Preikestolen Gamers

Norges mest aktive brettspillklubb på nett

Archive for the ‘Mammut’ Category

Gamliskveld i Grotten

Posted by sveinmain den 29. oktober 2013

Gamlisene strømmet til Grotten denne kvelden da oppstart var satt lovlig sent, 20.20. Mulig det var for at de gamle måtte sove middag først og drikke kaffe og spise mokkabønner før spillinga startet?!? På bysiden startet spillingen så tidlig som 18:30, med unge foler som Skillz, Kim, Nappeto og Takras.

WP_20131021_001WP_20131021_005

For første gang var spillet satt på forhånd. Vi skulle ta en tur til the Palaces of Carrara. De som ville være med dit, foruten Kramer og Kiesling var Hollender, Black ant, Peter og Sveinmain. Reglene var enkle og spillet vanskelig å beherske, men alle kom relativt godt i gang. Her skal en kjøpe brikker på markedet, bygge palasser, eller få besøk av selveste Kong Harald Rex og få poeng og penger alt etter hvilket byggverk og hvilken by en h
adde bygd i. Spillet er også preget av fjorårets Spiele des Jahres, Kingdombuilder, hvor seierskriteriene varierer fra spill til spill. Vi måtte bygge 4 i høyden, ha 20 poeng og samle 4 like symboler vi får av kongen alt etter hva vi har bygd. Den som klarer dette først kan proklamere at spillet er slutt. En spiller da runden ut. Sveinmain var førstemann som klarte å proklamere, og de fleste sa allerede nå??? Dermed var det telling og Sveinmain vant med en langside. 1. Sveinmain ……

WP_20131021_003WP_20131021_002

Sveinmain foreslo å ta en runde til med det samme spillet sto klart, noe alle var med på. Nye seierskriterier ble valgt. Denne gang skulle en ha 2×3 forskjellige symboler, en ting til og 20 byggeklosser til sammen på alle bygningene. Sveinmain kjørte samme strategien som i 1. runde og fikk lov å være startspiller da alle visste at det ikke lønnet seg. Han kom best i gang, og alle trodde han skulle seile avgårde av å vinne det hele. Men han slet med forskjellige symboler fra kongen, og fikk bare like. Så hev Black ant seg frempå og proklamerte siste runde, med alle langt bak. Men han hadde bommet og manglet ett bygg før han hadde passert 20 byggeklosser på byggene sine. Dermed gav han alle en gyllen mulighet til å score mest mulig poeng før han avsluttet. Peter bygde seg opp og Sveinmain scoret 11 poeng raskt. Ant bygde sin siste bygning og dermed var det telling. De 3 første gangene hadde den som avsluttet alltid vunnet, men denne gangen ble det annerledes. Peter klarte å kapre ledelsen etter å ha satset dyrt, men med meget stort uttelling, og kunne bli en fornøyd bygger av palasser i Carrara. Hollender derimot slet med strategien og havnet en runde bak de fleste. Hvor gikk det galt?!? Han prøvde å skylde på spillet, men….

The Palaces of Carrara ble godt mottatt, og er lett å lære. Forskjellige seierskriterier kan forlenge levetiden, men kan også være forvirrende. Ikke alt for kompleks, men likevel avansert nok til at det er mye å bryne seg på underveis.

Global MogulPå det andre bordet, bare noen meter over fjorden, hadde Skillz satt klart Global Mogul – et av de nyeste fra Mayfair. Spillet er helt uten brett, men har i likhet med Targi mange kort som lager spillområdet, i tillegg til store ark med veiledning til hver spiller. Sitat fra esken til spillet: Global Mogul is a limited action, worker placement, resource acquisition, and opportunity management game. Spillet kommer med nesten hundre små kuber i forskjellige farger, perfekt for den kubofile. Temaet er verdenshandel og å gjøre det best på verdensbasis, både med å eie markedsandeler og produksjon, men også å oppfylle kontrakter fra private og offentlige etater. Alle har de samme handlingene tilgjengelig, og i hver runde kan du gjøre en handling kun én gang. Timing er viktig, men også ressursfordeling.

