Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Ouga Bouga’ Category

Høststemning i Marogs Village

Posted by sveinmain den 30. september 2012

De første høststormene uler rundt husene, mens 7 PGere synker sammen rundt spillbordene i Marogs Village. Merker at desto dårligere vær desto triveligere er det å spille brettspill. Da blir det mye kos fremover. Kos ble det også denne kvelden.

Fantastisk rask utbygging av jernbane i Frankrike

Det ble mye sabotasje mot gult og sort.

Sveinmain hadde tatt med Paris Connection, et enkelt men genialt spill hvor en skal bygge jernbaneruter i Frankrike med Paris som utgangspunkt. Skillz hadde vært der før, og de andre fikk en kjapp innføring. Kort fortalt skal en sette ut tog i en av de 6 fargene som kan øke selskapets verdi, eller trekke inn en aksje. Det røde selskapet føk tidlig avgårde og ble meget populært, og det tok ikke lang tid før det var tomt for røde tog. Men så begynte de andre fargene og eskalere og noen passerte de røde togene i verdi og dermed ble det ikke så kjekt å ha røde tog likevel. Skillz hadde god kontroll på feltet med mange tog i de mest verdifulle fargene og kunne dermed bygge, bare for å bygge uten poeng for de andre selskapene og så var spillet over og det ble telling. Skillz ble derfor togbaron i Paris, og kunne sende oss andre i Guilliotinen.

1. Skillz 156, 2 Kaoleena 146, 3. Sveinmain 143, 4. Takras 130

Spillet passer godt i situasjoner der man har 20-30 minutter å drepe, inklusiv regelforklaring. Dette blir gjerne litt for enkelt for PG-ere, men det kommer sikkert frem en gang i blant som en filler.

Tchoo tchoo!

Hvilken bestefar skal i grava, tenker de unge

Akkurat som på esken!

Som vanlig i det siste når vi har vært i Marogs rike, så kommer Village på bordet. Kaoleena, Peter, Styrmann og Sveinmain skulle kappes om å bli den beste beboeren i byen. Spillet er meget velbalansert mellom 6 ulike satsningsområder, reise, marked, kirke, kommunehuset, gårdsdyrking eller produksjon. Og det er umulig å satse på alt, det har en ikke tid til. Peter satset tidlig på Markedet og fikk følge av Sveinmain som også prøvde seg på markedsstrategien. Kaoleena prøvde seg på kirke og kommunestyre, mens Styrmann satset litt på det meste, og hadde en stor produksjon. Folk ble sendt inn historiebøkene og det fyltes godt opp der etterhvert. Det ble kamp om å sende bestefar i grava, og til slutt kunne Peter med en utsøkt manøver gå i kirken, sende sin 1. generasjons bestefar fra gården til kirkeposen for så la tiden gå til å sende sin 2. generasjons oppdager i historiebøkene. Styrmann ble dermed snytt for sin plan om å gjøre det samme, og det ble telling.

1. Kaoleena 46 2. Peter og Sveinmain(likt på tiebreak av tiebreaken) 42 4. Styrmann 39.

Styrmann hadde et ønske om å teste Africana, et meget vakkert spill som handler om, ja – nettopp Afrika. Her var vi oppdagelsesreisende fra hver vår nasjon som skal oppfylle oppdragskort, og samle skatter på det afrikanske kontinentet. For å flytte seg må en ha kort, og for ha kort må en velge kort som handling. Men får en tak i tjenere som kan brukes igjen og igjen så sparer en tid. Det ble litt leting til å begynne med hvor de forskjellige byene lå, men etterhvert så satt det sånn nogenlunde. Det ble en del reising fra nord til sør, og desto flinkere du var desto mer penger fikk du til å kjøpe skatter som igjen gav mere penger. Etterhvert var det ikke flere skatter igjen, og spillet ble avsluttet. Det var duket for telling. 1. Sveinmain 56 2. Styrmann 51 3. Karoleena 43 4. Peter 40.

En god og oversiktlig illustrasjon over Afrika

Hvite mann Sveinmain føler seg lost uten assistent

Storkosing med Africana. Gjett hvem sin tur det var!

