Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Kakkerlakkensalade’ Category

Gjenoppbyggingskveld

Posted by Takras den 12. september 2012

Tross terninger, mange valgmuligheter

Tross hard motstand, en god seier

Trofaste Skillz dukket opp god tid i forveien, og slipper 15 minutts kjøring til Jørpeland. Takras hadde fått ny utvidelse til Quarriors. Klare for å prøve dette, så brukte de kun kortene og terningene fra Quarmageddon som var mulig. Og med den fantastiske nye esken var det lett å finne frem terningene som trengtes. Vi brukte litt tid på å sette oss inn i kortene, men så var det full rulle, med et par nye regler. Tillat med 2 kjøp per runde, og når monstrene gir poeng, så forsvinner de fra spill. Dette var en flott regel som Skillz ble veldig grådig med, og klarte å tømme posen sin for hver runde. Men det er selvsagt et tveegget sverd, og han slet med quiddity. Men likevel gikk han forbi Takras, som slet med å trille frem sine monstre. 1. Skillz 22, 2. Takras 17

Begge var enige i at dette var et «bedre» spill enn Dominion, og tilbyr mye mer variasjon underveis.

Utfordring!

Mens de ferdiggjorde Quarmageddon, hadde Saulius og Styrmann kommet innom, litt før tiden. De trengte et spill for to som de begge kunne reglene på og korte ned ventetiden. Valget falt på Ubongo Duell, og det skulle vise seg å være hardere enn hardt. Det tok lang tid før vi hørte et sukkende «Jah!» fra Ubongo-bordet. Stillingen var 1-0 til Styrmann i lengre tid, og det tok god stund før neste poeng var i havn. Stillingen ble 3-1 til Styrmann over Saulius.

De prøver å snu London på hodet

Allerede stor by hos Styrmann

Saulius ville gjerne ta oss med en tur til London, og Sveinmain, Styrmann og Peter sa ikke nei takk til det. Styrmann fikk en innføring i reglene, men misforsto noe underveis. Det førte til at han bygde den største London-byen gjennom tidene med hele 10 kort. Saulius og Peter satset på små byutvikling på cirka 4 kort, mens Sveinmains by lå på 6 konstant. Penger og fattigdom skulle selvsagt sette sitt preg på livet i London, så også denne gangen. London bygde seg opp litt etter litt fra bybrannen i 1666, selv om ingen bygde undergrunn denne gangen. Det ble stor omsetning på nye kort og avslutningen kom derfor brått på alle. Sveinmain så han ikke hadde sjanse på å rekke å både bygge og kjøre byen sin og trakk heller inn resten av stokken. Styrmann tok det siste så var det en siste runde før telling. Saulius måtte betale gjeld på 7 poeng, men likevel klarte han å trekke det lengste strået og ble dermed Londons store sønn, men han ble så glad at han glemte å bli avbildet som vinner!?!?!

1. Saulius 38, 2. Peter 36, 3. Sveinmain 30, 4. Styrmann 13

En moderat start for Takras’ Merchants

Mens London skulle møte sin restaurering, skulle sørlendingene konkurrere om å gjenoppbygge det postapokalyptiske USA, og lage den nye staten. Dette var ikke et spill som fristet mange PG-ere i kveld, med sitt dystre tema, og det var kun de barske Justvikingene og Sømsmannen fra Sør som var de kule i kveld. I første øyekast ligner 51st State på Race for the Galaxy, men det har store forskjeller. Den største likheten ligger i all symbolikken som er på alle kortene, og de kan bli ganske forvirrende. Men Takras hadde vært forberedt og laget handouts til hver spiller med all infoen de trenger.

Enormt mange kort, og dine egne kort er nyttige for de andre

Flott med egenprintet scoring-track

Regelforklaringen i dette spillet er tøft, og lærekurven bratt. Hvert kort består av 3 deler, og de brukes på forskjellige måter. Hver del kan anskaffes ved hjelp av 3 andre ressurser av tilsvarende farge, og du kan kun velge en av delene per kort. Hvordan du ønsker å bruke kortet er helt opp til deg, og hvordan du legger opp strategien. Men kortet har en pris, og du trenger også å legge opp til å kunne betale for det i den valøren som kreves.

