Når grotten er kald sender Sveinmain familien avgårde så vi kan spille i en varm stue. Strikking har blitt et nytt tema de siste innleggene, og da Takras kom til lokalet har begge Sveinene godt i gang med symaskinen. Hva blir det neste; Preikestolen Gnitters?
Québec stod klart for spilling. Et fargerikt brett med veldig mange sirkler på seg i fire forskjellige farger som representerer forskjellige distrikt. I dette spillet skal vi bygge en fantastisk vanker by og sanke inn innflytelse og poeng. Våre arkitekter settes ut i byen og så kan konstruksjonen begynne. Hvis andre hjelper deg å bygge, får de en bonushandling med på kjøpet. Hvis du bygger for deg selv får du ikke denne bonusen. Dette er viktig, for det å få ut sine kuber på bygninger er det som gir poeng så snart byggene er ferdige. Så spillet oppfordrer sterkt til å hjelpe andre med sine bygg. De som har arkitekten får poengene for å ferdigstille bygget, men scorings-fasen er noe annet.
Det skal scores i 5 forskjellige soner. Antall kuber du har der kommer fra de ferdigstille byggene. Ett poeng per kube. Den som har flest kuber får ta med seg halvparten videre til neste sone, og score der igjen. Regelleser Sveinmain hadde en vanvittig god kontroll på dette og klarte i første runde å score i alle 5 sonene ved å ta med seg kuber videre. Det er mye man kan gjøre for å påvirke poengene.
1. Sveinmain 143, 2. Hollender 127, 3. Black Ant 123, 4. Takras 110
Spillet har ikke flaks, det handler kun om handlinger og samhandlinger. Men med 4 runder som er mer eller mindre helt identiske så ble spillet litt flatt. Brettet ble vakkert etter hvert, men det var ofte vanskelig å se hvilke bygninger som tilhørte hvilke områder. Dette er viktig for bonusene sin del. I tillegg er spillet ganske horribelt for de som er litt svaksynte når det gjelder farger.
Black Ant måtte gi seg for kvelden og da var vi 3 igjen. Vi kunne ikke stoppe med byggingen av middelmådige spill i middelalderen, så vi skydde ingen midler og tok frem det milde spillet Kampen om Fredriksten. Bare Sveinmain hadde ikke spilt det før. Reglene er enkle å forklare så det er kjapt å sette i gang.
Takras fikk en god motor i gang og fikk delegert alle terningene sine hver runde. Han fikk også til å bygge på en av murene eller fortet hver runde unntatt én, men det ble kompensert med en hendelse som tillot dobbelbygging en runde. Hollender hadde god variasjon på terninger blant kortene sine, men fikk aldri utnyttet potensialet. Sveinmain slet ofte med litt av hvert, og fikk en del problemer med å velge hvilke terninger han skulle ta vare på og trille på ny.
Det lønner seg å ha rikelig med soldaer underveis, som hindrer deg å få minuspoeng under krigene, samt at du kan veksle dem inn i seierspoeng om du vil spare litt penger. Først på slutten innså Hollender at han burde ha samlet litt flere soldater. Sveinmain så muligheten for ikke å miste poeng i de siste to krigene, og satset alt han hadde på militærkraft. Det lønte seg godt, og Hollender mistet 7 poeng på dette. I tillegg hadde de ikke satset særlig på majoritet på murene, og Takras fikk 10 poeng her.
Spillet er helt ok i vår mening men passer nok bedre for ikke-gamere. Det har enkle elementer, men utseendet kunne vi ikke skryte særlig av. Dette er ikke et spill som skiller seg ut når det står i hylla med sine anonyme farger og faktisk blank side på langsidene.
Vi følte oss litt sprøe etter dette og Sveinmain hadde noe helsprøtt på lager som ikke omhandler byer eller historie. Jungle Speed: Rabbids! Dette er Jungle Speed som vi kjenner det, men på toppen av totemen står det en kaninfigur. Kortene med symboler er kaniner med forskjellige og artige, med ører og øyne der de ikke skal være. Hvis noen tar totempælen, kan andre ta kaninfiguren etterpå og gi fra seg et kort. Ellers er det dønn likt originalen.
Å spille dette med Hollender var underholdning i seg selv – et spill han ikke fant noe interesse av, noe som underholdt både Takras og Sveinmain.
