Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Quoridor Kid’ Category

30 årskrigen herjet i PG!

Posted by sveinmain den 12. februar 2014

 

Supermusa Ant fikk litt hjelp og tok rotta på Peter

Supermusa Ant fikk litt hjelp og tok rotta på Peter

Igjen var PG blitt så stort at arrangementet måtte dele seg med «byassene» i byen, og «landassene» selvsagt på Jørpeland. Dermed var vi 3 stk av den harde kjerne som tok turen til Frivilligsentralen denne mandagen, for spilling i varme omgivelser. Mens Sveinmain måtte ut et ærend rakk Black ant og Peter å ta en runde Quoridor kid, et av de best likte tomannsspillene i PG! Ant tapte første runde, og var i ferd med å tape den 2. da Sveinmain dukket opp. Han avslørte planen til Peter og reddet ant i siste liten. Ant var selvsagt med på Sveinmains gode plan og dermed vant Supermusa Ant foran Loosermusa Peter denne gangen. Men totalt 1-1 i Quoridor kid, som krever stor tankevirksomhet.

År en er omme!

År en er omme!

Ant overrasket alle med å ta med spill denne gangen(mulig kvaliteten hadde blitt for dårlig i det siste) og Wallenstein dukket opp fra glemselen. Alle var gira på å ta en tur ut i 30 års krigen mellom mange stormakter i Tyskland. Alle fikk vi hver vårt rike og så skulle vi velge distrikter for utplassering. Sveinmain hevdet han oftet seg for spillet mange ganger for å unngå at Peter og Ant fikk gode områder allerede før spillet hadde startet. Så var vi i gang, og det er 2 kriger, sammen med 3 bygginger, 4 troppeutsettinger og en korn og en inntekt. Vi skulle alle velge hvilke land vi skulle hente gull/korn, og krige fra samt få forsterkninger. Dette velges hemmelig og før vi følger rekkefølgene på hendelsene. Krig A og B kom alltid tidlig slik at planleggingen ble vanskelig pga at da kunne allerede landet vi ville hente penger fra være tapt. Det måtte unngås for en hver pris. Etter år en hadde Sveinmain mistet 3 land, og hadde minimalt med ressurser igjen etter noen harde kriger, mens Peter og Black ant hadde fått hvert

Det bygger seg opp til storslag på midten!

Det bygger seg opp til storslag på midten!

sitt hjørne av brettet hvor de kunne bygge slott, kirker og hus som igjen kumulerte seierspoeng. Litt opprør ble det på vinteren, men ikke mer enn at vi klarte å slå ned på det.  Sveinmain sto med 9 poeng, mot Peters 22 og Ants 23. Et nytt og siste år skulle avgjøre det hele. Peter hadde en kirke, som både Sveinmain og Black ant sto klar for å overta. Men så ble det plutselig kirkefred den runden, og planene måtte forandres. Ant angrep selvsagt Main, som ikke ble sterkere av dette. Kornreservene var vanskelig å fylle og det var det som skulle avgjøre det hele, da ingen hadde nok korn i siste runde. Main mistet et land, så gjorde

Peter vant da svenskene selvsagt deltok i 30 årskrigen. Om de vant er en annen historie...

Peter vant da svenskene selvsagt deltok i 30 årskrigen. Om de vant er en annen historie…

Peter, mens Ant mistet et land med både slott og hus, dvs. minst 5 poeng tapt. Dermed ble det telling og Peter og Black ant kom helt likt. Da måtte regelheftet frem, og det var den med mest slott som vant. Likt der også og kirker avgjorde. Peter hadde en kirke mer enn ant og ble dermed kronet til Wallenstein, mens Ant og Main måtte skure gulvet på slottet til knugen. 1. Peter 46 poeng, 2. Black ant 46 poeng, 3. Sveinmain 25 poeng.

Wallenstein funket godt med 3 spillere, og gikk også forholdsvis raskt unna, selv om riggingen tar litt tid.

En bøddel bør velge sine hoder med omhu!

En bøddel bør velge sine hoder med omhu!

Som en avslutter kom nok en klassiker opp fra boksen til Black ant: Guilliotine. Her skulle hodene rulle i Frankrikes revolusjon. Men husk det er lov å snike i køen og få de mest verdifulle hodene fremst. Køa forandret seg stadig og noe var mer fornøyd enn andre. Nye kom til og dag en ble temmelig lang, men morsom. Dag 2 endte straks Robbispierre ble plukket, så var vi i dag 3. Pissboy lå klar, og Ant valgte å bytte han ut med toppkortet i bunken, dermed hadde han minus et poeng i stedet for et. Peter fikk inn ganske mange gode hoder og var nok favoritt til å vinne da dag 3 var over. Han telte over 30 poeng  og vant soleklart. 1. Peter 30+, 2. Black ant 20, 3. Sveinmain 19.

Guilliotine var et gledelig gjensyn. Alltid god stemning når vi spiller dette og ikke minst alle har spilt før og kan tekstene på kortene:-)

En flott kveld var over, og alle lurer på hva Ant har i sekken neste mandag?!?

La hodet til vinneren rulle:-)

La hodet til vinneren rulle:-)

Reklamer

Posted in Annet, Guillotine, Quoridor Kid, Wallenstein | Leave a Comment »

The royal palace of Jørpeland city

Posted by sveinmain den 29. januar 2014

Hvem tenkte lengst av disse to? Debatten lever enda...

Hvem tenkte lengst av disse to? Debatten lever enda…

Spring rundt i kongens palass. Raus!

Spring rundt i kongens palass. Raus!

Endelig mandag igjen og en ny samling for spilletrengende i Torghuset, eller the royal palace of Jørpeland city som noen også kaller det. Noen hadde meldt sitt fravær men 3 sikre var allerede meldt, og 3 ble det. Peter, Black ant og Sveinmain skulle leke seg gjennom kvelden. Og siden vi var i Torghuset kunne vi like godt spille – ja – Royal Palace! I Palais Royal skal en skaffe seg innflytelse i palasset for igjen å bygge ut kongens park slik at den virkelig skulle skinne. Mange fiffige mekanismer i dette spillet, hvor en skal springe rundt fra rom til rom, hvis en har nok folk i trappen selvsagt. Har en folk på paradeplassen får en like mange inn i huset i neste runde. Derfor burde du ikke undervurdere disse plassene. I tillegg burde en være representert i mennenes og kvinnenes salong, samt myntverket, og når en også burde være på kontoret for å kunne få byggeoppdrag i parken blir det vanskelig å være alle plasser på en gang, spesielt når en har begrenset antall flytt, og etter hvert begrenset antall folk. Sveinmain gikk hardt ut og bygde i parken, langs kanten hvor en må sette ut en mann for å kunne få seierspoeng ved spillets slutt. Etter hvert måtte han begrense denne kantbyggingen da hans mannskap begynte å gå tomt. Men heldigvis kjempet Peter og Black ant om tie-breaker rommet, da den som har flertall i

Gjør du det godt i palasset, kan du bygge parken og score poeng.

