Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Marogs Rike og de egyptiske gudene
Sist vi prøvde Lancaster var det med 3 mann. Hvordan ville det bli i full besetning? Peter, Hollender, Kaoleena, Marog og Takras møtte opp til å finne ut. Det ble satset på å spille det under en time, for da kom nemlig Saulius. Men det er ganske optimistisk, i og med at regelforklaringen tar 15-20 minutt alene. Men alle var villige, og Lancaster ble spilt. Det er adskillig mer spennende med 5 spillere, for det er fryktelig trangt på brettet. Runde etter runde så blir man utkonkurrert, og squires får virkelig ben å gå på. Marog var tidlig ute og fikset seg ekstra squires, og på den måten fikk han tak i en ekstra handling helt i begynnelsen av spillet. Det setter virkelig preg på spillet å være tidlig ute med handlinger, og Kaoleena fikk absolutt ikke flere sjanser til å gjøre mer per runde, spesielt ikke når hennes tredje ridder var ute i krig fra forrige runde.
Det er mye vanskeligere å se for seg hvordan ting kan utspille seg med 5 spillere, spesielt i lovstemmingsfasen. Det meste var usikkert, og med alle sine riddere ute på brettet var det bare å håpe at ingen ville velge en av dine områder til å strides om, for da måtte du gjøre noe annet. Midtveis i spillet kom Saulius, og han prøvde ved observasjon å se hvordan spillet fungerte, men det klarte han ikke så godt. Hver spiller har i tillegg hvert sitt slott som skjuler ressursene penger og squires. Og så kommer det fra Saulius høylydt til Takras: «Du ingen flere menn ha». Takras ble avslørt, han hadde ingen squires igjen. Saulius skjønte plutselig hva han hadde gjort, men det ble selvsagt ingen sure miner, bare litt morsomt å få en slik avsløring i den siste og avgjørende runden i spillet.
1. Marog 56
2. Takras 54
3. Peter 51
4. Hollender 39
5. Kaoleena 33
Lancaster skuffer absolutt ikke. Peter likte spillet veldig godt, og det kom en del Peter-stunder hvor det var 1 poeng her og der som utgjorde en forskjell. Analyse-paralyse er det også kjent som. Det var et tett løp, men Kaoleena fikk aldri mer enn 3 handlinger gjennom hele spillet, og hadde dermed ingen sjans på seier i denne omgang.
Endelig fikk Saulius være med på et spill. Valget lå mellom Egizia og Amun-Re. Hollender hadde gledet seg lenge til å prøve ut denne perlen, og Peter ønsket også å spille det. Så Marog, Takras og Saulius fant frem et fryktelig rotete Amun-Re. På tide å få litt orden i esken her, for kortene lå strødd ut over det hele i esken.
|
|
|
Amun-Re er et auksjonsspill av Reiner Knizia, og til alles forbauselse så passer tematikken med mekanismen! Veldig ulikt Knizia. Spillet består av to tidsepoker, og hver epoke har fire runder. Først spiller vi i den gamle tiden, og de første pyramidene finner sted. Vi må by penger om områdene, og når det til slutt ikke er mer penger igjen å by med, så har alle fått tildelt et område hver, og neste fase går igang. Da har man sjans til å bygge pyramider, kjøpe slaver og power-kort som kan brukes i forskjellige deler av spillet. Deretter skal man ofre til Amun-Re, og avhengig av hvor godt offeret er, så får man god eller dårlig høst fra åkrene sine. Ny runde, nye muligheter. Når tre runder er over, skal poeng fordeles, og den nye tiden er i gang. Da skal de samme områdene auksjoneres om igjen, og her gjorde vi en feil. Kortene ble stokket med alle de andre kortene, så noen områder var helt blanke i begynnelsen, mens andre hadde både to og tre pyramider.
Morsomt spill, men med fryktelig mye å tenke på. Hodene ble slitne, spesielt etter en 5-manns-runde med Lancaster. Må absolutt spilles igjen, gjerne med 4 eller 5 spillere, for det vil nok presse prisene opp litt og gjøre områdene litt mer varierte.
Dessverre litt mangelfull informasjon fra Egizia-bordet, og poengene til Amun-Re har forduftet. Men Marog vant, uten tvil. Så var det Takras og Saulius i en eller annen rekkefølge.
Preikestolen Gamers 