Svik, bedrag og henrettelse

Menneskene er på flukt nok en gang. Cylonene viser ingen nåde og sender skare på skare med skip med ett mål for øye: eliminiasjon. Det er opp til fire ledere å komme gjennom kriser som hunger, tørst, angrep, forræderi, opprør, farer i verdensrommet og mye, mye mer.

Fra venstre: Takras, Fargo, Marog og Kaoleena — flåtens største håp. Men ryktene sier at det kan være en Cylon iblandt dem. Cally kjenner vi fra forrige sesjon, med hennes tydeligvis nødvendige trang til å drepe noen. Ville det være et unntak denne gangen?

Det ble ingen dessert denne kvelden, for hovedretten er så omfattende at man ikke vil få tid eller plass til å fordøye noe utenom. Battlestar Galactica står plassert midt på brettet, naturligvis bare pynt som skal tas bort fra tallerken før man tar fatt på retten.

Fargo er kveldens nykommer, mens Kaoleena er kveldens gjenkommer. Marog valgte å gå for Zarek, mannen med litt lyssky kontaktnettverk. Med Ellen Tigh på laget, er det allerede duket for mye intriger, og det helt uten eventuell Cylon.

Alt var kritisk helt fra starten! Vi manglet vann, moralen gikk fort ned og vi sløste med drivstoff for å kunne overleve. Alt dette skjedde mens Cylon raiders svermet rundtom Galactica og skjøt og skjøt, fordi det var ingen sivile skip vi kunne bruke som lokkemat.

Kaoleena var ikke enig i noen av valgene og valgte å oppfordre til mytteri. Vi kunne ikke la en slik person sitte med president-tittelen, og den ble gitt til Marog, som nå styrte under militærmakt. Det er uvisst om det er hans lederstil som fikk oss i den situasjonen vi var i eller ikke.

Vi maktet å hoppe unna før ting ble altfor galt, og kunne få et lite pust i bakken. Sivile skip begynte å kome nærme Galactica for trygghetsfølelse, men ville bare være i veien i eventuell Cylon-angrep.

Hotdog skjønte det var lite å gjøre annet ennå komme seg ut i en Combat Raptor og avverge katastrofen som ventet på alle de sivile skipene som begynte å havne i stridslinjen. Og riktignok, Cylonene fant oss og svermet nok en gang rundt Galactica og de stakars sivile skipene i nærheten.

Ting startet dårlig under Marogs styre, men det var ikke tid til å gjøre en omveltning i rekkene. Takras gjorde en formidabel jobb ute blant fienden og skjøt ned den ene etter den andre, og fikk reddet flere sivile skip ut fra kampsonen. En annen Heavy Raider klarte derimot å snike seg inn ombord og begynte sin ferd mot skipets vitale deler.

Vi var halvveis til Kobol, og hadde prøvd å sende ut Demetrius flere ganger for å finne veien, men hver gang var det alltid for få stemmer som slo gjennom. Destiny-bunken var ikke i vår retning.

Så skjedde det, at en krise, viste seg å ha hele 3 kort som var direkte negative. Mistanken falt fort på Takras og Fargo som hadde tilgang til et av de kortene. Det var Fargo sin tur, og Takras kom på med en god plan.

Hvis Takras fikk to handlinger av Fargo, kunne han fjerne både Centurion som invaderte Galactica, og samtidig redde hele 3 sivile skip fra kampsonen.

Og Fargo tok følgelig sin anledning og brukte Cally sin kraft til å henrette Takras… Og som alle visste, avsløre Takras kortene sine og Cylon-kortet som sa «ikke Cylon». Moralen sank, og sjokket på det som ble gjort satt godt i alle.

Og kampen begynte. Fargo skulle i luftslusene og ut av skipet. Men i et demokrati, selv under Marogs styre, må det til avstemming. Fargo kjempet febrilsk å beholde livet sitt, mens andre kjempet for det motsatte. Vi sløste mange ressurser på å få ut Cylonen, men feilet!

Tiden gikk videre og Fargo viste angerfulle handlinger. Hadde han gjort en stor feil? Var han ikke Cylon? Hvem var da Cylon? Nei, feilen hans var for grov, han måtte ut!

Ut i luftslusene gikk han. Fargo som Cally var borte. Og Cally var… IKKE CYLON!?

Presidenten hadde brukt opp begge atombombene helt fra start, og vi var helt overveldet med Cylon-styrker. Vi nærmet oss Kobol, men trengte to hopp til. Drivstoff var på 3, befolkningen på 8, moralen nær bunn og maten skortet det på. Og over hele brettet var samtlige Cylon-skip og resterende sivile skip tilstede.

Mest sannsynlig var Kaoleena eller Marog en Cylon, men uvissheten om at det fins et kort utenom, gjør det hele så usikkert. Enten har en Cylon godtet seg over det Fargo gjorde, eller så har vi bare tråkket hardt i salaten.

Marog sin tur, og han hadde stor anledning å vise sitt sanne jeg. Vi var på -3 feltet for å hoppe til seier, men hadde bare 3 på befolknings-skalaen. Det var for stor risiko. Så Marog gjorde sitt beste og lot Takras ta turen, som nå kunne gjennomføre fjerningen av Centurionen og redde sivile skip. Etterpå, hvis vi overlevde krisen, skulle Fargo (nå Chief Tyrol) hoppe oss til mål.

Planen virket for Marog, fungerte helt plettfritt for Takras, og Fargo… fikk turen sin! Og vi hoppet unna alle Cylons og fant Kobol – hvor seieren ventet på oss.

5 timer fra start til slutt, og det var en episk sesjon, med en aller høyst bitter feiltakelse fra Fargo som henrettet Takras. Var det en Cylon om bord? Ja. Kaoleena!

Det viste seg hun hadde sabotert helt fra starten av. Som Ellen Tigh har hun tilgang til mange Treachery-kort som kan snike seg inn i alle tester, og alle spillerne fikk ofte slike kort på hånd. Det var hun som saboterte Demetrius, det var hun som gjorde det vanskelig å sende ut Cally i luftslusene, og det var hun som gjorde at vi sløste mange ressurser på tester som vi ønsket å få gjennom.

Godt spilt av Cylonen, men vi må kunne argumentere med at menneskene gjorde det best denne gangen, siden de faktisk vant.

Meget minneverdig aften, som seg hør og bør en Battlestar Galactica-sesjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: