Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Dust Tactics’ Category

Innvielse av og enda mer kake i nye Takras Arena

Posted by Takras den 25. mai 2011

Med tårta på lørdag var det bare én måte å gå videre på: kake på mandag! Etter Peters flotte 49-års-kalas fulgte Takras på med å bli 29 bare to dager etter. Så de som ikke fikk anledning til kake første gang, fikk nå ny sjanse.

En flott visuell opplevelse

Løp! Kim kommer og spiser deg!

Det er et lite hinder å komme seg til Takras på, og det er nemlig at han nå bor på Tau, hvorav de fleste medlemmene holder til på Jørpeland. Kim fra Skien viser seg uansett lojal, og tar ferjen over fjorden hver mandag, og denne gangen er det enda kortere vei for ham. Men hva møtte ham der? Jo, Kaoleena hadde kommet 10 minutter før, og hun og Takras spilte
Skatten i Dinosaurdalen. Dette spillet fant Takras i en kjellerbod hos sine foreldre bare noen uker tidligere, og det har noe av de flotteste komponentene man kan tenke seg. Dinosaurene er velutformet og er ferdigmalte. Fjell på siden av brettet med en ekstra vulkan og lavabrikker. En visuell fryd. Men spillet er litt for barnevennlig til å være med i en PG-kveld, for her er det mye flaks når det gjelder korttrekking. Men det er moro og kjapt, og kan avsluttes når som helst uten at noen føler et tap. Kim som hadde kapret to mynter idet vi avsluttet spillet gikk ut som seierherre, mens Kaoleena og Takras råtnet og ble spist i dinosaurhulene.

Det var flere som hadde med seg poser med chips og brus denne kvelden, så det var nok av godt å spise. Takras hadde til og med bakt kake for anledningen, og på kaken var det en viss logo å se. Nemlig PG-logoen! Med brus, kaffe, kake, sjokolade og chips skulle det ikke være noe problem å fete seg opp litt denne mandagskvelden. Men en gang i året er det vel lov?

Klokken ble så 20, og da kom Main, Pift og Peter trampende inn døra. Skattejakten måtte vike for felleskkapet. Men på det ene bordet hadde Takras satt opp et spill for 2 spillere, nemlig Dust Tactics. Som bursdagsbarn hadde han et ønske om å spille dette i kveld, og Peter nølte aldeles ikke med å melde seg som motspiller. Saulius kom så inn døren, og vi var 7 spillere. 2 på ett bord og 5 på det andre, hvordan ville det utspille seg? SmallWorld støtter 5 spillere, og dette kom da frem i lyset. På det andre bordet: Dust Tactics.

Dust Tactics stod klar til spilling fra første sekund

Dette minner om Memoir ’44 i den grad at man har scenarioer å spille ut, og flytter ut tropper annenhver gang. Men her er ingen tropper ute på brettet fra før, og man kan velge fritt blant troppene sine, bare man har utvidelser nok. Spillet er såpass nytt at det ikke har kommet noen enda, så vi spilte med det vi hadde. Spillet ser enormt flott ut, spesielt om man printer ut og lager 3d-modeller ut av veggene i spillet. Men det krever en god forståelse av taktikk, noe Peter gang på gang har vist seg å være en mester i.

Takras forklarte reglene så godt han kunne, men det er klart at det kommer mange spørsmål og misforståelser underveis. Første runden vant Takras etter 3. runde, selv om vi egentlig skulle spilt videre. Vi visste ikke at Peter ville få forsterkninger etter 4. runde dersom han hadde flere folk på brettet – noe han hadde. Så da ble en ny runde startet, med samme scenario.

Denne gangen hadde Peter planen klar. Han brukte Takras’ mecha-tank til beskyttelse mot Takras’ egne folk, og brukte dette til full nytte. Neste runde fikk han aktivert flammekasteren sin, og den smeltet hele tanksen tilintet, og flyktet så avgårde i full fart. En god start for hans tropper. Takras ble fullstendig overrasket av dette og tok hevn mot Peters tropper på andre siden, og det ble en brakende… bom! Alle 10 terningene var fullstendig imot ham, og traff med bare 1 stk. Peter prøvde seg tilbake, men fikk de samme dårlige terningene. Styrkene ble tynnet ut på Peters side etter hvert, men så kom runde 4: forsterkninger! Peter fikk inn nye tropper hver runde heretter. Takras ville kun vinne dersom han hadde folk igjen i et visst område etter runde 8 var ferdig. Taktikken satt dypt, og både Peter og Takras flyttet seg rundt bordet, kikket på vinklene, kikket på kortene til hverandre og la planer. Det ble meget spennende etter hvert, og jubelen eller stønningen var stor da terningene var rullet og enten ga suksess eller ble mislykket.

Aller siste runde var på spill, og Takras hadde bare to tropper igjen. En enslig mann med maskingevær og en tanks som var sårbare fra tre kanter samtidig. Det var ingen utvei, og terningene bestemte utfallet. Peter hadde allerede brukt flammekasteren og var tom for ammunisjon. Peters ene tanks kunne ødelegge Takras’ med ett skudd, men klarte å bomme. Deretter fulgte hans andre tanks, og traff med 1 terning. Takras var skadet, og hadde lite helse igjen. Plutselig forsvant den siste mannen, og kun tanksen stod igjen. Men der kom Peter med tank-dødaren og hans aller siste sjanse for å vinne spillet. Terningen ble rullet, og det ble bom. Takras hadde vunnet med ørsmå marginer!

  

Dust Tactics er et kjempeflott og kjempestort spill, men dessverre så koster det altfor mye om man bare er nysgjerrig. Dette er et spill man sjekker nøye etter om man vil like før man kjøper. Selv om det er fra Fantasy Flight og er så stort på bordet, så tar det bare rundt 20 minutter å gå gjennom en runde, noe som gjør det meget tilgjengelig. Dette er ingen Labyrinth eller War of the Ring som tar 5+ timer å spille. To runder med Dust Tactics tilsvarte en runde med SmallWorld.

Rasene raser rundt på brettet mens Kaoleena dobbeltsjekker reglene.

4 førstegangsreisende i Smallworld, men Sveinmain hadde trent på reglene sammen med Robert og forklaringen satt som et skudd. Ingen store misforståelser av noe slag denne gangen, og dermed ingen dårlige unnskyldninger. Rasene ble behørlig gjennomgått slik at alle kunne gjøre gode gjennomtenkte valg. Kaoleena valgte humans, og sammen med hulesystemet på brettet inntok hun raskt alle jorder som kunne dyrkes på brettet. Dette gav hun en fantastisk score allerede i 1. runde, og Sveinmain prøvde å oppildne stemningen for å angripe Humans. Angrepslysten var ikke særlig stor denne kvelden, men etterhvert ble det riktig trangt på brettet, de ulike stammene tynnet seg ut og det var på tide å gå i Decline, dvs. snu troppene sine, og velge en ny rase. Poengscoren fra de snudde rasene gjaldt ennå, og særlig Saulius og Pift fikk noen runder med skikkelig høy score. Sveinmains tropper som var i Decline ble kjapt spist av Kim og de andre. Slik går det når en snakker mest i spillet. Kim prøvde så godt en kunne, men var ikke i nærheten av poengscoren til Pift og Saulius, selv med heltemodig innsats og gode rase-fordeler.

SauliusWorld

Siste runde gikk og det skulle telles. Kaoleena kom på siste, mens Sveinmain og Kim delte 3. plassen helt til Kim fant en poengbrikke på gulvet, dermed fikk han 3. plassen helt alene. Saulius fikk seg en etterlengtet seier og vant overlegent over Pift på 2.

1. Saulius 88 2. Pift 81 3. Kim 77 4. Sveinmain 72 5. Kaoleena 68

Main hadde endelig fått lest seg til Nuns on the Run, etter adskillig mye mas fra Takras fra tidligere kvelder (to ganger). Med 7 spillere så ville spillet vise seg å være overraskende morsomt, for da er det mange som beveger seg og stor fare for å bli oppdaget. Dette er en avansert versjon av Scotland Yard.