Et flott spill å vinne i

Skillz tok konseptet fort, mens Metallurgen slet med å forstå sammenhengen i kortene, symbolene og rekkefølgen på ting. Starten er treg i spillet, og gir samtidig fin anledning for nybegynnere å bli familiær med kortene og symbolene. Plutselig så fikk Skillz en ordentlig maskin gående, og poengene strømmet inn. Metallurgen hadde alltid mange kort på hånd, og hadde en flott anledning til å bygge ut, noe han gjorde mot slutten. Takras hadde alltid problemer med kort på hånd, og måtte passe lenge før de andre i de siste rundene. Ved 27 poeng innledet det til siste runde, og Skillz vant med små poeng, med regelforklarer langt bak.

1. Skillz 36, 2. Metallurgen 33, 3. Takras 23

Så langt kom de i Black Friday

Saulius ville så gjerne spille Black Friday, og alle på det bordet var villig til å prøve det. Etter et krunglete oppsett og forsøk på å gå gjennom reglene, ble det pent pakket sammen igjen til fordel for Ave Caesar. Når reglene er oppfrisket igjen, så er det dags for å få dette frem på bordet igjen.

Styrmann skulle endelig få en innføring i PGs store hit, Ave Ceasar. Etter en litt rusten start fattet han kjapt poenget og kjørte på. Igjen ble det mye pressing og blokkering og stemningen økte i takt med at vi nærmet oss målpassering. Peter suste inn til 1. plass, mens Sveinmain fikk en parkering på oppløpssiden og dermed føk Styrmann forbi mens Saulius stoppet før siste sving.

1. Peter, 2. Styrmann, 3. Sveinmain DNF, 4. Saulius DNF

En godt gjenkjennelig spillbrikke

Ta det med ro, Sveinmain, du ble med i bildet du også 😉

Ny runde og nye muligheter. Peter var 1. mann inne hos Ceasar og ble blokket på vei ut av Sveinmain som tok teten for å bli der, men farten sakket som ofte av på slutten da 6er kortene en ikke kan spille som leder blokkerer flere og flere plasser av de 3 du har tilgjengelig på hånda. Sveinmain får igjen en parkering på oppløpet, men denne gangen stoppet Styrmann rett på siden. Peter og Saulius som kom bak hadde bare høye kort igjen og måtte brenne av mye krutt for få flytt og dermed kunne Sveinmain ta seieren hjem som eneste med målpassering. Styrmann kom nærmest mål av de andre.

1. Sveinmain, 2. Styrmann, 3. Saulius DNF, 4. Peter DNF

Et koselig spill med barnslig utseende.

Det andre bordet gikk over fra et dystert og tungt spill til noe lettere og rosa. Pandabjørnen er sulten, og gartneren er stresset. Det er Takenoko-tid. Her skal vi utvide bambusplantasjen med forskjellige bambuser, få pandaen til å spise dem mens gartneres strever med å holde dem oppe, og dyrke områdene basert på hva slags oppdragskort man har. Spillet baserte seg på mye flaks, men var lett nok til å passe seg godt som familiespill. For gamere er dette ikke optimalt, spesielt ikke med en litt grov feil i den engelske oversettelsen av reglene, hvor vi legger brikker på toppen av trekkbunken i stedet for bunnen, slik det egentlig skal være.

1. Skillz 42, 2. Metallurgen 31, 3. Takras 25

«Se så søøøøøt!»

Med mye flaks og investering i de forskjellige bambusene, var det Skillz som endelig avgjorde spillet, spesielt idet han trakk et oppdragskort han klarte å fullføre i siste runde. Det var et kjekt spill, men neste gang blir det innført noen regler for gamere som skal redusere flaks-faktoren betraktelig. Det er litt dumt å invistere i taktikk og planlegging når andre kan ødelegge det kjapt bare på grunnlag av flaks med terningen.