Men hva med det andre bordet? Skillz og Takras hadde på forhånd avtalt å spille Mage Knight i kveld hvis oppmøtet tillot det. Og sannelig, med 7 spillere så gjorde det nettopp det. Marog meldte seg glatt frivillig til dette storslåtte spillet, hvor vi er sinnsykt kraftige krigere fra en annen dimensjon, hvis eneske ønske er ære og berømmelse, uansett hvordan det oppnås. I Mage Knight har alle en lik bunke med kort, med unntak av ett. I løpet av en runde har en av oss brukt opp bunken, men før den er tom, går det på turer.

På en tur spiller vi kort med to egenskaper, en basis og en avansert. Den avanserte krever mana, og det er ikke lett tilgjengelig. Men om vi får mana, kan kombinasjonene med kortene være helt utrolige! Vi kjempet oss gjennom hver for oss i dette opplæringsscenaret siden Marog var med for første gang. Skillz viste sine ferdigheter og at han hadde spilt det før, og det begynte å bli liten tvil over hvem som vant. Takras ble level 4 rett før avslutning. Men Skillz skulle bare gjøre én siste ting før vi avsluttet spillet, men det kostet ham dyrt! Han gikk ned i en hule for å bekjempe et tilfeldig monster. Og han fant frem kortene sine og tok skaden og drepte det etterpå. Men! Marog oppdaget at Skillz brukte sol-mana i hulen. Det er ikke mulig. Denne feilen var såpass grov, at hele planen til Skillz gikk i vasken. Takras og Marog gned seg bokstavlig talt i hendene da dette ble oppdaget. Kanskje han ikke vant likevel? Skillz ble nødt til å ta imot masse skade, og tapte enormt på dette. -8 poeng for skadene, samt -3 poeng for å være den mest oppbanka helten. Det satte ham til slutt bare ett poeng foran Takras.

1. Skillz 30, 2. Takras 29, 3. Marog 15

Mage Knight er et tungt spill, men egentlig ikke. Flyten i spillet er veldig enkel å forstå, og takket være de niftige arkene han hadde anskaffet, var oppsettet over veldig kjapt. Det som er greia med MK er de små reglene her og der, slik som den Skillz erfarte bittert. Han visste om den, men glemte den totalt. Dette er et flott spill, og neste gang satser vi på å «rekruttere» flere, eller spille med de som allerede kan det!

Meget flotte spiller-ark som gjør oppsett raskere og oversikt greiere

Byen ble oppdaget av Marog

Helter på tur. Blåbærtur?

Til slutt var det 10 minutter igjen til Skillz måtte dra, og Sveinmain tok frem Ouga Bouga, et fantastisk memory-spill. Alle var selvsagt skeptisk på forhånd, Kaoleena såpass at hun trakk seg før spillet begynte. Etter en litt famlende åpning kom alle temmelig raskt inn i det, og Styrmann fikk kjørt seg skikkelig. Når han begynte å dra på ordene sto alle klar med fingeren og med en gang han sa feil hev alle seg frem og pekte på han og sa høyt HO! Det gjentok seg en del ganger og Styrmann fikk vel nesten hele bunken og ble utropt til vinner(selv om en egentlig skulle ha minst kort). En flott avslutning på en herlig høstkveld. Satser på storm og regn neste mandag også, for da er det digg med brettspill…

Da passer det best med video fra seansen!

Posted in Africana, Annet, Ouga Bouga, Paris Connection, Village | Merket med: , | 4 Comments »

