Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Ekstra joker Nova
Sveinmain ankom litt tidlig denne mandagen og satte opp Sahne, som også har kommet i ny innpakning som New York Slice. Her skal en kake på 11 kakestykker fordeles og den som deler kaken mellom spillerne får velge kake sist(som ellers i verden). Den som har mest innflytelse i de ulike kakesortene får poengene kakene viser, så satte vi i gang etterhvert som folk ankom. Melanie, Black ant, Tone, Sveinmain og Øystein+Majablaa på siste kakelag. Melanie hadde skikkelig dreisen på kakestykkene, og selv med hard konkurranse så vant hun med flere stykker foran oss andre. Sahne fikk 8ere og 9ere av de fleste rundt bordet, så en god starter.
Så til den kjekke borddelingen. Ikke nok med at en skal velge spill, en skal også dele i 2 grupper for tiden – kjekt, men selvsagt litt utfordrende. Black ant hadde annonsert Blue Moon City, og Melanie, Øystein, Maja og Tone ville være med. Men siden spillet kun taklet 4 spillere spilte Black ant og Tone på lag.
Her skal en reise rundt og skaffe seg innflytelse og diamanter til å ofre på totemplen, og mye annet stash jeg har glemt siden sist jeg spilte spillet. Men folket koste seg rundt bordet og selv med gode oppfordringer fra Sveinmain om å stagge Black ant så tok han seieren i dette spillet også denne gangen.
På andre enden av bordet hadde Graham ankommet med Ark Nova. Et nytt PG-medlem Yurii hadde tatt turen innom og han var også en Ark Novafan. De ville ha med en siste spiller i ca 3 timer og det ble Sveinmain. Han gikk inn i spillet med åpent sinn. Her skulle det lages dyreinnhegning, så skaffe seg dyrekort, så putte disse inn i innhegningen, for så å få poeng for disse, men ikke på poengskalaen, men den andre. I tillegg var det mye annet som skjedde med eksperter en kunne skaffe seg, arbeidere som skulle settes ut på eget brett, og sluttscorekort som også gav poeng.
Alt vel så langt. Men ikke ulikt Wingspan, så var det så mange dyresorter og dyr som krevde forskjellige innhegninger. Og hadde du skaffet det en fugleinnhegning, så kom det selvsagt ingen fugler inn i spillet da spillet har tidenes største kortstokk. Etter litt googling kom jeg frem til at det kun er 255 kort med i spillet. Hvor er Reiner Knizia når du trenger han? Men Graham og Yurii fikk dreis på ekspertene og Yurii fikk penger så snart vi andre satte ut dyr i dyreparken. Så han gikk aldri tom for penger med de kortene.
Noen Goalcards skulle oppdrives. Bamser var et av de, og Sveinmain samlet som bare gjøken for å få disse bamsene inn i innhegningen sin for å få disse sårt trengte seierspoengene. Han hadde majoritet, da Graham plutselig stjal Goalen hans rett foran nesa på han. Han hadde selvsagt en ekspert som kunne skifte dyr alt etter hvilken goal som skulle nås. Dette gav Graham en haug med poeng, og i tillegg fikk han ekstra sluttscorekort som ingen andre fikk av en annen såkalt ekspert. Likevel gav Yurii Graham kamp til døra, og kunne vunnet hadde han avsluttet spillet en runde før, men han utsatte det. Dermed vant Graham Ark Nova denne gangen med ca 32 poeng, foran Yurii med ca 27, og Sveinmain klarte også å få plusspoeng(4).
2 av spillerne likte spillet til en 9er og 8er, mens Sveinmain kan til nøds være med neste gang.
Som en avslutning på andre siden av bordet, tok de turen til Las Vegas. Dette intense terningespillet hvor en skal kaste alle sine terninger, og legge en av valørene på et av kasinoene. Har du flest på kasinoet får du mest penger, har kasinoet 2 eller 3 sedler å dele ut gis det også premie til 2. og 3. plassen. Men er det uagjort, så får ingen av de premie og en heldig 2. plass kan sikre god gevinst. Øystein klarte å bruke kløkt og smartness, og kunne gå seirende ut denne mandagen. 10, 9 og 8 på skalaen!
En hyggelig mandag på frivilligheten var igjen over. Lyst, varmt lokale med god plass og alle fasiliteter i nærheten. Møtes der igjen neste mandag.
Space & Bets in the Suburbs
Ny mandag på Frivilligsentralen på Jørpeland. Flotte lokaler for spill og moro og hele 8 spillere hadde tatt turen. Som en oppvarmer hadde Sveinmain rigget opp Ready, Set, Bet – kåret av Tom Vassel som beste spill i 2023. Folk hev seg med etterhvert som de ankom, og tror det var Graham som fikk mest penger, foran Øystein. Den som definitivt ikke fikk penger denne gangen heller var Peter, som endte opp med like mange poeng/penger som et godt norsk Jan Teigen innslag i MGP.