Gjør du det godt i palasset, kan du bygge parken og score poeng.

en del rom får umiddelbart en fordel. Dette bandt opp en del menn til de begge og dermed ble det ikke store ulempen for Sveinmain, som også satset på en tur til bakdørsrommet for å få seg noen kort som gav fordeler i spillet. Peter og Black ant måtte stå over parkutbygging noen runder, mens Sveinmain bygde en ny parkbit hver runde.

Main inntar kongens palass med stil!

Main inntar kongens palass med stil!

Men så begynte Peter og Ant og bygge 2 hver runde mot Sveinmains ene og dermed jevnet det seg ut. Sveinmain klarte å kontre og bygde 2 i siste runde, men ingen visste hvem som ville bli palassets mester. Etter en fintelling ble det Sveinmain som kunne kose seg i kongens harem, mens Peter og Black ant aldri ble enige om hvem av de som hadde tenkt lengst i spillet. 1. Sveinmain 81 poeng, 2. Peter 70, 3. Black ant 68.

Palais Royal fortjente en ny runde i PG. Mekanikken er utrolig stilig, selv om den også resulterte i litt tenketid på enkelte. Fungerte meget godt med 3 spillere da en ikke får gjort veldig mye mellom turene en har.

Ant - the Casinoman

Ant – the Casinoman

Supermusa Peter, alltid den raskeste til osten.

Supermusa Peter, alltid den raskeste til osten.

Klokken hadde gått litt vel fort og langt, og når en i tillegg kjente lukten av brent hjermemasse ligge tungt i lokalet var valget enkelt. Jørpeland feirer 10 år som by og derfor dukket the City opp av sekken. Black ant fikk en drømmestart med Casino-kortet, og vant som han ville. Revansje runget rundt bordet, og neste gang var det Peter som dro i land seieren. Da The City har en meget god bare en gang til faktor, så ble det det. Sveinmain fikk i gang motoren denne gangen og dermed sto vi med en seier hver alle 3. Da måtte det selvsagt en 4. runde for å kåre vinneren. Nok en gang fikk Black ant Casino-kortet i starthånden sin, og dermed var det lite Sveinmain og Peter kunne gjøre for å stoppe han. Black ant ble the Citymester denne kvelden, mens Sveinmain og Peter kjapt laget en regel på at Casinokortet aldri får lov å ligge i starthånden, ever.

Black ant gikk hjem, og Peter ville ha revansje for et forsmedelig tap i Quoridor kid for noen mandager siden. Og revansje fikk han, hele 3 ganger ble spilt før Sveinmain måtte innse at han ikke kunne slå Peter denne kvelden, selv om han prøvde iherdig. Men Peter var for slu, og selv om Sveinmain kjempet som en løve, så ble det bare litt panda ut av det. Men spillet er utrolig kjekt. 1. Peter 3, 2. Sveinmain 0.

En flott kveld var over, og vet ikke om det var Quoridor kid som gjorde det, men jeg fikk i allefall lyst på ost så snart jeg kom hjem…

Ser ut som et barnespill, men er et skikkelig gamersspill!

Ser ut som et barnespill, men er et skikkelig gamersspill!

Posted in Annet, Palais Royal, Quoridor Kid, The City | Leave a Comment »

PG Letter – breaking relationships since 2013

Posted by Takras den 22. oktober 2013

Når siddiser kaller inn til spilling, så finner de det naturlig å dra til Jørpeland som spillarena. Peter hadde gjort klart sin villa, og på et rosa fint bord så var spillet Innovation allerede lagt klart til spilling. Men da Takras kom, så var siddisene og Peter allerede i gang med Bluff. Black Ant var rett rundt hjørnet, og med 5 mann så tok Takras frem PG-kofferten. Den mystiske fra forrige by-spilling. Inneholder den feminine produkter? Nei, enda bedre! Det er PG Letter! Takras har gjort en stor jobb med å ta spillet Love Letter og endre det til noe unikt for PG.

Kofferten med det rare i

Kofferten med det rare i

Behold! The contents.

Behold! The contents.

Mye moro å finne her, med andre ord. Hvordan fungerer så PG-spillet? Veldig enkelt. Alle spillere har 1 kort. På sin tur trekker de 1 kort til, og så de spille ett av dem. Kortene har forskjellige effekter på seg, og det er her mye av moroa ligger. Bløffing, utpeking og en god dose flaks. I spillet finnes det 8 typer kort:

  1. De Uberegnelige (5)
  2. Ekteparet (2)
  3. Siddisene (2)
  4. Tenkerne (2)
  5. Black Main (2)
  6. Trajanus (1)
  7. Geeken (1)
  8. Saunaprinsessen (1)
PG Letter

Peter «Tenker» litt. Høhø.

Black Main tvinger deg til å miste kortet ditt.

Black Main tvinger deg til å miste kortet ditt.

De Uberegnelige er jo de man aldri vet om dukker opp eller ikke, men også de som er minst forutsigbare – ofte som resultat av at de ikke kjennes godt nok til å vite hva de vil gjøre. De kan gjette om en annen spiller har et av de andre kortene. Har de rett, er den spilleren ute av runden. Ellers så skjer det ikke noe.

Ekteparet har brukt årevis på å lage hemmelige tegn under bordene. Egentlig er dette lånt fra et Sola-ektepar men lagt til på vårt: nemlig hemmelige signaler under bordet med beina! De kan se hvilket kort en annen spiller sitter med på hånd.

Siddisene er en klasse for seg selv. De er ofte innom Jørpeland for å kjenne an situasjonen og sammenligne med by-treff. De liker å sammenligne alt, spesielt lengde antall vunnede St. Petersburg-sesjoner. Og det kan de også gjøre i spillet, og sammenligne det andre kortet sitt med en annen spiller. Den med lavest verdi er ute.

Men ingen PG-kveld uten litt analyse paralyse. Vi i PG nominerer alltid de samme tenkerne hver Galla, foreløpig uten særlig utfordring fra konkurrenter. Tenkerne tenker så mye at de er immune en hel runde mens andre gjør trekkene sine.

Sveinene er like utlendinger som flesteparten av medlemmene i PG, så kategorien Utlendingene ble altfor stor. Derfor fikk Sveinene sin egen kategori. De tvinger deg til å kaste det kortet du har og trekke nytt. Ganske så ufarlig. Eller…

I spillet Trajan er det ofte mulighet for å utføre en Trajan-handling. Hollender er ekspert i området, så han fikk lov til å få sin egen kategori.

I forrige PG-Galla ble Takras utnevnt til årets Geek. Og siden han selv har laget spillet, så passet det godt med litt selvprofilering. Men når Funkenschlag dukker opp, velger gjerne Takras et annet bord enn Black Ant og Hollender. Og Sveinmain med sine psykologiske krigføringsspill er også sjeldent noe for Takras. Så om de dukker opp sammen med Takras med slike, melder han seg ut. Kortet hans må kastes.