Julespilling hos Sveinmain

Posted by sveinmain den 5. januar 2012

Sveinmain innkalte til Romjulsspilling på en times varsel, og pluselig sto det 4 stk. på døra og ville inn 4. juledag! Pift kom riktig nok litt sent, men Saulius, Hollender og Peter ville alle teste PGs nr. 3 på kalenderen dette året, nemlig London. Peter ble startspiller og han begynte umiddelbart å kjøpe en bydel i London, dermed fikk han for mange kort, og dermed dilemmaet, hvilke skal jeg velge bort. Når en ikke har spilt før er det ikke lett å vite, og dermed ble det litt tenking før vi andre kunne komme i gang. Med 4 spillere ble det litt tenking på oss alle, da det var en stund siden sist, og da Pift ankom hadde vi vel snaut kommet halveis i bunken. Sveinmain og Hollender tok ansvar og trakk kort fra bunken det de var gode for. Sveinmain var såpass ivrig at han glemte at hvis han trakk det siste kortet så var hans siste runde kommet, og dermed måtte han gjøre om sånn i farten på slutten og utestte det hele en runde.

The King of London

Dermed fikk alle kjørt sine byer på slutten og Peter som hele veien hadde presset oss andre på fattigdom klarte igjen å få få fattigdomsmarkører. Saulius klarte å henge på, mens Sveinmain og Hollender slet med fattigdommen hele veien, men ble derimot litt rikere på poeng. Men fattigdommen var det lite å gjøre med, og Sveinmain og Hollender fikk over 20 straffepoeng hver, i motsetning til Peter som ikke fikk noen ting. Dermed sto seieren mellom Peter og Saulius, og Peter vant med 35 mot 32. Sveinmain slo Hollender i egen klasse lengre bak med 22 mot 21 poeng.

London ble litt tregt denne gangen og fungerer kanskje enda bedre med 3 enn med 4?!? Tror hverken Peter eller Hollender var overbevist om at det var verd seierspallen i PGs topp 212 kåring, men og London vil nok slite med å komme inn på topp 24 til neste år, hvis ikke neste sesjon med London overbeviser igjen…

4 ivrige rangers

Neste spill ut ble Australia, et Kramer og Kieslingspill fra nittitallet.

Hmm hva gjør jeg nå?!?

Her skal en fly rundt i Australia og sette ut Rangers og utbygge landets strømnett mens en tar vare på miljøet. Australia er delt inn i stater og deler som en prøver å score poeng der en klarer, helst flest mulig her gang det er din tur. Her er det poengoptimalisering som gjelder. Så når det er din tur blir et litt SET-spill- følelse. En må da se hvor det er mulig å samle inn mest mulig poeng med de ressursene en har tilgjengelig. En har kun et begrenset antall Rangers og har en satt ut alle må en bruke dyrebare trekk på å ta de inn igjen. Vakkert spill og mange avgjørelser å ta. Peter hadde en lei tendens til å klare å sette ut sine rangers der vi andre scoret poeng, samtidig som han fikk noen fantastiske scoringer underveis og seilte avgårde i egen klasse. Vi andre måtte konsentrere oss om 2. plassen. Hollender som lenge lå sist, fikk plutselig inn noen gode vindmøllescoringer og dermed inntok han 2.plassen før Sveinmain i siste trekk klarte å

Peter var virkelig i vinden

snike seg foran med et nødskrik. 1. Peter 121, 2. Sveinmain 102, 3. Hollender 99, 4. Saulius 5. Pift.

Crocodile Dundee him self

Australia var igjen en god opplevelse å spille. Eneste aberet er et reglene er forskjellig fra tysk til engelsk, så vi må gjette litt på startoppsettet. Skal en spille med skjulte eller åpne kort når en skal velge? Skal få dette klart en gang for alle til neste gang, kanskje allerede i 2012…

Miti Bouga vinner Ouga Bouga

Hollender hadde tatt med Name The Game premien til Sveinmains 2. plass, spillet Ouga Bouga. Spillet minner litt om huskeleken hvor alle legger til et ord hver og den en peker på skal huske alle ordene under, pluss sitt nye og utfordre en til. Forskjellen her er at ordene er på Ouga Bouga-språket og dermed vanskelig og uttale, og ikke minst vanskelig å huske. Pift slet voldsomt og ble fikk stadig ordet HU slengt mot seg, som betyr feil. Dermed fikk han flere og flere kort. Noen falske anklager var det også og mye moro og latter ble det. Tilleggseffekter med jeiping, klapping og slå i bordet krydrer dette spillet. Etter endt kortstokk var det Sveinmain som tok en velfortjent seier i dette meget strategiske spillet. 1. Sveinmain 2. Peter og Hollender 4. Pift.

