Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘The Resistance’ Category

Madlaleiren III

Posted by Takras den 20. mars 2014

Village godt i gang med Håvards bord

Village godt i gang med Håvards gjeng

Nappetos gruppe var også ivrige å komme i gang

Nappetos gruppe var også ivrige å komme i gang

Også Takras sin gjeng hadde det koselig, på sin andre runde allerede.

Også Takras sin gjeng hadde det koselig, på sin andre runde allerede.

Det var igjen tid for PG å presentere den vidunderlige hobbyen vår for unge rekrutter. Orlogskaptein Kim hadde arrangert med pizza og planlagt de forskjellige spillene som skulle utøves denne dagen. Hovedrettene var Village og Funkenschlag/Power Grid, og det var obligatorisk å spille et av dem. Eller som vi sier: et privilegie.

På grunn av uventet frafall ble det hyppige endringer på bordene. Etter hvert som rekruttene ble ropt opp for fordelingen av bord, ble det applaus etter alle navnene var listet opp. Usikkert hva dette betydde, men vi stilte gledelig opp uansett. Skillz, Black Ant og Kim tok ansvaret for 3 bord med Funkenschlag, mens Nappeto, Takras og Kims hjelper Håvard gjorde Village-delen. Eller Het Dorp som det hetes på de nederlandske kopiene.

Begge spillene er ganske overkommelige, men som på det ene bordet ble det et eneste stort spørsmålstegn da det ble oppklart at ingen av spillene inneholdt terninger! Dette var jo krise, for både Risk og Monopol har jo dette. Og ideen bak worker placement var også ganske heftig å fordøye for enkelte sjeler. Men fatt mot så begynte ferden gjennom de forskjellige landsbyene der beboere skulle gjøre sitt fortjente og til slutt dø og få sin plass i krøniken… eller i den anonyme graven.

To er brune, den ene er grønn. Tipper du tar feil. De to til venstre er grønne, mens den til høyre er brun.

To kuber er brune, den tredje er grønn. Tipper du tar feil. De to til venstre er grønne, mens den til høyre er brun.

Én ting som var helt fremmed for oss i PG var hvor sårbart dette spillet kan være for de som er fargeblinde. I den ene gruppen var det en med problemer for blåfarge som ikke klarte å skille kubene fra hverandre. Med en app fra Takras kunne vi simulere det han så, og sannelig, det var helt umulig å skille dem fra hverandre. I bildet på siden ser du tre kuber på midten.

Escape

Escape, av norske Kristan A. Østby

Når byenes krønike var ferdigskrevet og byene forsynt med strøm var det fritt frem for alle å dra hjem. Men det var de som var nysgjerrige nok til å bli lengre. Nappeto fristet med flere spill som Serenissima, Pandemic og Navegador. Valget havnet til slutt på sistnevnte. Takras og Skillz satt i gang en gruppe med Escape: The Curse of the Temple med 4 villige. Reglene er ganske så enkle. Men så kommer haken ved det hele: tidspresset! Høyttaler var med og alle var klare. Første runde ble spilt med curses og treasures, og det ble en stor tragedie. Vi var ennå 3 igjen på innsiden da tiden var ute. Men alle ville være med på en runde til, unntatt en som bare måtte i seng. Så når vi ikke klarer det første gangen, hva gjør vi da? Gjør det enda vanskeligere! Vi introduserte quests og karakterer med spesialegenskaper. Dette gikk forferdelig dårlig. Ikke hadde vi klart å løse den siste questen og mumiuen var på motsatt side av templet. Ikke en sjanse i havet, hadde vi. Men selvsagt prøver vi igjen – nå med illusion chambers. Dette gikk mye bedre, og vi hadde hele 10 sekunder tilgode da sistemann var ute.

I Nappetos Village-sesjon var deltakerne kvikke til å oppfatte reglene, og til å finne ut hvordan de skulle utnytte mulighetene i spillet. Det var tilbakemeldinger om at spillet var originalt (de var imponert over at noen hadde greid å finne på noe sånt!), og morsomt. Men også at det var mindre intenst og konfronterende enn for eksempel Ludo! Tipper det har sammenheng med hvorvidt man kjenner motstanderne godt, og hvor mye man tillater å slippe seg løs. Man er gjerne mer høflig når man spiller med fremmede. Village innbyr da heller ikke til direkte konfrontasjoner, men det går an å spille motstanderne et og annet puss likevel. Nappeto vant, litt overraskende, for han følte jeg gjorde det middelmådig på markedet. Men han tok igjen med noen kirkepoeng på slutten. (Kirkestrategien må ikke undervurderes!)

