Oppdrag: Nemesis

I verdensrommet fins myriader av muligheter og Nemesis blir sendt ut igjen, tross det som skjedde av uheldige skapninger om bord. På vei hjem fra sitt oppdrag vekkes et fåtall av mannskapet opp fra hypersøvn. Piloten Erik var heldigvis våken, en essensiell rolle for å komme hjem. Sanitær George kunne hjelpe med sår og skader. Mekaniker Vegard var klar for reparere, men hvorfor dusørjeger Takras var vekket var vanskeligere å rettferdiggjøre.

Et lik oppdages ved siden av kammerne. Kanskje en dusørjeger ikke er så dumt likevel. Skipet har gått ut av hyperroms-fart, noe er definitivt galt.

Alle er litt groggy etter søvnen og ingen klarer helt å huske hvordan skipet så ut. Hvert rom blir en overraskelse. Alle er uansett enige: Finn ut hvorfor vi ikke er i full fart på vei mot jorden, reparer, og sov igjen. Ingen vil være våkne alle de årene en sakte tur vil vare.

PG fikk mannskap fra byen i kveld og alle fire var optimistiske til en vellykket ferd.

Gruppen er klar for spilling

Utforskningen startet ganske greit, men det var tydelig at alt ikke var på stell. Kloremerker på metallveggene, dører som låser seg automatisk og automatisk forsvarssystem som skyter på oss mennesker. Ikke nok med det, kan du virkelig stole på dine kompanjonger?

Du har et oppdrag du må fullføre. Ikke noe valg, du bare må klare det. Selvsagt har alle de andre også noe de vil ha gjort og skyr ingen midler for å komme i mål.

Mekanikeren sjekket motor #1 og «reparerte» den. Piloten sjekket at vi var på vei mot jorden og hevdet vi var på vei mot Venus. Saniteten stolte ikke på dette og måtte dobbeltsjekke. Han snakket sant. Eller lyver begge? Dusørjegeren plukket med seg et fremmed, utenomjordisk egg. Hvordan ville det hjelpe å komme hjem?

Sanitær George valset inn i Kirurgirommet og ble sporenstreks skutt på av et fastmontert automatisk maskingevær. Vegard kunne ordne det fra et annet sted på skipet og gjorde det følgelig.

Pilot i Surgery rom

Overalt hvor man går, hører man lyder. Hva slags lyder? Ukjent. Det blir ofte kun med lyden. Men går man lenge nok, tar det ikke lange tiden før lyden viser seg å være et inntrengerne monster av et romvesen. På jakt etter deg!

Det tok ikke lange tiden før vi fikk realisert dette. Mekaniker Vegard ble angrepet av et lite facehugger-aktig monster, men takket være sveisehjelmen, gikk det greit. Ikke så greit med monsteret, dog.

Dusørjeger Takras hadde god hjelp i bikkja si Laika, og hun var utrolig god til å speide. Siden hun er så kjapp, klarer ingen romvesen å skade henne, så en veldig flott avledning å ha.

Pilot Erik hørte altfor mye lyd, og sannelig, der var kilden til støyet. Ut av ventilasjonen spratt det ut et monster. Erik hadde brukt altfor mye energi og var ikke klar, men flaks for ham var ikke monsteret klar nok heller.

Men levenet ble lokkemat for flere monstre som fant veien dit. Dusørjeger Takras fikk vite en hemmelig vei gjennom ventilasjonen av mekaniker Vegard, og skyndte seg bort for å hjelpe.

Det ble for mye for monsteret, som var lei av å motta skade, at det forsvant inn i ventilasjonen. Trygt for denne gang.

En brann hadde blusset opp et sted i skipet. Branner er absolutt det verste som kan skje med selve skipet, og sprer seg fort. Takras og Erik skyndte seg bort for å slukke ilden ved hjelp av brannsystemet. Vegard og George gikk mot selve brannen for å slukke den personlig, som backup.

Da Takras slukket brannen, hørte Erik noe bak seg. Fytti katta. Selve dronningen!

Planen var grei. Styrte inn i neste rom som var luftslusekontrollrommet. Derfra kunne vi stenge dørene rundt brannrommet og bruke vakuum til å fjerne dronningen. Takras var først og tok et godt kutt i armen, men unnslapp. Han ventet og ventet i neste rom, men ingen Erik. Det kunne bare bety en ting… Takras trykket på knappen. Og vipps var dronningen borte. Men det var også Erik.

Det viste seg dog at monstrene hadde tilegnet seg Eriks brilliante hjerne. Plutselig gikk de fra å komme frem vilkårlig, med litt tilfeldige hendelser som slo oss, til å være målrettet og inneha en plan.

Erik var ute av spillet, men tok rollen som monstrene. Han kunne ikke lenger vinne, men han kunne prøve å gjøre det samme med oss.

Før piloten forlot oss hadde han (hun, som karakter) ordnet korrekt destinasjon. Vegard hadde fikset to av motorene og George hadde sett at den tredje motoren fungerte.

George var på vei mot Takras, men stoppet innom hypersøvn-kammeret. Der la han seg til rette for å sove. Hvis skipet overlever frem til automatisk hyper-fart, vil han komme til jorden.

Vegard prøvde kort tid etter på det samme, men tiltrakk seg for mye oppmerksomhet og ble drept på sengekanten.

Takras var alene. Med en veldig motivert og målrettet monster-Erik. Pulsen økte for Takras, som ikke var ferdig med det personlige målet sitt. Uten det, taper han uansett hva som skjer.

Jakten var intens. Men Takras hadde et ess opp i ermet. Han måtte stjele et egg fra den andre siden av skipet, men monstrene var nær og tiden var knapp. Med seg hadde han en romdrakt! Den brukte han for å komme seg fort frem og langt bort. Men de visste hvor han var.

Der aktiverte han selvødleggelsesrutinen, men realiserer plutselig at det ikke er nok tid, prosessen kommer ikke til å låse opp fluktkapslene før skipet fyker avgårde. Og da dør han. Ny plan.

Han fant et egg, men hadde skadet armen sin. Ta vare på det livsviktige våpenet… eller ta med seg et egg? Oooh, ikke lett. Valget falt på egget. Med monstre rett om hjørnet.

På vei mot hypersøvn legger han seg i en kapsel, klar for den lange søvn. Hunden Laika får plass. Den beste hunden i universet.

Da vi ankom jorden, fant George og Takras ut at de kanskje var infisert. Men, det var de ikke. Begge hadde oppnådd sine personlige mål, og begge vant triumferende.

Dette var en utrolig bra runde med Nemesis. Veldig annerledes fra tidligere runder og viser godt at spillet har god gjenspillbarhet.

For de som ikke kjenner spillet kan det virke utrolig komplisert når man kikker på brettet, men alt er tematisk forklart og gir mening, og spillet er slettes ikke komplisert.

Vi spilte epilogen etterpå, men den historien får bli til en annen gang.