Ouga Bouga var et kjapt og kjekt partyspill. Blir nok aldri en slager i PG, men et morsomt innslag som var mye, mye bedre enn We Will Rock You som kommer fra samme forlag og har samme format. Kan ikke sammenlignes:-)

Vakkert...

Som en avslutning på en god kveld tok vi en runde Trans Europa. Pift husket reglene litt dårlig, og da Peter avsluttet første runde føk han 8 felter ned på brettet, mens Sveinmain og Hollender tok 4 steg mot avgrunnen. Runde 2 hadde Pift forstått det hele, og var førstemann

Miti Bouga vinner TransOuga

ferdig. Peter måtte 8 frem, mens Sveinmain og Hollender flyttet 2 hver. Siste og avgjørende runde vant Sveinmain og dermed føk både Pift og Peter i avgrunnen, og dermed vant Sveinmain.

TransEuropa er alltid en kjekk avslutter. Enkle regler, kjapt og spennende etterhvert som alle nærmer seg destinajonene sine der ute i Europa…

En hyggelig romjulskveld var over for denne gang. 4 varierte spill varmet de 5 spillerne som deltok denne gang:-)

Posted in Australia, London, Ouga Bouga, Trans Europa | Merket med: , | Leave a Comment »

Romnyttårsspilling i PG

Posted by Takras den 4. januar 2012

Takras hadde ankommet tidlig på spill-loftet for å sette opp sin nye koseklump, spillet Eclipse. Men i påvente av spillere tok Sveinmain frem Ouga Bouga. Kim og Corporalen kom også og fikk en kjapp innføring i spillet. Så var vi i gang med å si rare lyder og huske de som lå under. Ant fikk litt noija da spillet lignet på PGs værste spill i 2011, men lot seg likevel rive med. Etter en 4-5 kort oppå hverandre ble det standard inntrekk, enten av Kim eller av Black ant. Takras fikk også noen kort, men ble nesten kvitt de igjen, da en kan gi et kort hvis en anklager at andre har sagt feil. Dermed ble det delt seier på Corporalen og Sveinmain, med Takras på 3. Black ant på 4. og Kim på en desidert sisteplass.

Ouga Bouga fikk en blandet mottakelse i PG, men til et partyspill å være, så er det definitivt et godt et, synes iallefall jeg:-)

Valgets kval

Valgets kval

Fra Uggabugga til noe mer alvorlig, så var Eclipse allerede ferdig lagt ut på hovedbordet. Vis av erfaring fra forrige gang, så hadde Takras bestemt seg for å spille som en av de tilgjengelige romvesenrasene. Gul var ledig, så hvorfor ikke gul rase? Black Ant fant også ut at den sorte romvesenversjonen var mye mer apellerende enn menneskene, og skiftet side han også. Corporalen bestemte seg for å holde seg til menneskene.

Takras (gul) føler seg meget truet av Black Ant

Kort tid etterpå, så var trusselen bekreftet

Takras fant fort ut at han ikke helt skjønte hvordan han skulle bruke rasen sin. De kunne ikke krige mot ancients, og de begynte med særs lite ressurser i startområdet sitt. Lite hjalp det da utforskingen bare viste frem områder som var verd et lite poeng, og ikke hadde planeter. Ant derimot, kunne fra starten av storme inn mot ancients og overta området som om det ikke var noen hindring. Ekstra energi på skipene og vanskeligere å treffe. Første krigen ble en ping pong av en terningrunde. Ett kast fra Ant. To fra Ancients. Ett fra Ant, to fra Ancients. Slik gikk no dagane. Ingen treff? Ant hadde til og med fordelen av å treffe på både 5 og 6. Utpiningskrig etter første runde. Corporalen fikk kjapt utvidet sine grenser, men fikk igjen for det med at mange av hans innflytelsesdisker lå ute på brettet i starten av hver runde.

