Sprenge skipet, eller sprenge skipet?

Mekaniker Afro på vei akterut, og stenger døren bak seg.

Vi er tilbake på Nemesis, og nok en gang har det oppstått en merkelig situasjon ombord. Mekaniker Afro våkner fra hypersøvn samtidig med forsker Takras, og det ligger en dauing i rommet med oss. Hva har skjedd?

Afro begynner ferden akterut mot motorene, og døren stenger seg bak ham, og forhindrer Takras å følge etter. Så Takras tar turen forut mot cockpiten. Ting er stille, men det viser seg å være en brann ombord. Kanskje det var derfor skipet vekket oss?

Lenger foran i skipet møter Takras på en merkelig skapning som kan minne om en Facehugger fra Alien. Han tar ingen sjanser og gir den en kule i gave. Problem løst. Fremme i cockpiten sjekker han at koordinatene er stilt inn, men samtidig finner han ut at mekanikeren er ved motorene. Virker motorene? Uten dem, er vi fortapt. Mekanikeren går forbi motoren. Hva er dette for atferd?!

Snikete mekaniker er snikete

Afro har funnet generatorrommet som kan overlaste batteriene ombord og sprenge skipet, gikk forbi motorene og fant kommunikasjonsrommet. Der aktiverer han terminalen og sender avgårde et signal. Men til hvem? Og hva?

Mistillit fra Takras er fullstendig, men Afro tar helomvending tilbake til motoren. Aha, kanskje han bare ikke hadde riktig verktøy klart forrige gang? Neida, Afro tar turen forbi motoren en gang til!

Første møtet av det framade.

I mellomtiden lenger fremme i skipet, møter Takras på storebroren til den skapningen som fikk en kule i gave tidligere. Storebror er ikke fornøyd! Men kanskje han blir glad for en kule, han også?

Kulen lander, men skapningen ser ikke ut til å like det, så Takras vender nesen bort fra den utakknemlige figuren, og får en liten skramme da han passerer de skarpe klørne dens.

Så gjør Afro det utenkelige, men absolutt ikke uventede: han begynner å overlaste batteriene ombord. Hvis det ikke stoppes, vil skipet eksplodere om kort tid.

Rullestolen til Takras får fart på seg, og suser avgårde fra rom til rom, og forbi brann og andre farer. Hva er det han leter etter?

Det brenner det brenner! Den lille brannen har spredd seg altfor godt.

Hvis brannen fortsetter å spre seg, er det ute med Nemesis. Men når noen allikevel har satt i gang selvødleggelse, er det liten hensikt å slukke litt brann.

Afro tar en kjapp tur fra generatorrommet og til fluktkapselen et par rom ved siden av, og seieren hans er i boks. Takras ser hva som skjer og skynder på for å fullføre sitt hemmelige oppdrag og komme seg avgårde i en fluktkapsel. Men slik vil det ikke gå. Det er altfor mye leven rundt i skipet, og skapningene har fått kjent duften av oss. Bunnen på seiersboksen faller ut, og Afro blir angrepet i neste rom, og tar et solid kutt i beinet sitt.

Takras møter på flere skapninger, men med fiffig bruk av rullestol, unngår han å bli skadet av skapningene. Han prøver å komme seg til motoren, men der er det en skapning. Planen var å gå gjennom ventilasjonskanalen, men det er vanskelig når det står noen der.

Mekaniker i fare, rullestolbruker til unnsetning!

Mekanikeren sender romvesenet avgårde til neste rom, og endelig kunne Takras snike seg gjennom ventilasjonen for å komme seg til et annet rom i skipet. Mens han gjør det, blir Afro omringer fra alle kanter. Han hopper seg avgårde til neste rom, og får et skikkelig fysisk magesår som trenger helbredning. I neste rommet bråker han så mye, at alle romvesner rundt ham kommer inn og fullfører jobben.

Siden dette romskipet er tilrettelagt, fungerer selvsagt rullestolen i ventilasjonssjaktene også. Takras triller seg frem med hodet først, pustende og pesende og urk! Hva var det?! Noe kom inn i kjeften og krabbet ned i halsen. Urk.

Når rom-kattene er borte fra reiret, sladder Professor Takras blant eggene.

Og endelig klarte Takras å finne et egg, forske på det og finne en svakhet. Afro, derimot, har knyttet sin kunnskap inn til romvesnene og gjort de mer målrettet. Skapningen som krøp inn i Takras mage, presser seg ut gjennom ribbeina og sørger for at professoren ikke kommer seg videre.

Dødt løp for begge to. Men som vanlig i Nemesis: en veldig minneverdig historie og spennende opplevelse.

Newtons graviditet

En lun og fin mandags morgen for å sette stemningen.

De fleste kjenner til Newton som formulerte en lov for det vi alle vet om: gravitasjonen. Men Afro hadde … «hørt» … om noen som har sett på Paradise Hotel, hvor det ble nevnt om Newton som oppfant graviditeten. Undertegnede prøvde å google i 10 sekund, men fant fort ut at NRK har en TV-serie hvis navn er Newton, som også har episoder om graviditet. Så vi får ta Afro på ordet.

I Newton så skal vi ta rollen som unge forskere som ønsker å fremstå som tidenes store genier. Tiden det er snakk om er 1700-tallet (eller det 18. århundret), og vi må reise rundt i Europa, besøke universiteter, byer, finne på nye teoremer, lage nye verktøy, og faktisk også tjene penger.

Som et klassisk Euro-game, er temaet så og si uvesentlig for spillet. Stort sett den eneste mekanismen som gir tematisk mening, er å flytte en av figurene sine rundt på kartet. Ellers er det å gi fremskritt på poengmarkør, maskinmarkør, pengemarkør og bokmarkører.

Spilleren som best klarer å optimalisere kombinasjoner av disse elementene, kommer til å gå seirende i mål.

Spillets runde er ganske enkel: spill ned et kort og gjør handlingen. Handlingen gir deg 1 flytt på de ovennevnte markørene, men hvis du har spilt tilsvarende handling tidligere i runden, får du 2 og kanskje 3 flytt på den ene handlingen. Men for å få det til, må du skaffe deg flere kort med den handlingen, eller få bonuser på andre måter. Og det er her selve kjernen ligger.