Han fulgte så opp med en kjapp runde med Hey! That’s my fish! Det vakte munterhet, og igjen komplimenter for et utfordrende spill som tar forbausende kort tid.

Navegador

Navegador

Lords of Waterdeep

Lords of Waterdeep

Til slutt Navegador med 5 spillere. Da var det noen av de mest interesserte som var med, så det gikk fort å komme i gang, og som vanlig raske runder. Nokså jevnt, kunne det virke, der folk prøvde litt forskjellig. Nappeto følte hele tiden at han var bakpå og i skvis mellom spillerne til høyre og venstre for ham, og glemte gang på gang at man ikke kan velge handlinger fritt, men må følge rondellen. En av de andre gikk hardt ut med en original vri tidlig i spillet og ofret begge båtene for å kunne hoppe 5 steg på rondellen. Han prøvde å spille uten båter i mange runder, og det så ut til at det gikk noenlunde greit en hel stund. Men som vanlig er; nybegynnerne undervurderer å samle privilegier, så det ble Kim og Nappeto som tok de to førsate plassene; Kim vant med den tradisjonelle kirkestrategien. Stort engasjement og godt humør.

Som et siste spill ble det 60-minutters-spillet Lords of Waterdeep. Det tok visst 120 minutter i stedet, og klokka var langt på natt. Men sistemann som ble igjen så sent likte spillet veldig godt og ville straks gå til innkjøp av det.

Nok en suksess! Vi fikk mange positive tilbakemeldinger til de forskjellige spillene og opplevelsene. Det er tydelig at mange fikk et godt inntrykk av hva brettspill handler om og hvordan det har endret seg siden Monopol-dagene.

Advertisements

Posted in Escape: The Curse of the Temple, Funkenschlag, Navegador, The Resistance, Village | Merket med: , | Leave a Comment »

En hektisk aften i Takras Arena

Posted by Takras den 9. april 2012

Peter visste GODT hvor mye dyret veide

Peter, Hollender og Saulius møtte tidig opp, og vi fant frem et kjapt ventespill sålenge. Fauna ble gledelig valgt av Peter, og alle var enige om at det måtte vi ha som forrett. Dette er en lett rett som ikke krever all verden av ganen, noe vi fikk demonstrert ganske tydelig. Hollender og Peter fikk en god start, mens Takras mistet de fleste av sine ganske tidlig. Da undulaten kom frem, hadde nesten alle plassert brikker i Sør-Amerika. Til alles opplysning viste det seg at vi var på helt feil kontinent. Australia ar svaret. Et flott eksempel på hvordan andre spillere kan basere seg på andres «kunnskap».

1. Peter 105, 2. Takras 60, 3. Hollender 58, 4. Saulius 40

Helt ute av fokus, men likevel et artig spill

I mellomtiden spilte Svein og Svein The City som den spillende familien fra Nykirke introduserte for PG på MidWinter. Main gikk straks til innkjøp, og nå skulle det testes med kun 2 spillere. Sveinmain kom kjapt i flytsonen i første gjennomspilling og klarte å få flere og flere poeng i hver runde. Black ant derimot fikk flere og flere kort i hver runde, og var vel oppe i hele 17 kort inn på hånda. Med en max. limit på 12 ble det dårlig butikk og Sveinmain vant med 671mot 52. Runde 2 ble mye morsommere, da Sveinmain og Black ant fulgte hverandre som skygger. Like mange poeng, og like mange kort i nesten hver runde. Main hadde vel et poeng mer, mens Ant hadde et kort mer på hånd før det hele snudde i Ants retning og han fikk inn et forsprang det var umulig og tette. Ant vant 59 mot 57 og begge kunne endelig få en seier hver i dette flotte og godt likte spillet. Sjekk http://takras.net/pgvote/ for å se scoren vi gav spillet, og de andre også for den del:-)

Runde 1: 1. Sveinmain 61, 2. Black Ant 42 . Runde 21. Black Ant 59, 2. Sveinmain 57

Takras leker rådmann mens Saulius velger rådmann

Sveinmain har 40 poeng og de to andre er ikke representert på bildet engang

Tid for valg! Funkenschlag ble nevnt, og Sveinmain og Takras meldte seg plutselig frivillig bort fra det. Hollender meldte seg kjapt fra beryktede terninger i Kingsburg og til den andre hovedretten. Saulius ble igjen og vi skulle bygge opp byen Kingsburg så godt vi kunne. Og selvsagt bedre enn de andre. Vi i Kingsburg hadde alle forskjellige taktikker. Sveinmain hadde sortert bort grønnsakene for å gå rett på kjøttet, og sanket inn masse poeng ved å gå kirkens vei. Saulius hadde en uklar taktikk, og bygde nesten alle av de første bygningene. Takras satset på poeng i sommeren med sin ekstra rad som erstattet toppen av brettet. Hvilken ville bære mest frukt?

