg til en haug av andre bygg. En snedig mekanisme hvor spillet kommer til å bli annerledes hver gang, men det er også mulig å planlegge godt her om man kjenner byggene, siden alle byggene blir tilgjengelig og i lik rekkefølge fra gang til gang. Å være startspiller her har stor betydning for når du har førstevalg til kjøp av bygg til et gitt nivå, men veksler annenhver runde. Flott spill!

Storslagent spill med mange interessant valg

Storslagent spill med mange interessant valg

Mage Knight

Mage Knight

Spillet vant... for denne gang!

Spillet vant… for denne gang!

Marog og Takras hadde bestemt seg for at i kveld! I kveld skal vi spille Descent eller Mage Knight! Vegard var ennå på vei, og Bora Bora fant plass på det andre bordet. Da ble det bestemt å spille Mage Knight The Board Game, og det var pakket ut til Vegard kom. Vi hadde alle spilt det før og valgte derfor å bare sette i gang, med samarbeidsoppdrag om å ta tre storbyer før det var gått to døgn. Takras brukte mange ressurser på å få seg med Influence og fikk mange kort i stokken sin. Marog samlet på krystaller til alt det var verd, og sjeldent har vi sett så mange krystaller samtidig hos en spiller. Vegard kunne samle på sår, men som alle denne kvelden var vi veldig pysete i kamp, og fikk dermed lite med wounds – men også lite med nye fordeler. Vi slet hardt mot tiden, og fant endelig den første byen på dag 2. Men motstanden var altfor hard. By nummer 2 fant vi rett før natta, og valgte å bruke alt vi hadde for å beseire den. Vegard gadd ikke vente en liten tur til, og Takras ble ikke med i siste kamp mot byen. Vegard knuste opposisjonen som om det var varm kniv i smør, mens Marog var sjanseløs. Han måtte ofre mye, og klarte ikke vinne over sine motstandere. Enden av visa ble at vi klarte å ta én av tre byer. Vi hadde et døgn for lite, men det burde la seg gjøre om vi ofrer litt mer på veien. Vi valgte å hoppe over mange steder i frykt for litt wounds. Men spillet: konge! Og ja, vi ble ferdig etter klokken 23, til Hollenders store overraskelse.

Egizia er en favoritt i PG for tida

Egizia er en favoritt i PG for tida

Walk like an Peterian

Walk like an Peterian

Kompleksitetsfavoritt i Bora Bora

Kompleksitetsfavoritt i Bora Bora

Kaoleena vinner på hjemmebane

Kaoleena vinner på hjemmebane

Det andre bordet hadde Bora Bora (Boring) og Egizia. To spill som er klare favoritter med Kaoleena og Hollender.

Som en avslutter måtte Vegard og Takras forsvare sin Ubongo-tittel, og 3D-varianten kom på bordet. Takras hadde ikke mistet grepet og hadde skaffet seg mange poeng underveis med en løst Ubongo hver eneste runde, ofte som nummer 1. Hollender slet denne gangen ganske sterkt, men videoen viser det kanskje bedre.

Posted in Bora Bora, Glory to Rome, Le Havre: Inland Port, Mage Knight, Ubongo 3D | Merket med: , | Leave a Comment »

Mage Knight klatrer seg til topps i Skill Hill

Posted by Takras den 12. mars 2013

Kim begynner å få dreisen på det

Kim begynner å få dreisen på det

Det er ikke ofte store hovedretter kommer på bordet, så da Skillz fant ut at Takras var på hans side av fjorden, kalte det inn til en runde med en stor og god rett for å innvie Skill Hill. Takras hadde nylig fått seg Descent Second Edition. Kim skulle også være med, og er sporty og klar til hvilket som helst spill, så da falt valget på Mage Knight, spesielt etter at Skillz hadde forberedt denne retten tidlig og alt var klart til å spises.

Flotte komponenter

Flotte komponenter

Å begynne på Mage Knight er som å komme på et fint selskap, hvor det ligger 5 forskjellige typer bestikk på hver siden av tallerknen. Men du begynner ikke bare i en kant og jobber deg innover, her må du vite nøyaktig hvilken gaffel som skal inn i hvilken dessert! Skillz gikk systematisk gjennom etiketten for spillet, og Kim prøvde så godt han kunne å henge med, men var også ofte i forkant av Skillz. Dette er ingen rookie vi snakker om. Skillz fortalte om alle mulige ferdigheter som kunne anskaffes underveis, og hvilke egenskaper hver helt hadde som gjorde dem unike.