Så var det å dele seg på 2 bord. Øystein har en crush til å spille det spillet han spilte forrige gang. Ganimedes havnet på det ene bordet, og han fikk med seg Afro, Peter og Takras. Sveinmain tok en regelforklaring og så var gutta i gang. Var nok litt forvirring underveis, men Peter sendte avgårde romskipene sine til outer space i rekordfart, mens resten satt måpende og kikket på. Dermed ble det en overbevisende seier til Peter. Forsamlingen var ikke helt overbevist om kvaliteten på dette spillet, men kanskje det blir bedre neste gang?!?
På det andre bordet hadde Graham tatt med seg Suberbia, megabigboxedition – på sykkel. Dermed måtte dette prøves, da han hadde slitt tungt for å få dette frem til sivilisasjonen. Graham satte opp spillet og med litt regelforklaring så var vi i gang. Først skulle to hemmelige mål trekkes, og alle velge en av disse. Saulius, Graham, Kjell Henrik og Sveinmain valgte sine hemmelige goals og dermed var vi i gang. Byene vi bygde hadde både flyplass og tårn, i tillegg til parker og industri. Noen gav inntekter og andre gav fame. Så gjaldt det å balansere det og slå om underveis fra inntekt til poeng(fame). Saulius slet med inntekt, mens Graham hadde masse inntekt, men ikke mye fame. Sveinmain hadde litt av alt, og Kjell Henrik fikk også i gang inntektene sine, men litt sent. Så til poeng og bonusutbetalinger. Graham klarte sitt hemmelige mål, og fikk 15 poeng, og Salulius var klar til å innkassere 20 poeng for fewest lakes. Men han hadde flest! Dermed ble det ingen poeng på innsjøer på han. Men han hadde minst penger og fikk litt bonus likevel, nok til å passere Kjell Henrik. Sveinmain og Graham delte førsteplassen på usle 54 poeng. Og Sveinmain vant på tiebraker.
Suberbia var et kjekt spill, som nok det er en fordel for de som har spilt det litt før. 8/10.
På det andre bordet, avsluttet de kvelden med Las Vegas, det legendariske terningespillet, som er OOP. Men vi har heldigvis et eksemplar og det gav god steming blant spillerne. Aner ikke hvem som vant det denne gangen men det var veldig populært.
Som en avslutter på et bordet spilte de en runde Spicy – et lyge og vedde spill, ikke ulikt Straw og andre gode klassikere. Det også fikk gode mottakelse og håper jeg får spilt det en gang om ikke lenge.
Som en avslutter etter Suburbia, så hadde Kjell Henrik tatt med Trekking through history. Et spill som skulle være litt timelineinspirert, men var ganske annerledes. Litt vanskelig å forklare men vi skulle bruke 12 tidsenheter til å velge et av 6 kort som fortalte hvor mye tid du brukte og hva du fikk av brikker for kortet. Brikkene skulle plasseres på et «bingobrett» som gav poeng og fordeler. Og klarte du å samle kortene i riktig tidsrekkefølge så fikk du mange poeng om du klarte full rekke. Kun Saulius klarte dette, og tok en fortjent seier. Trekking var et helt greit spill syntes jeg, mens Salius og Kjell Henrik gav det 9/10.
En kjekk kveld var igjen over, og Frivilligheten på Jørpeland leverer varene, så da blir det samling der neste gang også i varme lyse omgivelser.
PG på frivillig
Med snø og mange kalde trakk Preikestolen Gamers seg ned på Frivilligsentralen på Jørpeland. Hele 7 spillere hadde meldt sin ankomst, og spillutvalget var stort. Før vi kokte ned på 2 bord spilte vi en runde Blitz for å komme i gang. Takras var uslåelig(hadde spilt det før) mens vi andre fikk føle på stressespill – kjekt!
Ark Nova dukket opp på det en bordet hvor Takras, Afro og Graham satte seg ned. Det ble mye å tenke på for Afro som ikke hadde spilt det før. Mye kort med tekst og litt regler skulle overvinnes. Men spillet fungerte bra og de ble ferdige etter ca 3 timer + regelforklaring. Hvem som vant, aner jeg ikke, men spillet ble i allefall en vinner:-) Det han være Graham som likte spillet best…
På det andre delen av bordet var det interesse for litt shortgames.Sveinmain, Melanie, Majablaa og Øystein var klare for å runde noen spill mens de spilte leeenge på det andre brettet. Sveinmain hadde forberedt Ganymede, spillet som handler om å komme seg til Jupiters største måne Ganymedes. For å komme dit må en først få mennesker på jorda, så sende disse til mars, før de så skal til Ganymedes for så å sendes ut i outer space for å kassere inn seierspoeng.
Oppsettet på spillet ligner litt på Splendor, men om det ligner ytterligere, er vel å ta i. 3 ulike handliger kan velges: Få nye folk på jorda, få flyttet folk mellom planetene, eller ofte litt tekonologi for å få noen fordeler på brettet. Etter litt regelforklaring så satt det meste.
Så var det å få ut lærdommen i praksis. Sveinmain hedde nok en fordel av å ha lest reglene og klarte å få folk ut i outer space og score poeng. Når en person sender sitt fjerde romskipet videre ut fra Ganymedes så er spillet ferdig. Noe han klarte med Melanie hakk i hel.
