Introduksjonskapitlet viser hvordan spillet fungerer og tar kort tid.
Dungeon master Vegard og Marog var slettes ikke vanskelig å be om å spille Descent: The Second Edition. Kaoleena hadde heller ingen argumenter imot og hadde lyst å prøve dette, spesielt med sin fortid i rollespillverdenen. Marog ville spille ond, men Takras gjorde veto og tok rollen som historieforteller og ond overherre. Marog har vært dungeon master mange ganger tidligere i klassisk rollespill, og det var den veien Takras ble kjent med både Kaoleena og Marog fra studenttidene i Grimstad. Liten verden.
Heltene mislikte sterkt denne kjempen, men det var også gjensidig.
Dagens referat er fra spillet. Men siden spillet er sterkt historiedrevet må det kuttes ned på å spolere noe. Kapittel 1 er introduksjonskapitlet, så der er det ingen problem, mens påfølgende forteller med om kampen mellom Takras og de slemme heltene han må møte. Alt avhenger av øyet som ser.
For å sette stemningen var det påskeegg på bordet med diverse snop og selvsagt litt god øl og whisky som satte en god smak til tilværelsen.
Kapittel 1
Gjengen var samlet og på vei til hovedstaden. Hvordan gjengen henger sammen og hvorfor vites ikke, for de var ikke sikker på det selv engang. Men på veien til sitt mål oppdaget de en mann som lå for døden ved siden av sin kjerre. Han hadde informasjon om en invasjon på vei mot hovedstaden via en hemmelig passasje. Dere er de eneste som kan sette en stopper på dette før invasjonen setter i gang! For å stoppe det må en Ettin bekjempes (tohodet kjempe). Takras hadde glemt en liten regel (i hans disfavør) og heltene fikk dermed nesten ingen motstand på dette kartet, og hvem som var hovedskurken var lett å identifisere. De beseieret kjempen, men fikk vite at det var for sent uansett. Overherren (Takras) ville beleire hovedstaden snart uansett.
Noen prøver å stikke av med avlingene! (kap 2)
Kapittel 2
Heltene hadde blitt sterkere siden sist og lært masse. De lærte seg nye knep i hovedstaden og fikk samtidig høre om nærgående trusler. Men ingen er sterke nok til å forsvare byen. Så heltene gjør derfor det eneste de kan: ta affære! Noen goblins drev og stjal matforrådet til byen, men ingen vet hvorfor. Det eneste som er sikkert er at om de klarer å stikke av, så vil overherren ha et adskillig bedre utgangspunkt for å angripe byen!
Det var langt over halvveis i dette kapitlet at Takras oppdaget en regel han hadde mistolket i heltenes favør. De hadde derfor liten motstand til nå, med bare noen enkle fiender å knuse. Da Takras oppdaget regelen var det egentlig for sent for ham. I tillegg ble han så overivrig at han glemte å sette inn forsterkninger i et øyeblikk, og seieren til heltene var uunngåelig.
Mye motstand når noen uskyldige blir truet på livet i fangehullet. (kap 2)
Kapittel 3
Denne gangen var Takras forberedt med ordentlige regler, og det var ingen nåde å få! Marog hadde ytret at han ønsket å møte en drage (spøkefullt kanskje) og Takras lystret. Dragen kom! Motstanden var plutselig mye hardere, og Takras vant fort den første delen av dette oppdraget. Neste del ville vært full av unåde, med helter som skynder seg hjelpesløst videre inn i kapellet. Det var så nådeløst at andre del av del 2 ikke kom til å skje engang. Endelig en seier til overherren, som er godt forberedt til neste kapittel.
Doom! Doom! Doom! (kap 3)
3 kapitler på én kveld og en brakende suksess for alle som var tilstede. Plutselig var klokken 10… på ett! I dette spillet er det omstendigheter som virker for og mot begge lagene alt til sin tid, og det handler om tid. Heltene kan ikke dø i denne utgaven av Descent, bare bli slått ut. De har dessuten stor sjanse til å reise seg opp igjen og være fit for fight! Overherren har derimot ikke slike egenskaper og må lite på de enhetene han har til rådighet.
Vi skrev ned alt som hadde blitt oppnådd i løpet av kvelden og klare til å spille videre en annen gang. Som en avslutter tok vi tak i Ubongo 3D. Men denne gangen var det vanskelig for Vegard og Takras å holde tritt og klarte nesten ingen av oppgavene de fikk. En gang måtte vi til og med snu timeglasset for en sudden death-runde! Tragisk aften for Ubongo-ekspertene, men Kaoleena gjorde det godt og fikk til overlegent med poeng. (Det skal også nevnes at hun var den eneste som ikke var på druen denne kvelden)
Kaptein Sabeltann erobrer nå planeter!Vakkert spill
Takras ble over til neste dag. Etter frokost ble det en runde med Alien Frontiers sammen med utvidelsen. Det begynte med Marog som prøvde å sette fokus på Takras’ ledelse, men det var ikke vanskelig å se hvem som egentlig ledet: Kaoleena! Men bare etter få runder så snudde dette og Marog satte ned foten og fikk ut en koloni nesten hver runde. Det var vanskelig å stoppe ham, men Takras hadde en plan for siste runde og sette ut tre kolonier på én gang for å fullføre sin siste agenda, samt avslutte spillet. Men Marog var heldig med terningene siste runde og fikk tre like tall, noe han trengte for å få ut sine to siste kolonier og avslutte spillet.
Det var en spennende runde med kolonisering og høy sabotasjefaktor. Det lønte seg for Marog å ofre mange skip for å fremskynde koloniseringen, og han hadde til gjengjeld billig drift å skaffe seg nye skip. God taktikk, godt spill.
3 kommentarer til «Alle mot Takras – den onde overherren»
Vi må snart kaste oss på Descent igjen…virker som at Anne Marie klarte å bli frelst etter gallaen:-)
Godt det slo an! Jeg får ta det med meg oftere da, det virker som om vi kan unnagjøre et kapittel iløpet av en kveld og likevel få tid til et annet spill utenom.
Brettspillanmeldelser
Preikestolen Gamers 
Vi må snart kaste oss på Descent igjen…virker som at Anne Marie klarte å bli frelst etter gallaen:-)
Godt det slo an! Jeg får ta det med meg oftere da, det virker som om vi kan unnagjøre et kapittel iløpet av en kveld og likevel få tid til et annet spill utenom.
Hørres bra ut:)