Pift ble abedissene, de slemme damene som passer på at nonnene holder seg til rommene sine en nattestid. Men disse uskyldige jomfruene har noen store ønsker som frister dem ut av rommene sine. Det ene ønsket kan være et brev fra mamma, eller en bursdagskake til en av abedissene. Ganske så uskyldige ønsker. Men det er ingen nåde å bli tatt, da mister man nemlig det man har funnet og blir sendt rett i sengs. Hvert flytt gjøres i det skjulte, og flyttene skrives ned på et ark. Så kastes det terning for å finne ut om man ble hørt. Blir man hørt, kan abedissene avvike fra sin patruljevei og undersøke lyden. Men det er mulig å komme seg videre i det stille. Man kan løpe, og da bråker man gjerne mye. Man kan også gå, og det bråker litt mindre. Så kan man stå helt stille, og håpe at de ikke hører at du puster.

Etter tredje runde så snudde Pift seg mot midten, og der oppdaget han 2, nei 3 nonner i gangen. Latteren ble stor, for her stod alle samlet, uten at de visste om hverandre. Heldigvis kunne ikke Pift bevege seg videre denne runden, noe som førte til mange ‘Swoosh’ idet nonnene forsvant fra korridoren. Den andre abedissen hadde fått tak i Kaoleena som ble sendt rett til rommet sitt. Men det tok ikke lang tid før et ‘Swoosh’ lå i
den retningen også, og Kaoleena var på flukt igjen.

Plutselig annonserer Saulius at han har funnet ønsket sitt og kommet tilbake i rommet. Men Takras sa så at han også hadde gjort akkurat det samme! Da var det på tide å sjekke om alt var gjort rett. Det beste er nok å se litt ut i videoen her:

"Se mamma, jeg fikk lest brevet ditt!"

Så Saulius hadde jukset. Da var det bare Takras igjen. Han hadde gjort akkurat den samme feilen som Saulius, og telt en for mye. De ble da ute av spillet og låst i rommene sine, og resten fikk prøve videre. Abbedissen Pift jaget Kim og Peter voldsomt i øvre halvdel av brettet slik at det ble mye Standing still og sneeking på disse gutta, mens Sveinmain hadde kommet seg forbi farlig område og kunne springe raskeste vei til rommet sitt. Og da var spenningen der, hadde han også jukset? En grundig gjennomgang av ruta til Sveinmain ble tatt, men ingen feil funnet, dermed hadde vi endelig en vinner. Kim rakk så vidt å se hvem vinneren var før det ble Kim on the run. Håper du rakk ferga Kim og ikke ble fanget av noen slemme abbedisser fra Tau på veien hjem 🙂

Til sist var det KONKURRANSETID!!! 7 Wonders skulle frem, men med en vri. Takras hadde forberedt en premie til vinneren, nemlig boken ‘Goblin Quest’. Hvis han selv vant, ville 2.-plassen få premien. Men ut fra første runde var det ikke mye positivt i hans ende av bordet, og han fikk lite poeng. Å satse på blå kort er kun godt dersom ingen andre gjør det. Og hvis 3 andre spillere gjør det samme, så er det en tapt sak.

Takras hadde kjøpt ekstra langt kjøkkenbord spesielt med tanke på brettspill.

Kaoleena, Saulius og Peter satset på mange krigskort, og Pift og Main som satt ved siden av dem igjen hadde gitt opp den saken, og satset ikke på krig, men på litt forskjellige ting. Krigen mellom Pift, Takras og Main bestod av 1 eller 2 kort, så det var særs liten motstand å finne her. Main hadde på nytt et mål å komme på 4. plass i dette spillet. Men så kom tellingen. på 6. plass kom Saulius. 5. Takras. Og da Pift ble annonsert som 4-plass kom det et stort lettelsessukk fra Main. Han hadde klart målet sitt! Men ikke nok med det, han hadde en delt 2.-plass med Peter. Og vant på grunn av pengene! Kaoleena kom på topp, og kan glede seg til å lese en morsom bok der heltebildet er snudd på hodet.

1. Kaoleena 55, 2. Main 49, 3. Peter 49, 4. Pift 47, 5. Takras 41, 6. Saulius 33

Marogs utsendte, og PGs første kvinnelige vinner siden... noensinne?

Reklamer

Posted in 7 Wonders, Dust Tactics, Nuns on the run, Skatten i Dinosaurdalen, Smallworld | Merket med: | 4 Comments »