Sist, men ikke minst, men likevel minst: Saunaprinsessen. Årets mini i forrige PG Galla. Litt informasjonsfeil fra Takras sin side gjorde at Saunaprinsessen ble Sekretøsen i stedet for Anne Marie, som egentlig er den med stamp. Men som eneste jente som ofte dukker opp i PG-kveldene, så var det naturlig at det ble henne. Du vil kanskje helst ikke ha henne tidlig i spillet, for hun må gjerne gå tidlig hjem, og kaste deg ut av runden. Men hvis hun holder ut til slutt, så vinner hun gjerne. En hard nøtt å knekke.

Flott stemning med flotte kort

Flott stemning med flotte kort

Sekretøsen ville også være med på moroa

Sekretøsen ville også være med på moroa

PG LetterPG LetterEn runde med PG Letter førte til mye latter. Egentlig beregnet for 4 spillere så funker det fint med 5 også. Bare at trekkbunken gjerne går tom fort. Det er ekstra god latter når Skillz benytter Kim til å kaste seg selv ut. Litt uberegnelig gjort av ham. Temaet passet som fot i hose, hva nå enn den analogien betyr. Takras stakk av med nesten alle poeng forrige gang, men denne gangen ble det hele 0 poeng på ham. Til og med Skillz fikk et poeng denne gangen. Peter prøvde å finte med å spørre Black Ant etter Geeken, men Geeken var tilstede og anklaget Peter for selv å sitte med Geeken. Busted!

Peter: «Är du en siddis, Svein?»
Svein: «Jeg har aldri og kommer aldri til å være en siddis»

Jo, mange gode situasjoner oppstod som resultat av kort og bilde. Spesielt artig var det da noen lo godt da de trakk et kort eller sammenlignet kort. Enten fordi de gjerne trakk seg selv eller fordi kombinasjonen var for «dum».

Til slutt var det Black Ant som viste seg å kjenne PG best og vant overlegent.

Andre runde med PG Letter ble på et annet bord, etter at Innovation ble slaktet. Denne gangen var en av siddisene byttet ut med selveste Saunaprinsessa. Vi tenkte bare å begynne å spille en runde og forklare henne hvordan det foregikk. Men da hun så på kortet sitt ble det sinnsykt opplagt hvilket kort hun trakk: seg selv. Så vi delte ut på nytt.

Vanvittig enkelt å lære, men vanskelig å mestre. Og vanskelig å takle Fru Fortunas humor mot Takras som ikke fikk et eneste poeng heller denne runden. Black Ant viste igjen hvor god han var, tross sterk motstand fra Peter og Sekretøsen.

Kort fortalt: PG Letter ble en suksess! Mye bedre enn Love Letter!

Innovation var i gang på en flott, rosa duk på et flott, vippete bord.

Innovation var i gang på en flott, rosa duk på et flott, vippete bord.

Det første synet som møtte oss ved inntreden til stua.

Det første synet som møtte oss ved inntreden til stua.

Men vi spilte altså Innovation før andre runde med PG Letter. Dette hadde fått meget lunken mottakelse forrige kveld på grunn av et spesielt kort som gjorde hele opplevelsen ubalansert. Men Peter insisterte og Black Ant lot seg lokke. Takras var ikke veldig interessert, men 3 timer med Age of Empires fristet ikke det heller, med håp om å spille mer enn ett spill denne kvelden. Sekretøsen var i samme båt og ville dra hjem tidligst mulig. Så da fikk Peter viljen, og vi begynte ferden. Heldigvis hadde Black Ant spilt det før og kunne forklare reglene systematisk. Flyten i spillet var lett å komme inn i, men det er mange tilfeldigheter i spill som kan påvirke fremtidige valg. Det lønner seg å være forsiktig når man «melder» tilfeldige kort.

De første 3 tidsepokene føk unna, men så begynte tenkingen å vise seg. Peter og Takras spilte på lag mot Black Ant og Sekretøsen. Lagspill var ganske greit, spesielt når man kan gjøre handlinger som kan bygge opp medspilleren sin. Sekretøsen slet med å få ut kort foran seg, på hånd og som poeng. Men et par runder senere stjal hun mange kort fra både Peter og Takras og stilte seg plutselig meget godt. Black Ant hadde en fin motor der han sakte bygde seg opp poengkort og tok de to første achievementene uten problem. Takras klarte å stjele et poengkort og tok den neste achievementen, men Black Ant kom fort tilbake og tok den neste igjen. Peter hadde litt problemer med å finne ut en god strategi, spesielt med stadige sabotasjer fra Sekretøsen, så han brukte en del runder i håp om å bygge opp Takras sine muligheter. Men mot slutten fikk Takras gjort hevn mot Sekretøsen og byttet et 3-er kort mot Sekretøsens 7-er. Og det var selve kortet over kort: Combustion. Takras hadde mange mynter og kunne uproblematisk kjøre denne Demand-handlingen som gjorde at både Black Ant og Sekretøsen måtte gi fra seg 2 kort fra hver sin poeng-bunke. Hver gang! Takras hadde fort over 60 poeng alene og gjorde hele arbeidet til Black Ant helt fånyttes. Sekretøsen fikk inn en 10-er, men den tok Takras like etterpå. Så dukket et kort som kunne avslutte spillet og gi seieren til den med mest poeng. Ikke rare gjetningen om hvem som ville vunnet da. Takras stjal også dette kortet og tok seieren sammen med Peter.

 

Spillet var helt fint med grei flyt og en del fine sabotasjer. Lagspill var greit da det ikke lenger er hele 3 motstandere å tenke på, men bare 2. Den siste personen vil også få nytte av dine effekter, men det er da bare positivt. Men Combustion-kortet virker så ekstremt ubalansert, og det kom allerede i alder 7 (av 10). Det var ingen måte for ofrene å stoppe det på i tide, og Takras kunne bare plukke achievement-kort hver runde.

Age of Empires III 2013-10-16 21.46.38 Age of Empires IIISkillz hadde bestilt en runde Age of Empires III, og Sveinmain tok med spillet selv om reglene var litt rustne, så ble Kim med og vi var i gang. I dette Worker Placement spillet skal en sette ut folk i startrekkefølgen, til å reise(til karibien til å begynne med), skaffe varer som igjen gir penger, Skaffe seg skip som igjen gir penger(et pr. runde) skaffe seg folk til neste runde i form av misjonærer, soldater, handelsmenn eller kapteiner. Dra på eksedisjon. Bruke penger på å skaffe seg fordeler hver runde. Krige mot de andre hvis du har soldater i amerika selvsagt.

"But not for long!"

«But not for long!»

"Det føles så bja å vinne!"

«Det føles så bja å vinne!»

