Preikestolen Gamers

Jeg må bare bøye meg i støvet for Sveinmains veldig kjappe og hyggelige rapport, det kan ikke overgås. Men, jeg kan supplere med … alle? Alle to Takras-spillene som Sveinmain ikke spiller.

Ferjeturen på torsdag har alltid tid til god stemning, spesielt med Rootbert som oppdager nye spill som han finner fantastisk, Sveinmains spøkefulle tone og Saulius’ gode humør. Det ble en runde Straw, hvor man skal laste ting på kamelen, men ikke for mye, for da knekker ryggen dens. Spesielt gøy da verdien er 49 fra Svein, og Saulius spiller retur, kontret av en retur, kontret av enda en retur, kontret av en copy, kontret av nok en copy, og så en retur! 10/10.

Så rakk vi en hel runde tur med Love Letter før vi måtte gå til bilen. Flott produksjon med den norske kopien, og faktisk et kort vi ikke kjente igjen fra den engelske.

Vel fremme begynte jeg sterkt med The Thing: The Boardgame, en rask favoritt for meg. Det ble en temmelig spesiell situasjon, da lederen gjorde gode beslutninger, møtte Stian alene i et rom, og etterpå oppførte han seg helt annerledes. Sannelig, han var tingen og ville ikke ta en blodprøve på seg selv. Da var naturligvis Stian også tingen, men basen var altfor vanskelig å redde, og maskinrommet ble ødelagt, nøklene var ikke funnet, radioen virket ikke og alt var fælt. En temmelig spesiell runde, men i godt lag. 8/10 denne gang.

Så var det klart for noe nytt: Wizard’s Academy. Her skal trollmennstudenter prøve å lokke frem en demon og bevise seg selv. Helt uten tilsyn fra ordentlige trollmenn skaper vi kaos og elendighet på skolen. Eneste måten vi kan vinne på er å lokke frem demonen og forsegle den, så vi kan ta dens krefter. Men alt går galt her. Med godt samarbeid og god puslespill-håndtering kom vi nesten i mål. Tematisk minner det om Big Book of Madness. Det var et kjekt spill men etter hvert føltes det som å ha en hyggelig gjest på besøk som ikke skjønte når det var på tide å dra hjem. Men ifølge spill-eier var det ikke vanlig å vare så lenge. 7/10.

Så var vi 3 spillere som ville prøve noe mer. Zoo Vadis har vi hørt om, en reinkarnasjon av Quo Vadis, bare mye lekrere å se på og strømlinjeformet design. Vi ble fort 6 spillere med Morten som forklarte reglene, uten å ha spilt det selv. Reglene var kjappe og spillet var også overraskende kjapt.

For å bevege seg fra bur til bur trenger man flertall av stemmene i buret man går fra, så det blir mange forhandlinger og avstemminger, men det går så fort unna til tross for flere forhandlinger, at spillet er over på 40 minutt, selv med 6 spillere. Det var veldig gøy, kanskje spesielt siden jeg vant, men dette er en tittel som skal i samlingen. 9/10.

Men da var det på tide med hovedretten. Kl 9 neste morgen? Ok, frokost, da. Twilight Imperium fjerde utgave. Seks forskjellige raser skal rase om å score 10 poeng først. Jeg er ikke veldig flink i spillet, men jeg koser meg med å prøve å få til ting, som å utforske, bygge og teste ut mekanikkene. Det er tydelig at de som kjenner spillet best vil vinne, men å ha det gøy er det viktigste.

Vi rakk akkurat å bli ferdige, etter 5 timer og 40 minutt eksklusiv pause, da Pitch Car-turnerning begynte rett ved siden av. Det var ikke overraskende for meg hvilke to spillere det stod mellom, men kom på en delt tredjeplass, det er ikke så galt at det ikke er godt for noe. Det føles ikke som et 6-timers spill, annet enn at man ser på klokka og innser at det har gått 6 timer! 9/10.

Da var det tid for mat og en kort pause før neste stor-spill skulle frem. Katherine var ledig og villig til å lære med Sky Team, det nye stor-omtalte samarbeidsspillet hvor man skal lande et fly – uten å snakke sammen. Hvis det er sånn ekte piloter vanligvis lander fly, tar jeg toget fra nå av.

Her skal altså en pilot og co-pilot samarbeide om å gjøre flyet klar for landing. Flaps, hjul, fart, retning, andre fly, helning og slikt må alt være helt på stell idet vi ankommer rullebanen. Utrolig mye som kan gå galt, og vi kan ikke snakke sammen om terningene våre. Vi spilte på hakket over introduksjon, og klarte det ganske greit, med grei bruk av kaffepauser, men vi landet helt smertefritt.