«Hadde jeg bare»-kvelden

Glen More II

Kvelden var kald, Sveinmain inviterte til Grotten. Takras var hjemmefast og tenkte tungt over de stakarene som måtte ferde ned til en stivfrossen kjeller, og valgte å åpne opp for første spilling i Takras Taverna! Første spilling siden nytt navn, i alle fall.

Vegard kom først og var søkkvåt etter å ha syklet i regnet. Men selvsagt var regntøyet på og selve Vegard var knusktørr, klar for å seile i sjøen i Chartae. Fortsatt like kjekt, kanskje fordi det er så kjapt, og lett å lære. Vi rakk en omgang før Peter dukket opp etter vårherre Google hadde vist ham veien. 1. Takras, 2. Vegard.

Chartae
Print-and-play versjonen til Takras, godkjent for bruk av produsenten av Chartae.

Litt uvanlig utvalg av spill i dag, det var særs lite «Takras-spill» å velge blant de spillene som var funnet frem fra samlingens dyp. Western Legends og Root var de mest tematiske, men flere siklet over den nye versjonen av Mexica som Takras hadde kjøpt i Essen 2015 og aldri spilt. Så dette er Essen-fersk nyhet!

Jungelmusikk og Mexica

For å sette stemningen hadde Takras funnet en Azteker-spilleliste på Spotify. Alle var enige at dette passet. Så begynte regelforklaringen og Sveinmain slet med å konsentrere seg, gjennom klankingen og klingringen og litt uling fra lydanlegget. Da han brast i latter, skiftet spillelisten til noe fullstendig relatert til Aztekerne, nemlig Toto sin Africa, og andre klassikere Grotten verdig.

Mexica

Broer, trangt om plassen og stjeling. Wunderbar.

Sveinmain angret litt på setevalg, da han sitter etter Peter i dette spillet som handler om å bygge best for seg selv samtidig som man blokkerer for andre. I dette tilfellet, blokkere Sveinmain! Peter var snill og la grunnlaget for andre som kunne komme og lage byer og ta poengene, men kanskje det var planen til Peter, som sikret seg et solid område med mange poeng. Trodde han.

Både Takras og Sveinmain kom til «unnsetning» og «ofret» seg for spillet. Det er ikke mange poeng å fordele underveis i runden, men plutselig hadde Takras, som siste spiller i runden, satt ut alle sine templer og alle poengbrikenne var brukt, så var første epoke over. En svak ledelse fra Takras etter dette, men alle andre hadde flere templer til overs som de kunne ta med seg over til neste epoke.

«Hadde jeg visst dette var siste trekket mitt, hadde jeg gjort dette i stedet for» kom det fra minst to parter.

Mexica
Hvis jag plasserade her, skulle dette skje… Og hvis…

Med fire spillere er det fort trangt om plassen, og mye vil skje rundt bordet før det blir din tur igjen. Sveinmain tok små templer her og der og hadde gitt opp førsteplassen på de fleste områdene, mens Peter, Vegard og Takras kjempet med nebb og klør for å få førsteplassene.

Peter godtet seg da han fikk tatt over et område til Takras, og brukte 5 av sine 6 handlingspoeng for å fly over til neste område å kapre med sine 5 gjenværende templer. Sveinmain gjorde seg også klar til et kupp, mens Vegard saboterte og gikk hardt inn for å sikre seg et annet område. Takras likte ikke hva Peter prøvde på og avsluttet sporenstraks epoken.

«HÆ? E det over?!»

Alle var overrasket, oppgitte og skuffet. «Hadde jeg visst det var siste runde», kom det fra alle. Unntatt Takras, som visste. «Da skulle jeg gjort dette, og ikke dette.»

Men hadde bare, hjalp ikke. Spillet var over. Poengtellingen begynte. Det var tett om førsteplass. Peters poengmarkør forsvant avgårde. Et sted der bak. Mens resten faktisk fikk poeng. Sveinmains andreplass-posisjonering hadde gevinst, og tok en fin ledelse.

Mexica

Hadde jeg gjort det, hadde jeg fått enda mer poeng.

Mexica, første gang for undertegnede, men absolutt ikke første for Sveinmain og Peter. Et solid og bra spill selv i dag, 18 år etter det kom ut.

1. Sveinmain 80, 2. Takras, 70, 3. Vegard 69, 4. Peter 58

Det kan bare være én

Andrevalget falt på Glen More II – Chronicles. En ny versjon av et eldre og kjekt spill, bare i en 5 ganger så stor eske. Og kanskje det er greit, for i den gamle utgaven satt alle lent over bordet og måtte myse for å se på brikkene. Denne gangen slapp vi å myse, men alle lente seg over bordet likevel.

Chronicle 1 og 2 ble brukt, og det er som små mini-utvidelser/moduler til grunnspillet, og tilføyer noe nytt og annerledes for variasjon.

Glen More II

Sveinmains store skotske område.

Spillet består av en rondel, og man kan gå så langt man vil, men da kan det bli lenge til neste tur. Du kan være ordentlig grådig og ta mange brikker, og da få mange aktiveringer. Men i slutten av spillet må du sammenligne ditt område med en annen spillers, og få masse minuspoeng for differansen. Grådighet går bare så langt i dette spillet.

Chronicle 1 var en seilbåt, og det var et race om å seile rundt alle spillerne og tilbake til start. Mange gode ting å hente her, men Sveinmain glemte ut hele båtracet, da han ikke fikk med seg at de som ikke fullfører ikke får poeng for pengene sine i sluttellingen. Hadde han visst det, hadde han selvsagt gjort noe helt annet, sa han.

Chronicle 2 var et fjell som bare én kunne stå på. Gikk du forbi, måtte du legge fra deg en ressurs eller penge. Meget fristende, men da måtte du bli stående uten å få aktivert en brikke. Samtidig er det kjipt å ikke står der, for da må du betale. En kjekk liten sak.

Glen More II
Det kan bare være én på toppen av fjellet.

Spillet fløt bra, helt til siste runde. Da skulle Sveinmain gjøre et valg, men hadde ikke penger eller ressurser. Han kunne bare gjøre et eneste lovlig trekk, og det «valget» tok lengst tid av alt. Jo mindre man kan gjøre her, jo vanskeligere er det å svelge kamelen, tydeligvis.

Vegard og Takras hadde fullført båtracet og sikret 1. og 2. plass der, samt poeng underveis. De var tidlig ute, og slapp å reise over mange vannområder som hadde kommet frem i ettertid. Peter var ikke langt fra mål, men måtte gi opp da han innså han ikke kom til å rekke i mål i tide.

Glen More II
Flotte brikker og en god bruk av rondel.
Glen More II

Kartet er nytt i Glen More II og tilfører flere interessante valg.

The World’s End hadde kommet, som indikerer at slutten er nær. Ta det mer ro, det er bare en taverna hvis navn er The World’s End.