Øystein kunne nå spillet og ville ha revansje. Og med alt på plass inkludert reglene så tok vi likegodt en ny runde. Denne gangen ble det annerledes. Øystein fikk i gang maskinen sin. Majablaa kjørte opp teknonolgien sin som gav poeng på spillets slutt og Melanie kjempet godt. Alt mye tettere denne gangen, men ingen kunne stoppe Øystein, som fikk avgårde sitt fjerde romskip, og klarte å innkassere seieren denne gangen.
Ganymede som spillet heter falt godt i smak med 7 og 8 på terningen. Kjapt – ca 40 minutter, og nok å tenke på.
Folk var litt på vei hjem, da No Thanks dukket opp på bordet. Alle har selvsagt tid til det. Melanie skjønt lite til å begynne med, så kom hun godt inn i det og tok poenget. Det ble vel en av de jevneste No Thanks rundene jeg har spilt. Vinneren(Øystein) med 53 poeng, mens taperen hadde 59. Kjapt og kjekt!
Sveinmain lurte på hva han skulle finne på da plutselig Kjell Henrik dukket opp. Hva passer bedre enn klassikeren St. Petersburg, spillet alle bør ha i samlingen sin. Kjell Henrik har nyutgivelsen hjemme, men hadde aldri spilt det før. Men litt regelforklaring mens en spilte så kom han godt inn i det. Det ble som vanlig en kamp mellom å gå for poeng eller penger. Penger er alltid mangelvare. Selv om Kjell Henrik var den rikeste underveis i spillet(fikk mest inntekt) så hadde Sveinmain noen blå kort som gav poeng jevnt og trutt og Kjell Henrik klarte aldri å tette luka skikkelig, selv om han prøvde iherdig. Og når vi begge hadde like mange aristokrater, så ble det seier til Sveinmain.
St. Peterburg falt godt i smak og er et glitrende 2 mannsspill(og 3 og 4 manns også). Vi avsluttet samtidig med Ark Nova gutta, og kunne vandre ut i snøkavet, glade og fornøyde etter å komme i gang igjen med PG etter nyttår. Bare å glede seg til neste mandag.
Feilaktig dyrehold, moro likevel
Endelig mandag! Forferdelig mye snø ute, og ikke alle turte trosse været, men Saulius kjørte langveisfra og Takras tok og turen til Grahams Gathering denne mørke kvelden.
Ingen spesielle ønsker fra gjestene, annet enn av vi gjerne avsluttet kl 23, så verten fikk sprettet plasten på Ark Nova, et spill som i skrivende stund er på en imponerende 4. plass på BoardGameGeek, en prestasjon i seg selv.
Her skal det bygges dyreparker, lokke til seg eksotiske dyr og kanskje ikke like eksotiske forskere. det trenge både billettsalg og et godt rykte for å vinne spillet.
Billettsalg er et spor man får inntekt fra hver gang det er pause, og pausen trigges av spillernes valg. I tillegg er det ryktesporet hvor du får poeng når du gjør ting som konserverer utrydningstruede dyrearter, blant annet. Disse poengsporene starter i hver sin ende og vil etter hvert møte og krysse hverandre. Når det skjer, er spillet over.
I Ark Nova så gjør man en av fem handlinger hver tur. Bygge ut parken, trekke flere kort, spille ut dyrekort, spille ut sponsorkort og til sist men aller viktigst: assosiering.
Du har fem kort som representerer de forskjellige handlingene, og de blir bedre jo lenger til høyre foran deg de er. Når du gjør en handling, så flytter du det helt til venstre så de blir svake igjen, og skyver resten til høyre.
Graham skulle satse på fugler og Takras på øgler. Ingen av dem fikk ut mer enn henholdsvis én fugl og én øgle. Takras klarte etter hvert å få til nummer to, men da var spillet ferdig.
Saulius satset ikke på noe spesifikt, annet enn å se forskjell på ikonene for å «snu kort» og «ha lov til å bygge på»-ikon, men han fikk mange fugler.
Takras var den eneste som klarte å få til de «grønne» poengene. Og jo tidligere du får dem, jo bedre tilgang får du til både bedre handlinger og flere muligheter for assosiering. En slags snøball-effekt, spesielt føles det for dem som ikke helt klarer å komme seg opp fra starten.
Men kveldens spill var langt fra feilfri. Det ble gjort mange feil, helt uintensjonelt. Saulius oppgraderte kort hver gang han bygget på en byggeplass med rødt kort bak seg. Forskjellen der var at man måtte ha bygge-kort nivå 2 for å få lov å bygge der i det hele tatt, og ikke noe mer.
Takras bygget øgle-hus helt fra starten, uten å tenke på at man trengte nivå 2 byggekort til det også. I tillegg var det en ekstra ekstra god handling med assosiering fra Takras, da det ikke ble summert opp hvor mange ganger han kunne gjøre ting der.
Det var sannsynligvis ikke utslagsgivende, for det var kun i slutten det ble gjort, og øgle-huset ble brukt bare den ene gangen.
Kjekt spill ble det uansett, med en liten stjerne i margen, selv om det ble en runaway leader denne gangen.
