Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Tårn og drager på loftet
Det var en skikkelig stormfull aften. Trærne svaiet i vinden, regnet høljet ned. Under taket på loftet til Black Ant var vi samlet, lune og varme. Brettspill og dårlig vær, det er luksus.
Seks spillere fant veien gjennom ruskværet, med gjensyn av Metallurgen og Tineulty, Sveinmain, Takras og Peter, og selvsagt verten selv: Black Ant. Hvilke spill hadde vi for 6 spillere? Mange til 5 og 4, men ikke 6. Takras kom til unnsetning og la frem Tsuro. Dette spillet går fra 2-8 spillere, og var perfekt, spesielt med en kjapp spilletid på 20 minutt.
Et stort rutenett står foran oss. Figurer skal flyttes via tau på brettet, og de må flytte. Trekk en brikke, legg ned foran figuren, og flytt den. Man må også flytte på andre figurer som grenser til denne brikken. Og det er her det blir moro, for akkurat her er det plass til sabotasje.
Det begynner godt, og alle kommer seg trygt inn på brettet. Sveinene egler seg mot hverandre og kommer kjapt i kontakt. Etter bare 3 runder blir begge slått ut siden brikken ikke tillater noe som helst annet. Alle veier førte ut av brettet, og da er det game over. Med Sveinene ute av banen er det større spillerom for resten. Metallurgen møter sin sjef Peter på banen, og må velge: skal han slå ut begge to eller bare seg selv og spare sjefen sin? Han manner seg opp og slår ut begge to! Da var det bare Tineulty og Takras igjen. Takras prøver stadig å gå mot Tineulty for å få litt dramatikk. Det går godt et par runder, og så møtes de i et hjørne. Plutselig får Tineulty en brikke som sender henne rett ut. Main syns dette var litt antiklimaks og trekker en ny erstatningsbrikke for henne, men det nytter lite. For i neste trekk hadde Takras sendt henne ut til de evige jaktmarker likevel.
Tsuro var et flott og kjapt spill som støtter hele 8 spillere! Alle likte det, og fungerer som en fin filler. Litt flaks, litt taktikk, og mye egling. Det er en flott kombinasjon.
Så var det over, og igjen en ny problemstilling. 6 spillere, få spill. Skulle Citadels finne veien til bordet igjen? Etter ingen betenkningstid tok Black Ant initiativet til å introdusere Dominion for de ferske medlemmene av PG. Grunnspillet ble valgt og damen fikk trekke ti tilfeldige bunker. Greie kort, litt plagefaktor med tyv og en byråkrat, men eller snillt og greit. Tineulty hadde en suveren teft for dette spillet fra starten og fikk tidlig kombinasjoner som gjorde at hun kunne kjøpe provinser. Ant prøvde febrilsk å stjele gull og sølv av henne, men bommet hver gang. Isteden gikk det ut over Metallurgen som fra før slet med å få penger til å kjøpe noe. Ant begynte tidlig å kjøpe grønne da noen av bunkene ble fort slunkne og valgte å avslutte spillet på et tidspunkt da han ikke hadde så mye å fare med mens de andre hadde mye penger. Opptellingen viste at damene var sterkest også den aftenen med 41 poeng. Deretter fulgte Ant på 36 og Metallurgen på 29. En imponerende prestasjon av Tineulty å slå PGs ukronede Dominionmester i første forsøk !