Skillz satset på å generere penger gjennom varer, mens Sveinmain og Kim tok turen til Karibien da dette er eneste område å reise til i begynnelsen av spillet. Etter hvert kom oppdagerne på ekspedisjon og da var det opp til hver enkelt hvor mange en skulle dra over Atlanteren med. Kim hadde en lei tendens til å dra med for få folk og de innfødte kjempet han ned gang på gang. Når han endelig dro med full bestetning så fikk han ingen motstand og ingen inntekt. Skillz ble rene pengebingen i spillet og hadde alltid flust med penger, mens Sveinmain tok ledelsen da han hadde flest folk i den nye verdenen. Penger ble delt ut hver runde, mens 3 ganger i spillet deles det ut seierspoeng, og skillz kom mer og mer i bakleksa der, selv om inntekten økte og fordele han kjøpte seg ble flere og flere. Kim satset på slutten på å innvadere hele Amerika da han stakk av med alle de 4 ekstramennene en kunne hente hver runde. Skillz måtte teste ut en mekanisme da Kim hadde muligheten til å tjene gull og glitter på en rom-produksjon for sukkeret sitt. Skillz stakk av med hele Romen og Kim ble enda mer akterutseilt. Under slutt-tellingen havnet Sveinmain på 97 poeng, mens Skillz endte på 91, og Kim lå et stykke bak. Sveinmain måtte finlese reglene og fant litt motvillig ut at en i siste runde også fikk penger før inntekten ble omgjort til poeng. Dermed skulle Skillz som hadde muligheten til å omgjøre penger til Poeng på slutten gått glipp av 4 poeng uten at det påvirket resultatet. Sveinmain og Kim kunne juble da Kim hadde stjålet 2 poeng av Skillz på slutten de 2 poengene Sveinmain vant med. Rett før seiersbildet skulle tas oppdaget plustelig Skillz at han hadde glemt å telle med 5 poeng for Rom destilleriet sitt, eller hva det nå var. Dermed ble det Skillz som vant det hele og ble meget godt fornøyd på bildet vil jeg tippe:-)

Sekretøsen og Ant dro hjem og vi tok en runde Bluff. Skillz har virkelig kommet ut av Bluff-formen sin og var førstemann ute med tom kopp. Så ble det noen kollektive straffer og til slutt var det bare Sveinmain med 2 terninger og Peter +Takras som hadde 1.terning hver. Sveinmain klarte å sette inn en kollektiv straff og vips så var begge ute og Sveinmain ble bluffemester – igjen;-)

Ferga tømte spillelokalet og Sveinmain og Peter satt igjen og så på hverandre. Hvorfor ikke spille litt da klokken ennå ikke hadde passert 24. Pentago kom på bordet, og etter 3 runder med intens kuleutsetting hadde Peter lett vunnet 3 av 3. På tide å finne noe nytt å spille og Quoridor Kid kom på bordet. Sveinmain åpnet sterkt med sin erfaring fra vanlig Quoridor som nesten er likt, bare litt større brett og fikk en 1-0 ledelse. Peter utlignet i neste runde til 1-1 og i finalen tok Peter rotta på Sveinmain etter et nervepirrende parti og vant 2-1 sammenlagt og ble QuorridorKidKongen denne kvelden.

"Å, va det æ som vant igjen?"

«Å, va det æ som vant igjen?»

Kaotisk å holde orden på kortene på liten plass.

Kaotisk å holde orden på kortene på liten plass.

Avlangt bord, med plass for 3 spillere

Avlangt bord, med plass for 3 spillere

Mens barnespillene pågikk på fastlandet ble det spill for karer på ferja. Glory to Rome fant veien til det lange og smale bordet hvor utfordringen ville bli både tid og plass. Vi fikk en litt tregere oppstart enn vanlig og oppbyggingen tok noen ekstra runder. Takras følte ikke han fikk til noe og hadde ingen bygg ferdige mens både Skillz og Kim hadde ferdige 2 bygg. Dette begrenser antall klienter man kan ha som igjen setter deg akterut om du ikke passer på timingen. Men Skillz og Kim følte også at det ikke gikk helt dems vei, det var inntil Skillz begynte å stjele klienter fra sine to gode naboer. Da gikk det bare én vei: Skillz’. Kim prøvde å bruke Prison for å kapre dette kortet fra Skillz, men fikk ikke med seg at han mistet 3 poeng som han måtte gi til Skillz. Vi nærmet oss broa i Stavanger og Skillz valgte å avslutte spillet ved å bygge siste lilla bygg. Opptelling og bonuspoeng avslørte Skillz som vinner, med Takras ett poeng foran Kim – som sikkert tenker seg om neste gang han setter noen i fengsel.

En kjekk kveld var igjen over, denne gangen er det ikke en uke til neste gang da det garantert blir mandagsspilling etter flott onsdag i Peters Patriark:-)

Posted in Age of Empires, Bluff, Glory to Rome, Innovation, Love Letter, Pentago, PG Letter, Quoridor Kid | Merket med: , | 5 Comments »

Mandagens duell

Posted by hollender den 9. august 2013

Sjakkmatt!

Sjakkmatt!

Bare tre dager etter den store sommerspillfesten i Holland House, hadde Peter invitert PG-folket. Hollender møtte, men ellers var det taust. Pift hadde nesten møtt, men han spiller med alle tall unntatt en trio. Det var sikkert flere som tenkte som

Mestertaktiker Peter

Mestertaktiker Peter

Pift, for det ble bare Hollender og Peter. Sistnevnte tok fram et spill han hadde fått til 50 årsdagen sin; Pentago. I dette spillet skal man få fire kuler på rad ved å snu en av de firedelene. Mestertaktiker Peter parkerte Hollender begge gangene etter relativt få trekk. Øvelse gir mestring er slogan i Pentago.

Så satte Hollander opp Bora Bora. Selve oppsettet tar litt

Det fargerike Bora Bora

Det fargerike Bora Bora

tid for mange brikker skal legges på og ved siden av brettet. Hollender startet med å 3×2 terningkast, så Peter som startspiller passet godt på at Hollender ikke fikk nye

Lite folk hos Hollender

Lite folk hos Hollender

folk. Uten folk får man ikke ekstra goder, men Hollender søkte lykke i tempelet, som gir en offergave. Peter utvidet riket sitt på øya og fikk utnytte sin mann og kvinne. I tillegg klarte Peter rundemålet, slik at han tok en tidlig ledelse. Neste kast brakte Hollender ikke mer hell, for det var lite rom til nye hytter. Peter blokkerte adgangen, men så kom gudekortene i spillet. Både blå og hvite gav mer handlingsrom. I tillegg hadde

Bora Bora ble godt likt!

Bora Bora ble godt likt!

