Kjemileksjonen 101

Det var labert med oppmøte i PG denne gang og mange meldte frafall. Afro hadde lyst og anledning, men visste nok ikke at han skulle opp i eksamen denne kveld.

Takras hadde flere 2-manns spill klar til å sprettes, men Alchemists med sine flotte farger virket mest forlokkende på Afro. Med to spillere er det fint med tanke på spilletid og førstegangs-eksamen.

Hva får du ved å mikser følgende?

Svaret er ganske innlysende: en rød, positiv drikke!

Og hva med følgende?

Svarte du en negativ blå! Beklager, det er rød positiv nok en gang.

Fire farger, pluss og minus, og så den aller verste: den nøytrale.

Ikke nok med det, men du må lære deg hva slags drikker heltene vil ha, hva slags teorier du kan publisere, hvordan du kan tjene penger og hvordan du kan snike inn smaksprøver på den stakkars studenten.

Takras virket å være en profesjonell kvakksalver.

Litt av moroa med spillet er at ja, vi er alkymister, og nei, vi vet ikke hva vi gjør. Vi vet ingen ting før vi prøver ut ting.

Alt dette virket å bli ganske meget for Afro, som slet med formularer, krysskjema, molekyler av store og små i tre farger og pluss og minus. Takras begynte bli bekymret for å skremme brettet ut av Afro med denne kompleksiteten.

Men, vi hadde det gøy. I alle fall Takras. Og stole på at Afro ikke kvakksalvet seg til en bløff med å like spillet. Men neste gang skulle han sjekke en video først. Neste gang! Aha!

Knusende resultat, 43 poeng til Takras og 15 til Afro.

Alchemists er er kjempeflott spill. Det krever ganske mye av deg første gang, men når det sier klikk, og bitene faller på plass, da er dette en ordentlig lekkerbisken av hovedrett.

Roten til god Haggis

Sveinmain varsler om sitt fravær på kommende mandagsspilling og inviterer til fredagskveldsspilling. Folk er nok for opptatt med gullrekka på NRK (fins det lenger? #outoftouch) og prioriterte ikke PG, så med tilkalling til Stavanger fikk vi med oss gjest Fargo.

Mens noen var hyttefast med Loopin’ Loouie eller hjemmefast med selskap og spilte digital implementasjon av Root, kunne Sveinmain, Takras og Fargo nyte en fysisk utgave av spillet.
Sveinmain har en gang prøvd spillet som Riverfolk, og denne gang ble det kattene. Takras prøvde seg på de ferske Muldvarpene og Fargo de rykende ferske Ravnene.

Tidlig ute fikk Sveinmain en kraftig ledelse. Overflod av tømmer på brettet og fikk seg 13 poeng mens de andre satt med skarve 1 og 2 poeng. Men en bombe fra Fargo sendte Sveinmains planer i feil retning, og det markerte starten på en dårlig trend for kattene.

Takras sine muldvarper begynte å sprette opp rundt omkring på brettet, og hans lojale embetsmenn gjorde at det ble mange handlinger å gjøre. I tillegg prøvde vi en ny kortstokk med mange andre muligheter, og han craftet som en helt, som ga mange muligheter.

Sakte men sikkert, og plutselig helt brått, hadde kattene mistet alt fotfeste. Så skjedde noe ingen av oss har opplevd: kattene mistet Fortet sitt! etterpå gjorde Sveinmain et desperat angrep som resulterte i sin egen eliminasjon. Vi hadde aldri tenkt oss muligheten engang.Fargo hadde gjennom hele spillet markert seg som en trøbbelmaker, men han fikk aldri sjansen til å utagere planene sine og endte på skarve 6 poeng, mens Takras, uten kattene, enkelt kunne kuppe seieren.

Sveinmain satset på å få poeng fremfor å bygge opp styrkene sine, og hadde veldig lite å rutte med når kampene begynte. Sterk ledelse men svak sluttspill. Neste gang må man nok balansere litt mer.

Haggis og Whisky

Kvelden var ikke lenger ung og vi så etter en liten dessert. Valget falt på Glen More II, og vi brukte selvsagt fjellet, og også den femte krøniken: Haggis!

Sveinmain forklarte reglene i superfart, under prestasjonsangst på tid, siden det var så sent. Og Takras prøvde på det samme med den nye haggis-modulen og glippet kraftig på en viktig regel rundt poengene.