1. Takras 31, 2. Graham -39, 3. Saulius -59.
Ja, her serveres minuspoeng! Klokka slo 23, og Ark Nova var ferdig. Man kan ikke be om bedre timing på spilletid!
Men det er alltids plass til en liten dessert, og spillet Tinderblox har regler som forklares på 15 sekund. Flipp et kort, bygg det kortet sier og plasser konstruksjonen oppå bålet. Utfordringen er at du må bruke bittesmå pinsetter til alt med brikkene, og brikkene er glatte og forskjellige i størrelse!
Takras røk ut på det aller første kortet, med to kuber oppå hverandre, og den øverste bare skled ned og traff bål-kortet. Ut med deg! Ja, man elimineres her, men det går greit, da spillet varer bare 5 minutt.
Graham og Saulius vekslet mellom turene, og det var mye spenning og jubel i rommet. Utrolig hva noen små brikker kan gjøre på stemningen. Av og til må man bruke sin ikke-dominerende hånd for å bygge. Det ble en overraskende høy stabel, inntil Graham til slutt satt igjen som bålmester.
Så da tar vi en runde til! Og Takras fikk akkurat samme utfordring som slo ham ut i stad! Meget vanskelig at de ikke sklir av, og det gikk med et nødskrik! Alle holdt seg lenger i spill denne runden.
Forsiktig. Forsiktig! Absolutt ikke lett når de andre ler og du prøver å ikke le med mens du holder den lille pinsetten og prøver å være så forsiktig som mulig.
Saulius hadde selvsagt en fordel da han har vært byggmester i mange mange år. Regner med alle snekkere bruker pinsett til alt de gjør i virkeligheten også.
Det var en god avslutning på kvelden og et spill som tar liten plass og liten tid.
Graham vant runde 1 og Takras vant runde 2.
En flott kveld igjen, og neste gang tar vi Ark Nova på strak arm og har lært oss ikonene og å følge reglene ordentlig. Egentlig ikke et komplisert spill, men en god del smådetaljer å få med seg – og ikke minst huske.
Forstadsutbyggingsmesterkåring
Hva er vel norsk best til enn å sette sammen mange ord til ett ord? Regionalordsammensettingsmesterskap neste! Hva mener du jeg er diskvalifisert allerede?!
Siden vi først snakker om å sette sammen ting, så handler Suburbia om å sette sammen en liten forstad, som er attraktiv og bærekraftig for nye beboere. Det kan være flotte hus, pensjonistboliger, eller forretninger og flyplasser. For å tjene litt kjappe penger kan du ha en søt liten søppelfylling i forstaden, men det maler et litt surt bilde til potensielle tilflyttere.
Reglene er veldig enkle. Du må ta en ny brikke, og betaler hva enn den måtte koste. Så plasserer du den inntil brikker du allerede har, og sjekker på brikkene rundt om det påvirkes av den nye brikken ved siden av seg.
Noen ganger får du bonus, som å legge boliger inntil en park, det er fint. Men boliger inntil en flyplass er ikke så fint. Av og til kan du få bonuser av andre spilleres brikke også, og de markeres med store brikker, som den store blå kofferten i bildet under.
Til tross for enkle regler, så blir det, for hver brikke du legger ned, litt mer å forholde deg til. Nabobrikker som gir bonuser og andre brikker som gir bonuser (også negativt) uansett hvor den nye brikken legges. Samme regler som før, bare litt fler av dem.
Etter turen din, tar du inntekt i form av penger og innflyttere, og hvis du ikke er forsiktig, vil du miste det i stedet.
Spillet har også en stilig innhentingsmekanisme. Hvis du får mange poeng i starten, vil poengmarkøren din etter hvert krysse et eller flere terskler. Og hver kan de krysses, reduseres din faste inntekt og renomé.
Etter noen runder dukker det opp en brikke som sier «Spillet er slutt! Fullfør runden, og spill en siste runde» og spillet er ferdig.
Melanie var førstegangsreisende til Suburbia og visste ikke hvilken bonusbrikke hun skulle velge i hemmelighet fra starten. Uansett var det Graham som hadde dårligst renomé i slutten av spillet og Melanie klarte ikke ta sin bonus.
Graham var ivrig innhenter av øyeblikkelige poeng, men holdt seg lavt nede på sin permanente inntektskilde, både i penger og innflyttere, mens undertegnede satset mer på jevn inntekt og tilflyttere og færre «boosts» med inntekt.
Spillet var slutt for denne gang og poengene endte opp med
1. Takras 118, 2. Graham 102, 3. Melanie 83.
Etterpå fant vi ut at Takras skulle hatt én tur til, og dermed snytt for seieren med enda større margin.
Back to normal?
Kun 5 spillere stilte denne mandagen etter en hel PG-måned med rene Klondykestemningen. Men ingen klaget for det. Med 5 spillere og en som skulle tidlig hjem(Peter) så falt valget på Concordia. Vi droppet dermed forretten denne gangen for å komme kjapt i gang. Graham tok regelforklarer rollen og vi rigget opp.