Hollender flertallet i tempelet, som også gir «gratis gudekort». Peter hadde imellomtiden begynt å bygge, slik at poengene strømmet inn. Hollender fikk endelig noen kvinner som også gav ham mange skjell etter hvert. Peter ledet stort hele

Sitat Peter: "det var et ekte Hollender-spill med mange måter å score poeng på"

Sitat Peter: «det var et ekte Hollender-spill med mange måter å score poeng på»

spillet, men Hollender kom sakte nærmere. Begge opplevde noen ganger hvor frustrerende og vanskelig det kan være med bare tre mulige handlinger når man også skal planlegge de neste fasene. Mot slutten av spillet klarte Hollender å sanke mange poeng på øya og i tempelet og passerte Peter på slutten. Bora Bora er et krevende og fascinerende spill. Alt henger nøye sammen og spillet trenger klare hoder for det er mange veier til mål.

1.Hollender 149 2.Peter 141

Potobello Market: gammelt spill men fortsatt bra

Potobello Market: gammelt spill men fortsatt bra

Portobello Market var neste spill. Peter kom best i gang, men etter hvert ble spillet

Handlingsmuligheter i PM

Handlingsmuligheter i PM

hardere og det ble dyrt å flytte «bobbyen». Peter fikk rask ut sine 2x og 4x brikker. Hollender var nødt til å vente lenge, men klarte å få mange poeng på slutten. PM er et taktisk spill som er er lett å spille og lett å mestre.

1.Hollender 198 2.Peter 150DSCF2301

Til slutt

Peter slår hardt til

Peter slår hardt til

Spennende siste omgang

Spennende siste omgang

ville Peter spille Quoridor Kid. Hollender hadde nylig spilt dette med Sveinmain og trodde at han hadde bedre sjanser her enn i Pentago. Men mestertaktiker Peter vant lett de første to partiene. Hollender klaret å vinne den siste, men må nok trene litt mer for å slå Peter i slike spill.

En glisende sterk seier

En glisende sterk seier

Posted in Bora Bora, Pentago, Portobello Market, Quoridor Kid | Leave a Comment »

Die ersten Morpork og masse kake

Posted by preikestolengamers den 22. mai 2012

Den søte lille musen min trenger ost

Søtt tema, men ganske så taktisk

Kake! Kake! Enda mer kake! En myriade av kake ventet på PG-ere som kom til Peters fest i går. Mange naboer og venner møtte opp, men for Peter på mandag er det én ting som får prioritet, nemlig kos med spill. Og spesielt når han har med seg et helt nytt et! Power Grid: The First Spark. Men det var ikke så mange som hadde møtt opp ennå, og med Skillz og Takras som spiste kake og sosialiserte seg med foreningen på kjøkkenet, fant Peter opp et av sine yndlingsoppvarmere, nemlig Quoridor Kid! Med tidligere prest Geir som ekstra deltaker i dette ekstremt tunge og langvarige spillet (les: ironi), så var vi fire rundt bordet. Geir var meget kjapp i sette en blokkade mot Takras, som tok dette personlig, og gikk til hardt angrep tilbake. Men Skillz hadde andre planer, og satte en stopper for alle andres planer ved å blokke veien totalt den ene retningen. Peter hang fast i en krok, og Geir hadde ikke kommet i gang. Skillz hadde klar bane og forstod godt nytten av sine vegger, som han sparte lenge på. Skillz kom i mål, bare ett hakk før Geir. En fin oppvarming for de små grå.

PG’s fra nå av «Grand Old Man» Peter rundet et halv århundre denne dagen og hadde i den anledning fått en avart av verdens beste spill (kan diskuteres) gjennom tidene – Powergrid First Sparks i presang fra PG. Mannen hadde gjort jobben i uken siden overrekkelsen (lest reglene) og i dag skulle spillet testes.

Skillz gjemmer ting i hendene sine?

Greit oppsett, grei regelforklaring og få ting som måtte avklares underveis. Alle trakk sin tur og Skillz sikret seg «Fire» som er teknologi og som gjør at maten din aldri råtner og at du kan skjule hvor mye mat du har for de andre. Det er ikke auksjon i denne varianten, men han som leder må legge ut en ressurs eller teknologi og den som ligger sist får velge om han vil ha den eller ikke. Hvis ingen vil ha den må den som valgte den ta den selv.

Peter og Ant la ut to klanmedlemmer i første runde, mens Saulius og Skillz nøyet seg med en hver. Rekkefølgen er svært viktig også her samt å balansere teknologi og mulighet til å samle mat med antall klanmedlemmer en setter ut på brettet. Timing og kontroll på sultne klanmedlemmer borger for suksess.

Saulius, Peter og Ant kjørte seg oftes ned på mat for å unngå at for mye råtnet mens Skillz slapp å tenke på dette. Ant gjorde en tidlig tabbe som gjorde at han slet lenge og han klarte aldri helt å komme inn i spillet igjen. At Saulius unnlot å ta en ressurs han trengte slik at Ant ble sittende med et han ikke fikk bruk for var også BAD for han. Skillzs fosset fra og Saulius og Peter hang på så godt de kunne, men seieren var aldri truet og Skillz kunne som første mann i PGs historie titulere seg som First Sparks seierherre.

Som med Luna sist foreslo Ant en umiddelbar revansje da det ofte er greit med en ny umiddelbar runde når et helt nytt spill introduseres. De andre var ikke sene om å gi sin tilslutning og dermed var vi i gang igjen. Skillz trakk nok en gang vinnerloddet og sikret seg «Fire» i første omgang. Han gjorde derimot så en tabbe ved ikke å sikre seg råstofftilgang i neste runde, noe som gjorde at han kom bakpå og aldri fikk tatt seg inn i tide og tatt igjen de andre. Slik går det med sultne teknologifriker. Saulius startet på samme side av brettet som Ant men gikk mot Peter. Lur som han var så la Saulius ut en ressurs som Ant kunne tatt (fordi han var den eneste som hadde klanmedlem på bjørnebrikken) og som han selv ikke trengte.

Skillz åt seg til seier første omgang

Men Ant kunne ta andre også så som takk for sist så var Ant så grei at han lot Saulius få kortet under sistnevntes høylytte stønning og sukking (he he he). Peter hadde ei knallrekke på bærsanking i gode kurver og høstet masse ressurser her og også på noe fisk etter hvert. Ant kjøpte plogen og satset på dyrking i stor skala og dro inn 12 ressurser på dette hver runde uten å slite med ressurstilgangen. Skillz lå milevis bak, Peter forsøkte seg på å løpe fra – kombinert med teknologi som gjorde at han ikke måtte ta førsteplassen mens Saulius og Ant la seg i midten,
dog med Ant på førsteplass på rekkefølgeskalaen. Alle var sikre på at Peter skulle dra seieren i land før siste runde. Først bygde Skillz det han hadde igjen, så klarte Saulius noen før Peter
brukte alle sine gjenværende mat til å bygge ut to medlemmer og runde 13 stk. Spørsmålet var nå om Ant kunne forsere steinmurer og okkuperte områder og få inn tre klanmedlemmer. Siden han hadde teknologien (Speech (tale/diplomati)) som gjorde at han kunne betale mindre i okkuperte områder så klarte han det og satt igjen med en mat til overs. Siden mat er tie-
breakeren ved like mange klanmedlemmer dro han derfor hårfint i land seieren frem for jubilanten noe som selvsagt gjorde seieren ekstra sødmefull.