Skillz hadde fått oppdraget av Takras for å lese reglene, og han hadde gått nesten religiøst til verks, med hele regelheftet i hodet. Systematisk forklart og full kontroll på papirarbeidet. Vi var alle klare, uten helt å være klar over hva som lønte seg. Skillz gikk for et firma som ingen andre kunne kjøpe pga penger i starten og kunne cashe inn $20 ekstra for hver Venture Capital-handling. I begynnelsen er det verd dobbelt så mye som noen andre vil få. Skillz mistet mulighet til å låse opp en ytterligere handling, men han fikk et enormt markedsforsprang ifølge alle andre.

Global Mogul

Kim Nappeto Takras Skillz
18 9 10 23
14 16 11 1
6 3 -3 21
4 4 6 3
0 2 3 0
6 0 3 3
3 0 0 0
0 0 0 3
0 0 3 0
1 0 0 1
53 35 31 55

Det var liten tvil om hvem som kom til å vinne, Skillz hadde et godt forspraing. Takras gikk aktivt inn for å sabotere Skillz plan, men verken Nappeto eller Kim fulgte opp dette og kranglet om å ha fullført flest private kontrakter – noe som gir 3 poeng til den som har flest.

Spillet er ikke vanskelig å sette seg inn i, men man må ha rikelig med øyedråper og vann tilgjengelig, for dette spillet ser skikkelig tørt ut. Det er ikke en prototyp på bildet, men det kunne minne om det. Ta hva enn brikker vi har liggende i huset, klipp ut noen lapper og sett noe tekst på. Selve mekanismen er god og solid, men det er vanskelig å komme over et nitrist utseende. Spillet var dog kjekt og det var mange interessante valg.

Poengtellingen var noget kompleks og det var mange ting å tenke på. Kontroll på markeder, kontroll på regioner, minst kontroll på venture capital, egne kontrakter, egne forretninger og en del ting til. Tabellen til høyre viser poengfordelingen. Vi noterte ikke hva som var hva, men gikk systematisk gjennom end game scoring.

MammutFør Nappeto tok kvelden ble Mammut lagt på bordet. Et spill som har fått for lite kjærlighet, men det spilles best med en litt yngre garde. Første runde var den korteste vi har hatt: 1 runde rundt bordet. Alle valgte taktisk fra midten, slik at sistemann ikke følte seg urettferdig behandlet og valgte resten. Andre runde ble helt lik. Tredje runde ble annerledes. Kim ville prøve ut mekanismen litt og stjal fra andre. Så stjal vi litt 1 eller 2 ganger. Siste runde, derimot, ble en egen klasse. Kim stjal fra Nappeto. Nappeto fra Kim. Kim fra Nappeto og om og om igjen. Så stjal noen fra Takras, og da tvang ham Kim og Nappeto å legge alt tilbake igjen. På’n igjen! Det ble en runde Bluff igjen på bysiden, så egentlig en tidlig kveld for alle.

Black ant gikk hjem for å presse sokkene sine, og vi andre tok en runde Fauna. Få spill hvor du kan lære om dyr og synes det er spennende i dette banebrytende spillet. Peter er alltid en slugger i Fauna, så også denne gangen. Han gikk straks i tet, hadde flest brikker og økte ledelsen hver runde. Sveinmain og Hollender knivet om 2. plassen og da de begge lå likt 30 poeng bak Peter valgte vi å avslutte spillet. 1. Peter, 2. Sveinmain og Hollender.

En god og hyggelig kveld var over på begge sider av fjorden. Blir det spilling før neste mandag? Den som lever får se. Ellers er planleggingen av årets adventskalender i gang! Stay tuned…

Advertisements

Posted in Bluff, Fauna, Global Mogul, Mammut, The palaces of Carrara | Merket med: , | Leave a Comment »

Hyttetur til Ølen

Posted by Takras den 31. juli 2011

Hvor er det vanligst av hvermannsen spiller brettspill? Jo, på hytta, selvsagt. Og en hyttetur hvor formålet er å spille brettspill kan man ikke takke nei til. Det ble litt reising for meg, men det tar man jo ikke skade av, spesielt når man er vant til å pendle i utgangspunktet. Hvilke spill pakker man med seg da? Det fristet selvsagt å ta med seg Starcraft eller Civilization, men det beste hadde vært å prøve flere spill som var litt kortere. Da ble det Hanging Gardens, Death Angel, Pandemic, Race for the Galaxy, Macao og Rory’s Story Cubes. Klær fikk jeg også plass til.

Verten viser oss rundt

Trollbu-hytta

Hanne storkoser seg med blåbær

Einar og Hanne fra Haugaland brettspillklubb ordnet med transport fra Karmøy, og Monica fra Stavanger ordnet med hytte. Tror du de hadde med seg egne brettspill? Selvsagt hadde de det! Og med grillmester Einar foran grillen hadde vi også garantert oss skikkelig god middag. Siden alle hadde med seg mange spill, skulle hver person få velge et spill hver, og Einar ble først.

Mens Hanne ordnet med grønnsaker, tenkte Einar å forklare Monica og meg om spillet Troyes. Men plutselig var hun ferdig med det, og vi fikk spille likevel. Etter et par runder med spilling måtte vi hjelpe til med å bære noe møblement. Etter en runde til tenkte vi å fyre opp grillen. Og etter neste runde ble det middag. Så spillet ble noget oppstykket, og tok adskillig lengre tid enn planlagt. Men var det bra?

Einar sitter med lure planer i Troyes

Flott spill, mange valgmuligheter

I Troyes skal alle kjempe sammen mot en invasjon av byen Troyes. Hver runde kommer det stadig nye fiender, og vi må bruke tilgjengelige ressurser på å bekjempe dem, ellers er det fare for å miste dyrebare ressurser. Ressursene er terninger og penger. Alle får tildelt terninger etter hvor de har plassert arbeidere, men terningene kan uansett kjøpes av andre spillere uten motstand, så lenge de blir betalt for. Med bare én handling per tur, så må man prioritere hva man vil, og håpe at de andre spillerne ikke bruker opp terninger som du har lyst på til neste gang det er din tur. Men det skjer som regel uansett, og man får andre ting å gjøre.

Mekanismen i spillet var meget flott og oversiktlig. I de første tre rundene kom det til syne nye handlinger vi kunne kjøpe oss inn på, men samtidig kom det nye fiender, og her måtte man også bruke ressurser. Spillet ser veldig fint ut, og etter hvert som man spiller, blir det plassert flere og flere komponenter på brettet, og det ser bare stilig ut. Einar vant spillet, men jeg lå bare ett poeng bak. Jentene lå kort etter, så dette var en skikkelig jevn runde. Spillet var morsomt og interessant, og hadde en fin dybde i seg. Noe PG absolutt må få tak i.

Grillmester og blåbærmester i full sving

Så ble det Monicas tur til å velge spill. Hun ropte bare ut Colosseum! Hennes yndlingsspill gjennom tidene. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, for spillet har flotte komponenter, et godt gjennomført tema og interessant spillmekanisme. Målet i Colosseum er å bygge et stort Colosseum og tiltrekke seg flest publikum. Hvordan gjør man det? Jo, man påvirker adelsmenn til å besøke din arena, og man skaffer seg et flott underholdningsprogram. Spillet går over 5 runder, og i løpet av de rundene bør man få seg en skikkelig avslutter, for det er slutten som avgjør det hele, ettersom poeng ikke samler seg opp underveis, men blir telt opp fra 0 hver gang, avhengig av hva du har å tilby.