”Dette er er feigt spill. Alt vinkler seg mot Skills…”

– Kim

Godt i gang med Blitz-scenariet, så vi skulle få litt fortgang i sakene. 2 dager og 2 netter, og spillet var over. Men veien dit viste seg å være lengre enn vi regnet med. Plutselig var klokken 23, og vi var ikke halvveis engang. Men tiden fløy avgårde, selv om ventetiden mellom hver tur viste seg å være av drastisk karakter. Kim brukte litt tid på å se forskjellene på basic og advanced del av kortene, men der har vi alle vært i dette spillet. Forvirringen blir komplett når du får mana krystaller, manasteiner og mana fra poolen og det plutselig dukker opp et kort til som gjør tilsvarende, men denne gangen IKKE trill en terning.

Kl 20:30

Kl 20:30

Klokken 23:30

Klokken 23:30

Wounds

Wounds

Takras gikk all in med tanke på å ta imot wounds. Hans karakter kunne bruke dette til hans favør, og kunne på den måten sørge for at kortene havnet i discard-bunken og samditig gjøre nytte for seg. Dette var en god taktikk og han fikk gjøre mye. Men uheldige «valg» av monstre gjorde at han ikke fikk gjøre det han ville likevel, tross hans spell på natta som ga 8 i siege fire attack. Selvsagt hadde fienden 5 defense med fire resistance… Uflaks! Skillz hadde også litt tilfeldigheter, men med sin ranged attack på 2 + 4, så fantes det ikke hindringer, omtrent. Kim var litt mer forsiktig med sine handlinger, men klarte fint å komme opp i nivå og bli sterkere. Han var litt usikker på hans karakters strategi, som stort sett handlet om influence. Han kom seg godt opp i favør med lokalbefolkningen og dermed få god rabatt på enheter. Takras var bare brutal og var absolutt ikke i favør med folket. Skillz holdt en fin balanse mellom snill og grei og allting.

Endelig fant vi en by

Endelig fant vi en by

Det var langt over midnatt, og 3. runde var i gang. Takras annonserte i starten av runden at dette ble den siste for hans del, ellers ble det altfor sent. Vi hadde akkurat oppdaget noen byer, og prøvde å lade opp til et ordentlig angrep mot en av disse. Men så godt gikk det ikke. Takras tok istedet og angrep et keep i aller siste runde, og lot en av hans folk ta skaden for ham. Skillz hadde en enorm kombinasjon (se video), med mange krystaller, mange handlinger og mye rot. Og alt han fikk var 4 XP og en keep. Det samme som Takras gjorde med bare 3 kort og 1 krystall. Det er med andre ord et spill med mange muligheter. Digg!

Kim sjekke ut den andre siden

Kim sjekke ut den andre siden

Skillz valge først hvilken Tactic han skulle velge, og Kim etterpå. Kim hadde sett seg ut et fantastisk godt kort fra enhets-listen denne runden, men valgte å gå etter Skillz likevel. Til hans store skuffelse så kjøpte Skillz akkurat det kortet som Kim hadde sett seg ut, sammen med et advanced action kort. Sånn går det når man selv stiller seg bak i køen, ikke ulikt Funkenschlag.

Vel i mål og runden var slutt. Takras hadde en full hånd med bare wounds, og ennå 6 kort igjen i Deed-decken, mens både Kim og Skillz satt på hhv 1 og 2 kort hver. Sånn kan det gå å bli litt for brutal mot folket.

Det ble en jevn seier, men vi burde selvsagt spilt en til runde, nå som alle hadde bygd opp decken sin slik de ville. Men når klokka er 1 og det er en helt runde igjen, så er det på tide å sette en slutt for kvelden. Takras lå bare 2 poeng bak Skillz. Han ga et wound-kort til Kim, siden Kim var nærmest Takras’ heltefigur på kartet. Hadde han bare husket å gjøre det i begynnelsen av turen sin, hadde det blitt likt på brettet.

Sluttscoren Kim hvit, Takras rød, Skillz grønn.

Sluttscoren Kim hvit, Takras rød, Skillz grønn.