Brunt er brunt er brunt

Etter hver runde er det mulig å få automatiske inntekter. Sveinmain viste god ledelse på dette konseptet og var førstemann (og etter hvert også eneste) som fikk penger automatisk hver runde, og veldig tidlig ute med å få poeng. Han fikk også ut mesterbrev tidlig, som hjalp ham godt på vei til å fylle bokhyllene sine, som gir enda mer poeng.

Du vet det er alvor når Peter lener seg over bordet. Siste runde er i gang!

Afro hadde en annen vei å gå, og gikk for å samle inn og studere bøker. Bøkene han leste var så gode sammen, at han fikk en haug med poeng hver gang han satt seg ned for å lese. Det samme neste gang også, han fant de best bøkene. Peters strategi var litt mindre fokusert, men han hadde øvd mye fra solo-spilling og var klar for å møte ekte motstandere. Takras sin strategi var å ikke sovne før spillet var ferdig.

De fleste likte Newton, men alle var enige i at det var veldig vanskelig å se hvordan man skal starte. Det er veldig mange veier å gå, og ingen gir særlig indikasjon på hva som er lurt. Men etter første runde, forstod alle hvordan ting hang sammen, og kunne så smått begynne å utforme en plan.

  1. Sveinmain 88, 2. Afro 69, 3. Peter 65, 4. Takras 44.

Det var ikke så mye igjen av resten av kvelden, så da ble det et par kjappere spill. Colt Super Express lovte en spilletid på 15 minutt, og handler da om det samme som Colt Express: rane et tog og sitte igjen med flest penger. Men her er det mye mye kjappere. Legg 3 handlinger skjult, og det er du låst til. Så skyter vi på hverandre og prøver å manøvrere oss best mulig ut av situasjonen. Takras ble kastet av toget 3 ganger, men hadde hest hver gang. Afro ble skutt ut tidlig og kunne se på i 10 minutt. 5 minutt senere var bare Peter, Takras og lokomotivet igjen, og Peter vant på tie-breaker. Et helt greit spill som varte like lenge som det lovte.

Sluttvis tok vi turen fra å forske på vitenskap til å forske på landskap. Cartographers er et penn-og-papir-spill hvor vi skal tegne et kart, ut fra landskap vi oppdager. Hvor vi oppdager dem er opp til oss, og dronningen som har sendt oss ut, har meget spesifikke ønsker på hvordan kongeriket hennes skal se ut. Heldigvis kommer spillet med blyant og viskelær, hvor sistnevnte ble brukt hyppig av alle sammen.

Center of Teothiuachtown

4 spillere denne mandagen, og Kjell Henrik hadde tatt med spillbaggen full av godsaker. I påvente av at Afro skulle dukke opp kom Town Center, et bybyggespill på bordet.

Spilletid 30-60 minutter og kun 30 til Afro ankom, så måtte vi spille effektivt. Kjell Henrik forklarte regler, hvor røde bygg påvirket grønne som igjen påvirket blå. I tillegg om en skulle bygge flere etasjer måtte en ha en svart heis med en gul ved siden av. Blå og gul gav penger, men kun grønne telte poeng til slutt men da måtte de ha en gul ved siden av seg. Tok du an? Ikke noen av oss andre heller. Men bygde gjorde vi. 6 byggesteiner opp av hatten hver runde og 2 til hver. Kjell Henrik og Peter klarte iallefall og få inntekt hver runde, mens Sveinmain fikk sin ene startsum hver runde.

Men han bygde i stedet grønne bygg, og håpet at det skulle kunne gi litt avkastning på slutten. Kjell Henrik og Peter ekspanderte såpass at de kom til utkanten av brettet som gav minuspoeng, mens Sveinmain hverken ekspanderte eller fikk penger. Så kom Afro, og 10. runde var unnagjort. Poeng skulle leses ut av en kryptisk skala. Kjell Henrik scoret 14, Peter 19 og Sveinmain fikk med alle sine grønne bygg 20. Så litt fratrekk til Peter og Kjell Henrik for bygging i suburbs. Og dermed kunne Sveinmain vinne et spill han ikke skjønte mye av, annet enn at han endte opp med alle de grønne byggene Kjell Henrik og Peter ikke ville ha.

Så til kveldens hovedrett – Teothiuachan. Afro hadde ikke spilt det før, men vi andre hadde prøvd før, men lenge siden. Men litt oppfrisking av reglene så var vi i gang. Her skal vi alle styre 3 teringer hver rundt på et brett. Vi skal bruke disse til å sanke ved, stein eller gull som skal brukes til å bygge templet i midten av brettet. Mange finurlige måter å skaffe seg poeng på i spillet men alt henger sammen.

Men skal en klare det må en også ha cacao som er som mat i spillet. En må ha dette for å parkere der andre står, og for å ha nok til å mate terningene sine i slutten av de 3 rundene spillet varer. Peter var som vanlig hissig på byggingen i begynnelsen av spillet og raste i fra. Sveinmain hev seg på og hadde en klar 2. plass. Så kom Afro i siget og bygde flere pyramidebrikker på rad, og seilte på på poengskalaen.

Både Sveinmain og Peter fikk tilnærmet en punktering og ble stående i poengtørke. Kjell Henrik seilte også innpå gjennom å bygge hus til de døde, men kom ikke nære nok denne gangen. Afro derimot fikk en fantastisk sluttscoring og passerte Sveinmain med ett poeng, mens Peter som fryktet for seieren kunne puste lettet ut. 1. Peter 149, 2. Afro 132, 3. Sveinmain 131, 4. Kjell Henrik 120.

Teothiuachan var igjen et meget godt spill. Fikk 8 i snitt av 10 på skalean og er en lett tungvekter av et spill. Fantastisk mekanikk hvor alt henger sammen og terningene dine går fra 1 og oppover hver gang de flyttes. Når de når 6 dør de og du får en fordel. I tillegg er spillet en fryd for øyet.