Alle skjønte vel sånn delvis hva som var lurt når vi startet. Her skulle vi reise rundt i Italia, enten med båt eller til fots. Så skulle vi hente inn ressurser og kjøpe kort som igjen gir seierspoeng. Ingen kort ingen poeng, men det koster. Peter satset på det dyreste råstoffet Silke, mens vi andre satset mer variert. Men om silke var dyrt, så kunne det også selges og gi inntekter. Og Peter ble den rikeste mannen i Concordia. Penger er ikke alt, men gir muligheter til å bygge. Alle untatt Peter så hvilken vei det bar, og prøvde å lokke han til å komme seg hjem. Skulle ikke han gå klokken 22? Det var i allefall det som var annonsert. Men lukter du gull, så er det ingen grunn til å sove, rekke fly eller andre hjemlige aktiviteter. For en brettspiller er det kun seier som teller, og seier ble det. Den nærmeste denne mandagen ble Takras, etterfulgt av Graham, Sveinmain og Pift.
(Finn en feil på bildet over) Concordia fikk ikke de beste karakterene denne mandagen. Men spillet er bra og blir nok bedre med flere gjennomspillinger og kanskje færre spillere. Hvert kort en kjøper gir poeng til slutt på ulike måter alt ettersom, og dette tar litt tid å komme inn i. I tillegg til de ulike mekanismene som henger bra sammen men ikke er like lett å oppdage. Men egenlig en 7er, men siden jeg ikke deler ut 7 ble det 6er denne gangen.
Graham og Peter dro hjem og Takras tok frem The Crew, et samarbeidsspill med ta stikk-mekanisme. Samarbeidsspill er sjelden en schlager i PG, men var dette et unntak? Reglene var temmelig enkle. Vi velger ca ett oppdrag hver som hver spiller får. Så skal du klare oppdraget mens du spiller noe som ligner «Amerikaner», bortsett fra at du ikke skal vinne. Enkelte ganger klarte vi oppdraget raskt og slapp å spille runden ut. Andre ganger så visste vi at vi hadde tapt, men måtte like vel spille runden ut for sjansen for at vi kunne klare det var like sannsynlig som at det skulle bli fred i midtøsten.
Spennende – tja. Da burde du spilt mye amerikaner først, og syntes at samarbeidsamerikaner var en ny fantastisk vri. Glemte jeg å si at vi heller ikke skulle snakke sammen og at vi kunne gi et hint hver i løpet av en omgang så har du det. Hvem vant? Du kan reflektere ut i fra scoren. Men både Sveinmain og Pift var glade for at kvelden var over og at de kunne forlate området umiddelbart, som det gode Crewet de var…
Ikke stol på noen andre enn deg selv! Vi spiller The Thing
Endelig mandag og vi telte 5 spillere igjen. Afro meldte litt sen ankomst og The Thing ble satt opp på bordet med regelforklaring på forhånd, da han er kjent med spillet.
Som vi alle vet, er det alltid undertegnede som blir Tingen fra starten av. Det slår omtrent aldri feil. Og Afro påpekte dette til alle rundt bordet, så mistanken var satt.
Til mitt store sjokk så ble jeg ikke tingen! Jeg kunne endelig være på lag Menneske, men måtte også overbevise mine venner om at jeg selvsagt var menneske. Og da er det jo greit å gjøre mistenkelige ting, sånn at de bruker blodprøve på meg og får meg bevist menneske.
Afro ble leder da han så filmen sist (Takras er unndratt denne delegeringen siden han ser den jevnlig), og lederen er ofte offer for å bli undersøkt først med blodprøve. Så han ble pekt på i anklager-fasen og forberedte til testing.
Men først må jo blodprøven bli funnet, og Graham var ikke «heldig» første runde. Eller var han til å stole på?
I runde to valgte Melanie å ta leder-rollen, og Takras endret fort taktikk til å peke på ny leder som blodprøve-kandidat. Denne gangen fant vi en ordentlig blodprøve, etter å ha sendt inn en bikkje i kennelen.
Afro ble ikke testet, men Melanie ble bekreftet menneske. Da har vi en leder vi kan stole på.
Så gjorde Takras noe veldig egoistisk og ikke-hjelpsomt. Gikk til våpenrommet for å finne noe, men både Saulius og Afro la seg for å sove, så nesten ingen ting ble gjort denne runden. Takras var uten tvil neste mål for blodprøve og var mistenkelig fra starten.
Og Graham fikk tak i en blodprøve. Endelig kunne Takras bevise seg uskyldig.
GRAWELALABGBLBLAALA!
Omtrent sånn høres Tingen ut, og det var omtrent det Takras sa da blodet ble testet. Men, Takras da. Du sa jo at du ikke var tingen i starten av bloggen! Løy du for leseren?
Neida! Takras har møtt noen underveis og blitt en del av tingen, bare unndratt å nevne det.
Det var litt mistanke på Afro fremdeles, for han hadde jo møtt Takras en gang. Men ingen hadde tid å prioritere blodprøve-henting. Ingen var på vei for å redde oss og det var mye dårlig vær, og snart var vi tomme for drivstoff til å drive varme og strøm.