Mage Knight The Board Game er absolutt et flott spill, det er det ingen ting å si. Men! Det tar tid. Sånn totalmessig så går tiden veldig fort, litt for fort, siden kvelden er over når det føles som den akkurat har begynt. Men det som tar tid er ventingen til det blir din tur igjen. Dette er samtidig et spill hvor du ønsker å følge med på hva motspilleren gjør, for det har store konsekvenser for hva du kan gjøre, og det er lett å gjøre feil her. Det var godt vi valgte «hurtig»-scenariet 🙂

Posted in Mage Knight | Merket med: , | 3 Comments »

Tunge spill så hodet knaker

Posted by Takras den 12. juni 2012

Slik begynte det for flesteparten. Så uvitende de var.

Men la oss gå tilbake noen minutter. Kvelden var satt til Hollender House. Bare Skillz og Takras møtte opp før kl 20, og Alfred og Oscar var der til å ta dem imot. Et filler-spill som guttene kanskje kunne like og spilles kjapt med 5 spillere, da var det bare Zombie Dice som passet antall spillere og spilletid, og som ikke var i Hollenders egen samling. Steve Jackson er kjent for sine ubalanserte og tullete spill, og dette er intet unntak. En hjernedød start på kvelden, og alt var greit.

Alfred storkoste seg med terningene

Oscar følte ikke at dette var spillet han trengte å vinne i i kveld

Medlemmene i familien Hollender har hver sin oppfatning av hva som er skummelt i press-your-luck-spill. Hollender fikk 1 hjerne og passet. Over tid fikk han akummulert hele 7 poeng. Skillz var like forsiktig som Hollender, og de to hadde personlig mål å vinne over hverandre. Takras fikk i ett kast 8 poeng, men ellers ble han kanonføde etter bare 2 kast. Alfred, derimot, visste ikke når han skulle stoppe. Den ene runden hadde han 5 poeng, den andre 7, og i det verste tilfellet, 11 poeng. Men han stoppet ikke, og fikk føle heltens vrede med dobbel hagleskudd. Oscar kjørte det tryggeste løpet, men ga seg ikke med bare én hjerne. Han fikk 14 poeng først, og ingen klarte å overvinne dette.

Zombie Dice er og blir hjernedødt. Ikke mye utfordrende, men stemningen kan likevel bli god med de rette personene. Plusspoeng for esken, som er unik og brukes mest under hele spillet.

Husker du bildet fra starten? Resten av medlemmene kom, og Takras hadde funnet frem en video på iPaden sin. Videoen var ingen ringere enn en musikkvideo satt sammen av opptakene fra Preikestolturen. Med fantastisk godt innhold redigert sammen til en fantastisk god parodi, så ser du lett hvor godt mottatt den ble. Bare å glede seg til desember (om vi klarer vente så lenge!) da vi slipper den ut. Alle var glade og i godt humør, med sinnet klart for ehvert spill i kveld.

Hollender foreslo Trajan på det ene bordet, med støtte for 4 spillere. Skillz hadde med seg Mage Knight, og Vegard og Takras meldte seg kjapt til dette, og Oscar med. Mage Knight er det store, nye spillet, og har klatret opp stigen på Geeken ganske så fort, med en 15. plass per i dag. Det er en ytterst bra prestasjon. Spillet har voldsomt fine komponenter, og figurene er til og med ferdigmalte. Og komponentene er mange. Mange! Heldigvis var Skillz godt forberedt, og hadde pløyet gjennom de to tykke bøkene med regler (og fontstørrelse 8), og spilt en solo-runde for å komme inn i spillet. Spillet støtter 1-4 spillere, så det var til og med regler for det.

Selv regelleser Skillz var ikke 100% sikker på valgene sine

Vi spiller en helt hver, og målet er å overvinne så mye vi kan av hele landet vi invaderer. Vi invaderer kun med en helt, og de sover ikke engang. Så mektige er de. Monstrene man møter er Titaner utav en annen verden, og å bekjempe disse er ikke for hvermannsen. Med andre ord er vi meget, meget mektige. For å gjøre dette, så trenger vi kort på hånd som tillater oss å flytte, angripe og forsvare oss. Alle starter med sin egen kortbunke, og de er like for hvert spill. Underveis kan vi få tak et par eller flere kort som vi legger inn i bunken, enten det er magi eller spesialegenskaper. Men skade er også kort som havner på hånd, og de er der kun for å ta plass på hånden, for det er en grense på hvor mange kort vi kan ha på hånd.