En kjekk kveld var over – nye sjanser neste mandag og sikkert nye spill:-)

Pirates in porta Nigra

De trofaste dukket opp denne mandagen også – Peter, Afro og Sveinmain. Med 3 spillere tok vi turen til Porta Nigra, et litt ukjent spill av Sveinmains favorittdesignere Kramer og Kiesling. I Porta Nigra skal vi alle ri rundt på brettet og bygge etasjer av byggverk i forskjellige farger. I midten av brettet er et marked av byggesteiner i 5 forskjellige farger. Brettet har 4 bydeler hvor en kan kjøpe sin farge, og de hvite etasjene i midten kan en nå fra hvor som helst på brettet. Markedet fornyes når det er færre en 7 etasjer der totalt. For å få til dette har vi alle 8 kort hver, og vi skal spille et av disse hver runde.

Vakkert spill, hvor alle kan gjøre gode handlinger!

Afro skulle starte det hele, og etter å ha prøvd 3 ganger kom vi i gang. For underveis så ligger det oppdragskort på siden som er verdt mye poeng på slutten. Disse får du om du bygger riktig farge i riktig del på brettet. I tillegg får en fordeler av å bygge i de forskjellige bydelene. Det ble kniving om oppdragskortene og om de rette byggesteinene. På brettet er det også innflytelsespoeng i hver bydel, og dette skal selvsagt kjempes godt om. Porta Nigra – den viktigste bydelen var det mest poeng å hente.

Og om det ikke var nok så fikk en noen papyrusruller underveis, som også gav fordeler som penger og poeng underveis i spillet. På hver av de 8 kortene en fikk kunne en gjøre 2 eller 3 handlinger, selv om kortene inneholdt flere handlinger enn det. Så måtte en bestemme hva en ville gå for. Penger var alltid et problem, men det hele var veldig jevnt når de 8 kortene var oppbrukt første gang. Alle hadde bygd 12 etasjer hver.

Så kommer vi til rosinen i pølsa i dette spillet. Gang alle etasjene dine med 2 og fordel dette slik du vil mellom penger og poeng. Afro tok 10 poeng og 14 penger, Sveinmain 14 poeng og 10 penger, mens Peter tok 24 penger og ingen poeng. Peter hadde derfor fetest lommebok og kunne kjøpe alt han drømte om i 2. runde, men ville det holde helt inn? Afro var sikker på at slaget var tapt da Sveinmain i siste trekk bygde høyest mulig(8 etasjer) i Porta Nigra til hele 37 poeng. Men etter sluttscoringene hvor alle hadde fått sine innflytelsespoeng i de forskjellige bydelene, skilte det 1 knepent poeng i Afro sin favør.

Afro, meget fornøyd med å vinne med et helt poeng! Sveinmain litt mindre fornøyd…
  1. Afro 202 poeng, 2. Sveinmain 201 poeng, 3. Peter 189 poeng. Meget jevnspilt etter 2 timers moro.

Porta Nigra var velspilt, og behagelig å spille. Akkurat nok utfordringer og godt likt av samtlige 8/10 på terningen. Og ikke minst – vakkert!

Sluttelling – Afro, ett helt poeng foran Sveinmain!

Som en avslutter fattet Afro interesse for Pirates vs Pirates. Et perfekt spill for 3 personer og en fin måte å avslutte og koble av hjernen litt. Her skal vi alle styre 6 pirater som skal prøve å sikre seg to sølvmynter eller en gullmynt og ta med seg hjem til båten sin. Underveis kan du bli drept av de andre piratene som vil ta mynten du er på vei til skipet ditt med. 18 pirater ble kjapt til 12, som igjen ble kjapt til 7.

Pirater, klar til å dø i jakten på gull og sølv.

Afro hadde 1, mens Sveinmain og Peter hadde 3 hver. Afro hadde sin mulighet til å få hjem gullmynten, men fikk ikke riktig øyne på terningen. Han måtte stikke, Peter tok over, og litt senere var han utryddet på brettet. Sveinmain og Afro fikk en sluttkamp 1 mot 1, og Sveinmain klarte akkurat og slepe gullmynten tilbake til båten uten å bli drept av blodhungrige Afro. 1. Sveinmain, 2. Afro, 3. Peter.

Pirates vs. Pirates var skapte enorm stemning og var meget godt likt av samtlige. Kjapt og flaksebasert, men utrolig morsomt å spille. 9 av 10 fra samtlige.

En meget hyggelig kveld var over. 2 gode spill som alle passet utmerket til 3 spillere – 3 er mer enn nok for å få en kvalitetskveld av de sjeldne. Gleder meg til neste gang!

Peter ber til høyere makter om at den gule rase må regjere i Porta Nigra

Red parks

4 spillere var klare til dyst denne mandagen, mens vi ventet på sistemann, så tok vi en runde Jump Drive. Kjell Henrik hadde ikke spilt det før, og vi hadde så vidt kommet i gang når Christian ankom. Jump Drive er ikke mer avansert enn at han kunne få en bunke kort, og gjøre et par handlinger så var vi alle ajour. Ikke alle spill som fungerer slik. Peter er vanligvis en schlugger i slike spill, så også denne gangen. Han fikk i gang en fantastisk motor før noen nesten hadde startet, så hadde han vunnet overlegent. 1. Peter, 2. Sveinmain, 3. Kjell Henrik, 4. Christian.

Red Outpost er i gang på den russiske planeten langt ute i solsystemet en plass…

Jump Drive er et kjekt bygge motorspill som er lett og lære lett og like, men ikke alltid like lett å få i gang motoren i. 7/10 på skalaen.

Kjell Henrik har alltid et tilsig av spill som MÅ testes. Red Outpost kom opp av sekken, hvor vi alle var etterkommere av russiske kosmonauter som hadde landet på en planet langt unna for å bygge sin drømme kommuniststat. Her var det 6 arbeidere som alle kunne utføre alle oppgaver, men ikke alle ble like fornøyde. Kun fiskeren ble glad når han fisket, mens de andre ble mer ulykkelig. Det gjaldt å gjøre de du hadde majoritet i lykkelige, mens de de andre hadde majoritet i ulykkelige.

Viktig å ha innflytelse(trebrikker) på de personene som er lykkelige(plaststjernene) og i tillegg selge fellesskapets ressurser på markedet for poeng…

Spillet gikk over 2 dager, selv om Christian hadde forventet minst 5! Alle produserte varer til fellesskapet, men som i kommunismen ellers så går det an å stikke til seg goder fra fellesskapet til egen vinning. Sveinmain fikk en megarunde og klarte 7 poeng i ett trekk, i dette spillet hvor poengene er få. Selv om de andre prøvde å gjøre hans arbeidere mest mulig ulykkelig på slutten, så klarte han å holde unna. 1. Sveinmain, 2. Peter, 3. Christian, 4. Kjell Henrik.