Sluttellingen var spennende, og vi la frem litt og litt poeng. Sveinmain innledet med «50», som alle matchet. Unntatt Vegard. Han hadde kun 49. 60? Peter og Takras matchet. 65? Det samme. 69? Det samme. Og Sveinmain var ute. Takras fortsatt med 70 og Peter matchet. 71? Match! 72? Match! 73 da?! Match! 75?! Og Peter var ute.

1. Takras 77, 2. Peter 73, 3. Sveinmain 68, 4. Vegard 49.

Hadde jeg bare hatt litt mer fokus på ressurser, hadde jeg fått litt mer poeng, sa Vegard. Hadde jeg visst om pengepoengene i båtracet… begynte Sveinmain med.

Taperen og Vinneren trøster og feierer med en minitønne whisky.

Glen More II er adskillig bedre enn sin forgjenger, og mange av rynkene er rettet ut og mye bra er tilføyd. Mange interessant valg hele tiden og rondelen fungerer godt. I tillegg er det god balanse mellom hva man skal satse på basert på hva andre spillere har gjort og man tror de kommer til å gjøre. Bare å glede seg til flere Chronicles underveis.

Aveny på meny

Et siste spill måtte til før vi avsluttet. Avenue fra norske designere, hadde ingen andre enn Takras spilt. Et lettfattet trekk-kort-og-tegn-spill som gir mange vanskelige valg underveis. Rundene gikk fortere enn forventet og det ble mange «neeeeei!» og «jaaa, der kom den jeg ventet på!». Men ingen slapp unna 0-poengeren denne gangen. Og plutselig var det slutt.

«Hadde bare to femere kommet» sier Takras, og sjekker de siste kortene. I mellomtiden sier Vegard «Hadde jeg bare hatt én femer» og Peter «Hadde jeg bare tegnet den streken der» og Sveinmain «Hadde jeg bare tenkt meg om…». Blant de siste kortene lå det to femere. Det hadde gitt Takras seieren som bare det. Men seieren tilhøre slettes ikke Takras.

Avenue
Avenue
Kjapt spill og veldig forskjellige tegneblokker.

Avenue fungerte fint som en avsluttet på kvelden. Da har vi vært gjennom områdekontroll, rondel og tegning.

1. Sveinmain 73, 2. Peter 65, 3. Vegard 53, 4. Takras 27

Da var Takras Arena omdøpt til Taverna, og det var en kjekk start på en ny epoke.

Retro-night i Holland House

3994A34C-E156-4791-9181-4B8C115F65E1Hollender hadde innkalt til Retro-night hvor ingen spill skulle være mindre enn 10 år gamle. 6 spillere tok turen og da ble det spilling på 2 bord.

Hollender, Kate og Wencke(PGs grand old lady) –  hadde allerede begynt med Im schutze der burg – a castle for all seasons som det heter på engelsk. En klassiker fra 2008. Hollender ledet damene såpass bra gjennom spillet at overlot seieren til dem. Etter dette fikk de en runde Mesopotamia, et meget vakkert spill fra 2005. Fortsatt like spillbart og med en spilletid på 45 minutter så var dette kjekt for øyne og sjel. Frykter Hollender tok hjem seieren her! 6CFBF7A2-9558-4CC0-985D-4696C59F1A03Sveinmain fant frem sitt topp 5 spill av alle spill i brettspilluniverset – Bison, thunder on the prairie fra år 2006. Peter og Oscar ble med, og dermed ble vi alle plutselig indianere som skulle erobre prærien.D2B55D76-5415-4CCE-B1A1-9EFF45C84B27 På vei til våre erobringer måtte vi forflytte oss og annektere et område fylt av bison, fisk og ja, kalkuner. Kramer og Kiesling som hadde laget spillet ville ha amerikanske ørner i fjellene. Men for å bli politisk korrekte, da ingen dreper et fredet dyr, så ble det kalkuner istedet – og kanskje et større salg på det amerikanske markedet. D4C3C6C5-9B0C-4D4A-AB8F-F4D65F479BA0Alle startet med 30 dyr hver, så skulle vi gjennom 5 runder jobbe oss nedover mot null. Siste telling skulle vi se hvem som hadde mest innflytelse hvor og som da kunne bli høvdingen av prærien med flest dyr tilgjengelig. I mellomtiden skulle vi kjempe en innbitt kamp mot hverandre. Etterhvert ble det store bison(11 dyr) og Kalkun(16 dyr) områder. Vinneren tar alt og 2. plassen får kun halvparten rundet ned. Peter og Sveinmain gikk selvsagt hardt ut mot hverandre, mens Oscar fikk kalkunfjellene relativt enkelt og billig. Men i kampens hete begynte Peter å nøle, satset på 2 hester(begge områdene) og tapte begge. Oscar var favoritt til seieren, men Sveinmain snek seg foran med et par dyr totalt. 1. Sveinmain 31, 2. Oscar 28, 3. Peter 23 dyr. 70D32AFF-2C68-4D45-A36F-AC0BB032FD94Bison gikk unna på rekordfart denne gangen, både spill og oppsett. Noe som ikke gjorde spillet et hakk dårligere. Bison er og blir min skjulte perle. Verdens mest underratede spill. Rating 2850 på BGG, jeg gir det 10 av 10!

B517047E-62EB-49D8-80D1-734720C0BC3DHollender og damene var halvspilt i et spill og vi trengte noe som ikke tok all verdens tid. Dermed kom Um Reifenbreite – spiele des jahres 1992 på bordet. Sykkelspillet hvor taktikk, flaks og moro overlapper hverandre. Vi ordnet en løype med flatt, litt klatring og en nedoverbakke på slutten. Litt ulik taktikk i oppsettet, og kapteinen til Oscar var plutselig sist. Vi kjørte på som i sykkelsporten med et grønt tog, svart tog og et blått. Lagene fulgte hverandre tett, men så var det terningen da. Den kan overstyres, men ikke hver gang, da en bruker opp kort til dette. Så ble det 7 på terningen.58C9264B-5465-4909-A81A-6F7C222632C0 Da kommer hendelseskortene opp. Ville det bli mass styrtz? Gode minner fra tidlige spilldager dukket opp. Det ble bare styrtz denne gangen, da Peter sto alene de begge gangene hans syklist fikk mass styrtz kortet. Han gikk i bakken, men dro ingen med seg. Men moro var det likevel. Sveinmains lag vant denne gangen, med Peter på 2. og Oscar på 3. plass.