Denne flua ble en tålmodighetsprøve for de fleste denne kvelden

Kortene har et hav av kombinasjonsmuligheter, og det er her brain-burneren kommer inn. Kortene har alltid to muligheter, en basis og en avansert. For å få igang den avanserte så bruker vi mana, enten fra fellespott eller fra egen lomme. Spesialegenskapene kan gi deg bonuser som aktiverer andre spesialegenskaper som igjen kan aktivere andre egenskaper som gjør at… Men, hvis du endrer den ene til en annen farge, så skjer ikke det første, men det andre, osv. Det er så mange kombinasjoner og muligheter at hodet kan gå i surr. Og det er det som er hovedingrediensen i spillet. Se mulighetene på kort, samtidig som du sjekker ut hvor du er på kartet og hva du kan gjøre der, i henhold til hva du har på hånd.

Vegard + Fantasy = Instant Win!

Vi spilte bare oppstartsscenariet uten store byer. Spillet ble ferdig når vi fant den røde byen, og da var det bare en runde igjen. Vegard vant med en stor margin, med Takras mellom ham og Skillz, som havnet langt bak. Mage Knight var meget interessant, men var veldig hardt som førstegangsspill. Runde to blir det på tide å introdusere de neste reglene, og da sitter grunnreglene godt. Skal absolutt bli godt å prøve om vi har tid til det en PG-kveld. Ellers blir det spesial-samling.

Trajan – tygg på det ordet.Hva er det?

De 6 begrene gjør en meget svimmel…

Trojanske hest, et datavirus? I dette tilfelle er trajan en romersk keiser som vi alle skulle være med å utvikle riket til, og hvordan det skulle gjøres føltes som om hjernen hadde fått en Trajan innkapslet i den. I tillegg til hvedbrettet hadde alle hvert sitt eget brett hvor 12 kuber i 6 forsjellige farger i 6 ulike beger formet som en sirkel skulle flyttes rundt etter en spesiell regel. Ta alle fra ett brett og fordel de ut på de andre ett i hvert med klokka og du får handlingen av det den siste kuben lander på. Ikke akkurat veldig vanskelig, men prøv å planlegg 3 trekk frem i tid. Da har nemlig begeret du beregnet en handling på fått en ekstra kube da du har kjørt over en runde og dermed må en tenke på nytt, eller at en tenker feil og havner med feil fargekombinasjon. Trajan var en skikkelig hjernevrider. Men en vakker sådan. Hollender forklarte reglene på en

Hollender, Sveinmain, Black Ant, Saulius

eksepsjonell måte. Som de fleste Euro-spill kan en samle poeng på en haug av forskjellige måter. 6 i tallet, og ulikt innen de 6 måtene også selvsagt. Så for meg gjaldt det å poengoptimalisere. De fleste samlet på kort, så hvorfor ikke prøve på alt det andre?!? Vi svingte rundt og rundt hele veien og poengene rant inn støtt og stadig. Trajanviruset i hjernen jobbet på spreng, og selv med 2,5 times spilletid hadde vi knapt tid til å drikke. Mye å tenke på hele veien, og litt interraksjon underveis da det lønte seg å være først med noen handlinger, hvis du klarte å stoppe med brikkene dine i riktig beger, selvsagt. Og det var ikke alltid like lett. Ett av de tyngre spillene jeg har spilt vil jeg si, med et hav av parametre og tidvis kaos i hodet. Men vi kom oss igjennom levende, selv om vi ikke sovnet før 03.00 før tankevirksomheten dabbet av var en flott oppplevelse. Blir nok litt mer gjennomtenkt spilling neste gang av oss alle vil jeg tippe. Black ant fikk en luke som ble større og større, og var umulig å ta igjen, så kampen ble om 2. plassen. Saulius knep den hårfint men meget fortjent etter mye godt spill. Regelforklareren Hollender, som vanligvis tar en enkel hjemmeseier i første spillrunde endte mot alle odds klart sist. 1. Black ant 132, 2. Saulius 117, 3. Sveinmain 114,  4. Hollender 95.

Sluttbrettet i Trajan

Til slutt tok vi selvsagt en runde Heckmekk eller Pickomino som det også heter. Alltid like moro og det ble enda mer moro med speedutgaven da både Takras og Skillz skulle rekke ferga om 10 minutter. Det ble mye dårlig kasting, men også tradisjonell stjeling, og Hollender var igjen meget utsatt. Tror Sveinmain tok seieren hjem til slutt, men etter en hard Mage Knight og Trajan økt er det ikke lett å huske slike uvesentlige detaljer. Det en husker er at en har hatt en kjekk kveld:-) 

Posted in Mage Knight, Trajan, Zombie Dice | Merket med: , | Leave a Comment »