Maten ble preparert bare én gang, så folk spiste mye fra lageret uten kontroll.
Det var ganske ille kaos, og det hjalp ikke at Takras nå gikk rundt for å spise folk og hunder.
Menneskene gjorde et iherdig forsøk på å ringe etter hjelp, men Takras hadde tenkt at de kom til å prøve det, og stoppet forsøket, som kostet de en meget kostbar runde.
De klarte å tilkalle hjelp omsider, og helikopteret var på vei. Men kostnaden til det var for stor: tingen hadde gått og ødelagt varmegeneratoren. Redningen var langt unna og verken basens helikopter eller snømobil var preppet for å stikke av.
Graham ble spist av Takras og kunne ikke bidra mer med sin figur, kun sitt deduksjons-element.
For moro skyld, tok vi et fluktforsøk for å finne ut om menneskene hadde vunnet om helikopteret hadde kommet.
Melanie var først. Og slapp ombord Saulius. Afro var neste og Melanie sa ja. Men Saulius sa nei? Og da hadde jo menneskene vunnet. Vel?
Neida! Saulius hadde blitt infisert av Afro tidligere, men ikke helt fått med seg det. Han visste av Afro var Tingen etter et møte tidligere, men trodde at det var hemmelig, ikke at han selv og ble tingen da de utvekslet brikker. Artig. Vant som Tingen uvitende.
Totalt sett en kjekk kveld, men det kom til dags at det vi gamere ser på som et relativt enkelt spill, ikke er så enkelt for de som ikke er eksponert veldig for moderne brettspill.
The Thing har faktisk litt av hvert: samarbeid, men med hemmeligheter, som gjør det vanskelig å spørre uten å avsløre. Worker placement-ish. Kort-samling på hånd. Ressurser på brettet. Timing og behov. Og selvsagt samtidig få med seg alle valgene som motstanderne har gjort, for å hjelpe konkludere om de er til å stole på eller ei. Som en prikk over i-en er det også utstyrskort med flere funksjoner, og kortene må holdes hemmelig.
Men alt i alt et fortreffelig gjensyn med Tingen! Et social deduction game som til og med Graham kan rate høyt. En 7-er er jo helt fantastisk i den sammenheng.
Den største fienden er deg selv: vi spilte Nemesis mot… ingenting!
Temmelig spesielt. Å spillet mot… ingenting. Eller? Neida, i de fleste handelsspill i midtøsten så spiller man jo mot ingenting. Kun hverandre. Så også her. Men også: ingenting. Og likevel noe.
Fremtidens monstre er usikre og mange, og kommer selvsagt fra verdensrommet. Men denne kvelden skulle monstrene manifestere seg ut fra våre egne tanker.
Monstre med tentakler, skarpe og ekle ekstremiteter og skyggeaktige monstre. Du kunne drepe dem, men du ville aldri se dem død. De bare forsvant. Alt sammen foregikk i hodet ditt. Resultat: fysisk skade på deg selv og masse ammunisjon kastet bort i ingenting.
Stormtrooper? Jepp. Etter kveldens sesjon tror jeg at det må anskaffes en Stormtrooper-figur fra Star Wars som kan erstatte Soldat-figuren til Afro. Der var treffprosenten meget lav. Skulle ikke vært lov, type lav.
Alle var påvirket av en gass som påvirket psyken vår, nok til å tro at vi kjemper mot monstre. Jo større psykose, jo større monstre.
Samtidig er alt som før i Nemesis. Vi har alle våre egne oppdrag, men må jobbe sammen (en stund, i alle fall) for å kunne klare det.
Piloten Graham, Stormtroopersoldat Afro og Speideren Takras gikk hver sin retning for å optimalisere og sjekke tilstanden på skipet.
Takras vimset rundt bakerst i skipet og så ingen tegn til fare, mens Afro brukte en drøss med skudd mot det som faktisk viste seg å være noe ekte. Et reir av noe slag som lagde gassene våre hjerner ble syke av. Men når det er en soldat mot noe stillestående som ikke slår tilbake, så er det klart man ikke treffer…
Graham skulle til cocpit for å sjekke tilstanden, men gikk rett forbi. Afro var rett bak for å dobbeltkontrollere. Men han ble skremt vekk av noe. To stykk, altså, som brukte mye krefter på ingenting.
I mellomtiden begynte Takras å skyte rundt omkring, snuble i tepper og brekker beinet, og løper til slutt inn i et brennende rom og faller om død. Psykosen ble tydeligvis for stor.
Rett etterpå slukket Graham flammene i rommet til Takras, litt for sent… Det er helt klart ikke bra å være ombord dette skipet.
Nå gikk de siste turene enda fortere, men monstrene ble bare større og større og… større! Veldig ugreit å være på dette skipet nå. Graham hadde mye skade, men fant førstehjelpsskrin og gjorde et kirurgisk inngrep på seg selv i kirurgirommet. Men det hjalp ei. Fiender overalt! Trodde han.
Graham begynte også å løpe rundt helt vilt og påføre seg selv ordentlige skader, mot fiender som egentig ikke eksisterte. Overalt hvor han gikk så kom det nye, eller de andre fulgte etter. Ingen fred å få!