Utforskingen av verdensrommet fortsatte like dårlig for Takras, og stadig ble det gjort oppdagelser av flere tomme områder, av og til med en liten planet ved siden av seg. Ant snek seg nærmere og nærmere Takras som så ut som et lett bytte med sin underlegenhet i krigsstyrke og produksjonsegenskaper på 2. Takras følte seg truet og oppgraderte snarlig til Starbase med påfølgende konstruksjon av Starbase. Men Ant så ikke på dette som en trussel og sendte inn sine skip fullastede med skjold og ekstra tykkelse på skroget. Seieren var uunngåelig. Takras måtte trekke tilbake, og fant meget fort ut at han hadde utforsket seg inn i et hjørne. Eneste forbindelsen mellom Corporalen og Takras var nå gjennom Black Ant og det galaktiske midtpunktet.

Takras' skipskonfigurasjon

Takras gjør et tappert forsøk

Black Ants skipskonfigurasjon

Joda, vi spilte feil. Men rent tematisk, så kan det fungere å ofre kritiske systemer som
warp-motoren for å kunne slåss bare med impulse, om man tenker Star Trek.

Corporalen fikk et lengre opphold uten konflikt, og kunne utvide seg slik han selv ønsket. Som en nykommer i PG så var dette en lettelse, da dette spillet langt overgår spill som Ticket to Ride i kompleksitet. Det kan vel neppe overgå ilddåpen hans hvor allsang på grenseland var det første han fikk bli med på. Men uten konflikt kom det flere tryglinger fra Takras’ side om hjelp. Men det var ikke nødvendig. Black Ant så at det var en trussel fra hans høyre side, og trakk seg tilbake. Samtidig så var det galaktiske midtpunkt et meget fristende område å ta over – litt mer fordi det var fristende å se om det gikk greit. Med hans skip og terninger, klarte han å påføre 7 skade etter første terningkast. Basen gjorde helbom, og Ant satt inn nådestøtet og pulveriserte forsvaret. I mellomtiden fikk Corporalen sjans til å oppgradere sine skip i forberedelse mot Ant.

En episk sluttkamp

Rundene gikk saktere og saktere, og tenketanken slo ofte til. Nysgjerrige fra nabobordet kom ofte bort for å se på krigen, og det var stadig endringer fra gang til gang. I midten ble det krig mellom alle kreftene, Takras mest for å få seg innflytelsespoeng, da han bare hadde to fra før. Ett svakt skip mot mange sterke, utfallet var forutsigbart. Og Takras fikk ikke sjans til å skyte på Corporalen før kampen var over. Til slutt var det kjempe mot kjempe, og terningene gikk frem og tilbake. Var det ingen som skulle sette inn nådestøtet? Etter mye om og men, så ble det Ant som ble seierherren i midten.

Like sinna som på bildet, men glad for kampen

Poengtellingen var i gang, og noen hadde mer skjulte poeng enn andre. Kampen sto om 2.-plassen. Seierherren var det ingen tvil om, og han sprengte den provisoriske poengskalaen. Men hvem skulle vinne mellom Corporalen og Takras? Takras sine to siste desperate krigsdeltakelse sørget for at han fikk trekke innflytelsesmarkører. En 4-er etter første kamp og en 3-er etter andre, selv om han trakk sist. Det var akkurat nok til å vinne over Corporalen, som fikk seg litt mindre poeng fra posen.

Eclipse slo godt an, og tar mye lengre tid enn det står på esken. Der står det 30 minutt per spiller. Er det i tillegg til 2 timer spilletid? Hele kvelden gikk med på dette forrykende krigsspillet, men tiden forsvant så fort at det ikke lot seg merke engang. Men det må absolutt prøves med 4 spillere, og teste ut hvordan diplomati passer inn i systemet.

Oversiktelig?