Main finner frem en rykende ferskvare fra Tyskland, nemlig Spiel des Jahres-nominerte Asara, fra ingen ringere enn «verdens beste spilldesignere» (sitat Sveinmain) Kramer og Kiesling. Asara, landet med de 1000 tårn, ankom i plast og ble høytidelig punchet. Et meget vakkert brett åpenbarte seg og Sveinmain tok en gjennomgang av reglene som han hadde forberedt før åpning av eska, ganske enkle sådanne. Legg et kort hvis du er først på feltet og betal hvis du kjøper en tårnbrikke, eller ta penger eller kort hvis du får ressurser. Følg fargen til den første som startet, hvis ikke legg 2 kort, noe som gjør at du får færre turer, mindre tårnbrikker og mindre poeng. Sveinmain kjørte avgårde tidlig med å presse de andre for kort ved å legge samme farge først på mange forskjellige plasser. Med 5 ulike farger og kun 8 kort pr. spiller er det ikke lett å følge fargen da. En legger 8 kort hvert år over 4 år og hvert år er det scoring for antall tårn og antall gull på tårnene. Enkelte brikker er det derfor verdt å sikre seg, og Sveinmain tok en tidlig ledelse over Peter og Takras. Denne ble beholdt til plutselig Takras satte inn støtet og bygget 7 tårnbrikker som han hadde samlet opp. Sveinmain og Peter slåss om å ha det høyeste hvite tårnet, som gav mest poeng og Sveinmain brente en del ressurser på det for å sikre poengene. Så var det den klassiske Kramerske «Final special scoring». Poeng for mest tårn, høyest tårn, og det høyeste og nest høyeste i hver farge. Takras føk lengere og lengre frem på skalaen og til slutt vant han komfortabelt. 1. Takras 85, 2. Sveinmain 72, 3. Peter 69
Hvorfor ble ikke Asara «Spiele Des Jahres 11″? Ikke vet jeg. Spillet hadde fin spilletid på under en time. Meget vakkert brett, flotte komponenter og enkle regler, men likevel såpass dybde og vanskelige valg at Peter i et par trekk slet med Analyse paralyse. Mye en vil og hva vil de andre? Peter klarte å sabotere for Sveinmain i siste trekk så han brant inne med brikker, og med 4 spillere blir det nok enda mer interessant. Qwirkle og Forbidden Island er meget gode spill, men Asara»toppa heile skiten» som det heter i Rogaland. En meget vakker og behagelig spillopplevelse som varmt kan anbefales:-)
1. Magni 41, 2. Black Ant 36, 3. Håkon 29
|
|
|
Metallurgen og Tineulty tok en tidlig kveld, og ga seg etter seieren over Black Ant i Dominion. Med 4 igjen, var det plutselig mange spill igjen på bordet. I frykt for at det skulle bli for sent, foreslo Takras å spille et prototypspill fra Erik Lindseth på østlandet. Prototypen er en kjapp filler med mye tilfeldigheter, men et snev av push-your-luck. Siden det er prototyp er det rom for diskusjon om spillet. Hva funker, hva funker ikke? Mange forslag som kom opp underveis og mange spørsmål som ikke ble oppklart ut fra reglene. Sånn lager man FAQ til spill, lurer på om Fantasy Flight noen ganger tester spillene med faktiske regelheftet før de produserer det?
Det var varierte meninger om spillet. Peter og Black Ant er jo ikke kjent for tilfeldigheter og spillmekanisme som gir deg lite kontroll, og mottakelsen var dermed litt lunken. Men Takras og Sveinmain var fornøyde, det er alltid godt med et selskapsspill i ny og ne. Men vi hadde mange forslag til regel, og noen nye ideer i tillegg.
Main syns det var litt for lunkent, og føyde til med en ekte frostopplevelse. Snow Tails! Med en tragisk start fra Hollender sist gang dette ble spilt, så var det på tide å sjekke ut spillet nok en gang. Er det en Ave Caesar-killer, eller er det bare nok et annet spill vi ikke får tid til å spille? Nok en gang så ble reglene for avanserte for enkelte som er vant med vanskeligere spill. Peter dro nesten en Hollender, og holdt på å kjøre rett ut av svingen. Men vi klarte å stoppe ham. Det er nemlig ikke lov å spille to kort med forskjellig valør. Heldigvis skjedde dette ganske tidlig i spillet. Første strekning var plankekjøring, beine veien et godt stykke før svingen, og det var lite dramatikk. Takras tok tidlig ledelse, men det varte ikke lenge før Peter tok innersvingen og gikk i tet. Dette likte ikke hundene til Takras, så han gikk i ledelsen igjen, med Sveinene hakk i hæl. Men han måtte bryte fartsgrensen, og måtte trekke et skadekort. Så kom skogspartiet, og Takras la seg taktisk i veien for resten. Black Ant brydde seg lite om dette, og tok den veien som ingen så, nemlig mellom to trær, og fortsatte frem i full fart. Sveinmain fulgte etter så godt han kunne, men han hadde nok matet hundene altfor godt før løpet, for det gikk ikke fort. Black Ant hadde litt for god fart i siste sving, og måtte trekke hele to skadekort. Han lå i klemma akkurat som Hollender gjorde forrige gang, men hadde en bedre plan. Peter suste forbi og gikk over mållinjen, med Takras ikke langt bak. Sveinmain klarte å lure seg til en tredjeplass siden Black Ant måtte stange mot veggen en ekstra runde.
«Var ikke dette bedre enn Ave Caesar» kom det fra Sveinmain, med et rungende «NEI» fra de tre andre. Men det har sin egen underholdningsverdi, og skjerper hoderegningen.
Og til slutte en liten stemningsvideo fra kveldens begivenheter!
Preikestolen Gamers 