To konger: Mexica og Caylus!

6 stk. møtte denne mandagen på spill-loftet, og etter en liten passiar, så bar det denne gangen rett på hovedretten. Mange godbiter var tatt med, og de som ble valgt var selvsagt ekstra gode. 2 konger i Brettspillverden, Mexica og Caylus skulle spilles denne mandagen. Sveinmain hadde ikke smakt på Mexica på snart ett år, og var veldig klar for dette igjen. Peter var ikke vanskelig å be, samtidig som Saulius ble med. Reglene ble gjennomgått, og så var vi i gang. I Mexica styrer hver mann sin Azekerstamme som bygger ut med vannveier det som i dag er Mexico city. Utviklingen skjedde før Spanjolene kom og ødela hele kanalsystemet. Brettet er et rutedelt jordstykke som utvikles med vannveier og broer for å dele opp området i byer. Etterpå skal pyramider bygges for å tjene seierspoeng i byene. Den med mest pyramider får flest poeng i hver by.

Peter startet det hele med å bygge feil, men heldigvis oppdaget vi det og kunne starte på nytt. Forholdsvis enkle regler i Mexica og et regelskjema som forteller det meste. Peter grunnla en 12 ruters by og scoret poeng, Saulius fulgte opp med en 11 ruters, mens Sveinmain som 3. mann ut klarte den 3. største. Dermed var vi godt i gang og det ble mye pyramidebygging i disse byene for å få mest innflytelse og dermed flest poeng i byene. Det ble mye taktikkeri, men lite analyse paralyse tross 6 mulige handlinger underveis pr. person pr. tur. Sveinmain klarte å avslutte runde 1, med å sette sin brikke på helligdommen i midten, og scoret 5 viktige poeng på dette. Peter fikk æren av å starte 2. runde og laget kjapt den største byen og viktige poeng. Det ble mye kniving om de beste byene i 2. runde,  spesielt byen som var laget og ikke grunnlagt som kunne gi hele 14 poeng. Sveinmain hadde et hus der, men Peter viste kløkt og isolerte bygget, og dermed var Sveinmains hus verdt kun den plassen det sto, nemlig 1 poeng. Peter bygget mange 3 og 4 etasjes pyramider, men i all storheten glemte han å flytte brikken sin ut igjen på brua som førte inn i området. Saulius så situasjonen og tok bro-plassen, og dermed var Peter isolert i en by han allerede hadde flertall i. Dette ble Peters bane til slutt, og dermed ble Sveinmain kongen av Mexica denne mandagen, mens Saulius gjorde rimelig skarpt til en førstereisgutt å være.

1. Sveinmain 115 2. Peter 109 3. Saulius 98

Mexica innfridde igjen, og har vel blitt mitt favoritt spill fra Kramer og Kiesling. Meget bra, meget underholdene og ikke minst, vakkert!

Peter var ute et ærend og dermed rakk Sveinmain og Saulius å spille en runde Ubongo(orginalutgaven). Saulius som ikke hadde prøvd dette før hadde mye mer kontroll på dette enn 3D som han hadde spilt tidligere. Saulius klarte alle oppgavene og var i tillegg raskest, og vant dermed overlegent over Sveinmain tommeltotter.