Stalinmain i kjent positur.

Red Outpost – ett fantastisk tema, og helt ok mekanikk. Men verdt å utforske, og nyte. 10 av 10 på tema, 7 av 10 på spillbarhet.

Så til Parks – eller Fifty nine parks Kickstarter edition som Kjell Henrik hadde fått i posten. Her skulle vi alle med våre 2 ekspedisjonsmenn sanke inn råstoffene vann, stjerner, fjell og skog for å klare oppdrag på slutten av hver runde. Alle står i kø for å komme seg gjennom parken og hver spiller kan flytte seg lå langt frem en vil, bare feltet er ledig.

Folket i kø for å hente ressurser i Parks – kun 1 pr. brikke og ikke lov å gå tilbake…

En gang pr. runde kan en dele felt med en annen spiller. Litt lokkemat i form av de 4 nevnte ressurser(råstoff) ligger til førstemann som ankommer denne delen av parken. Det var godt med interraksjon i spillet og mye grubling på hvor langt en skal flytte seg da en aldri kunne gå tilbake igjen. I enden, og etterhvert også underveis kunne en betale råstoffene som hver av de 59 parkene krevde og få tilsvarende i seierspoeng. En kunne også som i spillet Splendor reservere parkene og skaffe råstoffene etterpå. Parkene gav 2 til 5 poeng, men helt klart lønnet det seg å gå for de som gav 5, da sjansene for å fullføre en park var begrenset i spillet.

Vakre komponenter og til og med innsiden av lokket gav god stemning

For hver runde som gikk utvidet innsankingsfeltet seg, og etter 4 runder var vi alle i mål. Det var mange harde valg underveis og litt krydder i form av at en kunne kjøpe fordelskort, skaffe seg råvarer underveis mot vann og at en i starten hadde hver sitt oppdragskort en kunne få poeng på i slutten av spillet. Sveinmain klarte å dra det lengste strået denne gangen og fikk over 30 poeng, noen poeng foran nestemann.

Parks – et meget vakkert, og helt greit spill. Enkle strømlinjeformede regler og interaksjon hele veien gjør det spennende. Det som var mindre spennende var at en måtte ha de store oppdragene på 4 og 5 poeng for å ha en sjanse til å vinne spillet var vårt inntrykk, noe som trakk litt ned. 6/10.

En flott kveld var over med 2 nykommere – ingen superbe, men alle godt nok likt til at de havner på bordet igjen en gang. Forhåpenligvis kun en uke til neste gang! Gleder meg allerede!

Main Event 2020

Main Event – en årlig tradisjon i PG, så også i år. En fredag med servering på det beste Grotten kunne tilby, inkludert brettspill selvsagt.

4 stk. hadde meldt sin ankomst, og mens vi ventet på sistemann(Robert) så tok Sveinmain, Peter og Afro en runde Jump Drive. Kun måneder siden forrige gjennomspilling, men likevel var reglene såpass rustne at vi måtte starte på nytt et par ganger. Men Jump Drive var igjen kjekt, selv om det er vanskelig å slå Peter i dette spillet. Men Sveinmain klarte å få igang en god motor i første runde og vant med 83 poeng foran Peter på 60 og noe og Afro et stykke bak. Runde 2 vant Peter overlegent – han hadde lært.

Jump Drive – en spaceutgave av originalen The City fungerer godt og er en kjappspilt forrett uten at stemningen går i taket. Til det er det for mye å tenke på og for lite interaksjon. 6/10.

Så til kveldens hovedrett. Paris hadde ankommet i fersk utgave rett fra trykkeriet – nesten. Og dermed måtte dette spillet prøves. Det var siste nyhet fra Kramer og Kiesling – to spillmakere som har produsert en rekke titler som bl.a. Sveinmain digger. Men ville han like denne?

Meget vakkert design på dette spillet – som også finnes i delux utgave(dette er den vanlige utgaven)

Sjeldent vakkert brett ble montert opp og alle fikk 7 nøkler hver og 3 penger. Alle har 2 valg – sett ut en nøkkel, eller flytt en nøkkel i de 6 områdene på brettet. Så enkelt, men likevel så vanskelig. For hvert valg, kan åpne for en mulighet hos motstanderen. Og skal du flytte ut en nøkkel må du ha penger til å betale mellomlegget til forrige betalte nøkkel. Noen nøkkelplasseringer gir fordeler og ressurser, og andre gir bare ressurser men som er mer verdifulle. I hvert område kommer det etterhvert ut en sluttbonus for den som har mest verdifulle nøkler i dette området. Så til fordelene – 3 av bygningene gir slike, og da kan en få en av de 30 ulikefordelene som ligger ute på brettet. En kan hoppe til den fordelen en vil, men aldri bevege seg bakover igjen. Det var mange harde valg, hvilken fordel skal jeg velge og hva er de andre interessert i?

Så lykkelig kan en bli av å unngå sisteplassen med et usselt poeng:-)

Det ble mye hard kamp om innflytelsespoengene i de forskjellige bydelene, og Peter fikk mange gode handlinger på slutten når vi andre var både tom for penger og ressurser, og måtte begynne å trekke franske flagg, hvor spillet slutter når bunken med disse er oppbrukt. Det ble meget jevnt, men Peter vant med 112, knepent foran Sveinmain 110, Robert 107 og Afro 106. Altså kun 6 poeng som skilte spillerne fra hverandre.

Paris – Kramer og Kielsing gjør det igjen og igjen. Imponerer med dype spill med enkle regler 9/10

Så hadde Peter forberedt Cartoon President – såpass sjeldent at det ikke lå inne på BGG sin liste over spill. Har skulle vi alle lønne og sparke folk i Donald Trumps presidentstab. Vi skulle få spillere over på vår side og høste inn så mange tomler opp som mulig for å ha den beste staben når spillet sluttet etter 7 runder.

Enkle men avanserte regler, men etter en prøverunde satt det sånn passe. Meget god stemning ble det og regelleser Peter klarte å karre til seg tomler og flinke folk. Robert hadde en enorm stab uten tomler opp og Afro ble frastjålet litt, Main Jr som også ble med å spilte sammen Sveinmain klarte seg bedre enn senior.