Kongen av undersåttene

Sveinmain føk avgårde i poeng, mens de to andre seilte akterut men jevnt med hverandre. Først da vi nærmet oss 30 ble det stort sprik, og Takras fikk 2 poeng her og 1 poeng der hvert år, og innhentet Sveinmain sakte men sikkert. Det var viktig for Takras å ha mest militærmakt, men det siste året hadde Saulius reservert 10-ern for eget bruk. Takras tok ta 5-ern mens Sveinmain valgte 13. Da ble det ikke nok poeng. Mot slutten fikk Sveinmain bygget Wizard’s Guild og vant over Takras med 3 poeng, 3 poeng han munne fått om Saulius ikke hadde tatt striden. Og 3 poeng Sveinmain fikk fordi han trillet enere på terningene sine.

1. Sveinmain 59, 2. Takras 56, 3. Saulius 42

Kingsburg gikk kjapt denne gangen, og Funken-gutta var akkurat ferdig med å konsumere sin rett. De hadde kost seg i Brasil denne gangen. Tradisjonen tro fikk ingen plass til å utvide lett på bretttet, så spillet startet med en klyngetun ved kysten. Peter kom best i gang med tanke på å kjøpe store sentraler billigts. Hollender måtte betale mye mer for disse, mens Black Ant (les Cold Ant) hadde for mye is i magen og fikk for lite i auksjonsrundene. Peter så ut til ha full kontroll da han han stoppet Hollenders fra kull, slik at hans 5-er sentralen ble verdiløs. Kull var i ferd med å forsvinne, så også Peter måtte erstatte sin. Black Ant hadde søppel og uran, men for lite kapasitet. Hollender hadde ledet lenge og hadde dermed brukt mindre penger for nye stasjoner, kom først på 17. Peter skulle selvsagt også komme på 17, men hadde til sin egen overraskelse mye mindre penger i forskjell enn han hadde tenkt. Likevel vant han igjen, men denne gangen med bare 15E foran Hollender som hadde brukt for mye på sine store sentraler. Black Ant kunne verken triumfere eller sabotere og kom på 15 forsynte byer. Også Brasilkartet og denne 3-player innfridde og det blir alltid mer funkenschlag i PG!

Alle figurene lente bakover, så ikke lett å se hvilken vei figurene gikk

Mumiene unnslipper alltid steinene

Takras hadde lyst å prøve sin nye ervervelse, men da måtte vi sjonglere om på ting. Til hans forbauselse så så han at The Adventurers: The Pyramid of Horus støttet hele 6 spillere. Da ble det lagt klart og alle satt seg ned for en større dessert. Reglene ble kjapt forklart mens Black Ant var ute og snakket i telefonen, og tempoet måtte vært kjapt slik at Takras kunne rekke ferja. Men detmvar ikke bare-bare. Hollender sliter med for enkle regler, og brukte halve spillet på å få med seg hva som utgjorde at han fikk x antall handlinger. Kort måttemforklares underveis, og alle ignorerte spesialteksten til helten sin i beynnelsen. Midt i mellom kaos om flytting,skattejakt, mumieflytting og steinfall, så var det konstant spørsmål om regler og annet. Ganske morsomt, faktisk, det var veldig livlig rundt bordet.

Så mange skatter, og så lite tid

Deres minner foreviget. Black Ant, Takras og Saulius ble igjen i grotten

Peter gikk rett til krokodillene og hentet kort på kort. Han fikk bare skatter. Black Ant kom like bak, og overraskende nok ble han bare bitt av krokodiller. Med 12 kort på hånd så var det lite handlinger å gjøre, spesielt når den svarte terningen hadde en forbannelse mot ham. Takras fikk den røde forbannelsen, og den skulle vise seg å bli hans endelikt. Saulius fikk mumier mot seg hele to ganger, og nesten tre. Svenmain fulgte Peter som var på vei full fart ut av pyramiden. Steinene falt og falt, og det begynte å bli tett. Hollender var like bak, og så kom etternølerne like etter. Takras hadde ikke mye last, men var helt innerst. Black Ant klarte nesten ikke bevege seg, og Saulius lekte med mumiene. Alle var på vei ut, og tallet være Takras’ røde forbannelse, hadde han akkurat én handling for lite til å komme seg unna den siste steinen som blokkerte utveien. Bare Sveinmain, Peter og Hollender kom seg ut.