Um Reifenbreite – måtte vært en sensasjon når det kom i 1992. Nå er det kjekt om du tåler litt dårlige terningkast, litt sjansekort og ikke spiller for lenge og seriøst. 6/10. BC2699C2-DF99-4885-9CAA-2BD9C3AA52F5Så var det på tide å samles. Grand old lady gikk hjem og en annen PG-klassiker fra PGs tidlige barndom dukket opp – Royal Turf fra 2001 av Reiner Knizia. Dette ble spilt så mye at klubben en gang ble oppkalt etter den ene hesten i dette travspillet – «Sahara wind – og bluff-klubben».  Her skal 7 hester satses på, med enkel, dobbel eller en blank brikke som en kan lure de andre med. 00F286C6-EC9B-415D-BA72-2E984B4BC812Vi kjørte 2 løp denne gangen. Det ble litt sabotasje og forsøk på pårvirkning av andre spilleres valg, og Sveinmain ledet etter første løp. Når han i 2. løp fikk inn 2 av 3 hester sammen Kate så var det bare å stikke på travbanen og levere rikstotokupongen, med Kate på en solid 2. plass.4FA708C5-BE1B-4CFC-BB41-A44FDC2A153ERoyal Turf var nok mer stemningsfullt i PGs barndom, men likevel et solid spill som var kjekt og spille selv om det nok har kommet bedre spill på markedet i samme genre. 6,5/10.39ED99C1-3B04-4FB2-B93B-F7B3A4FA91E5Som en avslutter måtte vi bare spille Bluff. Peter gikk hardt ut og satt igjen med kun 2 terninger tidlig. Likevel holdt han nesten helt inn. Hollender som ikke alltid er venn med terningene i spill, slo ut den ene etter den andre. Til slutt ble det et oppgjør mellom far og sønn. Hollender tok rotta på alle og blir Bluff champion til han detter av tronen en gang – garantert i løpet av 2020.553EE6AD-0451-4E24-91D4-A4EF469295C5 Bluff er et spill som aldri går av moten i PG. Kjapt, sukk, stønn, jubel, latter og kollektiv straff. Kollektiv straff fungerer også i 2020, men er det lov? Gir Bluff 8/10.

En fantastisk Retro-night var over. Meget kjekt å spille gamle gode perler i tider hvor en alltid jager etter nye og bedre spill enn dem en spilte i går. Ta frem de gamle, og kos dere – det funker – garantert 100%.937DAC54-CE08-4C3B-9326-CCA0C74CE775

100vis av katter i Grotten

F3C937E3-B8F3-42D5-AAA1-9E3B545F0544
Jeg hater katter – kommentaren kom fra eieren av spillet som velger å være anonym.

Noen hadde tatt med seg Isle of Cats – nylig ankommet PG fra Kickstarter, og kanskje de første i Norge som tester herligheten?!? 4 stk. inkl. noen katteelskere, og hatere hadde tatt turen. Her skulle vi alle ankre opp ved en øy, og gå inn på denne med feller og fisk, ta kattene med ombord i båten din og få plass til alle + få med deg noen skatter i samme slengen.8D2DA11E-FBE7-4B7E-B747-FBBE6E695FF6 Kattene skulle av alle ting plasseres helst i så mange rom som mulig på båten din. Men rommene måtte dekkes helt og holdent, for da slapp du minuspoeng. Det var 5 ulike katteraser, og disse trivdes best i sammen med katter av samme slag. Da får du ekstrapoeng. Hver runde får du 20 fisk, og 7 kort. 3AE4C34C-4F0F-423E-AF22-D6ADCF7D06AADisse blir sendt rundt bordet, slik at om du har fått en drømmehånd, må du beholde 2 og sende resten videre. Så må disse kortene kjøpes med hjelp av fisken du har fått. I tillegg må du ha nok til å fange katter med, så du må balansere det godt skal du få kattene ombord. Kattene er tetrislignende og skal dekke båten best mulig for mest poeng. 5 runder varer moroa, og 5 runder gikk fort. Viktig også å være startspiller, da kan en få kjøpt katter til 3 fisk istedet for 5 fisk, og fisk er selvsagt mangelvare i spillet.

B66F2620-7ABB-477E-9B8B-C7E39EDC6D99
Startrekkefølgen fra tuppen og nedover.

Siste runde ville alle være startspiller, og Kjell Henrik hadde til og med ett oppdrag som gav poeng. Men han ble overbydd. Oppdragskort får en sammen med de 7 kortene som en kan kjøpe hver runde. Noen var umulige, de kunne du kaste istedet for å kjøpe, mens andre måtte du jobbe hardt for å klare. Jubelbrøl fra Saulius under slutt-tellingen. Han hadde et oppdrag som sa at han måtte ha akkurat 15 katter på båten sin, noe han klarte.

8ACFE1BF-B766-4BE9-9190-8E66245D282C
Når en glemmer både å drikke og spise på 2 timer, da er det et godt spill.

Usikker på hvor mange vi andre hadde? Hollender fikk flest poeng på kattesamlingene ombord, mens Sveinmain fikk inn 5 av oppdragene sine, og tok rotta på de alle. Rotter gav forresten minuspoeng om de ikke var dekt av kattene til slutt. I tillegg til rommene som måtte dekkes da. Det hadde Saulius misforstått, men det hadde ikke hjulpet han til seier denne gangen. BBF3F2D5-A5C3-4294-92A9-04D5193BC7E6Isle of Cats – var et behagelig kjekt spill som var elegant og flott laget. Kombinasjonen med fisk og kjøping av kort var meget godt balansert og gav spillet god nerve. Gir spillet 8,5 katter av 10 på katteskalaen.

A7DB34ED-93FE-458B-9736-9537BF2803F1Hollender gikk hjem og Kjell Henrik hadde vært i Polen og kjøpt det beste han fant der – Wodny Szlak. Som nok betyr elvearbeider på godt norsk. Her skulle vi alle bygge ut en elv og få tømmer til sagbruket og melet til mølla, samt helst ha havneforbindelser som ga godt med poeng på slutten. Men hvilken retning rant vannet. Etter noen runder fant Saulius at han hadde bygd feil vei. Oppstrøms istedet for nedstrøms. Men en kjapp ombyggingstillatelse fra oss andre så var vi i gang igjen. 06927FF3-E6AB-4455-A4BA-601239403834Spillet hadde en «trekk 3 brikker velg den ene send to videre til nestemann og trekk inn en ny sammen med de 2» mekanisme. Den var faktisk veldig god, og skapte god balanse i spillet samtidig som en hadde alltid 3 brikker og velge mellom. Spillet gikk fort unna på ca 20 minutter og så var det telling på de 3 områdene + hjørner som henger sammen poeng. Det hele ble en meget jevn affære, hvor Sveinmain vant med 51 foran Saulius og Kjell Henrik på 48. E11F9913-D59F-4956-8F84-ECE6F9676324En flott kveld var over – med katter. Hvem skulle trodd at et spill om katter var et bra spill? Men det var det!26976F43-85FA-457C-AA63-D4D265793F21

Game of Thrones! Clustered og Tokyo?

Game of Thrones Catan

Peter meldte sen ankomst i dag og Robert pleier ikke være på slaget, så da tok Takras og Sveinmain reisen til Tokyo for å bygge veier. Ganske fysisk. Da reglene var forklart kom Peter likevel, på slaget 19:30 faktisk! Da ble det Peter + Sveinmain vs Takras. Mange arkitekter mye søl?

