Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Middag, dessert og en kjapp Funkenschlager
Skillz og Takras var tidlig på’n denne dagen og klare for noen fillere. Black Ant fikk ikke lov til å bruke for lang tid med hodelykt og joggetur. Første spill ute var Pizza Theory. Hver spiller skal kjempe om sitt yndlingsfyll på pizzaen. Den ene vil ha kjøtt, den andre grønnsaker og den tredje løk og krydder. Hver runde skal spillerne legge ut en brikke hver på pizzaen, og så skal den deles opp. Dette skjer skjult, og samtidig avslører hver spiller hvordan de ønsker å dele pizzaen, og legger en pinne over pizzaen for å illustrere dette. Pizzaen er nå delt i flere områder, og den som har flertall av sitt fyll får erstatte de andres fyll i de respektive områder. Sånn går det helt til en spiller har fått alt fyllet sitt ut på pizzaen.
Black Ant brukte en egen taktikk på dette: flaks. Han la en brikke på pizzaen og valgte en vilkårlig side på terningen sin. Skillz og Takras kjempet mot hverandre og brukte litt tid på å legge ut brikkene og legge ned skillepinnen. Skillz vant første runde, og alle var klare for en ny runde. Black Ant kjørte på nytt med tilfeldigheter, og ble nesten kastet fullstendig av pizzaen. Tilfeldigheter har ikke rom i dette spillet. Takras feide banen og seiret denne andre runden. Første runde ble en slags treningsrunde.
Pizza Theory er et fint og taktisk spill som tar 10 – 15 minutt å bli ferdig med. Utseendet er helt topp, og spillet fungerte meget godt for en kort opplevelse med taktikkeri.
Med 5 spillere og en på vei så var det over fra middag til dessert. Sahne ble det neste, og det skal gå fra pizzafyll til kakebit! Skillz fikk æren av å være startspiller, og delte kaken så han sannsynligvis fikk noe for seg selv. Men slik skjer sjeldent, og folk gjør uventede ting. Første runde er alltid lett, det er ingen ting å ta hensyn til. Men så kommer andre runde, og ting blir komplisert. Det blir ikke lettere jo senere man kommer, heller. Sveinmain delte opp kaka, men klarte aldri bestemme seg helt. Black Ant tok den biten Sveinmain absolutt ikke trodde, og planen falt i vasken. Black Ant fordelte, og så var det siste tur med Takras. Enden av visa var at alle fikk over 20 poeng unntatt Takras, som endte på 16. Det handlet nok ikke om å være sunnest, nei.
Funkenschlag kom for dage. Ant hadde kjøpt seg spillet og utvidelsen med Brazil som han hungret etter å spille. Som vanlig var det kjapt mange andre som også ville spille dette og litt motvillig hev Funkenschlag-hateren Sveinmain seg med da alternativene var solo-spilling, eller å gå hjem igjen. Sveinmain prøvde å gå inn i spillet med åpent sinn, det var tross alt flere år siden sist gang, og alle som hadde prøvd spillet etter dette hadde blitt hektet. Kanskje han hadde gått glipp av noe med spillet likevel?!?
Standardoppsettet ble fulgt som vanlig, og unntaket med Brazil var at 13 og 14 sentralen skulle komme først i bunken etter dette. Black ant bød 4 for den dårligste sentralen, og alle passet. Merkelig at han gikk for en slik dårlig sentral tenkte Sveinmain, men Ant er ikke en drevet Funkenschlager for ingenting. De andre sentralene som var litt bedre ble også fordelt, og så var det husplassering. Selvsagt skulle de som hadde kjøpt dårligst sentral plassere først. Skillz som hadde bydd høyest fikk en by midt inni landet, mens vi andre slo oss ned langs kysten, men ingen hadde finere tomt enn Ant, med 3 forbundede byer ved siden av hverandre og gode utbyggingsområder i sør.
Så ny auksjon og Ant passet på alt som kom helt til det ble hans tur. Selvsagt dukket det opp mange høye sentraler da de andre kjøpte sine, såpass at han kunne kjøpe en 5er sentral til 24 penger uten konkurranse. Når han i tillegg kunne bygge seg opp til 4, og så 5 forsynte byer mot oss andres 2 eller 3 var spillet allerede avgjort på 10 minutter! Sveinmain holdt stemningen oppe under spillets gang, og for å toppe heile skiten ble han selvsagt innebygd og satt med kun 3 sentraler når de andre hadde 5 hver og Black ant nektet å kjøpe sin 6. for å få spillet over i fase 2.
