Redda Joppe død og helst død i Takras Arena

Joppe hadde ramlet i sjøen. Peter roper- redda Joppe død eller levande, de andre roper DØD, og død blir han. Dramatisk kan det høres ut, og dramatisk ble det i Takras arena denne kvelden. Men først måtte en kose seg litt og varme opp mens en venter på etternølere, og en behagelig oppvarmer er selvsagt Tsuro…..

I forrige episode av Tsuro: Metallurgen satt i gang en heftig konfrontasjon mot sin sjef i arbeidslivet; Peter. Konfrontasjonen endte brutalt, og begge ble slått ut. Sveinene gikk ut i samme runde, noe som var sveinbra for resten. Takras tok seieren.

Metallurgen og Peter er tilbake, og konfrontasjonen ville ikke vente på seg. Men det gikk helt rolig, og begge overlevde. Foreløpig. Ikke før lenge setter Peter seg inn i klemma, og trekker en brikke som sender han rett vest og ut av brettet. Metallurgen viser styrke, og sender ut Black Ant, men beholder trygg grunn selv. Men han henger seg fast i et hjørne, og skjebnen sendte ham rett ut. Takras og Kim var igjen, men Takras hadde samme problem som Metallurgen. Deretter ligger Kim og slapper av. Han trekker en brikke til og overlever, men neste brikke betyr døden. 1. Kim, 2. Takras, 3. Metallurgen, 4. Black Ant, 5. Peter.

Rette sich wer kannhelt tilbake fra 1993 hadde ankommet Sveinmain denne uka, og han klødde i fingrene etter å teste det ut. 3-6 spillere, men helt klart best med 6. Så med fullt brett denne kvelden skulle spillet virkelig få sin ilddåp i PG. Ant hadde dog spilt spillet før uten å huske for mye av det hele. I Lifeboats som den nye versonen av spillet heter sitter alle med 6 mann hver i 7 forskjellige livbåter som kjører unna et synkende skip. Men livbåtene er temmelig råtne og begynner å ta inn vann. Men hvilken båt som lekker må det stemmes over, hvem som må forlate båten, må det stemmes over og hvilken båt som skal få flyttes mot sikkerhet og

poeng til de om bord må det også stemmes over. Altså et spill med mye forhandlinger, hele veien. I tillegg er det en panikkfase hvor en spiller fra hver båt må bytte plass. Her ble det harde forhandlinger fra første stund. Black ant var ofte en slu rev som sa stem på den gule båten, og når vi snudde hadde han stemt oransje i stedet f.eks. Men ingen bindende avtaler i dette spillet, her gjelder det kun å overleve. For å overleve har spilldesigneren gitt hver spiller 3 mulighet til å påvirke resultatet, men kun hvis en velger handlingen alene. Det ble mye sløsing av denne muligheten kan en fort si. Peter, Sveinmain og Håkon satt alle i den utvalgte båten som gang på gang ble valgt til å lekke. En prøvde å rømme de som kunne men det tok ikke lang tid før den første livbåten sank og var ute av spill. Black ant som gang på gang klarte å ha spesial-handlingen alene og kjøre frem «sin» båt fikk flere i land. Håkon hadde 3 mann i sin båt da han istedet for å stemme båtfarge ble helt blendet av at han eide båten og stemte på at den grønne båten skulle flytte seg frem. Den grønne båten ble senket tidilg og var ute av spill for lenge siden. Resultatet var at Håkons 3 grønne menn sank

uten å komme i land desverre for han, men til stor glede for oss andre. Til slutt var det bare en båt igjen, men det var en skikkelig internasjonal en som ingen hadde flyttet på. Nå fikk denne ett nytt hull hvert flytt og sank den også før den kom frem. Dermed var det vel kun 3 av 7 båter som nådde bestemmelsesstedet sitt, og en kunne ha poengtelling.

1. Black Ant 20, 2. Metallurgen 16, 3. Sveinmain 16, 4. Takras 16, 5. Kim 12, 6. Peter 11

Lifeboats var et meget hyggelig bekjentskap, et av de bedre forhandlingsspillene som finnes der ute. Og ikke minst tror jeg faktisk at 1993 utgaven av spillet er bedre enn den som kom i 2007;-)

Vi var tom for 6 mannsspill og Takras i sin egen arena insisterte på en runde Alien Frontiers på det en bordet. Sveinmain var skeptisk til det spillet, men et vakkert brett kom til syne og det ble kamp om å spille det. Peter og Håkon vant