Under det forrykende fyrverkeriet på det andre bordet i outerspace trakk Kim, Peter, Hollender og Sveinmain seg rolig tilbake for å spille en runde av Sveinmains uspilte hyllespill Palais Royal. Tjenerne skal spinge rundt på palasset for deg og gå innom de rette kontorene slik at du kan kjøpe deg noen noble folk som gir seierspoeng og fordeler. Kim ble startspiller og klagde kjapt på ulempene med å starte først da alle andre fikk penger til å begynne med utenom han. Reglene var enkle på de 9 feltene tjenerne skulle springe på. De som var på oppstillingsplassen bestemte hvor mange nye tjenere du fikk i palasset. Antall i trappa hvor mange flytt du fikk. Så var det om å gjøre å flytte tjenerne til dronningens kammer, kongens kammer, bakdøra, pengepressa, og kardinalen. For ikke å glemme kjøpetillatelsene.

Palassplasseringer

Til å begynne med sprang tjenerne fint rundt men etterhvert begynte det å bli knapphet på de. Da gjaldt det å spille klokt og prøve å gjøre det beste ut av hvert trekk. Sveinmain klarte å lure Peter til å kjøpe en brikke slik at Sveinmain fikk noen noble poeng, Hollender slet med å få poeng på brettet, mens Peter og Kim hadde mange fordeler hver. Derfor ble det spennende når det ble telling til slutt. Kim kunne heve Palasset over hode som vinner. 1. Kim 57 2. Peter 54 3. Sveinmain 53 4. Hollender 45.

Rojale og lojale Kim

Palais Royal var ulikt alt annet vi har spilt, og det ringte ingen bjeller om at dette ligner på ditt, og dette på datt. Det var bare helt unikt. Med 4 spillere ble det litt venting på neste trekk, fordi du kunne ikke alltid finne ut på forhånd hva en skulle satse på. Med 3 spillere blir det nok mindre dødtid, og kanskje ennå bedre, det gjenstår å finne ut, men et bra spill var det, så absolutt!

Minst tørst av dem alle

Hollender ville avslutte tidlig denne kvelden, så hvorfor ikke ta en dessert, eller Through the desert som det også heter. Knizias kamelspill, som ikke er skapt for fargesvake. Pastellkameler åpenbarer seg i dette ørkenspillet som nesten tok like lang tid å sette opp med regelforklaringer, som å spille. Sett ut to kameler, når din karavane en oase får du 5 poeng. Peter prøvde raskt å gjerde inne et gedigent område som ville gi over 30 poeng. Sveinmain prøvde samme taktikk men et mye mindre område. Hollender og Kim forsynte seg av vannhull og oasepoeng. Sveinmain så sitt snitt i å hindre Peter å ta sitt område, bare alle de andre også la ut hvite kameler ville spille stoppe før Peters område var ferdig bygd. Men splitt og herk taktikken falt kjapt til stor moro for de andre. Kim avsluttet spillet med siste brikke i en av fargene så var det telling. Alle var sikker på at Peter skulle vinne, men da Sveinmain fikk et poeng mer var saken klar, Hollender hadde vunnet med 2 poeng mer enn Sveinmain. 1. Hollender 72, 2. Sveinmain 70, 3.Peter 69,  4. Kim 57.

Koselig og intimt med Einfach Tierish

Vi hadde forsatt tid til en runde Einfach Tierish før Kim måtte returnere til Stavanger. I dette fantastiske auksjonsspillet blir stemningen alltid stor. Prisene presses høyt uansett og ingenting blir gitt vekk billig. Så ble det også denne gangen. Mange harde valg hele tiden. Hollender slapp best i fra det og ledet da siste kort lå på bordet. Peter hadde 2 valg, enten by for delt seier og håpe han ikke hadde minst penger, eller la vær. Selvsagt bød han, alle andre sa pass og … Ja selvsagt hadde han minst penger og kom sist. 1. Hollender 17 2. Kim og Sveinmain begge 10, 4. DNF Peter.

Da vi dro hjem satt fortsatt det andre bordet og spilte OuterSpace. Håper de unngikk Dart Wader og at Bobbafeit ikke kverket de alle før det ble seint på natt…

Posted in Eclipse, Einfach Tierisch, Ouga Bouga, Palais Royal, Through the Desert | Merket med: , | 5 Comments »