Glen More II er et flott abstrakt spill med akkurat passe kompleksitet og spilletid. Grafikken er gjerne litt for mørk for å kunne nyte den flotte kunsten der, men alle symboler kommer godt og tydelig frem.

Men den tidlige blemmen var riktignok straffbar for alle, mest Sveinmain, og likevel ble han rikelig belønner på slutten da terningene kom i hans favør. Oddsen var derimot ikke tilstede for Fargo, som hadde seks eller syv omkast og klarte ikke lande en eneste 2-er, med 33% sannsynlighet per kast.

Glen More II
Glen More II

Wisting, maur, sau og elv.

Endelig litt folk igjen i Grotten

6 spillere skulle ta turen til Grotten denne mandagen, og Nappeto tok turen under fjorden fra Stavanger. Mens vi ventet på flere spillere tok vi en tur til roll & writespillet Trail of Tucana. Etter en kjapp regelforklaring var vi i gang. Litt for kjapp forklaring denne gangen da ingen husket å ta bonuspoengkortene som lå godt synlig for alle spillerne.

Afro – ubeseiret i Trail of Tucana.

Når Sveinmain sa at han hadde A til A, så hadde plutselig alle oversett bonuskortene og de forsvant i en fei, da ingen visste når de hadde klart bonusene. Men heldigvis var det ikke NM denne gangen så det ble en god politisk avgjørelse – alle skal få! Afro, som foreløbig var ubeseiret i Trails, vant også denne gangen med et mesterverk av et edderkoppnett på kartet sitt.

Trails går til hele 8 spillere og er en flott oppvarmer til en innholdsrik kveld. 7/10.

Myrmes – tok hele kvelden, men absolutt verdt det!

Med 6 spillere delte vi oss i 2. Både Nappeto og Ant hadde tatt med Myrmes, og Tone ble med og spilte maur som skulle lage sin beste tue. De skulle formere seg og selvsagt ha nok ressurser til å sanke nok poeng på brettet. Litt forsiktig med poengene denne kvelden, men Black ant forsvarte navnet sitt og æren og klarte å slå ringreven Nappeto, mens Tone som eneste dronningmaur kjempet tappert men måtte se seg slått knepent av gutta denne gangen. 1. Black ant, 2. Nappeto, 3. Tone.

På det andre bordet ville vi alle oppklare gamle saker i spillet Cold Cases – kalde spor. Temaet er rundt etterforsker Wisting av Jørn Lier Horst, som skal på et slagskipaktig brett finne tyvene som gjemmer seg på andre siden av brettet. Tyvene har etterlatt seg spor, og disse skal de fjerne(5 stk) for å kunne vinne spillet. Wisting derimot skal fange tyvene fra 3 til 7 ganger tilsammen alt etter antall spillere.

Tyvene Afro og Peter passer seg for W magneten til Wisting

Litt skeptiske startet vi, Sveinmain som etterforsker Wisting, mens Afro og Peter tok rollene som tyver. En fiffig forflytningsmekanisme hvor Wisting kan få tilleggsflytt og tyvene måtte vurdere når de skulle gi han en ekstra handling gjorde spillet ekstra interessant. Wisting klarte med hjelp av noen spesialkort å fange tyvene 4 ganger tilsammen og kunne feire med kake på politikammeret, mens Afro og Peter måtte klare seg på vann og brød i karsjotten.

Wisting – på jakt etter kalde spor!

Cold Cases – en battleshiputgave av Scotland yard, bare bedre og overraskende bra. 8/10

Peter måtte gå tidlig, men vi hadde en liten time igjen. Så hvorfor ikke spille det kjappeste WP spillet på markedet – The River? Spillet satt opp på 3 minutter og regler forklart på 5 til Afro som ikke hadde spilt før.

The River – vakkert, enkelt og meget spillbart.

Her skal vi utvikle tomtene på brettet vårt som alle grenser til elva. Vi skal hente landskapsbrikker, 3 sorter råstoff eller bruke disse til å score poeng på oppdragskort. Ikke veldig avansert, men likevel nok til at vi får nok valg til at det blir vanskelig nok + at en kan ødelegge for hverandre. Etter ca 45 minutter så er spillet ferdig. Ingen vet hvem som ville vinne, og derfor er tellingen ekstra spennende. Peter scoret 40 poeng, Sveinmain 43, mens Afro kunne hoppe i elva av glede med hele 44 poeng.