Tokyo Highway

Tokyo Highway
«Må itj velt no!»

I Tokyo Highway handler det om å bygge kule veier med ispinner, klosser og bittesmå biler. Du får sette ut biler kun om din vei går over en av motstanders veier som ikke allerede har en vei over seg. Eller motsatt om du går under en slik vei. Det viste seg å være ganske utfordrende, og samtidig så elegant og interessant.

Tre ganger kan vi forgrene utover med kule klosser, og jukse litt med høydeforskjell fra kloss til kloss. Hver spiller må forholde seg til hver sin vei, og det blir fort trangt om plassen. Med noen hemmelige regler i bakhånd klarte Takras å sikre seg seieren, selv om noen av disse reglene allerede var forklart.

Tokyo Highway

Sveinmain og Peter øver seg med pinsett før super-trekket sitt.

Tokyo Highway var et flott spill, både å spille og visuelt. Ikke tok det for lang tid, heller. Men vil det være fordel å være startspiller, eller vil man helst ikke? Startspilleren legger jo opp til motstanderen. Tiden vil vise.

1. Takras, 2. Sveinmain

Game of Thrones: Catan

Nå er det snart 9 år siden vi spilte Settlers of Catan i PG! 9 år går fort når det er så mange andre kjekke spill som stadig pøses ut fra produsentene. Catan har holdt det gående siden, med nye iterasjoner, blant annet Inka-riket og Star Trek og naturligvis flere utvidelser. For tre år siden kom Game of Thrones Catan. Nå, endelig i PG.

Game of Thrones Catan
Trumps «The Wall» er selvsagt med i GoT Catan

I klassisk Catan-stil skal vi bygge landsbyer og byer, samle inn ressurser og bli førstemann til 12 10 poeng. Dog her er det vakter vi kan sette ut på muren, samt at det kommer Wildlings fra nord som prøver å bryte gjennom muren og plyndre våre områder. Hvis dette skjer tre ganger er spillet over.

Områdene nær muren har de mest lukrative tallene, men dersom Wildlings kommer over muren, dekker de over disse områdene først, og det blir som å ha en permanent tyv der.

Game of Thrones Catan

Peter klagde hele tiden på flaksen, men hadde det kjekt fordeom.

Kartet var veldig trangt! Sveinmain sikret seg vest og nord, mens Takras hadde sør. Peter følte seg innestengt i midten, men kom veldig godt ut av det med å stadig oppgradere til byer og sitte med haugevis av ressurser. Dessuten trillet vi aldri noen 7-er på terningene de første 30 kastene.

Ingen gadd å sette vakter på muren, for bare Sveinmain hadde ressurser i nord som kun han brydde seg om. Så han ofret seg for spillet og lagde seg vakter på muren. Storhjertet av ham.

Game of Thrones Catan
Tobago-PG vokter i øst. Byene bak har Takras 3d-printet, men de var for små.

Takras innså at han ikke kom til å vinne på poeng, men i GoT Catan finnes det en annen måte å vinne på. Dersom det faktisk blir tre gjennombrudd av The Wall, vinner den spilleren som har mest vakter på muren. Det var Takras! Kun ett brudd til og spillet ville sluttet. Men Sveinmain trillet selvsagt et annet tall på Wildling-terningen, og klarte å bygge til seg 10 poeng samme tur. Nedtur for Takras, men stor opptur for Peter som endelig kunne slutte å spille Catan.

Game of Thrones Catan
En fornøyd vinner og enda mer fornøyd taper.

Game of Thrones: Catan var et behagelig spill med en fin vri på kjent mekanisme. Å kunne vinne på en annen måte er interessant, for da er det ikke nødvendigvis flaks med terninger som er regjerende. I tillegg er det «helter» med i spillet som kan vri på reglene i din favør, som du kan bruke, men må bytte ut en gang i blant.

Hvis du ikke liker Catan kommer ikke dette til å endre noe. Hvis du liker Game of Thrones får du dessverre ikke mye av GoT-følelsen her, for det handler kun om The Wall og The Watch, med tilhørende Wildlings. Men undertegnede spiller det gjerne igjen.

1. Sveinmain 10, 2. Takras 8, 3. Peter 7.

Clustered

Fra Kickstarter kommer faktisk et norsk-produsert spill: Clustered. Dette kan minne om SET, hvor det handler om å matche forskjellige ting. I Clustered har vi hver vår farge, og skal legge slik at to av tre ting matcher, fra følgende utvalg: form, skravering, antall.

Clustered

I starten virket dette veldig vanskelig og vi tenkte det ville ta en evighet. Alle skal spille opp alle kortene sine, som var den del. Ville vi ha nok bordplass? Ville vi bli ferdige i kveld?

Man får poeng for å ha sin farge sammenhengende på rad og rekke, men også for sit største rektangel. Dessverre/heldigvis går det an å sabotere for andre, ved å legge sine kort i veien. Peter forargret seg over at Takras «hjalp» Sveinmain en gang og satte en stopper for Peters store rektangel, men siden Takras ofret seg for spillet så mye, endte han opp med minst poeng og flest mot seg i spillet.

Nå gikk det over kanten! Bordplass er et premium. Vi gikk over på tre av bordets fire sider. Godt vi bare var tre spillere, for med fire, hadde vi hatt enda flere kort å spille med.

1. Sveinmain 32, 2. Peter 27, 3. Takras 24.

Clustered
Sveinmain vant med god margin.

Tre nye spill for tre ikke-nye PG-ere. Men de var kjekke alle sammen. Spillene også.