Monica drar frem yndlingsspillet sitt

Fornøyde med publikumoppmøte i Colosseum

Meget tett blant jentene fremst og guttene bakerst

Det vanskeligste med Colosseum er å få en oversikt over programmene som er tilgjengelig. Med 30 stk er det ikke lett å velge hvilken retning man skal gå, og etter hvert som spillet går videre, blir det kamp om forskjellige aktører til å fylle programmene med. Vi har spilt dette flere ganger i PG, og det er aldri godt å vite hvem som vinner. Jeg hadde en skikkelig hard runde i begynnelsen og hadde ingen penger, og det så svart ut. Men plutselig en runde, så lå jeg fremst på poengskalaen. Hanne hadde en dårlig omgang og mente hun ikke kom til å klare det så godt, men kom ett poeng over Monica, og vant derfor. Noen poeng bak lå jeg, bare ett poeng over Einar, som comeback fra Troyes.

Et hardt løp i Macao

Min tur å velge spill. Da ble det Macao, som jeg hadde med meg. Mange fargefulle terninger her også, men en helt annen mekanisme enn Troyes. Alle følte seg skikkelig presset hele veien. Det var vanskelig å få ut kortene man hadde, og det ble delt ut mange minuspoeng. Jeg har ikke opplevd en runde med så mange minuspoeng, og handelsskipene ble flyttet på hele veien, ikke bare mot slutten, fordi man hadde ikke mye annet fornuftig å bruke kubene på. Monica lå hele tiden bakerst på veggen, helt til slutten, mens vi andre knivet om førsteplassen. Jeg trodde hele tiden jeg kom til å vinne, for jeg lå godt an på poeng. Men jeg fikk ikke løst ut mine «doble poeng»-kort for levering av jade og te, og mistet mye på det. Monica føk forbi, for plutselig fikk hun aktivert 4 kort fra brettet sitt, og de ga mye gode bonuser. Macao overrasker stadig, for jeg har enda ikke opplevd to like spill.

Plutselig var klokka over midnatt, og Hanne fikk lov til å velge spill. Alea iacta est (terningene er kastet) ble avslutteren. Et lettere terningspill hvor målet er å samle seg områder, og opprette et romersk par bestående av mann og kvinne i områdene. Jo flere man klarer å få samlet, jo flere poeng får man. Også her brukes terninger til å samle seg handlinger, men igjen på en annen måte enn tidligere spill. Dette spilles kjapt, og vi brukte en snau halvtime på det, tross at esken sa 60 minutt. Morsom mekanisme og en litt deilig avslutter. Einar tok en god seier i spillet. Men det var ikke lett å telle poeng, når hodene var trøtte og trege, så det ble telt en del ganger på ny og på ny. Et veldig lite kommersielt navn på et spill, må jeg si.

Fire gode spill ble spilt, men så var det kvelden. Eller var det det? Jeg fant frem Rory’s Story Cubes og forklarte reglene meget kjapt. Ikke at det er å mange regler. Spillet fenget kjapt, og historiene ble fortalt. Etter noen historier senere så ville de spille en runde til. Og en til. Så brukte vi alle 18 terningene samtidig, og flotte og morsomme historier ble opprettet denne kvelden. Et bitelite spill som absolutt bør være i samlingen. Men endelig ble det på tide med natt, for vi måtte opp tidlig for å rekke mer spilling neste dag, som var om 6 timer.

