Hollywoodfiaskoer og hat-trick på loftet

Hjerner har blitt brynet. Panner har blitt rynket. Svette har dryppet. Det nærmer seg jul. Og nei, det er ikke juleforberedelsene som krever så mye, men noe langt viktigere: PGs topp 24 for 2011! Med hele 212 spilte spill på lista så var det mye arbeid for hver enkelt medlem i år. Ikke minst det å finne ut hva slags matematikk som skulle ligge til grunn for avstemmingen.

Etter en god og varm debatt trumfet Sveinmain gjennom med ønsket sitt, og med beregningen i boks satte vi i gang innspillingen. Én ting er sikkert i PG: Vi har verdens beste stemning. Her er det bare godt humør hele veien. Men hva om en spillmekanisme setter bremsespor på opplevelsen?

Etter at Takras nettopp fikk publisert «Ta deg en bolle, Knizia. Her skal det snakkes tema!» i spillbladet Pegasus, var det ikke annet enn naturlig å finne frem nettopp et Dr. Knizia-spill. Et spill med et stort tema, nemlig Hollywood. Hollywood (Dream Factory) er spillet, og det skal lages store filmer, med premieutdeling og det hele.

Hver spiller begynner med 3 filmplaner hver. Vi skal fylle planene med musikk, actionscener, kameramenn, regissører og selvsagt skuespillere. I Hollywood er alt til salgs, og alt lar seg kjøpe. Pengene vi bruker går til motspillerne, så jo mer du bruker, jo mer har de andre. For å bruke penger må du først vinne budrunden. Aha! Dette er et av Knizias auksjonsspill. I forkledning. Ikke en god forkledning, dog.

Temaet er – sjokkerende nok – helt unødvendig, men pent å se på. En film består av en samling brikker. Om det er superstjerner eller en rød brikke kunne vært akkurat det samme. Hver brikke gir poeng fra 0-4, og jo flere stjerner, jo bedre. Selvsagt. Når du får ferdiggjort en film får du lov til å begynne på en ny, og er du tidlig ute så får du priser for filmen din. Beste … øh… blåfilm? Blå film, tenker jeg vi sier. Orddeling tatt på alvor! Når en av fire runder er over, er det pris for årets beste film. Oscarutdeling! Den som har høyest verdi på filmen får prisen, verd 10 poeng. Det siste året får også årtidenes dårligste film en pris, også verd 10 poeng.

Kim følte spillet favoriserte den som lå best an. 2 ganger i runden skal den som har flest skuespillere få lov til å trekke en brikke først. Den som har ferrest får da sist, og kunne kanskje hatt mest behov for å gå først. Det ble vanskelig for stakars Kim å hente seg inn igjen. Han satt og ruget på pengene, og betalte masse penger for lite utbytte. Metallurgen hadde en jevn inn-flyt av alle slags rekvisita, og lå an til å gå av med regissørprisen. Men Sveinmain hadde priser på priser, etterfulgt av Takras hakk i hæl. Da Kim lå bakerst hele veien, følte han spillet som meget ubalansert. Det var ikke sjans for han å innhente seg. Det ble bare feil brikker til feil tidspunkt. Det han trengte, lå i «flest skuespiller»-bunka. Og den fikk han velge sist fra. Litt småfurten spilte han til endes, og det ble en siste prisutdeling og poengtelling. Hver penge er verd 1 poeng.

1. Sveinmain 95, 2. Takras 87, 3. Metallurgen 60, 4. Kim 29

Aller best er Knizia-skuespilleren. Superstjernen Knizia. Han er verd -1 poeng! Godt å ha for sin dårligste filmtittel. Alle følte at spillet var veldig stivt og ekstremt lite tematisk. Foreløpig et av de dårligere Knizia auksjonsspill vi minnes, men det må prøves igjen. Her kan det ligge mye skjult potensiale!

Ingen lagde en science fiction-film i Hollywood, så da måtte det lages intriger i verdensrommet. Klassikeren Cosmic Encounter fra Avalon Hill måtte frem. Sveinmain hadde forberedt seg til spillet – litt – og måtte briefe litt med engelsken sin med høytlesning fra reglene. Hver spiller har 5 planeter hver, og det handler om å kolonisere 5 planeter utenfor sitt solsystem. Da vinner du! Vi hoppet rett på de avanserte reglene, hvor rasene ble tildelt helt tilfeldig. Med kryptiske forklaringer og ukonkrete tekster brukte vi kanskje lenger tid på superkreftene enn på reglene. Og vi ble aldri helt glade i superkreftene. Takras hadde en anti-funksjon. I kamp så handler det om å ha sterkest styrke, men med hans krefter handlet det om å ha svakest! Den var vanskelig å motstride, spesielt om Takras hadde full styrke samt allierte.  Eneste måten å unngå det på var Metallurgens forhandlingsteknikk, som er så god at den som angriper også må forhandle. Men det hjelper lite om det ikke er forhandlingskort på hånd. Kim kunne alltid se hånda til enhver motstander han var med i, og Sveinmain kunne ta et kort som ble brukt mot ham i kamp. Helt unyttig.