Det begynner å bli tydelig hvem som er vinneren

Et godt utgangspunkt for noen pingviner

Så over til en god kandidat til årets spill i PG: Hey, that’s my fish, eller Packeis am pol som det også heter. Metallurgen fikk et  minutts opplæring på reglene så var vi i gang. Peter satset på å legge seg klin inntil Sveinmain for å ødelegge hans vinnersjanser, men heldigvis så presset alle hverandre såpass at oppmerksomheten måtte deles på flere. Takras ble først innparkert på sine små isflak. Peter kunne flytte litt lengre, men slet også med posisjoneringen. Til slutt var det Metallurgen og Sveinmain som delte noen store flak mellom seg, og det ble ganske jevnt, men Sveinvinen tok seieren med sine pingviner til slutt. 1. Sveinmain 30, 2. Metallurgen 27, 3. Takras 19, 4. Peter 18

Super»kokk»erlakk

En ekstra avslutter? OK! Kakkerlakkensalade er et meget kjapt og lite spill med hektisk husking og kjapp handling. Perfekt etter midnatt, etter mange timer med hjerneaktivitet. Eller? Peter er ikke kjent for å være flink i slike huskespill med høyt tempo, noe han fint beviste i kveld, og sa feil grønnsak gang på gang. Sveinmain hadde noen «øøøh»-stunder, og måtte trekke inn kort da. Metallurgen hadde det enkelt siden han satt ved siden av Peter, og fikk ofte sjans til å legge ut kort som første i runden. Takras hadde stålkontroll, men glapp også et par ganger.

1. Takras 19, 2. Sveinmain 28, 3. Metallurgen 34, 4. Peter 45

Det ble en kjapp slutt på kvelden, men gjorde at vi fikk fullført 4 spill i løpet av kvelden, og 5 for Takras og Skillz. Ikke verst for en mandags kveld.

Posted in 51st State, Ave Caesar, Kakkerlakkensalade, London, Packeis am Pol, Quarriors, Takenoko, Ubongo das Duell | Merket med: , | 2 Comments »

Klappekonsert og brettspilldrømmer

Posted by Takras den 15. august 2012

Sommerferien nærmer seg slutten og det merkes på mandagene i PG for tiden. 10 stykker møtte i Holland House denne varme mandagkvelden. Varmt var det fra før og varmere skulle det bli med både feiring og mye klapping. Det var også første gang på svært lenge at det var en sve(i)nløs mandag, men familier og damejakten krever sitt…….. Flere hadde tatt med seg spill så spilling skulle det bli!

Sommer i PG!

Peter, Saulius og Kim hadde funnet plass på terassen og Peters yndlingsspill Neuroshima Hex kom på bordet. Tre spillere som spiller ute i sola gir flotte bilder. Dette var trolig sommerens første terassespilling. Hvordan de gikk vet vi ikke helt. Kim holdt på å forberede «het dorp!», slik at vi antar at han ikke vant. Peter var mest ivrig med å forklare regler i dette spillet, slik at referenten antar at han vant?

Skyting og virvar i Neuroshima Hex

Oscar saumfarte spillene til Takras, og det var veldig mye fint å finne. Dragon’s Gold var ett av dem, et spill med helter, drager, og ikke minst skatter, og er med for første gang i PG. Teorien i dette spillet er at dragekjemping er en lett sak. Det som virkelig byr på problemer, er å fordele skattene etterpå! Heltene jobber riktignok sammen, men de hører alle til sin egen lille gruppe og vil selvsagt ha sin del av kaka. Det er forhandling som er kjernen av spillet.

Stjeling og forhandling: en farlig kombinasjon!

Hver runde kan du legge ut en helt til å kjempe mot en av de fire dragene som er synlige. Når det er nok helter til å bekjempe den, er kampen over, og skattene skal fordeles. Et timeglass på 1 minutt blir snudd, og de som var med i kampen skal bruke denne tida på å forhandle om fordelingen. Hvis ingen avtale er gjort innen ett minutt, er det ingen som får noe. Vi spilte med helt basisregler, og

Uslåelig dragebekjemper!

unnlot å bruke avansert scoring og magikort, noe som gjør spillet bedre. Men med Oscar og Alfred ombord, var det viktigere å være inkluderende. Skillz, Takras og Hollender ble også med.

Første drage ble bekjempet fortere enn svint, og Skillz og Hollender kunne allerede fra starten forhandle om skattene. Ingen kom til enighet, og skattene gikk tapt. Ville dette sette standarden for resten av spillet? Neste drage ble mellom Alfred og Takras, og forhandlingene var over etter 10 sekund. Alfred gikk med på avtalen. Det ble en del større kamper etter hvert, men det ble kun én kamp med fire deltakere. Hollender og regelleser Takras hadde misforstått poengscoringen, hvor begge trodde det handlet om å ha flest serier med farger for å få poeng. Men det var selvsagt å ha flest i hver enkelt farge. Oscar fikk den sorte brikken til 7 poeng, og så var det plutselig tid for scoring. Skillz begynte fint med flest i en farge, men så kom Takras som hadde flest i 3 farger og en haug med sølv og gull. Det var utklassing av stor grad, med resten kjempende om andreplassen.

Dragon’s Gold var et kort forhandlingsspill. Vi spilte kun med basisreglene, og det er forventet at fulle regler vil endre spillet helt. Med et alternativ til forhandlingene så kan spillet få en ny dimensjon, siden dette ofte er sentralt i spillet. Men det var et fint og lettlært spill, og hele esken inneholdt kort til 4 forskjellige språk, og tok mye større plass enn nødvendig.

Mens vi ventet på Kaoleena og Neuroshima-gjengen, fant vi fram Kakkerlakkensaladen. Dette er et kjapt hjernetrim-spill. Du må være klar i hodet og følge godt med, for det skjer fort og det skjer gæli. Poenget her begynner med at det finnes 4 grønnsaker: paprika, salat, kålhode og tomat. That’s it. Vi har hver vår bunke, og ingen kan se dem. På din tur skal du trekke opp et kort og legge det frem. Du har maks 3 sekund på å svare, og du må si hvilken grønnsak som er på kortet. Du kan ikke lyve. Men! Om forrige spiller sa akkurat din grønnsak, da MÅ du lyve. Du trekker frem en tomat, og må f.eks si paprika. Om neste spiller trekker paprika, så må han også lyve, siden du nettopp sa paprika. At du trakk en tomat spiller ingen rolle, det handler om hva du sa. I tillegg, for å gjøre forvirringen komplett, finnes det kort som forbyr oss å si en type grønnsak. Da må du lyve om du får den grønnsaken, og du har ikke lov å bruke den uansett hva. Og det kan til og med komme to slike kort, og gjøre det enda vanskeligere! Dette ble for mye for Hollender, som trakk inn bunke etter bunke med kort. Konseptet ble for forvirrende. Jo enklere reglene er, jo vanskeligere er det for kompleks-spill-elsker Hollender. Takras fikk ingen stikk, mens Oscar trakk inn en god del. Skillz lo godt og holder tittelen «Le-kongen».

Kakerlakkensaladen var et kjapt og forvirrende spill. Greit som en utrolig kjapp filler og for å få igang hjernecellene.

Utespillerne hadde kommet inn og Kim tok fram Navegador. Peter hadde tapt for Kim denne sommeren og hadde nå revansjplanen klar. Hollender hadde spilt det en gang før (og slått Kim), mens Kaoleena som nettopp hadde kommet, måtte sette seg inn i reglene. Kim og Peter forklarte sammen reglene. Mange ting å huske, men en skal ta mest mulig ut av en handlingen sin og helst

Navegador

sammenhengende med de følgende handlingen. Kim og Hollender begynte med verft, mens Peter fulgte sin tro satset stort på kirker. Kaoleena satset på mange varer. Dermed var runddansen i gang. Kim og Peter fikk regelmessig mye ut av handlingene sine, mens Hollender spilte særlig mot Kim som ofte snappet til seg et billigere verft. Kao og Peter kunne spille sitt eget spill og fant lite motstand. Så fikk Peter sn femte kirke og dermed 45 poeng. Kim klarte å komme sterkt tilbake og oppdaget den siste kolonien. Kaoleena stoppet dette imidlertid og pekte på at Kim brukte hennes skip. Dermed var spillet ikke slutt og Peter kunne nå sikre sin seier med enda flere poeng. En svært fornøyd Peter tok en fortjent seier. En slik seiersherre vurderer spillopplevelsen selvfølgelig med en 10-er! Godt og smart spilt, Peter!  1. Peter 81 2.Kim 76 3.Kao 71 4.Hollender 68 Under spillet kunne det høres mange lapping. Om dette var for Peter eller om nabobordet fortjente det, kan man lese senere.