Den rikeste skattejegeren. Og ikke minst: en levende skattejeger!

1. Hollender 26, 2. Peter 24, 3. Sveinmain 15. Og av de som ikke overlevde: 4. Black Ant 24, 5. Saulius 23, 6. Takras 17.

Dette var et hektisk spill fullt av farer og kaos. Ingen hadde spilt det før, og det var mange spørsmål – helt samtidig. Fungerte helt fint med 6 spillere, det var et kjapt spill, men det føltes som en del venting, selv om det bare var snakk om sekunder.

Funkenschlag

1. Peter, 17 byer 162 electro.
2. Hollender, 17 byer, 147 electro
3. Black Ant, 15 byer

Nok en gang topp stemning i The Resistance

Peter og Takras kunne stolt gå tilbake til regjeringen og si at de var vellykket i sitt oppdrag

Klokken tikket og til slutt så ble det en liten dessert. The Resistance! En Hollender-favoritt? Likevel hadde alle andre spilt det før og var meget klare for en ny runde. 2 agenter, 4 motstandere. Alle lukket øynene, og agentene fikk kjapt øye på hverandre. Første runde var ute, og kun to stykk skulle velges. Takras og Black Ant ble førstegruppen, og oppdraget ble naturligvis vellykket. Neste runde ble det tre helt nye, og forslaget gikk gjennom. Saulius, Peter og Sveinmain ble neste ute, og sannelig kom det ikke to negative. Da var gruppen avslørt, og det var bare å velge de trygge. Black Ant, Takras og Hollender og Saulius kom så. Og ja, det var tydelig at Saulius var synderen, for nå kom nok en sabotasje. Siste gruppe ble valgt. Takras, Black Ant, Sveinmain og Hollender. Det var veldig enkelt å avsløre hvem det var. Og det ble godkjent. Godkjent. Feil!!! Saulius var uskyldig!? De to agentene ble Peter (som til nå har vært agent 100% av gangene) og Takras.

Nok en episk asvlutning av The Resistance. Saulius hadde lagt feil første runde, og renvasket Takras helt fra skylden. Han kunne herje helt fritt. Når noen gjør en skikkelig brøler som ikke ødelegger spillet, så er det ekstra kos å være vinner. Peter lo kjempegodt da det kom to negative, for han visste jo at Takras ikke var med den gangen. The Resistance slo til igjen!

Kun kort tid til PG-gallaen. Har du ikke meldt deg på? Gjør det på facebook, eller her. Det kommer gjester helt fra Avaldsnes og Stavanger for å få med seg årets PG-happening:-) Velkommen!!!

Posted in Fauna, Funkenschlag, The Adventurers: Pyramid of Horus, The City, The Resistance | Merket med: , | Leave a Comment »

Motstandsbevegelsen mot Funkenschlag

Posted by Takras den 26. mars 2012

Hele 6 spillere møtte opp denne regnfulle dagen. Takras hadde annonsert at han ble litt sen, så da begynte de 5 andre på et spill hver. Black Ant og Skillz var allerede i gang med Dominion, men på øyeblikket ferdig, mens Peter, Saulius og Sveinmain nettopp hadde begynt med Gulliotine. Takras hadde fått tak i The Resistance, et spill fra 5-10 spillere. Her skal motstandsbevegelsen sabotere mot gjeldende regjering, men regjeringa har noen agenter som er planet blant motstanderne.

En knusende avslutning mot motstandsgruppen

Agentene vet om hverandre, de andre vet kun om seg selv. Hvem kan de stole på? Startspilleren må velge ut et lag som skal utføre et oppdrag mot regjeringen. Men en av disse kan være en agent, og det holder med at én saboterer for at oppdraget går i vasken. Og kanskje velger agenten å ikke sabotere riktig ennå, for å utgi seg som en motstander? Spillet åpner for mye diskusjon og debatt, og det er viktig å se på reaksjonene til motspillerne og finne ut hvem som er hvem. Etter 5 runder så har en av sidene hatt 3 seire, og førstemann til 3 vinner.