Sveinmain klarte å drepe sin egen karakter da han fikk for mange tomler opp og ble en trussel for Trump og fikk sparken etter runde 2 til enorm stemning rundt bordet. Til slutt ble det en kamp mellom Peter og Robert, hvor alle skulle stemme på likt over en ansatt som skulle få sparken. Det ble en av Peters karakterer og dermed var det Robert som vant med flest folk og tomler.

Den nye presidenten – Robban.

Cartoon President – stemningsfullt og kjekt spill, temmelig enkelt og litt knotete. 6/10.

Som en avslutter på en kjekk kveld tok vi en tur til Las Vegas – med 5 spillere blir dette alltid en suksess! Har skal vi satse våre 8 terninger i de 6 kasinoene med hver sin valør fra 1 til 6 på terningen. Kaster 8 terninger på tur og plasserer så mange av en valør i et av kasinoene med den valøren. Har du flertall, så vinner du pengesummen som ligger der og venter. Men mange vil ha de store pengene, og kampen ble stor. Det ble menge dueller rundt bordet og pengene var harde å få tak i. Men Main Jr. klarte å snike seg gjennom med å ikke gå for de store pengene men de halvstore, noe som nok var en god strategi denne kvelden. 1. Main jr. 2. Sveinmain, 3. Robert, 4. Afro 5. Peter.

Main jr – fornøyd vinner i Las Vegas.

Las Vegas var igjen en fest, og et av de bedre spillene som har entret vanlige bokhandlere i Norge. Så kommer du over et eksemplar i en bokhandler nær deg – KJØØØP. 9/10!

En fantastisk kveld var over – og alle kunne rusle fornøyde hjem etter en laaang og stemningsfull fredag:-)

Black week i Pg – løp og kjøp

Det ble strømstans i Grotten denne mandagen. Alltid trofaste Christian og Peter møtte samtidig med at Kjell Henrik begynner å komme på PG-sporet igjen, sammen med GrotteKnugen Sveinmain.

Sveinmain hadde forberedt Blackout Hong kong, og Christian og Peter var klare for å teste dette Alexander Pfister spillet som for noen hadde gått under radaren, eller forsvunnet i mørket. Ville det lyse denne kvelden?

Strømmen hadde gått i Hong Kong, og den ble borte leeeenge. Såpass at byen begynner å gå tom får mat, medisiner, vann, bensin, bøker og verktøy(litt ulogisk de 2 siste). Vi var alle 4 hvert vårt redningesteam som skulle få inn rett manskap, få de inn i byen og lete i ulike områder. Men det er alltid farlig og hospitalene til de forskjellige teamene ble etterhvert fylt opp. Hvem som skulle havne på sykestua var helt tilfeldig, men Christian fikk det til at det alltid var lederen som havnet der, den mest verdifulle selvsagt. Han trakk lederen hver bidige gang. Skulle tro det hjalp han til seier, men det var ikke så enkelt.

Varene har ankommet Hong Kong – Vann, bensin og verktøy. Her har Grå 5 enheter bensin…

Sveinmain ville det annerledes. Han gikk for å hanke inn poeng isteden for penger, som både Kjell Henrik og Peter hadde lommene fulle av. Det ble mer trått med kjøp av nye teamarbeidere, men likevel klarte han å sige i fra i tet. Han klarte også å få gjennomsøkt et helt distrikt først(alle hjørnene)og fikk derfor en fordel av dette underveis i spillet. Denne klarte ingen å tette luka på selv om de prøvde iherdig. Til å begynne med satt alle å så på hver sin handling i de 3 første som alle kunne gjøres simultant. Men etterhvert som vi så at dette kunne bli en laaang kveld, så fikk vi både hentet ressurser, og kjøpt kort så spilletiden på den måten ble helt akseptabel, selv om dette spillet kanskje er best med 3 spillere for høyere tempo, så klarte vi oss ganske bra. 2,5 timer uten regelforklaring er innafor til å være et Pfisterspill.

Sluttscore i en by ferdig reddet.
  1. Sveinmain 111 poeng, 2. Christian 92p. 3. Kjell Henrik 87, 4. Peter.

Black out Hong Kong var et veldig kjekt spill. Nok å tenke på og mye som skjedde rundt på brettet. Mulig det er bedre med 3 spillere, men vi fikk det til å fungere såpass med 4 at det fikk 8/10 på skalaen av samtlige. Black is bright – anbefales om du vil ha flere Alexander Pfister spill, og det vil jeg ha!

Som en avslutter tok vi en runde Einfach tierish. Sistnevnte tapte Sveinmain med 2x 0 poeng foran Christian som også fikk 2x 0 poeng. Peter vant Einfach denne gangen, tror det var med 7 poeng. Foran Kjell Henriks 3,5 poeng. Einfach er meget godt likt som en avslutter.

Vi rakk enda en – No thanks. Også bedre og bedre likt i PG. Kjapt og intenst og med mange rå latter når Sveinmain gikk tom for brikker og måtte trekke inn 35 poeng. Husker bare hvem som tapte dette spillet denne kvelden, og det var han med 35 kortet.

Vasco del rouge

3 spillere denne mandagen i Grotten: Peter, Afro og Sveinmain. Sveinmain hadde forberedt flere spill, men Peter hadde det optimale spillet for 3 personer klart – Vasco da Gama. Eller klart og klart. Han trodde han husket reglene, men etter litt lesing og litt hjelp fra oss andre kom vi oss i gang med oppdagelsen av vestkysten av Afrika og ikke minst India.

Hvor lavt bør jeg gå….

I Vasco da gama skal en skaffe gode båter, hyre mannskap på disse, skaffe seg en kaptein, og seile disse ut i verden. Dette er et Worker placementspill hvor alle har 4 handlinger. Og ikke nok med det så er det en enestående mekanikk i spillet hvor den som velger handling også velger når i rekkefølgen han vil bruke denne handlingen. Velger du å gå for tidlig kan det bli dyrt for kommer du under det utgangshandlingen viser, så koster det dyrebare penger. Penger er mangelvare i spillet, men kan også velges som en WP handling sammen med 4 ulike rollekort som gir noen fordeler.