Og Ant tok en overlegen seier i andre omgang

Powergrid First sparks er en flott variant av grunnspillet. Det mangler litt på spenningen og kanskje er det litt høyere grad av tilfeldigheter selv om det er vanskelig å peke på årsaken til det. Men som variant er det et fremdragende spill som er veldig spillbart og som til og med kanskje main kan like….

Flotte komponenter, dog mørkt bilde

Med to helt nye spill denne kvelden var det harde valg å gjøre. Takras hadde med seg deluxe-utgaven av Discworld: Ankh-Morpork, og Peter hadde med seg et helt nytt Friedemann spill. Takras hadde meget lyst til å prøve dette nye underet, men også å vise frem det flotte Discworld-spillet. Med 8 deltakere denne kvelden, ble det altså todelt. De flotte komponentene fristet stort, og Sveinmain, Tineulty, Metallurgen slo seg ned sammen med regelleser Takras.

Overlegent tap til Sveinmain

Reglene i spillet er enkle, og kortene taler for seg selv. Dette er et flott gatewayspill med mange tilfeldigheter og skjulte oppdrag som gjør at alle kan delta og vinne. Målet med spillet varierer. Det finnes 7 rollekort, og disse har hvert sitt seiersvilkår. Det ene handler om å ha kontroll på x antall områder. Et annet skal du spre undersåtter ut i x antall områder. Og et spesielt kort gjør at dersom trekkbunken blir tom, er rolleholderen vinneren. Men hvem har hva, og er alle kortene i spill?

Tineulty overrasket stort og fikk kjørt ut alle 5 kortene sine i første omgang. Takras stjal penger fra Sveinmain som akkurat hadde tjent de opp. Metallurgen stjal enda mer fra Sveinmain, og plutselig var en kamp mellom dem to i gang. Takras hadde god kontroll på spillet og kortene sine, og fikk ut det første huset etter et par runder.  Tineulty fulgte etter, men Takras kjøpte henne ut senere. Pengestrømmen hos Sveinmain var i stå, han fikk ingen penger han fikk lov til å beholde. Metallurgen og Takras tok dem hele tiden. Han fikk endelig opp et hus, men det forsvant grunnet en mystisk hendelse hvor en drage var involvert. Så fikk Takras sitt tredje hus, og ingen klarte å stoppe ham. Metallurgen hadde en hard kamp mot Sveinmain, og satt undersåtter overalt hvor Main hadde sine. Det var liten tvil over Mains mål. Plutselig hadde Tineulty kontroll på 4 områder hvor hun var alene, og ingen la merke til det. I siste øyeblikk ble hun forhindret, men det skapte en ekstra trøbbelmarkør som gjorde antallet til mellom 7 og 9. Trekkbunken nærmet seg slutten, og Takras hadde nesten klart å få 50 penger, med hele 4 bygg og en hel dollar ekstra. Enerådende byggmester i kveldens Discworld. Men trekkbunken gikk tom grunnet en hendelse, og spillet ble slutt. Tineulty avslørte sin Commander Vimes, og tok seieren! Og da hjalp det ikke at Takras hadde mest poeng, for det betød ingen ting.

Discworld er ikke for hardcore gamere som ønsker et hardcore spill. Dette er et avslappende spill med mange valgmuligheter hver runde, men også hvor alt kan skje før det er din tur igjen. Har man først spilt deluxe-utgaven, vil man ikke tilbake til den «vanlige» utgaven 🙂

Valgets kval. Allerede et av kortene som var ettertraktet

Gnist-gjengen tok en runde til, etter endelig å ha forstått flyten i spillet. Spillet ga mersmak, så da ble Discworld-gjengen klar med et nytt spill. Plutselig slang Takras opp Ascension på bordet. Spillet med ganske unik grafikk fra artist Eric Sabee. Det ble spilt med alle slags promoteringskort og 4 spillere, med en blanding av originalen og første utvidelse. Reglene er kjempeenkle, og det er bare litt tekstlesning som må til for å få en kontroll på hva kortene gjør. Det er viktig å bygge opp en god deck, og kvitte seg med overflødige startkort. Takras fikk tak i Leprechaun tidlig, og fikk derfor tak i noen Pot of Gold og ekstra seierspoeng hver runde. Takket være andre Lifebound-constructs, var det mange handlinger for ham hver runde. Metallurgen merket at han hadde glemt å kjøpe inn Heavy Infantry, og dette var en stor ulempe da midten stort sett inneholdt monstre. Og litt til monstre. Tineulty drepte noen av disse, og fikk stadig Takras til å miste constructs. Sveinmain hadde lite problem med dette, da han var uten constructs i halve spillet. Men etter hvert fikk han i gang motoren sin, og gjorde noen gode handlinger som ga ham gode kort og seierspoeng. Takras gjorde sin siste handling, for Tineulty tok den siste seierspoengene, og Takras var startspiller. Sveinmain tok en dyr mechana construct som ga mest poeng, og så var det telling. 1. Takras 81, 2. Sveinmain 63, 3. Tineulty 61, 4. Metallurgen 59.

Å, så skummel!

Med magene fulle var det dags for kveld, og klokken var ikke 23:30 engang! Må nesten være ny rekord for PG. Litt sosial prat og planlegging, så var kvelden komplett. Peter fikk en god bursdag med et lass av kaker og godt selskap, og ikke minst prøvd sitt nye spill hele to ganger samme kveld! Gratulerer med dagen, Peter. Snart er det kaketid igjen, og en rekke med kake etter det!

Posted in Ankh-Morpork, Ascension, Powergrid: The First Sparks, Quoridor Kid | Merket med: , | 1 Comment »

Vasco da Pizzaenes Herre

Posted by Takras den 16. mars 2012

En mager start på pizzaen

Takras fikk viljen sin

Det ble ekstra spilling denne kvelden, da de som ikke kom på mandag fikk anledning til å spille denne uka likevel! 4 spillere meldte seg, og Peters palass ble kveldens spillested. Peter og Takras satte i gang med Pizza Theory i påvente av en til spiller. Det ble spilt en halv runde før Peter innså at det var en regel som var misforstått, og vi begynte på nytt. Med to mann i dette spillet så er startspilleren ansvarlig for den tredje fargen. Mens de spilte, så kom Hollender og begynte å sette opp Vasco da Gama ved siden av. Takras begynte å få mange av sine ingredienser på pizzaen, og Peter slet med Takras’ tankegang. Slutten ble en knusende seier, hvor Takras fikk alle sine ingredienser på pizzaen akkurat da Peter mistet alle sine fra Pizzaen.