5 spillere med til Vegas 2 til Paladins

85C846B0-CDA5-4C93-92AD-1D24BE73C90A5 spillere, og Kjell Henrik hadde fylt sekken med 4 mannsspill. Løsningen ble Vegas Showdown et spill fra 2005, som ikke var spilt i PG siden mai 2015. Men mange hadde gode minner fra spillet, og ville minnene innfri? Her skal vi alle bygge hvert vårt kasino, og for å få dette til må vi by på brikkene som auksjoneres bort. Budrunden minner om den i Amun-Re – har noen bydd over deg, må du flytte deg til en annen auksjon og by høyere der enn den som tidligere har bydd. Når alle 5 har plassert seg på forskjellige brikker, så er runden over og pengene som en har bydd betales til banken. Har en ikke råd kan en også parkere brikken sin på ombygging eller publicity, som gir et seierspoeng.3AA31EDB-C108-4988-8ABA-EE8FAB80A35C Det er noen byggeregler i spillet. En må f.eks. ha Slots for å kunne bygge Fancyslots, og Fancylounge for å bygge Theater. Altså ikke veldig komplisert. Noen bygningsdeler gav mere seierspoeng enn andre, og andre gav mer penger isteden. Litt skrale på poeng oppdager Sveinmain og Kjell Henrik at Theateret dukker opp som auksjonsobjekt. De begynner begge å spare penger fordi det gir hele 12 poeng, men er dyrt.57C9F655-BB1F-43B3-A0DF-3EE19C5D0FA9 Prisene synker for hver runde som går og Peter hiver seg med i auksjonen. Sveinmain overbyr dem begge, og tømmer bankkontoen sin, for Theateret skal han ha. De andre trekker seg, og fornøyd skal han innkassere poengene sine. Det er bare ett problem – byggereglene. Han mangler Fancy Lounge og vipps så sitter han igjen med et ubrukt teater, til alles store glede. Fantastisk stemning! Eneste trøst var at Peter aldri fikk de 12 poengene, og dermed gikk seieren til Hollender denne gangen, med Sveinmain på en solid sisteplass…D24AE1E5-541F-4380-8055-AF91FCAA3128Mange selger unna spill som spilles sjelden. I PG prøver vi å unngå det, og beholde gamle perler, og Vegas Showdown var en slik en. Et utrolig bra auksjonsspill for 5 spillere! 8,5 av 10 på skalaen. A7FA2B8D-AC4C-4026-A77E-F462249A95AFKjell Henrik tok et dykk i baggen sin, og fant et 5 mannspill på bånn – Star Cartel. Har skal vi alle fylle romskipene våre med rette mengden søppel som skal fraktes til verdensrommet. Når vi har klart det seiler romskipet avgårde og vi vraker de billigste og dyreste, og beholder det i midten. Dyreste øker med 2 i verdi og billigste synker en. Så får en nytt litt større romskip, og slik holder en på til romskipsbunken er tom. 6AAC027E-6F37-42C0-B243-4EE93A5A59C8Så sjekker en på verdiskalaen hvor mye varene du sitter igjen med er verdt. Kjell Henrik satset ensidig på de grønne kortene, og lå sinnsykt bra an. Men spillet har en liten twist – når en vare sprenger skalaen, så oversvømmes markedet av denne varen og den blir verdt en. Det siste som skjedde var selvsagt at de grønne varene gikk fra 9 til 1 i verdi. Kjell Henrik satt igjen med 7 poeng for sine 7 kort isteden for 63 – til stor stemning rundt bordet. Black ant klarte å balansere varene sine best, selv om Peter fant ut av vi spilte feil underveis, men da var det for sent å gjøre om reglene…DB4D8732-9A43-4904-98DD-449F53BE7BC1Black ant vant Star Cartel, og vet ikke om spillet var en vinner. Men moro var det, selv om ingen følte det hadde veldig god kontroll på romskipene og taktikken sin. 5/10. 67F226DA-673E-4ADB-BCB9-D787D2D37E85Alle gikk hjem, utenom Sveinmain og Kjell Henrik. Klokken var kanskje litt mye og nærmest seg 23.00, men da Kjell Henrik foreslo Paladins, ble fristelsen for stor til å si nei.

Paladins of the West Kingdom, en av årets Essen-nyheter skulle være best med 2 spillere, så da var det bare å snurre seg rundt. En liten halvtime med regelforklaringer så var vi i gang. Her var det mye å tenke på og mange muligheter til seier. 7 runder skulle spilles og i de 3 første kommer det noen oppdrag som gir seierspoeng til slutt om en har klart dem. 428C837D-33C8-4D00-9148-1C84A849F22EBegge fikk vi 6 menn i diverse farger som vi kunne gjøre det beste ut av. Disse skal plasseres mest mulig fornuftig på brettet. Der er det litt interaksjon, men mye foregår på eget brett. Underveis kan du få nye menn inn som igjen gjør at du kan gjøre nye handlinger, og få enda flere menn inn igjen. Sveinmain klarte å plassere 17 på det meste, men da hadde han spart 3 fra forrige runde. Symbolene på brettet er de samme som på de andre 2 spillene i triologien.

Vi begge satset på oppdragene, da 1/4 av alle poengene en kunne sanke i spillet denne gangen. I tillegg kunne vi bekjempe fiender, og skaffe kort som gav poeng til slutt. Lilla menn(jokere) kunne en også skaffe seg, men da kunne en risikere minuspoeng på slutten av spillet, eller måtte jobbe litt for å få fjernet ulempene jokeren medførte. 107E65AE-72E2-4B2F-ADD0-D8721919338DDet hele ble en jevn batalje, og Sveinmain vant det hele 52 mot 49 poeng. Spillet var fantastisk, og et meget godt 2 mannsspill. Paladins er spillet i triologien med minst flaks, og mest taktikk. Også spillet i serien med minst interaksjon. Men likevel det beste! 9/10.

01.30 – ny kveldsspillerekord på en hverdag. Blir nok en trøtt morgen dagen etter. Men likevel verdt det, da en må ofre litt for fantastiske brettspillopplevelser!B4F25CE5-F2AC-4742-B724-5AF1C3719F04

Coloma – bedre enn sin egen skygge

874E5E4A-DD19-4E74-A762-7F903DC8BA1ETakras hadde kommet med noe av det hotteste fra Essen, nemlig Coloma. Et spill med Western tema, og skjulte handlingsvalg. Fantastisk grafikk på brettet, og mulig dette var den oppjazzede Kickstarter utgaven. Men var det bra likevel? Alle var vel litt skeptisk til skjulte handlingsvalg, hvor den som fikk handlingen alene fikk 2 handlinger, mens de som delte bare fikk en. Men et meget interessant handlingshjul gjorde at dette ikke ble veldig avgjørende likevel. 6C6DF731-D133-4B36-A0CB-F4F0D9AFDE66Det morsomme med å velge skjulte handlinger var sukk og stønnfaktoren i etterkant, og den ble det en del av. Alle hadde menn de skulle sette ut på brettet for å få handlinger og seierspoeng. Noen menn til å reise, noen til å grave etter penger og gull, noen til å bygge hus, noen til å bygge broer, og ikke minst – noen til å kjempe ned inntrengerne som truet byen. D808FD42-3312-42C2-AB09-9E0ACB8610E2De som hadde «ofret» flest menn mot inntrengerne fikk godt med seierspoeng om vi sammen klarte det, og kun halvparten om inntrengerne vant. Sveinmain satset overhode ikke dette, og prøvde det han kunne for at det skulle komme såpass med inntrengere at vi tapte. Det klarte han hver runde, men likevel ble det en del poeng på de andre. 702B17CC-6886-4A74-A29A-63ADBE5710CBHollender klarte å få mest innflytelse 2 av de 3 rundene, og scoret godt med poeng på dette. Kjell Henrik ble reisemannen og Takras var best på husbygging, som også gav godt med poeng på slutten. Etter 3 år, med 5 runder pr. år, så ble det Hollender som stakk av med en overlegen seier som Sheriff av Coloma. Vi andre måtte i kasjotten og leve på vann og brød til neste spillkveld. 98308C75-21B4-488B-B459-81738BC4E261Kun ett spill denne brettspillaftenen, men likevel et meget godt og vakkert ett. Kjekt spill og grei spilletid med regelforklaring (2,5 timer), mye å tenke på og mange veier til rom. 8/10 på skalaen! Coloma – et av de beste Westerntemaspillene der ute!50D7AA07-A00A-4089-A80C-3B8A25877685

Skulk med stil og invasjon fra det ytre rom

Det var en mørk og stormfri aften. Alle hadde planer før jul, men Sveinmains og Knuts timeplaner var så ryddige at de hadde tid til en match. Knut sendte tommel-opp til invitasjonen, men etter å ha ventet i 10 minutt, var det noe galt. Han hadde trykket feil uten å merke det! Da ble det en 2manns med Takras vs Sveinmain.