Meget vakkert og informativt brett på Vasco Da Gama

Det var mye kniving om rekkefølgen, for å alle områder er det en fordel å kommer først til matfatet. Hadde Sveinmain valgt å gå som nr .7(nr. 1-6 så for dyre ut) kunne du være sikker på at Peter valgte 6 og Afro 5 for samme handling. Men hadde de penger til det? Det skulle avgjøres ved om markedet gikk opp eller ned. Denne mekanikken er unik i dette spillet og skapte god stemning og harde valg. Alle fikk jevnlig båter på sjøen og Sveinmain så ut til å seile litt i fra. Så kom Peter i siget, men han glemte å sette sin WP brikke for seiling i 5. og siste runde. Sveinmain og Afro så muligheten, og blokket alle feltene som gav denne muligheten og dermed var Peters siste mulighet borte – til glede hos 2 og frustrasjon hos en rundt bordet.

Peter(Gul) fikk ingen seiling siste runden da alle(17,18,20,21) havnene var tatt.

Afro ble likevel snytt for 2. plassen under slutt-tellingen, da Peter fikk ut en båt etter spillet var slutt, noe som er lov. Dermed ble det 1. Sveinmain 2. Peter 3. Afro.

Vasco da gama var et veldig kjekt spill, vakkert og meget oversiktlig. Fikk 8 av 10 på terningen av samtlige.

Sprinteren til Sveinmain rykker fra tidlig i løpet

Så til et spill som hadde ligget for lenge på hylla – Flamme Rouge – det røde flagget som markerer at det kun et en kilometer igjen av sykkelrittet. Feltet ligger samlet, og alle har 2 syklister hver, en sprinter og en saktere men sterkere «Rouler». Etter et par flytt ser Sveinmain sitt snitt i å rykke fra med sprinteren sin. Han får en luke, noe som er en fordel, og banen er bygd opp slik at det er litt opp og ned på slutten men flatt før det. Afro og Peter prøver å tette luken, mens Sveinmains 2. mann – Rouleren sparer på kruttet i hovedfeltet.

Ingen i hovedfeltet vil ta opp kampen og lar han bare holde ledelsen

Hovedfeltet kommer tettere på, men får ikke fordelen det er å komme bakfra når luken er for stor. Den som ligger foran må ta vindkort som fyller stokken sakte men sikkert, noe Sprinteren til Sveinmain fikk mye av. Likevel kom han seg opp bakker, og ikke minst ned igjen hvor han kunne kvitte seg med ett eller 2 av disse kortene. I siste bakke kom Afro og Peter sultne på seier bakfra. Sveinmain klarte akkurat og karre seg over målstreken såpass at Afro kom ett fattig flytt unna å hale i land seieren. 1. Sveinmain, 2. Afro, 3. Peter.

Dobbeltvinner denne kvelden

Flamme Rouge er et av de bedre racingspillene der ute. Ikke full pott denne mandagen: 7/10 av samtlige.

En meget hyggelig kveld var over og Peter og Afro kunne sykle om kapp hjem i nattemørket.

Glen less II og fargeløse kryp

PG Tobago

Endelig mandag igjen! To av kveldens deltakere kunne etter helgen proklamere nye, personlige rekorder i Frisbee Golf på Jørpelandsholmen, men nå var det på tide å gå fra kasting av disker til flytting av brikker og kort.

Hollender hadde plutselig dukket opp et par dager i forveien med et nytt spill, helt ut av det blå: Colour MY Kritters. En ganske intetsigende beige eske med noe farge i teksten presenterte noen merkelige skapninger. Men navnet på esken, Jørgen Brunborg-Næss, var mer kjent, fra Green Box of Games.

Colour MY Kritters
Noen fargeløse skapninger, med farger oppi hjørnet. Dette var menyen på et gitt tidspunkt.

Premisset er at dette skal være en deck builder for den litt yngre garde. Så dette er perfekt for en samling hvor snitt-alderen er ~40. Alle har merkelige skapninger for hånd, men det har skjedd noe fælt: de har mistet alle fargene sine! Dette må fikses, og det gjør vi ved å kjøpe inn nye kort i farger, og til slutt male dem.

Trekk tre kort, kjøp ett kort. Lett. Noen kort lar deg trekke flere kort. Men fortsatt bare ett kjøp. For å få poeng må du skaffe dyre kort (krever flere av samme farge), men det er måter å endre farge på det man allerede har.

Spillet gikk lynkjapt. Man trakk tre+ kort, så på fargene man hadde, og kjøpte deretter. Etterpå trakk man tre+ nye kort og ventet på turen sin. Det vil si: det var alltid Peter sin tur. Han tenkte seg godt om, klarte endelig å bestemme seg, og så var det hans tur… igjen? Vi andre hadde allerede planlagt turen vår, kjøpte kort, og forberedte oss til neste tur, så det var hans tur før han fikk trekket nye kort.

Colour MY Kritters
Ett av kortene som gir poeng. Dette var turen til Takras på et gitt tidspunkt.

Det vanskeligste med hele spillet var å forklare poengene til slutt. Dette måtte forklares flere ganger, med eksempler, og det sank ennå ikke inn. Men Sveinmain fikk 1. plass med 25 poeng, deretter 2. Peter 20, 3. Takras 19, 4. Afro 17.

Spillet gikk så fort (17 minutt med regelforklaring) at vi spilte på nytt. Det var stadig Peters tur, og denne gangen tok spillet slutt etter 11 minutt. 1. Takras 27, 2. Sveinmain / Peter, 4. Afro 14. Vi sjekket ikke etter tie-breaker på 2. og 3. plass.

Colour MY Kritters (CMYK) gikk steinfort unna og føltes kjekt. Peter hadde det mest moro, noe som reflekteres på bedømmelsen. Konsesus er at dette var et okay spill, men ikke et vi følte verden hadde behov for akkurat nå? Takras hadde spilt det kvelden før med sønnen Koman på 10 år og han hadde hengt seg godt opp i de morsomme skapningene, og hadde kost seg med valgene på kort basert på utseendet og ikke noe taktisk grunnlag. Denne kvelden, derimot, var nok ikke den beste målgruppen for spillet, så det må vi selvsagt ha i mente.

