Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Det var stille. For stille. Ingen kalte inn til tjeneste. Ingen lyd fra noen. Skillz ble nervøs og kontaktet Takras bekymret. «Hva skjer?» spurte han. Som den store leder Takras er tok han affære! Han inviterte til spilling hos seg på kort varsel – litt for kort for mange. Takras ventet. Ingen svar. Ingen som kom i dag? Skillz møter opp til avtalt tid, men han var ikke alene. Kim var det? Jo, det var Kim.
Vi setter opp Quarriors mens vi venter på livstegn. Så ringer Peter. Peter har bringer dårlig nytt. Sveinene kommer ikke! Peter skjønner at Takras ikke blir alene, og velger å sjekke opp hos Sveinmain og passe på at han får tilsyn. Men kvelden ble ikke uten Peters nærvær likevel, med Kim som i kveld inntok denne rollen. Vi velger å ringe Saulius – vårt eneste siste håp. Han kommer selvsagt! Da trillet vi Quarriors tilbake til esken sin og fant frem et større spill. Mange spill fristet Kimz og Skill. Altfor mange. Men valget falt på Startspillerns Tid. Eller bedre kjent som Stormenes Tid.
Dette var ukjent for både Kim og Saulius. Men reglene er ganske greie å forstå, det er litt verre med å forstå hva som er lurt i begynnelsen. Saulius valgte å gå for stein, noe Kim også gjorde. Skillz «så» visst ikke dette, og endte ofte opp med å ta stein før de fikk sjansen. Han virker mistenkelig skyldig. Men ingen bevis har vi, selv etter flere ganger med samme handling. Mistenkelig! Takras slet med pengene sine etter mye sløsing, noe han ville kjenne på resten av spillet. Skillz hadde fått opp en god maskin som kastet ham avgårde på poengskalaen, men som vanlig så klarer han å peke på Takras som ledet i runde 1. Saulius bet på dette. Siste runde hadde lite overraskelser å by på. Skillz raste videre på poengene, med Kim ikke altfor langt bak. Saulius hadde overtaket på Takras om nest-siste-plassen og vant på tie-breaker med 1 gull til slutt.
Bestefar Kim ville ikke at Katedralen skulle bygges opp i midten av brettet. Saulius utbrøt fort «HVAA?!» og valgte å bygge katedralen ved siden av seg i stedet for. Hvorfor ble det slik? Vel, byggeklossene er ganske store og settes midt på brettet. Brikkene er så store at de skjuler markedet for en spiller som sitter der hvor tilfeldigvis Kim satt. Tidenes mest unyttige spillkomponent – men det ser fint ut.
Men selvsagt, Skillz vant fordi vi spilte feil… ? Vi skjønte forresten lite av fordelskortene. De består av 16 kort, og det kommer 2 kort hver runde. Spillet har 6 runder. 2 av kortene skal legges i bunnen av bunken slik at de kommer opp i siste runde. Men 2×6 = 16 siden når da? Stormenes Tid er et fint og flott spill. Andre har teori om at Skillz vant fordi han var startspiller.
Med litt tid igjen falt valget på Tzolk’in. Men! Kim hadde ikke spilt dette før, noe som bekreftet KimPeter denne kvelden. Dette er ikke et enkelt spill for en fersking, men så lenge Takras er med så er det alltid en sjans til å ikke sitte igjen som taper. Dette er Takras’ beste spill å tape i. De første rundene gikk meget sakte. Tiden gikk mot ferjeavgang kl 24. Og vi var ikke kvartveis engang.
Ingen poeng i de første rundene, men det var mang en latter rundt bordet når en handling ble gjort ute av tid eller før tid. Det er ikke lett å time dette spillet. Godt over halvveis var vi helt sikre på at vi ikke kom til å fullføre spillet før vi måtte kaste på oss klærne og dra ut. Kim ble frustrert og sa «pass» ved et tilfelle. Men det var jo ikke lov! Med bare 20 minutt igjen og en kvart runde igjen var det garantert ikke håp. Men i sann PG-stil så øker tempoet fort når ferja nærmer seg. Valgene ble gjort fort – dog med litt «kom igjen!»-motivasjon her og der – og spillet ble nært avsluttet. Poengene ble talt etter hvert som handlingene ble fullført mens yttertøyet ble kastet på. Saulius fikk en fin seier denne gangen, men vi hadde ikke tid til noe vinnerbilde. Tar det neste gang 🙂
På ferja stilte Skillz og Kim opp med et overraskende spill: St. Petersburg! De er så utrolig drevne på dette at Takras ble en tilskuer. Første runde ble gjort uten at Takras fikk valgt, for her var det «standard»-oppsett med å ta det billigste først og bare gå videre. Takras satset på Market tidlig så han fikk billige poeng underveis, hvor han skjønte at kampen om aristokratene var tapt før spillet begynte. Han holdt seg i tet som forventet i begynnelsen, men så begynte de drevne spillerne å ta ham igjen – samt å ha dobbelt så mange aristokrater foran seg. Det er en fryd å se på disse to spille St. Petersburg på ferja. Det går så fort og radig at det blir som å se en F1-utgave av Magnus Carlsen. Det var ganske tett, med «bare» ca 20 poeng forskjell fra Takras og pendlerne.
Hehehehe, herlig referat!!!!:D
Hehehe ansiktsuttrykket ditt Nils og kommentaren på «null kontroll» bilde:D Løye referat som redda ein kjedelig fredag på jobb;p
Prøvde meg litt på en mer «spennende» fortelling denne gangen. Godt det falt i smak 🙂