trekningen mens vi andre inntok det andre bordet med en tur til landet med de 1000 tårn, Asara.Sveinmain hadde vært i Asara før og forklarte reglene og så var vi i gang. Med 8 spillere starter alle med 8 kort hver, og da i utgangspunktet 8 handlinger. Men klarer du spille farger de andre ikke kan legge må de legge 2 kort og kan risikere å få kun 4 handlinger. Derfor gjelder det å presse de andre på farge, med å spille samme farge først på ulike steder hvor du tror de andre er mest interessert i å legge. Mange valg i dette spillet, men handler du for sent, har de andre valgt en farge du ikke har på hånd og det kan koste deg dyrt. Asara har en fin oppbygging hvor du scorer mer og mer poeng i de 4 rundene spillet varer før du i kjent Kiesling og Kramerstil får en special final scoring. I siste runden er det mye psykologi. Hvilken farge har du høyest i, hvem vil få flest tårn, hvem vil få nest høyest som også gir poeng i ulike farger. Denne gangen ble det skikkelig kniving. Kim hadde tidlig bygdt 2 veldig høye tårn. Black ant parrerte i siste runde og fikk bygd seg et høyt tårn han også. Da tårnbrikkene har litt ulik høyde måtte de stilles opp ved siden av hverandre for at en

kunne se hvilket som var lengst. Og ja, de var faktisk like lange alle 3 hvis jeg ikke husker feil. Etter tellingen kunne Sveinmain bli konge i Asara denne kvelden, mens Black ant og Kim angret bittert på noen valg de gjorde i siste runde, og kunne gjor annerledes. Derfor blir det nye sjanser neste gang.

1. Sveinmain 83, 2. Black Ant 80, 3. Kim 69

Asara ble godt likt av både Black ant og Kim og har blitt godt mottatt i PG. Sveinmain er innhabil da hans favorittdesignere K&K står bak spillet. Det som gjør spillet så bra er enkle regler, kort spilletid, mange valg og alle har muligheten til å vinne helt til siste brikke.

Peter, Metallurgen og Takras var forberedt på å spille det vakre Alien Frontiers. Dette er et worker placement-spill hvor terninger brukes som romskip, og handlingene er i mindre grad bestemt av terningkastet. For å gjøre en handling må man plassere ett eller flere skip på handlingen, dersom det er plass. Noen handlinger krever to like terninger, mens andre krever en serie. Det er stor variasjon på hvilke handlinger som er muli

ge, derfor er det ikke nødvendigvis at terningene dominerer hva du kan gjøre. Det finnes mange veier til mål, noe Peter var veldig flink til å utnytte. Alienteknologi gir oss spesielle egenskaper, og det er fristende å kunne stjele dette fra hverandre. Og det at andres terninger på brettet kan forhindre nestemann i å gjøre sine handlinger ble brukt meget flittig. Ofte ble handlingsønskene til den ene og den andre spilleren rett og slett forhindret på grunn av utspekulerte motspillere. Målet med spillet er å plassere ut alle koloniene på planeten, med områder navngitt etter kjente science fiction-forfattere.

Metallurgen gjorde en tidlig ledelse og sikret seg en ekstra terning som bonus fra det ene territoriet på planeten. Han startet tidlig med 9 poeng, hvor Peter og Takras bare hadde 4 hver. En poengskala viser til enhver til hvor mange poeng hver spiller har totalt, og denne kan fort gå opp og ned. Å ligge øverst her er meget farlig, og det er fort å få vreden fra de andre spillerne. Metallurgen lå godt an til å vinne, og hadde alltid ressurser tilgjengelig. Peter og Takras hadde buffer mot å bli frastjålet, men det hadde ikke Metallurgen. Peter stjal ressurser fram ham, og Takras stjal to kort fra ham i samme runde like etterpå. Metallurgen mistet ikke poeng, men ble sterkt forhindret i å komme videre.

Spillet bygger seg opp sakte men sikkert, og mot slutten finnes det mange veier til mål, men enda flere veier til å stoppe de andre spillerne. Flytting av kolonier, endring av bonuser, stjeling av kort og fjerning av terninger. Spillet var meget interessant, og det var en god følelse av utbygging og rett og slett science fiction. Denne rungen viste godt hvor farlig det var å ligge på top. Hit the leader! 1. Peter 10, 2. Takras 9, 3. Metallurgen 7

De gamle tok kvelden, unge Peter og Metallurgen ble igjen. Neuroshima Hexskinte så fint i hylla til Takras, og Metallurgen har ofte sett Peter spille det på sin iPhone. Det fristet selvsagt til å prøves ut. Ville han få samme velkomst som Steinar i Grotten tidligere? Takras ble offeret denne gangen. Peter ble de grønne, og skøt mange ganger på Takras sitt hovedkvarter. Før Metallurgen og Peter var kommet under 18 poeng, var Takras nede på 8. Først da han

var på 2 poeng igjen ble det stopp, og krigen fokuserte på hvem som skulle vinne, og ikke hvem som skulle tape først. Metallurgen og Peter hadde mange ganger konflikter, men Takras prøvde fortvilet å hjelpe Peter, til tross for den brutale behandlingen tidligere. Likevel var det Metallurgen som vant, og kunne endelig glimre med et bilde i PG!

1. Metallurgen 12, 2. Peter 11, 3. Takras 2

Legg igjen en kommentar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (påkrevet) (Adressen vises aldri offentlig)

Navn (påkrevet)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Δ

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..