Alt i alt følte ingen at de hadde særlig kontroll på det som skjedde og bare trakk og kjøpte det som var tilgjengelig. Utseendet var heller ingen særlig begeistret for, men det var veldig funksjonelt og tydelige kort. Kunne kanskje vært bedre abstrakt.

Glen More II

Men da var det på tide med en ny gjenganger i PG: Glen More II. Afro var eneste nye til spillet, og mens Sveinmain forklarte regler, leste Takras seg opp på de to neste Chronicles. Den ene hadde mange små historier til hvert slott, men vi brukte ikke tid til å lese om dem.

Fire spillere og uten terning, med Chronicle 2, 6 og 7 i spill. Det var fort gjort å glemme å stemme på lovene som dukket opp, men vi fikk stemt og avgjort at 3 av dem skulle forbli til slutten.

Glen More II

Sveinmain satset sterkt på å ikke bygge ut terrenger sitt, heller fokusere på å få kort, høvdinger og personbrikker. Han sanket inn mange poeng på dette underveis, og hans eneste ressurs var stein. Alle andre slet med å få poeng, og Takras hadde 0 poeng før andre scoring.

Etter hvert begynte ting å eskalere, og hvis du tok et for langt hopp frem denne gangen, tok det lang tid før det ble din tur igjen. Det var mye tenking rundt bordet. Etter tredje scoring trodde vi at Sveinmain hadde avgjort det hele, men så fant Peter ut en gullrekke av poengmuligheter. Han lå langt bak på rondellen og kunne hoppe ett skritt frem, få 16 poeng, og gå til neste brikke. 12 poeng. Neste brikke. 12 poeng. Neste brikke. 8 poeng, og endelig noen andres tur. Han fikk fire turer på rad! Det var mye venting for resten av oss, men en vanvittig kombo fra Peter.

Glen More II

Det var ingen overraskelse at Afro eller Takras ikke hadde sjanse på 2. plass, og Peter og Sveinmain avslørte litt og litt poeng. Så Sveinmain til 92… Peter svarte med 102… og Sveinmain hadde bare 100. Og Peter hadde bare 102. Veldig jevnt blant eliten.

Større overraskelse var kanskje Afros følelse over Glen More II, som var helt fullstendig noe av det verste han hadde spilt. Han var flink til å være tilbakeholden, for jeg tror ikke noen hadde forventet dette. Men aldri mer Glen More. Less is More. Men ikke for oss andre.

Glen More II

Caesar har hvilt på laurbærene altfor lenge, og det skal han sannelig få lov til å gjøre litt til. Vi skal på kappløp rundt en arena i Ave Caesar, spillet mest kjent for å være skikkelig slemt – i alle fall i Preikestolen Gamers. Afro etterlyste litt kniver og våpen for å sabotere hverandre, men ville fort skjønne at det er nok med det vi har.

Ave Caesar

Takras var først ute og tok en svak 4-er start. Peter fikk også en veldig svak start med 2-er, mens Afro kom ut med 4-er han også. Sveinmain åkte langt forbi, med Takras tett bak seg. Så kom Peter og blokkerte for Afro, på den eneste veien videre. Og Afro? Jo, han satt med 5-ere på hånd og måtte ofre mange flytt allerede i tur 2! Våpen? Tsk tsk. Blokkering, det er våpenet for dette spillet.

Ave Caesar

Neste passasje: Peter blokkerer. Afro må ofre masse! Sveinmain og Takras tuter i tet og har en ganske kjedelig posisjonskamp, mens bak herjer Peter med Afro i alle bauger og kanter.

Alle husket (og hadde mulighet til) å stikke innom og si hei til Cæsar, men det var langt fra snilt. Takras ble plutselig tilkallet av en faktor utenfor spillet og Afro fikk lov å spille ferdig for ham. Da Takras endelig kom tilbake, ser han at han har gått fra en fin ledelse til nesten å ikke kunne fullføre! Afro selv måtte kapitulere i siste sving, mens Peter og Sveinmain hadde henholdsvis seilt inn i mål.

Dette er og blir et kjekt spill i Preikestolen Gamers.

Karma karma karma chameleon

Downforce Mario Kart

Mens noen er på parre-treff med bikkjene sine, sitter andre og leker med racerbilene sine. Peter var ivrigst og kom tidlig, mens Sveinmain møtte litt motstand i regndråpene som plasket ned ute. Afro hadde annonsert sen ankomst, og da satt vi i gang med et bilspill som så ut til å egne seg for tre spillere.

Downforce Mario Kart
Downforce hvor kun brettet er en faktisk del av originalspillet.

Når man spillet Takras-spill kan man ofte forvente det lille ekstra, for det er ofte spill som innehaver figurer, landskap eller andre ting som kan ta seg godt ut visuelt. Spillet Downforce (tidligere Top Race) hadde små racerbiler som passet perfekt for Monopol Mario Kart utgaven. I tillegg har det blitt printet en drøss med pynt, bananskall og skilpaddeskall. Fargo har stått for design på kortene som bringer spesialegenskaper til spillet, i kjent Mario Kart-stil.

I første sving ble Luigi og Donkey Kong satt bakerst, med null mulighet for å komme seg fremover. Shy Guy, eid av Sveinmain, hadde en meget sterk start og var så sjenert at han ikke ville være blant de andre. Både Peter og Sveinmain spilte bevisst høye verdier for å flytte Luigi og Donkey Kong, men de kunne ikke bevege seg. Igjen og igjen.

Downforce Mario Kart

Den første svingen hadde sørgmodig utfall for Donkey Kong og Luigi. Peter og Sveinmain spilte kort før Takras fikk sjans å gjøre noe med det.

I neste sving prøvde Donkey Kong å komme seg frem fra jumboplassen, men i kjent Mario Kart stil er det ingen nåde, og bananskall ble kastet for å stoppe avansering. Shy Guy og Mario hadde sikret seg flaskehalssvingen.

Downforce Mario Kart

Shy Guy var ikke sjenert til å sperre for alle sammen.

Downforce Mario Kart
Downforce Mario Kart
Mesteren i sabotasje.