The River er et av de mest undervurderte spill der ute. Spilletiden i forhold til hva du sitter igjen med gir mye value for money. 9 av 10 på skalaen – minst!

Peter – Den gode hyrde

Som en avslutter tok vi en runde Battle sheep. Her skal vi sette 16 sauer ut på en begrenset eng. Du skal så spre disse ut på enga. Gå den retningen du vil, med så mange du vil, men kun en kriterie – du må gå så langt du kan. Etterhert blir du sperret inne av de andre spillerne, sperrer andre inne og vips så er spillet over. Sveinmain og Peter hadde spilt før og kjempet godt mot hverandre. Afro fikk spre sine sauer i fred, men likevel klarte Peter å spre alle sine sauer ut på enga og vant fortjent. 1. Peter 16 poeng, 2. Afro 14 poeng, 3. Sveinmain 12 poeng.

Alle sauene har hver sin personlighet

Battle sheep – tatt over tronen fra Hey, thats my fish! som er nesten likt, men tar mye lengre tid å sette opp. Veldig kjapt og veldig kjekt. Gir det 8,5 av 10. Afro likte det så godt at han lånte med seg spillet hjem:-)

6 spillere – endelig spilling igjen på 2 bord i Grotten. Håper det skjer ofte når høst og brettspillsesongen går en mørk og lun fremtid i møte.

Ant and the Ant – lykkelig vinner av Myrmes

Hvem får ligge med Henrik?

Spørsmålet kan henge i lufta inntil videre – men 3 spillere hadde benket seg i Grotten, og mens en ventet på spiller nr. 4, så hadde en med svenske aner tatt med spillet – Slottets Nycklar.

Her skal en lukke å låse dører med kort og prøve å komme seg fra den ene siden av brettet til det andre med å spille kort som passer med dørene en skal igjennom. De andre spillerne kan selvsagt låse dører du har åpnet og sabotere. Men sjelden lønner sabotasje seg i spill. Sveinmain tok ansvar gang på gang og ødela både for Peter og Afro, som begge hadde muligheten til å vinne. Sveinmain kom selvsagt langt bak, mens Peter fant gullkista, en ekstra handling og vant relativt konfertabelt.

Slottets nycklar, var ikke helt venn med PG denne mandagen. 6/10.

Robert hadde ankommet, og endelig skulle vi få et norskprodusert spill på bordet i PG. Offshore hadde lenge pirret oppmerskomheten. Når Afro hadde vært de fleste plassene på spillet, så måtte det selvsagt prøves. Her var det 3 enkle handlingsvalg ala Ticket to ride – Kjøp en teknologi, åpne et oljefelt + borr etter olje, eller selg olje på markedet. Men bortsett fra det hadde spillene ingen likheter. I Offshore bør spillerne samarbeide litt. Hvor mye er opp til hver enkelt. Men hvert oljefelt kan åpnes av 2 spillere og begge får alle fordeler av å gjøre dette, så hvorfor ikke. Før og etterpå er begge sin egen lykkes smed selvsagt. Når et felt åpnes skal det borres. Det er selvsagt med en viss risiko(blow-out) som i det virkelige liv, så også i Offshore. Det er lagt inn en puch your luck mekanisme som fikk stemningen i grotten i taket. De som ikke var med på moroa prøvde det de kunne for å presse de som borret etter olje til å borre litt dypere, for å øke sjansen for at alt kollapser og gevinsten ble derretter. Det hele ble en jevn affære, men Robert tok Afro med et simplet poeng, mens Peter sikret 3. plassen 5 poeng bak med ett poeng på Sveinmain.

Offshore – et kinderegg av et spill – Push your luck, samarbeid og sin egen lykkes smed. 9/10 på terningen.

Så skulle vi ta turen til Henrik, nærmere bestemt den 8 i spillet Tudor. Henriks i PGs tilfelle 4 tidligere hustruer skulle kappes om å nå hans gunst, og ha nok flinkhet, klokskap, vakkerhet +++. Konkurransen var hard, og underveis så dukket det opp god karma, dårlig karma, og ikke minst rykter. Ryktekortene var utrolig morsomme, og spesielt når Afro og Peter leste de opp med overdreven kvinnelig engelsk aksant. Disse gav minus på egenskapene til en av de andre hustruene, og endte til slutt med at Robert havnet på minus på vakkerskalen, og var ute av spillet. Henrik ville ikke ligge med en styggass. Men heldigvis for Robert klarte Peter i samme runde å være den vakreste, flinkeste og den med mest sjarm. Han kom seg akkurat bort til Henrik og fikk kongens gunst mot en liten tjeneste – selvsagt, mens vi andre så vekk.