Hollender hadde tatt med seg  sitt favorittspill Caylus. Black Ant og Ebi satt klart, mens Sveinmain hadde lyst men ble også fristet av Mexica. Reglene ble raskt forklart og by- og slottsbyggingen startet. Det hele startet med noen taktiske runder hvor både Ebi og Black Ant passet tidlig, slik at prisen for å plassere flere menn økte. Rekkefølgen ble viktig med tanke på slottsbygging. Den som bygger mest får et av kongens privilegier, eller når flere bygger like mange hus går privilegiet til den som kom først til slottet. Hollender og Black Ant brukte en del ressurser her, mens Ebi snekret sammen flere hus. Da disse husene kunne aktiveres, fikk Ebi stabile poeng hver runde. Hollender tok en tidlig ledelse og profiterte av å ha penger tilgjengelig. Ebi hadde også masse penger som han senere brukte til å kjøpe poeng med. Etter den første borgtellingen ble det mer plaging med å flytte provosten tilbake, slik at visse menn ikke fikk varene sine. Black Ant brukte denne taktikken for å tvinge de andre til å bruke mer penger enn 1 dinar han hadde brukt på provostfeltet. Hollender bygde notaren, slik at de grønne bygningene kom i spillet. Litt senere ble gull tilgjengelig. Med flere valg langs veien ble slottet noe mindre attraktivt. Man kunne nå kjøpe poeng, bytte lin om i poeng, og kjøpe gull. Hollenders forsprang hadde blitt redusert og Black Ant og Ebi (sistnevnte spilte Caylus for første gang og gjorde det svært bra) fulgte hverandre hakk i hæl. Hollender hadde samlet noen gull og stein, slik at Black Ant ikke ville bygge arkitekten. Dermed kom ikke monumentene i spillet. Black Ant hadde fått sving på poengmotoren og kjøpte og solgte gull. Ebi kjøpte fortsatt poeng og gull, mens Hollender rettet blikket mot slottet igjen. Hollender så at Ebi og Black Ant kom stadig nærmere og forsøkte å avslutte spillet ved å flytte provosten 6 felt fram (3 med provostfeltet og 3 på broa), men Black Ant og Ebi flyttet den like langt tilbake. Dermed ble det to runder igjen som særlig Black Ant tjente på. Den siste runden var det lite penger igjen, slik at alle hadde bare få menn å sette ut. Til slutt fikk Hollender to ekstra privilegier fra kongen. Dette hadde Black Ant ikke beregnet og så strandet planen om å unngå monumentbygging likevel. Hollender fikk både 5 poeng og mulighet til å bygge kirken til 25 poeng.  Etter litt mer enn to timer var dette resulatet i Caylus:

1.Hollender 120 2.Black Ant 88 3.Ebi 82

Selv om Caylus kan oppleves som et krevende spill, var det ingen regelspørsmål og en god flyt i spillet. Når valgmulighetene øker, påvirker dette også tenketiden. Denne gangen var det tre spillere som ikke gjorde det lett for hverandre. De mest attraktive plassene ble valgt først, rekefølgen var viktig, og å ha penger på hånd var essensielt. Kort oppsummert: tre fornøyde spillere som kunne konkludere at Caylus er et svært bra strategisk spill!

Til slutt kunne vi samle oss om en behagelig dessert, Figaro. Her gjelder det å spille kort på den motstanderen du vil, og dermed en høy sabotasjefaktor. En så raskt hvem som hadde vunnet de foregående spillene og det tok ikke lang tid før Hollender og Sveinmain hadde trukket inn hver sin bunke. Etter dette så jevnet det seg en del ut. En spiller 3 runder, og vi så at fordelen med å vinne siste runde var såpass stor denne gangen at sisterundevinneren ville vinne hele greia. Peter snakket minst, tiltrakk seg minst oppmerksomhet og fikk dermed minst kort spilt på seg. Dermed fikk han spise middag med kongen, mens vi andre måtte underholde han under middagen.

Figaro var litt laidback denne gangen, men en hyggelig avslutning på en god spillemessig kveld. En uke til neste gang, men tipper vi ikke klarer å vente så lenge denne gangen heller:-)

En kommentar til «To konger: Mexica og Caylus!»

  1. Jeg ser straks likheten mellom Mexica og Torres ut fra beskrivelsen din. Bygge tårn/pyramider, utvide og sanke poeng, og 6 hanldinger hver tur. Kiesling og Kramer har kanskje gjentatt seg selv? Jeg må få prøvd Mexica og dømme selv.

    Hollender er ikke glad i spill der man bygger opp en karakter, men liker spill som gjør mye likt likevel. Det virker nesten som det er temaet som bestemmer litt her 🙂

    Flott referat! Savnet litt bilder, bare.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: