Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Rex, imperiets siste dager, og worker placement
Mange hadde meldt ankomst denne kvelden, og mens vi ventet passet det godt med en kjapp filler, som for eksempel Escape from the cursed temple! Black Ant satt seg ned for en filler, men reiste seg da cursen som sier du må stå oppreist og spille ble vist frem. Han orket ikke et slikt «tullespill», og ofret sin plass til Saulius som hadde kommer som nummer 7. Også denne gangen var det plankekjøring, men med en gjeng voksne deltakere er det kanskje på tide å øke vanskelighetsgraden med antall krystaller, siden verken forbannelser eller ekstra mange brikker stod i veien for seier.
9 spillere, ville det da blir 3 + 3 + 3, eller 3 + 6? Det var flere som frivillig slo seg ned med Rex: Final days of an empire som Takras hadde fått av sin Secret Santa. Dette er et storslagent og helaftens spill som tar sine mekanismer fra spillet Dune, men Fantasy Flight fikk kun rettighetene til mekanismene, og ikke temaet. Flyten i spillet er ganske enkel å forstå, men til vanlig med FF-spill så er det en haug med små «hvis at» og «dersom at» regler som kommer inn. Det som kanskje tok lengst tid, var forklaring av forskjellige seiersvilkår, siden alle 6 rasene spilles helt forskjellig, og 3 av dem har spesialvilkår for egen seier. Målet med spillet er å ha kontroll over X antall med Strongholds i slutten av en runde, avhengig av om du er alene eller i allianse. Spillet var maksimalt 8 runder.
Takras spilte som det lettuttalte Xxcha, Kaoleena var fra Sol (mennesker), Ignitus de katteaktige Hacan, Meteallurgen kunne se fremtiden med Jolnar, Skillz koste seg med de mekaniske enhetene til Latax, mens Marog kunne herje med svik og bedrag med Letnev.
|
Allerede i første runde vant nesten Marog med å holde på 3 Strongholds alene. Takras var sistemann ut og måtte ofre seg for spillet og sendte inn alt han hadde mot Marogs ene Stronghold. Det holdt akkurat, men det ble mange ofre på hver side.
Vi lærte alle av dette, og Heine tok en fullstendig teleport til Imperial Palace hvor Marog forsvant med halen mellom bena. Nå skjønte vi bedre hvordan vi skulle ta var på kartet og forhindre en enkelt å ta seieren uten motstand. Den enorme flåten fikk ta en runde rundt brettet, men det ble ingen uønskede utslettinger av enheter, kun selvoppofrende enheter som ville ha inntekt.
Skillz hadde en kamp mot Metallurgen, og da begynte det virkelige problemet med reglene. Hvordan skulle hans rases egenskap tolkes når det gjaldt kampstyrke kontra enheter kontra frafall i rekkene etter kamp? Metallurgen tapte med dette, og var spesielt interessert i å vite beregningen. Vi ble enige med Skillz, men halve kvelden gikk med på å finlese reglene og sjekke BGG på forklaring. Vi ble endelig enige med hvordan vi skulle tolke reglene, til Skillz favør.
I runde 5 hadde Takras mistet nesten alt han hadde av enheter. Han tok så et angrep mot Skillz’ enorme hær med bare 1 av sine, da Takras visste at han hadde en på sin side i Skillz’ rekker. I tillegg fikk Takras en ekstra forræder denne runden, som kunne øke sjansen for at han fikk en forræder mor Skillz. Da begge endelig avslørte sine kamptaktikker, kunne Takras godte seg med at Skillz hadde valgt en leder som egentlig jobbet for Takras! Dette ble til stor fryd rundt bordet, siden oddsen var så liten for akkurat det tilfellet.
I runde 6 kom en mulighet for å lage allianser, og det ble trioen Skillz, Takras og Marog mot Ignitus og Metallurgen, hvor Kaoleena ble alene. Ignitus hadde nesten seieren i denne runden, men tapte på grunn av en forræder. Dette mislikte Takras, som hadde satset på at Ignitus vant i runde 6, noe han selvsagt ikke hadde avslørt for noen ennå.
Skillz måtte dessverre forlate oss denne runden for å rekke ferja, og trioalliansen hadde plutselig større vansker med å sikre 5 Strongholds. Heldigvis for Marog og Takras så kom en ny sjanse til å endre allianser, og Skillz ble erstattet med Kaoleena, så Marog kunne fiske noen kone-poeng mot slutten. Det ble ingen nesten-seiere de siste to rundene, og det eneste som ble satset på da var Kaoleenas spesialseier, noe som ble klart i runde 8. Takras hadde satset på feil hest for å sikre seieren helt alene.
Rex var et meget flott spill, og hadde mange flotte mekanismer som ikke er sett i mange andre spill. Kampsystemet er flott, og det er ingen terninger involvert, bare valgene som gjøres. Det er selvsagt en del flaks med hva slags kort man har fått på hånd, men det handler ellers om å lese den andres valg. Å velge en sterk leder er ikke et lett valg, for motstanderen kan ha en forræder i dine rekker. Et flott element som passer utmerket i Dune-universet, men som bare eksisterer i dette, som ingen av oss har kjennskap til. Spillet tok dog hele kvelden + litt til. Ignitus elsket tempoet i spillet, og ga det en 9-er her, som resten ga 5-er til. Håper han klarer å venne seg til å bli ferdig med et spill i løpet av en kveld.
Sveinmain ankom litt sent og da sto Egizia ferdig oppsatt på bordet og 3 spillesugne var klar for litt Worker Placement, smilende da alle følte at REX kanskje ikke var deres greie. Egizia er godt likt av flere i PG, skulle det bli slik også denne gangen? Alle skulle vi seile ned nilen og skaffe oss kort som gav oss goder, bygge på pyramider og oblixer for å ikke glemme sfinxkortene, elsket og hatet. Peter og Black ant kom best i gang, med Sveinmain hakk i hel. Saulius havnet litt i bakleksa, men fikk dermed fordelen av å starte først nesten hver runde. Og når kortene seile oppover, og få kort som ikke hadde blitt samlet inn havnet tidlig i løypa så plutselig lå Saulius først!!! Sveinmain sikret seg å trekke 2 sfinxkort gratis, mens de andre fikk også sine fordeler. I dette relativt kjappe spillet over kun 5 runder var det mye kniving om hver eneste trekk. Enten ble det YESS, eller ble d et NEIII han tok den jeg skulle ha. Sjelden noe midt i mellom. Stort engasjement selvsagt, selv om Sveinmain prøvde å psyke de andre ut og klage på «monopol-kortene» som han kalte spfinxkortene. Men kortene er der om en liker dem eller ei og i siste handling i siste trekk klarte Peter å bygge siste 4 er stein på portalen i siste byggetrinn og Sveinmain klarte dermed ikke å bygge og tapte 5 poeng mens Peter selv tapte 2. Etter mye fintelling hvor Peter hadde de beste Sfinxkortene som gir poeng på slutten hvis en har klart oppdraget, så vant han på tiebreaker over Black ant, begge med 91 poeng.
1. Peter 91, 2. Black ant 91, 3. Sveinmain 90 4. Saulius 80.
Sveinmain synes fortsatt Sfinxkortene trekker spillet ned, mens de fleste andre lovpriser Egizia, kanskje PGs neste nr. 1? Time will show…
Klokken var ikke mye og Saulius hadde ennå ikke prøvd Village, og dermed var valget enkelt. Reglene ble nesten feilfritt forklart, og Saulius kom raskt inn i hvordan spillet fungerer. Her skulle landsbyens krønike fylles og poeng på marked, kirke og rådhus, samt ved reiser skaffes. Saulius og Sveinmain satset begge på reiser, og gjorde stort sett like handlinger, mens Peter og Black ant satset på ku og plog for å skaffe korn til gården, også med like handlinger, men der stoppet det. Peter ble markedets store vinner, mens Sveinmain og Saulius begge satset mye på reiser, Ant ble kongene i Rådhuset, såpass at han kom til topps og kunne få 3 poeng pr gullmynt han ofret bare ved å gå dit. Dette skulle vise seg å bli meget innbringende. Likevel ble ikke spillet avgjort før i siste runde da Black ant og Peter hadde 2 mann i kirkeposen og Ant var den heldige og ble trukket opp av hatten. Det gav han 2 viktige poeng. Etter en fintelling endte både Sveinmain og Black ant på 43, og tiebreaker var antall markedsbrikker hvor Ant hadde flest.
1. Black ant 43, 2. Sveinmain 43 3. Peter 39 4. Saulius 36.
Village er fortsatt en vinner og er fortsatt en fryd og spille. Alltid klar for en ny runde Village!!!
REX gutta ble faktisk ferdig før oss andre hadde spilt både Egizia og Village. Klokken var godt over midnatt og dermed ble det ingen dessert denne gangen. Men hva gjør vel det når en har spilt 2 hovedretter:-)
Preikestolen Gamers 