Tudor – morsomt, kjekt, spesielt med innlevelse. 7,5 av 10.

Som en avslutter tok vi en tur til Roll & writespillet Trails of Tucana – også oppfunnet av de kreative nordmennene bak forløperen Doodle City. Ikke ulikt Doodle city skal en lage streker på et kart og forbinde bygninger med hverandre. Men isteden for terninger så var det kort denne gangen som bestemte hvor strekene skulle gå. Ingen hadde oversikt over hva de andre hadde/gjorde, og kampen om bonuskort, de som først forbinder ulike deler var hard. Afro trakk inn det ene etter det andre. Hvordan han fikk det til må bli en godt bevart hemmelighet, men han vant overlegent med 91 poeng. Sveinmain fikk 71 og de andre fikk også poeng.

Trail of Tucana – et av de bedre Roll and Write-spillene der ute. 8/10.

En utrolig kjekk kveld var over. Lenge siden stemningen i Grotten hadde vært så høy, enten det var sladrekort i Tudor eller når det runger BLOW, BLOW, BLOW i Grotten. Peter trekker nølende en ny puch your luck brikke fra posen, med dertil jubel når brønnen går i BLOW – litt av en JOB… Kanskje en dobbel en!

Den gule prinsessen Peterine fikk sin utkårede Henrik VIII

Jump Drive og en sjelden reprise…

F27EFC27-E9D3-4753-A08C-7493639AE473Grottesamling – småskummelt etter siste dagers nyhetsoppslag. Likevel godt med oksygen og god temperatur gjorde at Peter og Afro tok turen til Sveinmains Grotte. Her ventet en nykommer i PG på folket – Jump Drive.

Spillet som er en remake av The City – er et spill hvor en skal bruke kort som penger og få inn nye kort og etterhvert omdanne disse til seierspoeng. Førstemann til 50 poeng vinner. Spillet har hentet inpirasjon fra Race for the Galaxy serien, men selv for folk som ikke er inni den verdenen så satt ikonografien lett og spillet var lett å forstå. Såpass at kun 4 poeng skilte vinneren fra taperen. 1. Afro som fikk sin første PG-seier og 56 poeng. 2. Sveinmain 53 og 3. Peter 52 poeng.4D189C4A-CBB2-4DA1-9BBF-A81C1F1C80FCRobert tok også turen, og han var meget klar for å spille ukens snakkis i PG, nemlig forrige mandags suksess – Riverboat.  Sjelden spilles samme spill 2 mandager på rad. Men i dag var alle var klare for en ny runde, og denne gangen skulle spillet faktisk bli enda bedre. Med 4 spillere blir grønnsaksmarkedet trangere og det ble hardere kamp om båtene varene skulle sendes med og ikke minst duellen om å vinne både New Orleans og Havneoppsynsmannen. Det var vanskelig å få det en skulle ha, men likevel klarte alle å følge hverandre poengmessig alle rundene.5EB3D2B8-16F4-4584-B099-0C219BE9FB52 Før hver runde skal alle velge hvilken fase en vil starte, som alle gir sine fordeler. Og skal jeg sende varen ut på hvilken båt? Det var skikkelig tett og temperaturen i Grotten steg. Siste runde var hard, og mye kalkulering og tenking. Robert lå an til å vinne både New Orleans og Havnemannen, men Sveinmain satte inn alt på å vinne havnen, og klarte det med ett flytt.

5F3E5A1B-11DF-498C-92EF-78243E7E3D12
Trangt om plassen i New Orleans

Robert vant bare New Orleans, men likevel nok til at Afro og Peter dermed ikke klarte å henge med poengmessig i siste runde. 1. Robert 133, 2. Sveinmain 128, 3. Afro 118 og 4. Peter 115 poeng.

Riverboat, enda bedre med 4 spillere. Gir det en av mine sjeldne 10ere!

FA22E083-BA69-4E5A-B26C-25568E8CC877
«Jeg vinner aldri første gang jeg spiller»  – Robert en fornøyd vinner!

Afro ville hjem, men erfarne gutter i PG kan trikset – hva med en runde med et spill han liker og som ikke tar for lang tid? Jump Drive kom igjen på bordet og Robert fikk en litt for kjapp introduksjon. Vi alle trodde denne runden også var like jevn som den forrige, når Afro plutselig sier at spillet er over. Han hadde 51 poeng og vant overlegent, foran Peter med 36 og Sveinmain med 35. Robert gikk også i pluss – såvidt på en klar sisteplass.

63309CBC-E0A7-4ADF-850F-2FAE7D6469BF
Afro – knuste alle i sitt nye favorittspill Jump Drive

Nok en herlig mandag var over – nye sjanser neste mandag for gamle og nye spillere:-)

Riverboat – Kieslings glemte skatt

Azul kom ut i 2017 av Michael Kiesling sammen med 2 andre spill – Heaven & Ale og det ennå mer ukjente Riverboat. De 2 siste druknet i at Azul ble Spiele Des Jahres og fikk masse buzz. Men en spurv hadde hvisket Sveinmain i øret at Riverboat var ennå bedre. Og denne kvelden, når høsten hadde kommet til Jørpeland, skulle det endelig testes ut – skikkelig!6D44C158-5A25-4D05-9E0B-171C2D791E7AAfro og Peter hadde ankommet Grotten og var alle klare for en regelforklaring. Riverboat er ikke ekstremt vanskelig – over 4 runder a kun 5 faser hvor en skal dyrke jorda, plante, høste og levere på opptil 2 båter(3 i siste runde), skaffe oppdragskort, og sette ut max 2 eventyrere(grønne menn, opptil 3 i siste runde) som scorer poeng for deg.

Hørt det før? Ja, mange andre spill har kanskje spill med samme tema, men Kiesling har klart å gjøre det hele med en twist. En velger selv hvilken fase en skal starte, og den som starter en av de 5 fasene får en fordel de andre ikke får. En kan sette menn i New Orleans – byråkrater som kan gi hele 20 poeng på slutten, og ikke minst havnefogden(gul brikke) som går langs kaien, og henter poeng til slutt for alle båtene han passerer, eller halvparten om du ikke kommer lengst med denne. 7A585B8F-43E0-4DE0-9FCE-6E696A98020AReglene satt som støpt og alle skjønte det kjapt. Her var det ikke så komplisert at misforståelser ødela spillopplevelsen. Men litt å tenke på var det. En måtte passe på å ha nok bønder til å dyrke de 8 jordbrikkene som kom opp i begynnelsen på fase en. Dyrker du færre får du levert mindre. Peter satset hardt på dette og startet vel alle disse fasene, med dertil fordel(en ekstra brikke). Peter var også sjefsdyrker. Han hadde tatt alle potetene og scoret 12 poeng tidlig på en låve i potetenga. Ingen andre var i nærheten. Afro satset på byråkratene i New Orleans, mens Sveinmain satset på havnefogden. Peter tok opp kampen med Afro, men helt overraskende på slutten så gav Peter Afro majoriteten i New Orleans. Han hadde aldri gjort det om det var Sveinmain kampen sto mot. Men han så noen andre poeng hverken oss andre eller Peter kunne finne på slutten. Det hele ble dermed en meget jevn batalje. Afro fikk sine 20 New Orleans-poeng, mens Peter måtte nøye seg med 10. Sveinmain fikk hele 29 poeng på havnefogden som han fikk til enden på skalaen og poeng for alle båtene sine. Mens Peter og Afro fikk 1/2 parten  av sine båter. De 29 poengene var vanskelige å ta igjen, og Sveinmain vant med 4 poeng på Peter og 6 på Afro. 4D189C4A-CBB2-4DA1-9BBF-A81C1F1C80FCVi fikk straks en aftermatch – ikke ulikt sjakkspillere som diskuterer spillet etter kampen. Hva kunne Peter gjort annerledes, og hvor glapp det for Afro. Elsker slike aftermatcher – og alle hadde vel sine muligheter til å vinne! Men vant gjorde spillet.

Riverboat: 9,5 av 10 på skalaen – blir spennende om karakteren går opp eller ned etter flere gjennomspillinger. 325A9878-3CFE-4A6F-91F0-623E33CC6F6CIngen spillkveld uten dessert. Peter ville introdusere Einfach Tierish til Afro. Det mest spilte auksjonsspillet i PG. Her gjelder det å få mest poeng på auksjonene, men ikke å sitte igjen med minst penger når spillet er slutt. Gjør du det taper du uansett om du leder med en hel hest. Lettere forklart enn gjort av Peter. Han hadde nettopp svidd av gode penger på en fet auksjon når spillet sluttet. Dermed vant Sveinmain med 7 poeng, foran Afros 2×0. 62AA52E3-B855-449C-B0A6-A7FA7FCF17EFAlltid kaffe etter desserten – denne gangen med No Thanks på menyen. Peter en real revansje. Han beholdt de gode harde pakkene og sendte mykpakkene til Sveinmain og Afro som bare tok i mot, og i mot. Dermed 2 tapere og en vinner som kunne gå ut i en herlig kald høstkveld å tenke: Nå begynner brettspillsesongen!