Det tok 5 minutt å lære og 15 minutt å spille. Det tok meg et par turer å skjønne hvordan jeg skulle kommunisere med co-piloten om hva jeg ville gjøre, uten å snakke om terningene. Vi kan diskutere litt, men absolutt ikke hva terningene sier. Når første terning er lagt ut, må vi være helt tause.

Utrolig originalt lite spill. Dette må spilles mer. Tenker det blir enda mer gøy når man spiller med samme co-pilot flere ganger og blir kjent med hverandres tanker og kan prøve vanskeligere og vanskeligere flyplasser. 10/10.

Og så er det tid for kveldens høydepunkt, nemlig Battlestar Galactica, et spill som aldri skuffer i form av unike opplevelser. Denne gangen ingen unntak.

I BSG får alle en unik karakter med unike egenskaper. Denne gangen valgte vi helt etter eget ønske og hva som høres gøy ut, og vi glemte fullstendig å koordinere sammen. I kveld ble det en forferdelig dårlig miks av egenskaper og altfor få av en type kort. Dette lovet dårlig. Men, vi valgte gå videre med det, for gøy skulle vi ha det.

Vi fikk en røff start og mistet mye moral tidlig. Det ble stadig flere og flere cylon-skip som fulgte etter oss, og vi måtte sørge for å gjøre det som i episode 1 av serien. Vente på Cylons, og så hoppe videre så snart vi kunne. Det føltes veldig som episodene, og det føltes dårlig på en meget god måte. God simulering.

Demitrius måtte vente, her var det altfor mye annet å fikse. Og vi hadde omtrent ikke mulighet å fikse noe som helst, med mangel på blå kort. Men det var ganske tydelig at det ikke var noen Cylons blant oss.

Sleeper-fasen endret fort på dette, da gikk ting mye verre for oss. Espen var klar kandidat til å være Cylon, men det var vanskelig å få ham airlocket. Og verst av alt var Gustav som neste Admiral i rekken dersom Espen ble henrettet, var også mistenkelig Cylon-aktig i sin oppførsel.

Håpet var ute for menneskene, men som vanlig i BSG, så er ting aldri avgjørt før det faktisk er avgjort. Vi som mennesker kom oss utrolig mye lenger enn vi antok, takket være passive handlinger til avslørte Cylons. Og det endte opp med et terningkast! 1-6 på terningen var forferdelig, mens 7-8 var suksess! Og det ble… en 2-er…

Battlestar Galactica leverer nok en gang på anklager, generelle klager og fortvilelser rundt bordet – på en god måte. Alltid god stemning rundt dette bordet. Men bare sjekk så mange Cylon-skip! Godt det ikke er Unfathomable, da hadde vi tapt på grunn av å gå tom for modeller til fiendene. Helt utrolig at det gikk så bra med så elendig sammensetting av karakterer! 10/10!

På søndag skulle vi spille Root. Det var avtalt kl 9, men dessverre kom ikke to av dem på tiden. Men vi fikk i gang spillet med fire spillere likevel, etter nesten en time med venting og usikkerhet. En litt kjedelig start på dagen, men spillet var gøy. Jeg var slemme kråker som slengte ut feller, men jeg var tydeligvis en åpen bok, for alle visste hvilke tokens jeg hadde lagt. Det gikk ikke bra for meg.

Det stod mellom Andreas og Morten, hhv Kattene og Ridderne. Øglene gjorde det også ganske godt, til tross for at han aldri ble hatet som utstøtt, men det er ganske motbakke hele spillet å være øglene. Et sjeldent syn at kattene vant, men med Andreas bak roret er det ikke overraskende. 9/10.

Helgen bestod ellers av flere runder med kortere spill som Spicy, So Clover, Welcome to the Dungeon og SCOUT som alle er gode spill.

Så er det dessverre tid for avslutningen. Veldig bra opplegg i MidWinter. Alltid kaffe klar på kanna, og om det ikke er det, er det fordi noen allerede er i gang med å sette på ny. Alltid mulighet å kjøpe snacks og brus. Alltid mulighet å få hjelp fra meeples, som følger godt med.

Og det er ikke rart det er så godt arrangement, når Einar kaller ned hjelperne fra salen til å komme foran, og nesten halvparten reiser seg og går frem. Alle disse hjelper godt til for å gjøre MidWinter til et så bra arrangement som det er.

Tusen takk til alle! 11/11 poeng.

Jeg vant dessverre ikke Rising Sun. 1/10 😛

På hjemreisen rakk vi to runder med det flotte spillet The City. Her skal du bygge deg opp kort og poeng så godt du kan. Jeg fikk fort i gang en god motor og fikk en stor seier. Vi prøvde spillet på nytt, nå da alle forstod reglene, men allerede i tur 2 måtte vi gå til bilen.