Vasco da Gama var klar, men så kom det to til, nemlig Pift og Vegard. Da ble det 2 + 3 i kveld. Vegard og Takras fant frem Ringenes Herre, samarbeidsspillet fra Reiner Knizia. Her ble det etter les-og-spill-formelen. Hollender var opptatt med Vasco. Oppsettet var greit, men det var mye som var uklart. Reglene sa lite om hvordan spillet faktisk spiltes, det var bare mange forklaringer på hva de forskjellige tingene gjorde.

Vegard avslører neste utfordring

Spillet vant for denne gang

Vegard ga ringen til Sauron

Første omgang gikk helt i vasken. Vi kom ikke lenger enn forbi Moria før Sauron hadde møtt oss på midtveien og Vegard som ringbæreren Frodo gikk pent og leverte ringen til den onde fyrsten. Vi trodde vi spilte noe feil, men fant ut at det gjorde vi. En titt på de engelske reglene på nettet og vi så lyset, klar for en annen omgang. Denne gangen gikk det mye bedre, og vi kom et godt stykke på vei. Nå var vi også forberedt på hva som kunne skje om vi ikke hadde kommet forbi vennskapseventyret før en viss ting oppstod, og kunne klare å beseire dette. Ringbæreren ble også byttet på underveis for å dele på byrden. Takras som Sam hadde bedre motstandsevne mot ringens mørke.

Vi kom helt til Mordor denne gangen, men kortene ble kastet fra hånden som ild i tørt gress. De var plutselig borte. Og hendelsene gikk helt til vi nådde «Jeg vant»-feltet til Sauron. Det var så nært, så nært, men vi klarte ikke bradgen.

Ringenes Herre var et greit spill i samarbeidskategorien, og det var ikke lett å gjøre de riktige valgene. Men med enighet mellom to spillere så kom vi et godt stykke, da var det bare tilfeldighetene som var imot oss. Spillet vant for denne gang.

I startfasen av spillet

Hollender tar sitt poseringsblikk for seiersbildet

På den andre delen av bordet ble det etterspurte spillet Vasco da Gama spilt. Det var tredje gang Peter spilte dette og nå var han klar til å ta knekken på Hollender som hadde seiret de forrige gangene. Pift var tredje spiller og syntes spillet virket komplisert. Pift brukte 2 runder til å se sammenhengene i spillet. Peter satser mye på det Sao Gabrielprosjektet hver runde (skip med bemmaning), men Hollender og Pift hadde også interesse i dette skipet. Hollender hadde sendt to skip med både penger og poeng av gårde. Peter satte med en gang et skip en havn høyere, slik at Hollenders skip ikke ville seile videre. Pift hadde nå også skjønt spillet og samlet bemanning og sendte verdifulle skip langs kysten. Mens Peter hadde en storslagen plan, hadde Hollender både en 9-er og en 11-er skip klare til seiling. Disse gikk til Calicut og gav Hollender 20 poeng og mulig også 10 poeng neste runde. Etter noen dyre runder hvor Peter fikk handle først, hadde nå utfordringer med likviditetene, Pift begynte å spille bedre for hver runde og gav stadig mer motstand. Hollender klarte å forsvare forspranget og hadde også en sterk siste runde. Peter så Pift kommer nærmere, men kunne puste letter da Pift stoppet på 77 poeng mot Peter sine 78 poeng. Hollender endte på 95 poeng.

Man blir aldri mett av pizza

Så ble det en runde med Pizza Theory. Peter hadde spilt dette kjappe pizzaspillet før. Pift skjønte raskt at dette ikke var hans type spill. Peter og Hollender fikk Pift av brettet, men det toppet seg da Pift beskyldte Peter for juks da han igjen tok Pifst pizzaingredienser. Peter sa at det han tok vekk to brikker i ett område hvor Hollender hadde majoritet, men Pift sa at det bare var en der. Dramatikk i PG! Hollender hadde sett det samme som Peter, men Pift stod på sitt. Runden etterpå avsluttet Peter dette pizzadramaet med en hjemmeseier.

Kanskje det kjappeste spillet PG har, med unntak av oppsett

Raskere enn sin egen egyptiske skygge

Peter fikk en pizzaseier i kveld likevel

Musesjakk var Peter seierherren

Så ble det en rask runde med Toutanchamon. Kort referat, for spillet gikk så fort, for Takras hadde klart å vinne før spillerne hadde kommet halvveis til Pyramiden. Han fikk mye poeng for mindre verdfulle brikker, men nok til å komme først i mål.

Til slutt tok Peter og Hollender tre runder med Quoridor Kids. Peter vant med 2-1.

Posted in Lord of the Rings: The Board Game, Pizza Theory, Quoridor Kid, Vasco da Gama | Merket med: , | Leave a Comment »

Bursdagsspilling hos Svenske Peter

Posted by hollender den 23. mai 2011

Når noen sier Tårta så er det mange ører som blir lutt. Og denne lørdagen skulle bli en spesiell lørdag, for en av PGs eldste medlem ble 49 år, og dagen skulle feires med kaffe og kake, og ikke minst: brettspilling! For anledningen var det planlagt at Settlers of Catan skulle spilles, men bare hvis det ble 4 personer eller nok til to bord. Og det ble 4: Saulius, Hollender, Takras og bursdagsbarnet.

Sterke kontraster

Lekent menneske gir vinnersjanser i lekent spill.

Men en oppvarmer var nødvendig, og Peter var glad over å kunne presentere et spill han fant på billigsalg i Trondheim, nemlig Quoridor Kid. Her skal hver mus over til den andre siden av brettet og hente ostebiten sin. Enkelt og greit. Men hver spiller har 4 hindre å legge ned. De kan flytte musen 1 hakk ortagonalt, eller plassere ned et hinder. Hinderet må ikke gjøre det umulig å komme frem til osten, bare vanskelig. Spillet er beregnet på barn, og det gir lærdom i god taktikk og analyse. Hollender var et populært mål å forhindre, men så snart Takras hadde kommet ett hakk lengre enn alle andre, var situasjonen snudd. Men Takras plasserte sitt hinder i veien for seg selv, men det gjorde at de andre ikke hadde en lovlig plass å forhindre noe mer, så han ville vinne i løpet av 3 trekk. Saulius satset mer på sabotasje enn på flytting, og havnet akterut. Like etter Takras lå Hollender og Peter med 4 trekk igjen, mens Saulius hadde 5.

1. Takras, 2. Peter & Hollender, 4. Saulius

Quoridor Kid var en flott oppvarmer og satte igang alle de små grå i hodene våre, og i akkurat passe mengde.