Sees neste mandag kl. 1930  i Grotten! Be there:-)C09DD041-4231-4297-B456-FC7DB6EF8170

Bare rot i Taverna

Kort varsel denne mandagen for Takras Taverna, men Afro, Oscar og Hollender var alle parate. Tross Tavernaens rykte for fantasy, var det lite å finne blant kveldens meny, men valget falt på Root, som er så nært man kanskje kommer.

Root handler om en skog som for lenge siden var regjert av Rovfuglreirdynastiet Takras, inntil skogen ble invadert av katteherskerinnen Marquies de Cat eu Hollender og hennes styrker med katter. Marquies vil benytte seg av ressursene skogen har å tilby og gjøre noe nyttig med det. Skogens innbyggere ledet av Afro ser ikke slikt på det, og opplever at kattene plyndrer skogens ressurser og industrialiserer det vakre landet deres. Samtidig har rovfuglene bygget seg opp og skal ta tilbake sin arverett på skogen. Krig er uunngåelig.

Den spede begynnelse av kveldens Root
Spillets første tur er i gang.

Omstreifer Oscar var ikke enig i at fuglene skulle komme tilbake igjen og begynte å krige tidlig mot dem. Det ble en meget saktegående invasjon fra fuglene. I mellomtiden økte sympatien for skogens mindre raser, og sympatien spredte til nærliggende åpne områder.

Det var en skitten seier!

Hollender

Afro sparte langt og lenge på kortene sine før eventuell opprør tro til, men sympatien ble stadig spredt til mange skogsåpninger, så han tviholdt ikke på kortene. Ferdamann-omstreifer Oscar ignorerte viktige oppdrag som å jage bort bjørner, og tok en interessant tilnærming på oppdraget om å jage bort skurker. Han var skurken selv, og ved å dra bort, fikk han ære for å ha fjernet skurken. Logikk!

Hollenders katter tok en tidlig omgruppering og styrket seg nærmere hovedkvarteret sitt, i forberedelse på innkommende fuglekre. Ingen følte seg trygge mot Afros allianse, med unntak av Oscar, som hadde en forkjærlighet til de undertallige, og ikke noe som helst elsk til fuglene eller kattene. De fikk smake hans vrede. Til fleres overraskelse valgte Oscar å inngå en koalisjon med Skogsalliansen, og ga opp sin sedvanlige måte å vinne spillet på via poeng.

Kattene har sikret seg nordlige posisjon.
Kattene har bolstret seg i nord, mens fuglene har blitt tynnet ut.

Poengene krøp seg opp mot 30 for alle tre lag. Oscar var ikke lenger representert og måtte ri på ryggen til Afro for å kunne ta seier. Etter mye Sveinmain-manipulering fra Takras, klarte han å få fokus mot Hollenders styrker i stedet for seg selv, og Oscar fjernet Hollenders mulighet å vinne denne runden. Takras var skeptisk til å få inn en seier, men så en åpning ved å angripe Hollender i et hjørne hvor han var dårlig representert. Etter første angrep var det lite forandring, men angrep nummer to gjorde utslaget. Da var det bare å håve inn poeng fra sine reir, og klatre til 30 poeng.

Hollender var forbløffet over at Sveinmain også var her denne kvelden, uten å være fysisk tilstede. Det var en skitten seier! utbrøt kattemesteren. Oscar mente at det var han som vant, selve Max Manus i Root, men Takras kontret dette med å si «Max Manus hvem?», fordi vinneren er den som skriver historien.

Root avstemming etter kveldens sesjon.

1. Takras 30, 2. Hollender 26, 3. Afro 23 (med Oscar på slep)

Root er et kjekt spill med relativt enkle regler, tydelige kort med artig grafikk, men med mye variasjon og lureri underveis.

Det ble nesten kun Root. Vi avsluttet med en runde Trails of Tucana fra norske Kristian Østby og Eilif Svensson. Dette er en slags «oppfølger» til Avenue, i den grad at man flipper opp kort, og skal tegne streker på et ark. Turene går fort, men valgene er likevel ikke enkle. Noen er mer heldig enn andre, og Hollender-gjengen viste seg sterkest her i gården.

1. Oscar 85, 2. Hollender 74, 3. Takras 67, 4. Afro 58.

Istanbul og Torres

Mandag er Preikestolen Gamers mandag. Også midt på sommeren er et brettspillaktivitet på Jørpeland. 4 spillere med 4 forskjellige nasjonaliteter møtte på spillkjøkkenet, som denne uken fikk sitt offisielle status som internasjonal godkjent brettspill-lokal.

Første spill på bordet ble Istanbul med mokka-utvidelsen. Spillbrettet var dermed 4×5 og det gir lengre reiser mellom de utvalgte plassene. Med kaffe i spillet som en ny måte å samle diamanter på og guild-cards som ekstra fordel var det plutselig mange interessante valg. Siri startet og fikk tidlig i spillet tak i sin femte hjelper og en første diamant i den store moskeen. Hollender hadde sikret seg en fordel med å kunne reise mer enn bare 2 felt i en rett linje. Han bygget opp noen kjappe kombinasjoner som førte til mange billige diamanter. Peter og Abdullah samlet forskjellige varer og før alle hadde kommet i gang med å samle diamanter, hadde Hollender allerede 5 stykker og vant dermed overlegen.

Siri foreslo å spille Istanbul en gang til, noe som ikke ofte skjer i PG-sammenheng, men dette var et smart valg. Som supertaper sist runde fikk Peter lov til å starte. Han valgte å konsentrere seg om guild-cards. Ved hjelp av et bonuskort fikk han tak i flere slike guildcards. Ingen stoppet ham, for alle var opptatt med å samle diamanter så fort som mulig. Nå var det Hollender som satt parkert, for alt han planla ble utført av andre like før. Peter og Siri kom best i gang og begge hadde mye penger og spurtet til det ytterste hjørne for å sikre sine siste diamanter. Hollender kunne ikke stoppe dem. Abdullah samlet sine diamanter på den andre siden av brettet. Siri og Peter kom begge på fire, men så spilte Peter et guild-card som han kunne kjøpe en moskebrikke med rabatt og fikk slik sin femte diamant. Hollender og Abdullah kom begge på 3, mens Siri tok den andre plassen.

Alle var enige at noen guild-cards var veldig sterke, men når flere bruker dem vil fordelene jevne seg mer ut.

Abdullah og Siri sa takk for seg. Peter og Hollender fortsatte med Torres. Et meget taktisk spill med flotte tårnbrikker. Med to gamle sjakkspillere ble det hele en spennende affære. Etter en kort regeloppfriskning var spillet i gang. Peter startet og jobbet hardt for å holde Hollender utenfor slottet sitt. Men alle slott har mange innganger og de er kun blokkerte hvis det står riddere i veien i samme etasje, så Hollender fant en vei inn i Peters slott og ved hjelp av et kort kom han inn i nest høyeste etasje og i samme tur på samme nivå som Peter. Peter utvidet nå heller et annet slott, men også der var Hollender som rask fikk ut noen nye riddere på brettet. I sin siste tur utvidet Hollender et slott som han hadde alene. Så etter den første tellingen ledet Hollender med cirka 10 poeng. Nå var det viktig å passe på at Peter ikke fikk mer poeng og Hollender utvidet ledelsen litt etter runde 2. Peter måtte nå sette inn sine riddere for å få poeng, men dermed fikk han ikke bygget så mye. I den siste runden kom Peter på at han hadde misforstått bevegelsen ved å flytte ned en ridder. Samt regelen for poeng for kongen. En egen ridder skal stå på nivå 3 etter 3.tellingen, uavhengig hvor kongen står i slottet. Hollender utvidet forspranget og Peter så at løpet var kjørt for denne gangen. Peter var klar for en omkamp, men Hollender var nokså kokt i hodet og måtte tidlig opp. Det blir trolig snart en ny runde med Torres, som er mulig enda bedre med 3 eller 4 spillere.