Endelig fikk Luigi sjanse til å avansere i rekkene, men Sveinmain kunne ikke tillate Takras gå forbi, og brukte bananskall for å stoppe bevegelser, til den som allerede ligger bakerst. Mario satt inn 8-eren sin, samt en bonus-sopp som økte hastigheten, og havnet i den neste flaskehalsen på banen, foran Luigi, Bowser og Donkey Kong. Det gikk sport i å sabotere for Takras sine to biler, mens Peter og Sveinmain kunne konkurrere om 1-4 plass med bilene sine.

Til tross for at Takras ikke koste seg all verdens i kveld, var det kanskje håp i at karma skulle ordne opp resten av kvelden.

  1. Sveinmain 19, 2. Peter 19, 3. Takras 7.
Downforce Mario Kart

Shy Guy endte på en førsteplass, med Bowser hakk i hæl. Av en eller annen grunn (fordi de andre var tomme for mulighet til å sabotere mer) klarte Donkey Kong å sikre seg en tredjeplass, men ingen hadde veddet på ham.

Afro hadde dukket opp akkurat tidsnok å få med seg lidelsen til Takras, helt strippet fra å gjøre interessante valg i spillet for sine biler under hele spillet, annet enn å satse på at motspillernes biler vant. Det var klart for neste spill: Rallyman GT.

Vi har tidligere spilt gamle Rallyman og faktisk også GT utgaven. Man bruker terninger for å akselerere og retardere rundt på brettet, og kan gamble med terningene sine for å opptjene lyn-bonuser. Det er et meget taktisk spill, men hvis de som leder ikke gjør noen feil, er det svært mye som skal til for å innhente seg. Lik som ekte rally.

Afro var først ute, etterfulgt av Takras, Peter og Sveinamin. Vi kjørte med GT-5 biler i regnvær. Takras med Soft Tyres, Sveinmain kjørte Asphalt, mens Peter og Afro kjørte Wet tyres.

Rallyman GT

Det er ikke mye rom for å oppgradere Rallyman GT, og med en eske som ikke har plass til luft i seg, så er det ikke fysisk plass til oppgraderinger. Takras har derimot brukt mye tid på å male bilene, så det løfter estetikken en hel del.

Afro var først ute, og la seg godt i banen. Takras viste tidlig hvordan man skulle kjøre i svingene, og hvor viktig det var å legge seg i høyt nok gir og i riktig posisjon, for å kunne få en tidlig start neste runde. Peter og Sveinmain fulgte godt etter, men det var ikke plass til alle foran, og det er begrenset med antall terninger man kan trille.

Rallyman GT

Etter første sving hadde Afro og Peter lagt seg på innersvingen for Takras, og Sveinmain prøvde å følge, men ble sperret av alle foran seg. Takras (rød) ligger i 5. gir og kommer til å gå først, etterfulgt av Afro (lilla) og deretter Peter (gul). Sveinmain (grønn) legger også opp til 4. gir og kommer til å gå sist i neste runde. Her var det mange anledninger å kjøre forbi Takras, men ingen valgte å gå over 4. gir for å få det til.

Rallyman GT

Hårnålssvingene var krappe og trange, og forbikjøring her var vanskelig, spesielt når ingen triller varseltrekanter. Når man får nok varseltrekanter, så går det galt, men det skjedde altså ikke. Så nesten hver tur ble optimal kjøring, og når Takras og Afro står fysisk i veien, var det ingen vits for Sveinmain og Peter å ende opp i 3. gir i situasjonen over.

Peter kjente godt på følelsen av maktesløshet

– Karma

Nå begynte Sveinmain og Peter å furte litt over at de ikke kunne komme forbi, siden de alltid ble sabotert av bilene foran seg. Takras var ikke sen med å påpeke hvordan det var i Downforce tidligere på kvelden, og Peter kjente godt på følelsen av maktesløshet. Dette er karma på sitt beste.

Rallyman GT

Sveinmain tar en rolig start og akselerer fort opp til 3. gir, ned til en bråbrems ned til 2. gir, og prøvde seg på humor med en 6. girs terning etterpå. Ingen av GT-5 bilene har mulighet for 6. gir, samt at det var en ulovlig terning å legge der. Men terningene viser mulighetene som finnes for å komme seg frem i spillet. Ja, han starter etter Afro som er i 3. gir i neste runde, men legger seg i veien og tvinger Afro til å kjøre en lengre rute.

Takras sikret seg en seier en hel tur før resten, og turte ikke gamble på slutten. Sveinmain hadde «sikret» seg 2. plass og cruiset inn mot mål, mens Peter hadde resignert seg til siste plass for lenge siden. Afro prøvde å holde tritt med Sveinmain, og fant ut at Sveinmain hadde oversett en raskere rute mot slutten. Både Afro og Peter seilte forbi Sveinmain, og hadde mer enn nok bonusbrikker for tie-breaker.

  1. Takras, 2. Peter, 3. Afro, 4. Sveinmain

Det var nok rally for denne kvelden og ferden gikk mot Lovecraft-universet i et Love Letter inspirert spill. Eller: tematisering av Love Letter til Lovecraft Letter. Dette er Love Letter med nye regler og kort. Store, deilige kort, og hele tre måter å vinne på: galskap, kunnskap eller Cthulhu!

Spillet er som ellers; trekk et kort og spill et kort. Sveinmain ble slått ut før hans tur kom, og fikk ikke deltatt. Han følte seg litt… maktesløs. Karma som slår tilbake i kveld. Neste runde fikk han spilt et kort, men kun det, før han ble slått ut igjen. Neste runde ble det to kort! Men Sveinmains aktive deltakelse i spillet var, skal vi si: svært labert.

Lovecraft Letter

Lovecraft Letter er en fin produksjon med store Tarot-kort og gode illustrasjoner. Poker-brikkene trekker også opp. Hvis man ikke aktivt er med i spillet, derimot, er det okke som hvordan spillet ser ut.

Første runde (den Sveinmain ikke var med på) var over utrolig fort. Peter satt nådeskuddet og avsluttet spillet umiddelbart med Cthulhu-seier. Ingen poeng til noen, bare ren seier til Peter.

Neste runde tok litt lenger tid og ble avsluttet med 3 galskapspoeng til Takras, etter at Sveinmain og Peter slo hverandre ut og hadde en 8-er hver på hånd, mot Takras’ 1-er. Denne regelen visste ingen om, siden det aldri skjer, og ble litt bingo da vi sjekket reglene, men neste gang så huskes den regelen glatt.