Alien Frontiers ble ikke veldig godkjent utseendemessig av Pift fra tidligere. «Det er jo små Non-stop» sa han. Derfor ble Takras ekstra glad over å ha med seg oppgraderings-kit til spillet. Men Pift dukket ikke opp. Likevel, sammen med oppgraderingen kom også utvidelsen. En utvidelse som skal «fikse» en del problemer ved å gi alle spillere en ekstra handling å velge mellom, samt en spesialhandling for eieren av denne stasjonen. Det er nemlig nye moduler som ligger foran hver spiller, som også fungerer som docking station.

Nå begynte også klappeseksjonen, og invasjonen av mygg. Varmen var intens, og vi måtte lufte. Ved hver luftesesjon dukket det opp flere mygg. *Klapp*, og det var kanskje en fallen mygg.

Saulius spilte den uskyldige som ikke snakket for mye eller lagde trøbbel for andre. Skillz, Takras og Marog var flinke til å benytte seg av munnhuggeri, og lekte Sveinmain og manipulerte andre til å gjøre det som var best for dem. Siden Saulius ikke var med på leken, ble det mye angrep i alle fronter. Unntatt hos ham. Takras kom fort i ledelsen, og når det er noen som leder, er det noen som må fjernes fra ledelsen. Det er viktig, selv når andre ligger på lik linje. Det nærmet seg slutten, og Saulius hadde kun én koloni å sette ut. *Klapp klapp* Men den måtte la seg vente, for vi andre var ikke snille. Det andre bordet ble overrasket over at vi ennå ikke var ferdig, siden vi kun manglet én koloni, men er man sta, så er man sta. Takras, Skillz og Marog hadde kjempet hardt mot hverandre, men Saulius viste hvem som var sjefen, og tok hele 11 poeng mot Skillz og Takras’ 7 poeng og Marogs 6. Det var en knusende seier til Saulius.

En måned ferie skaper vinnere!

Som vanlig er det alltid regelkluss. Alien Frontiers inneholder små variasjoner av navn *Klapp* og defenisjoner, som ofte er lett å misse. F.eks fikk Skillz en ny modul, nemlig REV, som kan kjøre rundt på planeten og ta imot gunst fra plassene. Men Takras la ned en stopper for kolonier der for å få ekstrapoeng fra sitt Agenda-kort. Det vi ikke visste, var at dette forhindret Skillz i å flytte sin REV i det hele tatt fra området. Det var en stor bommert, og det ble oppdaget ved tilfeldighet. En annen ting er at Skillz ikke visste forskjell på «Place or move», og fikk ikke helt godkjent agenda-kort, samt det å «gather your ships»-fasen, nårtid den tok sted. Marog hadde tilsvarende problem med sin ekstraterning, hvor området i midten ikke kunne brukes der han hadde sjans til å benytte seg av bonusen i et område som var «contested». *Klapp* Men sånn gikk det, og alle ble enige om å prøve spillet igjen om kort tid, med reglene friskt i minnet, og komme sterkt tilbake.

På det andre bordet ble det spilt en runde Geisterblitz. Kao og Hollender tok nesten alle stikkene. Derfor ble det mest interessant om i kampen om bronse mellom Kim og Peter som bare fikk stikk ved å fokusere på en match. Kim vant med ett kort mer. Kao vant det hele med også ett kort mer enn Hollender.

Fergetidene bestemmer lett hva som spilles sent på kvelden, slik at enda en filler kom på bordet. Sveinmains favoritt Saboteur ble også kjøpt av Kao, som la det fram. Den ene etter den andre ble beskyldt for å være sabotør. Hermed ble mange satt ut av spillet en periode og dette kom selv sagt den ekte sabotøren til gode, men den holdt seg skjult ganske lenge. Peter reddet ham fra handlingslamming og med mange gode kort på hånd kunne han stenge alle veier. Denne sabotøren var overraskende nok Hollender som er ikke særlig kjent som bløffkonge.

En varm spillkveld ble avsluttet og mange lengter etter den alltid kjølige Grotten, kanskje neste mandag?

Posted in Alien Frontiers, Dragon's Gold, Geistesblitz, Kakkerlakkensalade, Navegador, Neuroshima Hex | Merket med: , | 2 Comments »