Alle planlegger sine neste trekk

Så var det dags for hovedretten. Settlers of Catan. Men Takras insisterte også å spille med to utvidelser, nemlig Byer og Riddere og Sjøfarere. Sjøfarere åpner for mulighet til veibygging uten tilgang til murstein, og gjør det også litt annerledes å bygge ut området sitt. Byer og Riddere forandrer spillet totalt, og gjør det til et mye bedre og mer attraktivt spill. Hver gang det deles ut ressurser, får man de i overflod. Og med mange kort på hånd får man mange valgmuligheter. I tillegg har man mulighet for å øke mengden tillate kort på hånd når røveren flytter på seg. Men det handler ikke bare om å bygge ut veier og lage landsbyer, man kan også oppgradere hovedstaden sin.

Hovedstaden gir tilgang til mange gode handlinger hver runde. Man kan bytte ut gods (ikke råvarer) i en 2:1 ratio. Man kan oppgradere riddere til mektige riddere. Og til slutt kan man få en valgfri ressurs hvis du ikke skulle få noe på terningkastet. Riddere? Ja, de er meget viktige, for de beskytter alle sammen mot barbarene som seiler inn. Hvis vi ikke samarbeider om å ha mange nok aktive riddere klare til kamp når de kommer, vil alle miste en av byene sine slik at de bare bli landsby igjen.

Takras hadde vært litt overivrig da han fikk Sjøfarere i posten, og har klart å kaste bort et par sjøbrikker som skulle bli brukt som rammeverket. Men vi ble ikke rådløse og ga opp, men fant i stedet på å legge noen brikker løst på brettet for å gjøre spilleområdet komplett. Scenario: The Four Islands.

Saulius var den eneste som ikke hadde vært borti Settlers i det hele tatt tidligere, så for han så ble alt veldig nytt. Posisjoneringen hans var ikke optimal, men alle ga ham fornuftige råd på hvor han burde plassere seg, og heldigvis for ham, så fulgte han rådene. Ellers gikk første runde ganske smertefritt, men barbarene bevegde seg fort fremover, og ingen hadde hatt råd til å trene riddere enda. Antall handlinger som kunne gjøres ble litt overveldende til tider, og dødtiden ble litt lengre med denne utvidelsen. Men samtidig var det ekstra moro når det ble din tur, for da var det så mye å gjøre.

En populær storbyøy

Første gangen barbarene kom (etter to runder) var det bare Saulius og Takras som hadde riddere til å forsvare seg mot barbarene, og Hollender og Peter hadde absolutt ikke forberedt seg til dette. Etterpå hadde Peter planen klar og var heldig med trekkene av utviklingskort. Han kunne overta en av ridderne til de andre spillerne (les Hollender), og når alle ridderne var på maksimalt nivå, tjente han godt på det. Og det fikk han til hele to ganger. Takras kjørte et jevnt løp og hadde fast inntekt, men fikk aldri tak i murstein. Derfor ble det seilbåter, og veien hans ble så lang at han hadde sikret seg den lengste veien en stund. Han fikk også et seierspoeng andre gangen barbarene kom til øya, for han hadde det beste forsvaret.

Spillet var slutt, og vinneren kåret

Hollender var den første til å skaffe seg en metropolis, og dermed var hans by immun mot barbarene dersom vi skulle feile å forsvare oss. Takras fulgte etter, og Peter deretter. Saulius hadde enda ikke fått oppgradert noen av byene sine til nivå 3 som gir ekstra egenskaper, og han havnet et stykke bak. Men han kunne stadig gjøre handlinger som ville forverre situasjonen for både Peter og Takras, som allerede hadde hatt noen direkte konflikter. Hollender holdt seg litt på sidelinjen og satset mest på utvikling av bydelene sine, og involverte seg minst mulig av konflikter. Men mot slutten så tok han steget og bygget en vei og plasserte en ridder der for å forhindre at Takras fikk nok en lenger vei.

Det tok lenger og lenger tid å komme rundt bordet, for kortene var mange og mulighetene enda fler. Men man måtte hele tiden legge sin egen plan mens man ventet på tur, og plutselig var alt forandret. Takras hadde alt klart til å vinne neste gang det ble hans tur, men før han kom så langt så skulle Peter gjøre sine handlinger rett før. Han hadde altfor mange kort på hånd, men det kom ingen 7-er på terningene og han fikk et meget vidt spillerom. Utviklingskort ga ham mulighet å bygge ekstra lang vei, samt at han koblet sammen to av

Vinneren i 3 spill på én gang: Peter

hans veier slik at han med overlegenhet kunne naske seierspoengene fra Takras. Deretter bygde han en landsby, og han fikk sine 13 poeng. Og vant spillet.

1. Peter 13, 2. Hollender 11, 3. Takras 10, 4. Saulius 7.

Settlers blir et helt annet spill med Byer og Riddere, og kan varmt anbefales. Takras sier han ikke vil spille Settlers uten denne utvidelsen, men spiller det gjerne med. Selv om det tok hele kvelden, så var det et flott spill og en god opplevelse for alle sammen.

Men på en bursdagsdag så kan man ikke slutte av, selv om klokken var midnatt. Trans Amerika ble neste spill, og også her skal man bygge en slags veier i form av jernbanelinjer. De første tre rundene gikk ganske likt. Alle mistet inntill tre poeng hver sin tur.

Tut tuuuut!

I runde nummer 4 satte Takras inn sin spurt og klarte å bli ferdig overraskende raskt. Hollender og Peter mistet flere poeng og hadde henholdsvis både 3 og 4 poeng igjen. Saulius klarte som eneste å redusere skaden og ble i nærheten av togmester Takras.

Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 4

Med kniven på strupen forsøkte bursdagsbarnet og Hollender å ta noe terreng tilbake, men Takras slo hardt til igjen. Hollender og Peter måtte forlate sporet i full fart og også Saulius mistet 6 poeng, men klarte så vodt å holde toget sitt på brettet. Mannen som påstod at han aldri vinner, slo til for andre gang i kveld.

1. Takras 8, 2. Saulius 1, 3. Hollender & Peter DNF

Ochse und Esel ble desserten. Saulius tok runde nummer 4, med igjen et voldsomt resultat for Peter. Takras ville ikke meddele resultatet så langt, slik at det var ganske usikkert hvem som kom nærmest Takras. Peter var klar til å påføre andre poeng denne runden og spilte fornuftig med esel (som gikk til Saulius) og okse (til Hollender). Takras avsluttet spillet i stil med noen kjappe utspill. Peter trodde at han hadde berget den andre plassen, men så plutselig fikk han noen oksepoeng inkludert en joker fra Takras (14 poeng) og skjønte at det ikke mente mye bra. Takras var mindre opptatt av den andre plassen for han vant igjen. Har den store Takras-tiden kommet til PG?

Spillet som gir deg lov å kalle folk for esel

1. Takras 129, 2. Saulius 164, 3. Hollender: 169, 4. Peter 179

Peter ble takket for godt vertskap og hermed ser det ut at det kan spilles oftere på lørdager framover….. i hvert fall for noen?!

Posted in Byer og Riddere, Ochse und Esel, Quoridor Kid, Settlers, Sjøfarere, Trans Amerika, Trans... | Merket med: | Leave a Comment »