Første runde var spennende, og alle trodde Sveinmain var en av synderne. Han ble ikke valgt i det fjerde og meget kritiske øyeblikket, men likevel gikk det galt. Skillz hadde holdt seg skjult helt fra begynnelsen, og ingen mistenkte ham. Det ble en storartet avslutning, og motstanderne krevde revansje. Derfor ble det spilt en ny runde! Andre runde var enda enklere for agentene Peter og Black Ant. Etter fjerde runde var det over og ut, med bare én blå markør på oppdragsoversikten.

Agentene var vellykkede i sin sabotasjevirksomhet.

Grotten til Takras

Sluttellingen

Med 6 spillere var det bare ett spill som kom i tankene, nemlig Funkenschlag. Men med veto fra både Sveinmain og Takras så ble det delt opp i to bord. Funkenschlag ble ikke overraskende valgt av Saulous, Black Ant og Peter. Sveinmain, Skillz og Takras fant frem Dungeon Lords. Forrige gang var det 4-5 handouts til hver spillet på grunn av tyske kort, men Takras hadde fått byttet disse med en felles brettspillentusiast i Tyskland. Nå var det bare engelsk moro. Komponentene og utseende er av ypperste klasse, så utseendet kan man ikke si mye på. Reglene ble forklart, og det var relativt enkelt da Sveinmain hadde spilt dette tidligere. Med tre spillere så blir den fjerde fargen en spiller med tilfeldige kort for å fylle ut plassene på brettet.

Takras prøver å se ut som trollet på eska. Suksess?

Skillz hadde spilt dette bare noen dager tidligere, og reglene satt godt. Men det var noen regler som ikke var helt i boks, og noe forvirring var det underveis. Dungeon Lords er et meget kompleks spill med mye motstand, men det gir en god mestringsfølelse om man i det hele tatt klarer noe som helst. Skillz satset på en del feller, noe Sveinmain prøvde å klare seg helt uten. I første omgang ble det et jordskjelv, og Skillz satt igjen med kun én tile fra begynnelsen. Han ble tvunget til å grave ut videre for å ikke få mindre helter i grotten sin. Sveinmain slet i kampene da han ikke hadde nok monstre til å slå ut fiendene. Takras satset hele veien på å være snillest, og sikret seg akkurat de heltene han ville ha. Det var god fremgang med hans helter, og ingen kamper varte i 4 runder. Skillz fikk også inn en del, og Sveinmain måtte la en helt gå bort etter siste omgang.

Blokus Trigon

Sluttellingen er spennende, da det ofte går opp og ned på skalaen. Alle får godkjent «Dungeon License» om man ikke får minuspoeng. Men vinneren er selvsagt den som har flest plusspoeng, og det er ofte at titlene for prestasjoner er det som betyr noe.

Skillz med blokkz

Saulius slår kraftig til. Tog du 'an?

Funkerne var fremdeles i gang med sitt spill, og det gikk mot ferjetider for Skillz. Ascension ble nesten plukket opp, men siden Sveinmain ikke helt husket reglene, droppet vi det for et enklere spill, nemlig Blokus Trigon. Noen regelspørsmål dukket opp underveis som ikke stod på esken, og manualen var selvsagt ikke i esken, så da fant vi på våre egne regler! Spillet er enkelt: bare å plassere ut brikker så lenge man kan, og bli først ferdig med å bli tom. Takras hadde ikke helt kontrollen på dette, men Sveinmain og Skillz kjempet en hard kamp. Takras måtte gi seg med hele 6 brikker igjen foran seg, mens Skillz fikk ut alle sine, og Sveinmain bare et par igjen.

I mellomtida hadde Funkerne gått gjennom nok en flott runde med sentralkjøp og strømlevering. Saulius slo til som den beste i kveld, og Peter og Black Ant måtte bøye seg i støvet for mesteren fra Litauen.

Posted in Blokus Trigon, Dungeon Lords, Funkenschlag, Guillotine, The Resistance | Merket med: , | Leave a Comment »

Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!

Posted by Takras den 7. mars 2012

Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.

Torsdag

Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.

Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.

Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.

En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.

Fredag

Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.

Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!

Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.

I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre.  I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.

Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.

Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!

Lørdag

I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.

Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.

Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.

Søndag

Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.

Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.

Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.

Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!

Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.

Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.

Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂

 

Posted in Ankh-Morpork, Battlestar Galactica, Beowulf, Black Friday, Bluff, Chairs, Crokinole, Eclipse, For Sale, Hawaii, Mondo, Pitch Car, Qwirkle, Table Curl, The Resistance | Merket med: , | 6 Comments »