Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Madlaleiren III
Det var igjen tid for PG å presentere den vidunderlige hobbyen vår for unge rekrutter. Orlogskaptein Kim hadde arrangert med pizza og planlagt de forskjellige spillene som skulle utøves denne dagen. Hovedrettene var Village og Funkenschlag/Power Grid, og det var obligatorisk å spille et av dem. Eller som vi sier: et privilegie.
På grunn av uventet frafall ble det hyppige endringer på bordene. Etter hvert som rekruttene ble ropt opp for fordelingen av bord, ble det applaus etter alle navnene var listet opp. Usikkert hva dette betydde, men vi stilte gledelig opp uansett. Skillz, Black Ant og Kim tok ansvaret for 3 bord med Funkenschlag, mens Nappeto, Takras og Kims hjelper Håvard gjorde Village-delen. Eller Het Dorp som det hetes på de nederlandske kopiene.
Begge spillene er ganske overkommelige, men som på det ene bordet ble det et eneste stort spørsmålstegn da det ble oppklart at ingen av spillene inneholdt terninger! Dette var jo krise, for både Risk og Monopol har jo dette. Og ideen bak worker placement var også ganske heftig å fordøye for enkelte sjeler. Men fatt mot så begynte ferden gjennom de forskjellige landsbyene der beboere skulle gjøre sitt fortjente og til slutt dø og få sin plass i krøniken… eller i den anonyme graven.
Én ting som var helt fremmed for oss i PG var hvor sårbart dette spillet kan være for de som er fargeblinde. I den ene gruppen var det en med problemer for blåfarge som ikke klarte å skille kubene fra hverandre. Med en app fra Takras kunne vi simulere det han så, og sannelig, det var helt umulig å skille dem fra hverandre. I bildet på siden ser du tre kuber på midten.
Når byenes krønike var ferdigskrevet og byene forsynt med strøm var det fritt frem for alle å dra hjem. Men det var de som var nysgjerrige nok til å bli lengre. Nappeto fristet med flere spill som Serenissima, Pandemic og Navegador. Valget havnet til slutt på sistnevnte. Takras og Skillz satt i gang en gruppe med Escape: The Curse of the Temple med 4 villige. Reglene er ganske så enkle. Men så kommer haken ved det hele: tidspresset! Høyttaler var med og alle var klare. Første runde ble spilt med curses og treasures, og det ble en stor tragedie. Vi var ennå 3 igjen på innsiden da tiden var ute. Men alle ville være med på en runde til, unntatt en som bare måtte i seng. Så når vi ikke klarer det første gangen, hva gjør vi da? Gjør det enda vanskeligere! Vi introduserte quests og karakterer med spesialegenskaper. Dette gikk forferdelig dårlig. Ikke hadde vi klart å løse den siste questen og mumiuen var på motsatt side av templet. Ikke en sjanse i havet, hadde vi. Men selvsagt prøver vi igjen – nå med illusion chambers. Dette gikk mye bedre, og vi hadde hele 10 sekunder tilgode da sistemann var ute.
I Nappetos Village-sesjon var deltakerne kvikke til å oppfatte reglene, og til å finne ut hvordan de skulle utnytte mulighetene i spillet. Det var tilbakemeldinger om at spillet var originalt (de var imponert over at noen hadde greid å finne på noe sånt!), og morsomt. Men også at det var mindre intenst og konfronterende enn for eksempel Ludo! Tipper det har sammenheng med hvorvidt man kjenner motstanderne godt, og hvor mye man tillater å slippe seg løs. Man er gjerne mer høflig når man spiller med fremmede. Village innbyr da heller ikke til direkte konfrontasjoner, men det går an å spille motstanderne et og annet puss likevel. Nappeto vant, litt overraskende, for han følte jeg gjorde det middelmådig på markedet. Men han tok igjen med noen kirkepoeng på slutten. (Kirkestrategien må ikke undervurderes!)
Han fulgte så opp med en kjapp runde med Hey! That’s my fish! Det vakte munterhet, og igjen komplimenter for et utfordrende spill som tar forbausende kort tid.
Til slutt Navegador med 5 spillere. Da var det noen av de mest interesserte som var med, så det gikk fort å komme i gang, og som vanlig raske runder. Nokså jevnt, kunne det virke, der folk prøvde litt forskjellig. Nappeto følte hele tiden at han var bakpå og i skvis mellom spillerne til høyre og venstre for ham, og glemte gang på gang at man ikke kan velge handlinger fritt, men må følge rondellen. En av de andre gikk hardt ut med en original vri tidlig i spillet og ofret begge båtene for å kunne hoppe 5 steg på rondellen. Han prøvde å spille uten båter i mange runder, og det så ut til at det gikk noenlunde greit en hel stund. Men som vanlig er; nybegynnerne undervurderer å samle privilegier, så det ble Kim og Nappeto som tok de to førsate plassene; Kim vant med den tradisjonelle kirkestrategien. Stort engasjement og godt humør.
Som et siste spill ble det 60-minutters-spillet Lords of Waterdeep. Det tok visst 120 minutter i stedet, og klokka var langt på natt. Men sistemann som ble igjen så sent likte spillet veldig godt og ville straks gå til innkjøp av det.
Nok en suksess! Vi fikk mange positive tilbakemeldinger til de forskjellige spillene og opplevelsene. Det er tydelig at mange fikk et godt inntrykk av hva brettspill handler om og hvordan det har endret seg siden Monopol-dagene.
Nettbutikker
Brettspillanmeldelser
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
- Nemesis – Før du kjøper: la oss snakke om utvidelser
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 1
- En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 2
- 10 spill for de minste barna sammen med voksne
Preikestolen Gamers 