Kunne han klare å legge seg i sovekapslene og redde vettet sitt?
I mellomtiden prøvde Afro å stikke av med fluktkapsel, men også her vrimlet det av monstre. Desperat tømte han hele magasinet sitt og endte opp med å ikke treffe, men noen løpste skudd endte på «monsteret» likevel, og det overbeviste Afros hjerne nok til at monsteret ble redd og løp vekk, og Afro kunne stikke av. Endelig!
Graham ville altså legge seg til å sove, men fantasien hans gikk vill og det var plutselig monstre overalt. Han løp unna, men fikk litt skade. Heldigvis hadde han utstyr for å fikse det, men da trenger han fred og ro. Noe han ikke fikk. Monstre overalt hvor han gikk!
De dukket opp fra ingensteds. De fulgte etter ham. De ga seg ikke!
Og det gikk som det måtte gå. Graham løp til den andre fluktkapselen, men den var både ødelagt og full av monstre. Eneste vei tilbake var å prøve sovekapslene igjen.
Tror du det gikk bra for vesle piloten vår? Nei, selvfølgelig ikke.
Stormtrooper Afro var riktignok en elendig skytter, men han klarte unngå å bli skadet selv. Det var nok en god rustning han hadde på seg. Så god at han overbeviste seg selv at han ikke ble skadet av fantasimonstrene.
Tross at undertegnede døde tidlig, så gikk tiden veldig fort. Så på klokka og fikk bakoversveis av hvor lang tid som faktisk hadde gått.
En fin, tematisk aften var ferdig. Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute.
Maja og Øysteins Blaa Lagune
9 spillere stilte på startstreken denne mandagen. Bakst, sprudelwasser og popcorn sto på menyen, i tillegg til en tradisjonell PG-meny for de som kom tidlig og gikk sent: Forrett, Hovedrett og Dessert.
Forretten denne mandagen var Diamant som takler 8 spillere. Afro rakk akkurat å joine, og Sveinmain tok rollen som dealer, så alle de som ikke hade testet det før fikk kjent på stemningen i dette spillet. Og stemning ble det. Her skal alle være i gruva så lenge de tør og springe ut uten at den raser. Klarer du å raske med deg noen diamanter på veien i tillegg så lukter du seier.
Som så ofte før i diamant så er det noen som har skrinn lyd i kista si, mens andre smiler mer og har god kistelyd full av diamanter. Saulius var vel den som hadde gått på flest smeller. Men i siste runde sprang den ene etter den andre ut av gruva og han sto igjen alene. Flere og flere diamanter dukket opp, og på 25 så feiget han ut, men holdt det til seier? Peter kunne vise frem 30 diamanter, Kjell Henrik 29, så kom Saulius på en god 3. plass med 28 totalt. Så fulgte resten – dvs. Maja, Øystein, Astrid, Afro og til slutt Graham som selvsagt likte spillet minst. For alle andre var det stort sett tommel opp!
Hovedrett A: Så noe Afro aldri hadde opplevd i PG – vi måtte dele inn i lag. 5 som skulle slutte ca kl. 22, og de 4 andre. Graham hadde med Fields of Green – et spill uten brett, men med flotte kort og brikker. Du skal bygge ut gården din, høste, vanne, mate dyr og betale leie for å få gode gjenstander som igjen gjør det lettere å drive gården alle 4 årene spillet varer. Graham hadde lovt at det skulle være ferdig til 22, og Astrid, Peter, Kjell Henrik og Afro trodde på han. I motsetning til Peter forrige mandag, så klarte Graham og holde ord. Kl. 22 presist, så rundet spillet av og en vinner skulle kåres. Som en lei tendens i enkelte spill, så har regelforklareren en fordel, så også her. Ingen kunne ta fra Graham seieren denne mandagen, og de som skulle gå hjem kunne forlate området umiddelbart. Mens noen ble igjen for desserten…
Hovedrett B: På 4er bordet ble det en ren revansje fra 2 uker tilbake. Øystein, Maja, Saulius og Sveinmain ville alle en tur til Yokohama, og da alle hadde vært der nylig trengte en nesten ikke å forklare reglene igjen. Deilig å kunne gå rett på et spill. Varer skulle hentes inn og ordrer skulle fullføres. Det ble igjen et race for å få levert 4 kasser til handelshuset som gir 22 poeng. Sveinmain klarte det først igjen, mens Maja og Saulius kom rett etterpå til færre poeng.
Øystein prøvde en ny strategi – å kun gå for oppdrag. Dermed kunne vi andre kjempe om kirkemakt og teknologi i fred. Saulius fikk i gang en god motor i spillet og kunne litt over kl. 22 innkassere en seier han fryktet Sveinmain skulle snappe rett foran nesen hans. Men det gikk! Øystein slo Maja i kampen om 3. plassen denne gangen, uten at han måtte sove på sofaen av den grunn.