Takras prøvde å invadere England tidligere i War of the Worlds: The New Wave, som romvesener, men ble stoppet på målstreken da Sveinmain dro ut et ess av ermet. Denne gangen økte vi innsatsen og la inn Irland i tillegg. Ingen ting nytt å lære seg, kun nye områder og kort. Sånne utvidelser er kjekke.

War of the Worlds

Spillet ble noe helt annet denne gangen. Sveinmain hadde helt ny strategi og ofret mange sivile for å gjøre tidlig skade på invasjonen. Takras fikk ikke i gang energiproduksjon og måtte rutte med det han hadde, mens Sveinmain hadde fast 3 kapital hver eneste tur.

Sveinmain hadde en lur plan, og snek seg inn i nord-England for å ødelegge en av Takras fabrikker med et av de nye kortene. Men flaks for Takras hadde han nøyaktig det kortet han trengte på hånd for mottiltak.

Stadig skade mot invasjonen og stadig utryddelse av menneskene. Det var ordentlig knapt. Sveinmain fikk tak i luftstyrker som gjorde skade nesten hver tur, og bygninger med artilleri. Sveinmain var veldig engstelig for en UFO midt på kartet, men Takras hadde kastet bort kortet som aktiverte det, så det stod der kun som pynt og fryktspreder.

War of the Worlds

War of the Worlds er et veldig kjekt spill med såkalt deck-builder mekanisme. Mye kontroll av kortene man har på hånd og jevn sirkulasjon av mulige kort man kan kjøpe. Spillet er ganske asymmetrisk men har vært veldig tett mot seieren begge gangene.

Denne gangen var det Takras som stakk av med seieren, men det var urolig knapt. «Hadde jeg bare…» kom det fort fra Sveinmain. Ja. Hadde han bare.

Neste spill ble Skulk Hollow. Dette er nok et asymmetrisk tospiller-spill med kort som motor. Ingen deck building her, men viktig å kjenne til kortene sine. Takras spilte helte-revene som beskytter landet mens Sveinmain spilte monsteret.

Takras skal beseire monsteret mens Sveinmain skal drepe 8 av Takras sine helter. Men når Takras henger fast på kroppen til monsteret er det vanskelig å få fatt i dem, spesielt om han mister egenskapen om å riste dem av seg!

Det er en fordel å kjenne spillet, for Takras hadde mange finter som gjorde det vanskelig for Sveinmain. Men fintene virket nesten litt for gode. Eller gjorde de?

Noen runder i reglene og en runde på geeken, og ingen ble klokere. Hva er en gratis handling i dette spillet? Vi fant det ikke ut, men det virket feil uansett hvordan vi tolket det.

Til tross for regelforvirring er det svært enkle regler. Kjapt å komme inn i, god følelse av kontroll, og kjekk måte å planlegge handlinger fremover.

Begge av aftens spill var kjekke på hver sin måte, spesielt når undertegnede vinner i begge to!

Fra Quebec til Las Vegas

59F49C7C-ED32-4333-8024-B837F0E8C875Som en åpning på en innholdsrik spillkveld hadde Sveinmain funnet frem spillet Abluxxen. Med 4 spillere er dette et stikktagningsspill ulikt alt annet du har spilt. Har du abluxxet? Vil du stjele kortene, vil den som ble stjelt i fra ha de tilbake eller kaste de. Sveinmain vant, men engasjementet var ikke i høysete blant de andre. 3BF7612C-30B3-4DFB-AE9E-7CDE1B2811CAAbluxxen er egentlig et fantastisk stikktagningsspill, men ikke denne kvelden 5/10.

Dermed ble stemningen høyere da Las Vegas kom på bordet. I dette push your luck terningspillet skal vi prøve å få mest innflytelse på kasinoene i Las Vegas. Den som får flest terninger får mest penger, eller, om det blir uavgjort får ingen penger, hvis det ikke ligger en 3. spiller å lurer. Mye moro og god stemining i dette spillet, og Sveinmain tok seieren hjem denne gangen. 5BE30AE9-5666-42B1-B3C7-DEC2CF56F668Las Vegas er alltid en høydare, selv uten Hollender. Mye rå latter og harde dueller. 9/10.

Saulius hadde et sterkt ønske om å lære seg spillet Quebec fra 2011, og når Hollender også var entusiastisk, smittet denne over på oss andre. 5 spillere skulle være perfekt for dette spillet, og Peter, Sveinmain og Vegard ble med. C202F8AC-2C08-40EA-9A30-C9B88BC3F721Sveinmain ryddet kjøkkenbordet for anledningen og hadde satt seg inn i reglene. I 4 århundreder skulle vi som velstående familier bygge ut byen, og den beste byggeren vinner. Underveis skulle vi sloss om Kastellet, Prestemakt, Politikk, Handel og Kultur. 2853DB8A-46D7-42F2-A699-9096923F5CACArkitekten vår åpnet nye byggeområder, og byggearbeiderne våre hjalp til. Hjalp de til på eget prosjekt skjedde ingenting, men hjalp de til på andres byggeprosjekter, fikk de en bonushandling. Dette var en mekanikk som krydret spillet. Underveis i de 4 rundene skulle en få sine brikker over på de 4 ulike maktstrukturene, og kastellet. Når runden var over var det en scoring der som garantert i 2011 var unikt alt annet, og den overrasket oss også i 2020, men som må prøves for å oppleves:-) 3B6C7B34-4860-408C-B221-7F2DAA7782DFSveinmain vant første runde og ledet klart. Så fikk Peter en hinsides runde og alle trodde løpet var kjørt. Men så fikk Hollender motoren i gang og han scoret stort de 2 siste rundene og vant fortjent. Selv Vegard som fikk god score på sluttscoringen sin med størst sammenhengende område klarte ikke å nå opp i konkurransen. 1. Hollender, 2. Vegard, 3. Peter, 4. Saulius og 5. Sveinmain. 68EF193A-9E3D-4C91-8BBC-15B1EDF39932Quebec er et Vedlig godt spill, spesielt med 4 men aller helst 5 spillere. Da blir det mye kjemping på et trangt brett om områder og fordeler. Spill med de avanserte reglene med en gang, da blir det mest gøy. Rundene gikk fort og tenketiden var akseptabel blant samtlige så lite AP og mye action. Quebec gav oss en kjekk spillopplevelse. 8,5/10.1D055333-CC05-46C2-8D34-A14B0FCCD8D9Litt spilletid før folk ville hjem igjen, så med 5 spillere og passe kort spilletid falt valget på RA, et klassisk auksjonsspill av Dr. Knizia. Vet ikke om 5 spillere er det rette for dette spillet. Følte at det ble lite poeng på alle og få store gode auksjoner denne gangen.161A4586-D309-4D08-A5C9-770DB9972E6D Men vi kom oss igjennom og fikk både floods, Faraos og Niles før vi gav oss. Sveinmain fikk en pyramide oppkalt etter seg, mens de andre måtte flykte over Nilen til Forsand eh.. Sandnes kommune. 878F3CD4-A5E9-456B-A406-FEBE8D7CD484Ra – et godt auksjonsspill som ikke skinte denne kvelden. 6/10 på terningen.