Tile placement

4 spillere møtte opp denne mandagen på den faste spillkvelden til Preikestolen Gamers. Etter en grundig håndvask som PGs egen HMS-sykepleier minnet alle om, var vi i gang med kveldens første spill, Carpe Diem. I dette spillet skal man samle brikker som man legger på et eget brett. Disse brikkene former vinranker, vann og hønsegårder som gir henholdsvis druer, fisk og høner når feltet er ferdig bygget. Disse varene kan gi poeng i scoringsfasen. Man flytter arbeideren til tilgrensende markedsfelt og tar en brikke som liger åpent der. Ved betaling av et brød kan man bli stående eller flytte til et hvilken som helst felt (i første utgave måtte man følge linjer til andre felt, i denne utgaven kan man flytte hvor som helst ved betaling av brød. Dette gir større og bedre valgmulighet). Når alle brikkene er tatt skal det settes ut en markør på scoringsområdet. Denne markøren gir poeng for tilgrensende kort. Når man ikke kan score mister man 4 poeng per tilgrensende kort. Peter og Hollender kom best i gang og klarte å sanke noen poeng den første runden. Afro fikk ikke poeng, men var fornøyd med viktige gullmynter som kan brukes som joker for varene. Sveinmain kom poengløs uten den første runden og mistet 4 poeng. Han samlet på passende brikker som både Peter og Hollender også klarte å tilegne seg og så kom han lett på etterskudd. Nå kan man få poeng på mange måter i Carpe Diem, særlig på slutten. Peter samlet mest poeng i løpet av spillet. Mest på grunn av mange brød og gullmynter. Hollender klarte å føle ham, mens Afro og Sveinmain fulgte med god margin. Etter fire runder med legging av brikker og samling av varer var spillet over. Afro fikk mest poeng for «banderole»-spor og for skorsteiner av ferdigbyggete hus. Hollender hadde bygget godt og fikk nesten full pott for sitt brett (26 poeng). Det ble en kamp om den første plassen og om den tredje plassen. Peter hadde 8 poeng for sine fontenekort og dermed sikret han en knepen seier.

1.Peter 107 2.Hollender 103 3.Afro 79 4.Sveinmain 77

Les mer

Stone Age mm

Bare noen få dager etter oppstarten etter koronanedstengingen  i Preikestolen Gamers, var det igjen en kveld med brettspill på bordet. Hollender hadde invitert og nykommer Afro har fått smaken av brettspill og ville gjerne spille mer. Sammen med Siri spilte de Stone Age. Et vakkert workerplacement spill som er lett å lære og lett å spille. Afro fikk tidlig i spillet en del økser og også tilsvarende poengkort. Han var flink til å samle varer og brukte de til å kjøpe flere kort. Hollender og Siri samlet flest mulig like kort og bygget også nesten hver runde. Siri hadde mange arbeidere som hun fikk mange kortpoeng for på slutten. Selv om hun måtte bruke noen av dem til å sanke mat hver runde, kom hun aldri i matmangel. Hollender satset på grønne kort og byget i vei. Med mye kornrabatt slapp han å sanke mat. Da den siste runden startet satset Afro overraskende nok mye på ressurser. Han trodde det ville komme flere runder. Dermed kunne Siri ta to bygg og dermed en del poeng slik at hun holdt Hollender bak seg i tellingen. 1.Siri 182 2.Hollender 157 3.Afro 92

Neste spill var Cacao som er utgitt med norkse regler. Laura overtok plassen til Siri. Hun advarte Afro at hun aldri taper i Cacao, men Afro lot seg ikke skremme. Legge ut en brikke og aktivere mennene som grenser til andre brikker. Cacao spilles utrolig lett. Det ble som alltid en hard kamp om vannbrikkene og de beste markedsplasser. Laura og Afro hadde begge mulighet til å bygge over egne brikker, noe som de meget godt utnyttet i de siste to rundene. Det ble stille da tellingen startet, for de gikk ganske likt opp mellom alle tre. Til slutt ble Afro kåret til vinner og fikk sin første PG-seier.

1.Afro 63 2.Laura 61 3.Hollender 57

Som avslutter kom Deja Vu på bordet. I dette memory-aktige spill skal man huske og ta objekter når man tror at man har sett den på et tidligere spilt kort. Her gjelder det å ha et klart hode. Tar man feil brikke blir man disket. Vi spilte tre runder og hadde rett og slett lite å stille opp med mot Laura som viste at alderen har kanskje litt å si i dette spillet. Afro sa at han ble ganske kokt i hodet, særlig i runde 2 og 3 når man ikke vet om har sett objektene denne runden eller den forrige.