Så til desserten: Graham var på vei hjem da Øystein fant frem spillet han ikke husket navnet på som han likte så enormt godt – High Society, eller Einfach Tierich som det heter på tysk. Engelsk utgave hadde ikke vært på bordet i PG før, så spent på å teste dette. Selvsagt helt likt kopien var spillet. Her skulle vi by på poengkort med like mange penger hver. Den som hadde mest poeng, og ikke minst penger til slutt ville vinne herligheten. Det ble mange tette auksjoner, og noen ble fattigere enn andre. Men Ingen blakket seg helt. Sveinmain ledet med 16 poeng, foran Øystein på 14 og Maja på 12 når spillet sluttet. Men hvem hadde minst penger? Sveinmain hadde 24 penger igjen, og følte seg sikker på seier. Øystein og Maja hadde 25, og Graham 28, og Saulius var rikest, så da ble Sveinmain disket fra spillet og Øystein kunne juble for seier, til topp steming rundt bordet.
Den nye arenaen fungerte utmerket. God temperatur godt lys og kjekt vertskap. Kommer tilbake så snart det blir mandag igjen, om ikke Grotten kaller neste mandag. Time will show…
Tidsoptimisme….
Brettspillhungeren i PG gjorde at 8 spillere dukket opp denne mandagen, med Melanie som ny og forhåpentligvis ikke avskremt spiller etter en kveld i Grotten. Sveinmain hadde vært på Gjenbruken på Jørpeland, svidd av kr 15,- og handlet inn Paku Paku. Spillet takler hele 8 spillere og er egentlig et stressespill. Kast en terning, enten kast den en gang til, sendt den videre eller bygg tallerkner/kopper/glass oppå hverandre i midten. Ender du opp med 3 terninger, eller velter koppene i midten så vanker det minuspoeng – kanskje. Sa jeg at vi alle var tykke pandaer på en konvention i tillegg, så har du spillet.
Det ble sånn passe kaotisk og kjapt at etter 10 minutter var det hele over. Ikke uventet var det Peter som stakk av med premien som den treigeste pandaen, mens Sveinmain klarte seg uten minuspoeng. En kjekk starter som nok kan dukke opp på bordet igjen 6/10. Så dukket tidsoptimisten opp. For 3 av spillerne måtte gå hjem kl. 22. Så dermed var Astrid, Peter og Melanie samlet. I tillegg hadde Sveinmain lovt Takras å ta han med til Amsterdam – den nye Stafan Feldt utgaven av klassikeren Macao. Øysten ville heller ikke være alt for sen, så han ble med på 22 bordet. Men hvilket spill skulle de velge?
Peter var en erfaren brettspiller og en kjent tenker, og tok frem Egizia. Men reglene var litt mange, litt rustne og kun han hadde spilt det før. Men han mistet ikke motet for det. Etter mye rigging og litt lesing var de i gang. Men tiden gikk og gikk. 5 runder skulle spilles og klokken nærmet seg fort kl. 22.00. Tidpessimismen bredte seg i forsamlingen og etter 3 av 5 runder måtte de pakke sammen, uten at noen følte seg som noen moralske vinnere for det. Håper det ikke skremte Melanie fra å dukke opp igjen ved neste anledning(mandag)!
Vi andre tok turen til Amsterdam. Her skulle vi hente ut varer fra det kjekke roundellhjulet, seile rundt i byen på en lekter, lesse varene fra varelageret til båten, lesse disse av i riktig havn, og på toppen hente og bringe passasjerer rundt i byen. Sveinmain, Vegard, Andre og Saulius entret oppgaven på helt forskjellige måter. I tillegg måtte en hver runde velge et oppdragskort som måtte fullføres før spillet var over – 12 stk i alt, hvis ikke vanket det minuspoeng. Sveinmain stakk og leverte en vare i 1. runde og tok en kjapp ledelse. Men så stoppet planen. Så fikk de andre maskinen i gang. Vegard føyk ifra, så Saulius, mens Takras hadde skjønt at en skulle henter varer i byen ved siden av hverandre for da fikk en sammenhengende seierspoeng ved spillets slutt. Og den taktikken virket.
Takras vant med en hel langside, mens vi andre kjempet tappert om 2. plassen. Så skjedde det litt sjeldne. Etter at alle hadde fått poengene sine, og trøstepoeng for de varene en ikke hadde brukt, så endte alle på 123 poeng – trippel 2. plass. Dermed måtte tiebreakeren frem, og det var hvem som var lengt fremme på Amsteltracken, dvs. startspillertracken i spillet. Sveinmain vant denne, foran Vegard og Saulius.
Men vinneren denne gangen var Amsterdam. En kjekk oppgradering av Macao. Symboler på kort isteden for tekst, og mer variert med passasjerer, kraner og kortere reisevei på kanalene enn før. Gir spillet 9/10 på terningen. Litt lengre spilletid enn originalen, men definitivt verdt det! Men litt fargeforvirring i dunkel belysning.
Ny mandag over all forventning på oppmøtet og tidsoptimisme. Håper folk finner veien neste mandag også, for Grotten venter…
Nettbutikker
Brettspillanmeldelser
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
- Nemesis – Før du kjøper: la oss snakke om utvidelser
Preikestolen Gamers 