Alle gikk hjem, bortsett fra Peter. Han ville igjen knuse Sveinmain i 13 days. Sveinmain ble spilt av brettet etter han utløste atomkrig etter bare en runde sist en spilte. Denne gangen klarte han å passe på atomkrigen, og det var Peter som måtte svette litt for å unngå at brettet gikk opp som en sopp.0F8511DC-0EBB-4DB7-809C-409A07F28B1F Vi fikk gjennomført alle 3 rundene denne gangen og den med mest prestigepoeng vinner. Sveinmain fikk pila helt over på sin side og USA, med Kennedy i spissen kunne få en deilig revansje over Krutsjov og Peter. D7B5ADF0-F452-41A2-AB30-A9B7558B691913 Days, føles som Twilight Struggle, bare mye kortere og kjekkere. Et av de raske gode tomannsspillpene der ute.

Da var første PG i det nye året gjennomført, dagen etter ble det Nemesis hos Takras, i et annet referat her ute. En meget god start på det nye året. Måtte 2020 bli brettspillenes år!71840E3C-785C-4C75-82F3-CAED69D5E58A

 

I verdensrommet kan ingen høre deg skrike – av seier

Marog, Vegard og byasen Erik studerer kartet nøye.

En tett spillehelg for Preikestolen Gamers første helga i 2020. Først en kveld i Sveinmains non-cave, deretter en tur til verdensrommet i Takras Arena. Forrige gang gikk Marog av med seieren og Takras døde på målstreken. Vi lager masse lyd i skipet, og lyd tiltrekker seg uønsket oppmerksomhet.

Vegard og Marog lot seg friste av temaet, og Erik tok turen under fjorden for å være med på et spill han allerede kjenner godt til.

Som vanlig går ting i Nemesis ganske OK en stund, helt til noen lager akkurat litt for mye støy. Vi fikk besøk av mange små, rare skapninger, men med en soldat, en dusørjeger, en kaptein med seksløper og en sanitet som kastet fra seg medisin for våpen, var vi godt forberedt.

Dusørjeger Takras med sin trofaste hund Laika.

Alle møtte en liten skapning, unntatt Takras, som så ut som beitegras. Derfor kom det en gedigen kjempe mot ham. Det gikk ikke så godt for dusørjegeren, det er ikke slike skapninger han er vandt med å skyte mot, og han skjønte ikke hvordan man skal treffe.

Takras mutters alene i det ensomme motorrommet akterut.

Hunden Laika, Takras’ beste venn, kom til unnsetning, etter å ha løpt løpsk rundt hele skipet siden start. Tok et godt jafs av skapningen og reddet dagen for Takras. Det var nære på! Snart tom for ammunisjon og motivasjon, samt et par sår som suvernir.

Kaptein Erik kom snart til hjelp, men de ble sammen møtt av nok en gedigen skapning. Hunden Laika var fortsatt i nærheten og bidro godt. I mellomtiden klarte Sanitet Marog å finne ut av en svakhet til skapningene, og det kom godt med.

 

Skipet var godt uforsket, men ingen var helt nær å seire.
Sanitet Marog sjekker ut cockpiten.

Kun Marog dristet seg frem til Cockpiten, og da fant han ut at vi var på vei mot Mars. Takras hadde sterke ønsker om å reise til jorden, men ble ikke hørt. Vi reiste mot Mars. Takras var helt bakerst i skipet, tiden var i ferd med å gå ut, og vi var på vei til feil plass. Ingen andre brydde seg hvor vi var på vei, Mars eller Jorden var like greit.

Men vi var flinke. Sykt flinke. Aldri før har vi sett så sterk motstand fra menneskene. Å, en inntrenger. Jaja, jeg fikser den om et par strakser. En til? Jeg tar den! Etter hvert var monsterposen med brikker helt tom, med unntak av én spesiell ting: dronningen.

I posen er det rundt 15 brikker, én av dem er dronning og én er blank. Den blanke går alltid tilbake i posen, men dronningen – den trakk vi ikke en eneste gang. Var den lagt oppi? Hadde vi gjort en så stor feil fra starten, og legge feil brikker?

Neida, vi sjekket til slutt. Dronningen var oppi der! Ganske spesielt. Og utrolig flaks. Men vi var veldig dyktige, så kanskje dronningen ikke hadde vært en utfordring.

Voff!

Det nærmet seg slutten. Tre runder igjen. Skipet stod i brann. Mye skade på skipet, ellers. Nesten ingen inntrengere igjen. Og så skjedde det: en eksplosjon. Denne gangen var det ingen som kom til trygghet. Alles sjebne ble den samme. Marog kunne trøste seg med at han hadde klart oppdraget sitt, men kunne ikke si han seiret, da han ikke overlevde.

Veldig kjekt spill, og med god stemningsmusikk i bakgrunnen blir det enda bedre. Aldri før har vi følt så mye kontroll over skapningene, men det var moro.

Som en dessert tok vi en runde med Pictomania. Her skal alle tegne samtidig, og i tillegg samtidig: gjette på hva de andre tegner. Man må være kjapp å gjette for å få mest poeng, men ikke for kjapp med tegningene sine til at ingen gjetter hva du har tegnet. Etter hver runde blir ordene vanskeligere å differensiere fra hverandre. Det går fra å være enkle objekter til konsepter som ligger innenfor samme tema.

Kunstnerne gjorde så godt de kunne. Artist Takras fikk strålende 11 poeng første tur, men det dalte for ned derfra. Marog vant med 29 poeng, og Erik bare 1 poeng bak. Takras hadde 25, mens kunstner Vegard hadde prøvd litt mer utradisjonelle former og fikk 10 poeng.

Halvparten av kunsten til kveldens dessert. The Beatles tjente 11 poeng. Klarer du gjette de andre?

Nok en kjekk kveld og fin avslutter. Vi spilte den nye versjonen av Pictomania som har fjernet unødvendige regler og gjort spillet mye mer tilgjengelig og litt gøyere enn det allerede var.