Einar er usikker på sin egen grådighet

Placeholder-brett med poengoversikt

Det var mange spill som stod for tur, blant annet Tribune som Einar brant veldig for. Problemet er spilletiden, og vi hadde bare 4 timer på oss til å spille, rydde og komme oss avgårde før min eneste hurtigferje reiste avgårde. Så vi ofret et tyngre spill for å spille flere lettere spill. Jeg hadde for eksempel veldig lyst å prøve Østbys Mammut, et spill som jeg ikke ser har fått norsk utgivelse. Vi er alle jegere som har kommet hjem etter jakten, og skal nå fordele byttet. Her kommer en meget interessant mekanisme inn, nemlig grådighet. I midten ligger all byttet fra jakten pluss litt til. Dyr, hammer, bål, kjøtt, pels og elfenben er blant byttet, samt noen skjulte ressurser. Tur etter tur skal vi ta akkurat det vi har lyst av fra en bunke. I begynnelsen ligger alt i midten. Man kan ta alt. Neste spiller kan gjøre akkurat det samme. Ta alt fra deg, men må velge en brikke som skal legges i midten. Neste spiller kan så ta alt fra denne spilleren igjen, men må også velge en brikk å legge i midten. Eller han kunne tatt den ene brikken som allerede lå der. Sånn går det helt til alle har fått utbytte. Så er det poengtelling, og den som har mest av eller minst av ting får pluss- og minuspoeng deretter. Ny runde, nye muligheter – og helt tilfeldige brikker i midten.

Mammut overrasket med en meget snedig mekanisme som passer godt for en primitiv setting. Perfekt for å spille med yngre for å lære seg om grådighet, for det lønner seg å velge sparsomt i dette spillet. Er man for grådig er det fort gjort å bli frastjålet brikker fra.

Hvems hage er den vakreste?

Etterpå fant vi frem Hanging Gardens. Da vi spilte det i PG ble det godt mottatt som et kjapt spill med mestringsfølelse, derfor hadde det også med meg for å finne ut hva andre syns om spillet. De mente de hadde sett lignende mekanisme fra et par andre spill, men jeg kommer ikke på navnene i farta. Det er vanskelig å følge med på hva de andre velger av brikker, og det er også vanskelig å være sistemann å trekke kort i en runde. Valgmulighetene er små, og det er utfordrende å finne kombinasjoner som gir mulighet for tempelplassering. Sluttellingen er også interessant, for ingen vet hva de andre har av kombinasjoner. Jeg fikk inntrykk av at de andre også likte spillet slik som vi gjorde, så dette blir en keeper.

Klokka nærmet seg kjapt reisetid, men Einar ville vise frem Cargo Noir som en siste innsats. Spillet er kjapt, men ikke så kjapt at det spilles på 45 minutt. Men vi fikk en god innføring i mekanismen og flyten i spillet. Vi er smuglere som skal smugle forskjellige ulovlige varer frem og tilbake og så selge disse. For å få poeng må man selge varer, og jo flere like varer man selger, jo dyrere poengkort kan man kjøpe. Men det er også viktig å kjøpe seg flere handlinger, opptil 5. Det er et worker placement-spill, men hver spiller får gjort alle handlingene sine og så satt ut på nytt med en gang, og så gjør neste spiller akkurat det samme. Så det er en fin flyt i spillet, og man må passe på å by riktig mengde penger for å ikke bli overbydd. Men vi måtte avbryte etter 4 runder, og plutselig var det poengtelling, slik at vinneren ble sistemann som gjorde trekket sitt.

Litt skjevt oppsett av brettet, men det har ingen effekt på spillet

1 enkel penge

Det eneste jeg har å utsette på spillet er temaet. Det er en veldig gjennomført tematikk, men det er ingen mekanisme som tilsvarer noen form for smugling. Det er et worker placement-spill med auksjonsmuligheter. Temaet kunne vært hva som helst av handel.

Dessverre var dette alt vi rakk, og vi måtte reise avgårde. Jeg har hatt en flott tur med flotte spill og enda flottere spillere. Dedikerte spillturer må man få til mer av. Tomler opp for denne flotte turen!

Venter på hurtigbåten i Haugesund

Posted in Alea Iacta Est, Cargo Noir, Colosseum, Hanging Gardens, Mammut, Rory's Story Cubes, Troyes | Merket med: | 7 Comments »