Det ble tidlig en allianse mellom Kim og Takras. Kim kunne alltid sjekke kortene til motstander, og Takras gjorde det lett å vinne. Så etter kort tid var det kolonisert 3 planeter utenfor sitt system. Men Metallurgen var ingen sinke han heller, og klarte å kjempe seg inn på Sveimains område, som forøvrig hadde misforstått hele konseptet om å få skip på andre planeter. Alle hans skip var jo på midten av brettet – der de ikke betyr noe! Nå hadde alle utenom Main 4 planeter, og manglet bare en. Takras sin tur, og han måtte angripe en av Kims planeter. Det er tilfeldig hvilket mål man får, men man må altså angripe. Som en hyggelig gest og ekstra forsikring tilbydde han Metallurgen å være med for felles seier. Kim så på hånda til Takras, og bestemte seg for hvilket kort han ville spille. Han spilte et kort som annulerte Takras’ superkraft, og ville dermed vinne med 1 poeng når Takras spilte 6-eren sin. Men Takras spilte 8-eren i stedet, og vant med 1 poeng over Kim!

1. Takras og Metallurgen, 3. Kim, 4. Sveinmain

Etter flere runder med dobbelsjekking av superkreftene og litt krangling om tekstene, så satt vi igjen med en merkelig følelse. Neste gang prøver vi uten superkreftene, så ser vi hvor det bærer. Men det er et meget vakkert spill, flotte figurer for barn å leke med. Spillet har mye potensiale, men vi fikk altså ikke prøvd dette på grunn av de supre superkreftene.

Thunderstone ble spilt på det andre bordet. Her skal man i klassisk Dominion-stil bygge seg opp den beste kortstokken og bekjempe fiender i hula. Til slutt må  man finne selve tordensteinen. Det ble ikke noe referat fra det bordet denne kvelden, men den deilige stemningen kunne føles bort til Hollywood-bordet, så det var liten tvil om at de hadde gjort det godt og spillet smakte fortreffelig.

1. Black Ant 29, 2. Saulius 26, 3. Peter 24, 4. Wouter 19

Sveinmain hadde tatt med Uluru, et Ubongo-lignende spill hvor det gjelder å sette sine 8 drømmefugler i 8 forskjellige farger på et brett med 8. punkter på med bildet av Ayers Rock i midten. På 43 sekunder skal du klare dette, men ikke helt uten problemer. For den blå fuglen vil stå ovenfor den rosa som vil dele hjørne med den svarte som vil stå ved siden av den røde osv.

Mye og konsentrere seg om på en gang, og etter kl. 23 på kvelden kan det bli litt mye for enkelte. 6 raske runder og et minuspoeng for hver feil fugl på feil plass. Uluru læres kjapt, men mestringen tar lengre tid. Det kan være en fordel av å ha prøvd spillet først, noe Sveinmain hadde gjort til gangs. De andre tok poenget med spillet raskt, men mestringen da. Off hadde jeg ikke svart ovenfor rød, skulle rosa stå på den øya. Det ble mye offing og stønning men alle kom fra det med æren i behold. Til første gang å være var resultatene meget gode selv om Sveinmain vant får han nok hardere konkurranse neste gang, hvis vi ikke spiller med de avanserte reglene da…

1. Sveinmain 4, 2. Takras 8, 4. Metallurgen 9, 4. Kim 10

Uluru innfridde igjen, og er et hyggelig spill som passer både for gamers og i familiesammenheng. Læres kjapt og er såpass spennende og ikke for vanskelig slik at de som spiller det får en viss mestring. Et kjekt spill som passer best som forrett, når en er mest klar i hodet!

Som en avslutter før Kim skulle ta ferga hjem igjen tok vi som var igjen en runde Bluff. Metallurgen hadde ikke spilt det før, og forventningene til han før vi startet var ikke høye de de fleste nykommere ryker tidlig. Men det var verten selv som røk først. Black ant satset alt på en løgn, men Peter avslørte han og dermed ble det tom kopp. Lite terninger forlot spillet helt til Peter bød fire 5ere, Metallurgen bød 2 stjerner, Takras bød 3 stjerner, og Sveinmain med en stjerne på hånda økte til 4, da det tidligere hadde vært mange stjerner i koppene rundt bordet. Kim så budet og absolutt ingen hadde stjerner bortsett fra Sveinmains eneste en.

Dermed var Sveinmain ute og stemningen rundt Bluffbordet steg til himmels. Ikke uten grunn spillet heter Bluff… Kim måtte stikke og Black ant gik inn i hans sted, uten at det gav noen umiddelbar suksess. Som Bent Leikvoll i «Nissene på låven» forsvant han ut like fort som han kom inn, sammen med Peter på en kollektiv straff. Dermed var det Metallurgen mot Takras i finalen. Takras mistet den ene terningen etter den andre og dermed vant Metallurgen i sin debut i Bluff. Imponerende!!!
1. Metallurgen, 2. Takras, 3. «Kim+Bent Leikvoll» og Peter, 5. Sveinmain, 6. Black Ant

Legg igjen en kommentar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (påkrevet) (Adressen vises aldri offentlig)

Navn (påkrevet)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Δ

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..