Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Det er ikke hver dag at en brettspillklubb fyller 10 år. For spillklubben som holder til på Sola, var dette nå tilfelle. De åpnet opp for så mange som mulig å komme, og det ville være mat, premier og ja, faktisk spilling! Holldender + 2 og Takras besøkte eventen og hadde en flott tid.
Her fant du folk i alle slags aldre og kjønn, og det var veldig lett å finne på noe å spille. Det skortet litt på de lengre spillene for meg denne gang, for jeg visste jeg ikke kom til å bli hele kvelden. Men med 8 spillere til å begynne med, åpnet Geir Harald med spillet One Night Ultimate Werewolf! Dette er altså vanlig Werewolf, men alt foregår over én enkelt natt. Det er ingen som blir eliminert fra spillet, så alle er med hele tiden. Det er bare én natt, hvor alle lukker øynene. For å gi ledetråder, er det flere roller i spill. I løpet av natten skal disse rollene – etter tur og orden – gjøre forskjellige ting med andres roller mens resten lukker øynene. Noen roller byttes om på, noen blir kikket på og mer til. Når dagen er over, er det ikke sikkert du er den samme rollen du var før natten. Og du får ikke lov til å sjekke! Så begynner anklagene, og rollene må spille sin rolle ordenlig for å ikke tape. Samme som før: varulver taper om en av de dør, mens resten taper om en landsbybeboer dør. Det tok et par-tre runder før dette spillet satt, for det er viktig å kjenne rollenes egenskaper og finne ut hvordan de kan brukes. Tøft spill, men må altså spilles noen ganger.
Så kom Hollender sammen med Oscar og Alfred. Space Cadets: Dice Duel fant fort veien til bordet, og Andreas og Geir Harald slo seg med til en 3 vs 3 kamp. Med mye aktivitet og distraksjoner rundt bordet ble det litt så-som-så med reglene, men de kommer fort inn når spillet først er i gang. Andreas viste stor dyktighet med bruk av tractor beam, og satte mitt lag i fare flere ganger. Men det er ofte uttrykk av lettelse og skuffelse når noen roper «FIRE!» og de har glemt å låse det andre skipet. Dette er og blir et hektisk spill, og det fungerte utmerket med 3 spillere på hvert lag. Kapteinen i midten har nok med å trille energi og følge med på brettet, mens de andre gjør sitt så godt de kan. Ganske tøff simulasjon av et skip. Ingen bilder denne gang, for det er det jo ikke tid til. Men utrolig artig spill.
Etterpå hadde jeg lyst å prøve et nytt team-spill med Tash-Kalar, men vi ble bare 3. Jeg forklarte reglene slik jeg husket dem fra Spill-o-Rama, men det viste seg at vi fulgte litt andre regler når det gjelder poeng. Som vanlig når det er et enkelt spill med tusser og troll så trenger Hollender litt ekstra tid for å komme inn i det. Det tok en hel del lengre tid slik vi spilte det, men det var likevel en kjekk opplevelse. Siden det tok så lang tid, så gikk spillopplevelsen betraktelig ned. Foreløpig inntrykk er at spillet er best med team-varianten, men så spilte vi jo helt feil poengstyring denne gang.
Andreas ville gjerne være med på noe han allerede kunne. Glen More passet da fint, sist spilt i meget dunkel belysning. Dette er et kjekt spill, hvor det er viktig med god ressursbehandling og å ikke være for grådig med å ta mange brikker. Jeg tok en hel del brikker, mens Hollender slet med å få inn ressurser. Ikke hadde han særlig med brikker heller, noe som kostet med 12 minuspoeng i sluttellingen. Andreas stakk av med seieren med meg like etter, og Hollender hadde slitt hele veien og kunne ikke fremvise særlig mange poeng.
Etterpå ble det deilig Taco-mat hvor alle pauset spillene og satt seg sammen og spiste. Taco + brettspill = ulovlig, så det var bare å finne seg til rette. Det var deilig mat og fin stemning, spesielt når de unge fikk tak i blåseleker som bråkte som bittesmå vuvuzelaer.
Så var det tid for premieutdeling og tale-tid. Artig å få høre hvordan en spillklubb kan starte opp på veldig tynt grunnlag. Ikke minst er det fint av kulturhuset å være disponibelt i så mange år etter hverandre uten at det koster klubben noe. Jeg vil takke vertskapet for en flott kveld med stor variasjon av spill og ikke minst spillere. Her var det barn i alle slags aldre som spilte med mange forskjellige. Alle endte opp med premier til slutt, og det var virkelig et godt premiebord! Oscar kom hjem med Tide of Iron og Genoa, og kunne ikke vært mer fornøyd. Dette var hans store spill-dag!
Kveldens siste spill her ble Trains. Hollender ville vise det til yngstemann og finne ut om dette falt i smak eller ei. Spillet ble fort forklart, og Alfred tok det kjempelett. Det eneste problemet han hadde var at både jeg og Hollender gjorde turen vår mens vi ventet på at Alfred skulle gjøre sitt. Vi var allerede i god Dominion-fart når det gjaldt turen vår, spesielt når det eneste vi kunne gjøre var å kjøpe ett eneste kort, eller kvitte oss med Waste-kort. Artig mekanisme som absolutt ikke bør undervurderes. Jeg satset stort på å gå inn i byene og sette opp stasjoner, mens Alfred hadde kjøpt mange Tower-kort som gir poeng. Hollender hadde prøvd litt av hvert, men begynte å ta inn poengkort mot slutten, der jeg aller sist satt ut min siste brikke i Alfreds storby som sikret meg 8 poeng – og seieren. Jeg syns igrunnen Trains er like tørt som Dominion, men her er det et kulere tema og et brett som faktisk viser at vi bygger ut noe.
På tide å kjøre om Lauvik og hjem. Vi kom 20 minutt før ferja gikk. Oscar fant frem Tide of Iron for å spille på i bilen. Jepp, spille på. Det fungerte utmerket som et spillebord, og Sushizock im Gockelwok passet også veldig bra til å spilles oppå dette lille bordet. Vi ble ferdige rett før ferja kom. På ferja spilte vi en tredjedels runde med Dungeon Roll – uten helter for å unngå forvirring.
Nok en flott spillekveld, og nok en takk til Alea Jacta Est og sponsorene!