I fase 2 fikk Sveinmain omsider lov til å bygge ut, og han «ofret seg for spillet» og sikret seg hele kystlinjen som førstemann ute, og kunne endelig konkurrere med antall byer. Men sentralene holdt ikke helt til byggene foreløpig. Black Ant tok rolig og bygde ut til andre byer, for penger hadde han nok av, og hele sørspissen av Brazil var hans til odel og eie. Takras var eneste som kunne levere til nok byer til å konkurrere mot Black Ant, men med bare 9 byer var det ikke nok. Det ble en solid seier da Black Ant bygger ut 5 ekstra byer den siste runden, og før fase 3 kom ut så var det hele over, til Sveinmains lettelse. Black Ant hadde en overlegen og ikke overraskende seier. Det var lite spenning denne gangen, men gleden over Sveinmains misnøye med spillet var god underholdning for alle rundt bordet.
Det var enda mer tid igjen til å spille et kjapt spill for 6 mann. Bruno har kommet med en ny utgave av Citadels, nemlig Lost Temple. Forskjellen er at her skal man være førstemann til å nå det tapte tempel, og leiemorderen er tatt bort. Ingen vil miste turen sin i dette spillet. Som vanlig skal man velge et rollekort og sende resten videre til nestemann. Når alle har valgt rollene sine så ropes en bestemt rekkefølge ut, og den som har kortet som ropes ut får gjort turen sin. Sveinmain fikk gang på gang være startspiller her, og lå konstant bakerst. Men å ligge bakerst betyr at ingen velger ham. Det var inntil Takras stjal alle hans krystaller.
Alle hadde kommet seg godt avgårde unntann Main, som brukte Funkenschlag-taktikken med at den som ligger bakerst får gjort først. Men plutselig fikk han til en storlager, og fikk kanoen med hele 8 krystaller foran seg og machete til jungelen. Han bykset fra sisteplass og føk helt frem til Black Ant, der han manglet neste machete. Håndsopprekning ble gjort da det skulle bestemmes hvilket tempel som var slutten, da Takras hadde glemt denne lille detaljen. Det ble bestemt å gå videre. Peter fikk være startspiller siste runde, og Takras hadde bare ett felt å flytte for å komme i mål, og ble andremann til å velge rolle. Han valgte tyven, og Peter byttet ikke plass med ham, selv om han hadde shaman. Da ble det Takras som fant det fortapte templet.
Lost Temple var en artigere versjon enn Citadels, der man fort kan bli hengende igjen uten å gjøre noe, pga leiemorderen. Her får man også inntrykk av stigespillet, for det skjer mye tilfeldig underveis når brikker skal snus. En morsom og relativt kjapp variant av Citadels, med mye enklere regler og lettere for folk å bli med på. Bare ikke så lett å ha i lomma pga brettet.
Vasco da Pizzaenes Herre
Det ble ekstra spilling denne kvelden, da de som ikke kom på mandag fikk anledning til å spille denne uka likevel! 4 spillere meldte seg, og Peters palass ble kveldens spillested. Peter og Takras satte i gang med Pizza Theory i påvente av en til spiller. Det ble spilt en halv runde før Peter innså at det var en regel som var misforstått, og vi begynte på nytt. Med to mann i dette spillet så er startspilleren ansvarlig for den tredje fargen. Mens de spilte, så kom Hollender og begynte å sette opp Vasco da Gama ved siden av. Takras begynte å få mange av sine ingredienser på pizzaen, og Peter slet med Takras’ tankegang. Slutten ble en knusende seier, hvor Takras fikk alle sine ingredienser på pizzaen akkurat da Peter mistet alle sine fra Pizzaen.
Vasco da Gama var klar, men så kom det to til, nemlig Pift og Vegard. Da ble det 2 + 3 i kveld. Vegard og Takras fant frem Ringenes Herre, samarbeidsspillet fra Reiner Knizia. Her ble det etter les-og-spill-formelen. Hollender var opptatt med Vasco. Oppsettet var greit, men det var mye som var uklart. Reglene sa lite om hvordan spillet faktisk spiltes, det var bare mange forklaringer på hva de forskjellige tingene gjorde.
Første omgang gikk helt i vasken. Vi kom ikke lenger enn forbi Moria før Sauron hadde møtt oss på midtveien og Vegard som ringbæreren Frodo gikk pent og leverte ringen til den onde fyrsten. Vi trodde vi spilte noe feil, men fant ut at det gjorde vi. En titt på de engelske reglene på nettet og vi så lyset, klar for en annen omgang. Denne gangen gikk det mye bedre, og vi kom et godt stykke på vei. Nå var vi også forberedt på hva som kunne skje om vi ikke hadde kommet forbi vennskapseventyret før en viss ting oppstod, og kunne klare å beseire dette. Ringbæreren ble også byttet på underveis for å dele på byrden. Takras som Sam hadde bedre motstandsevne mot ringens mørke.
Vi kom helt til Mordor denne gangen, men kortene ble kastet fra hånden som ild i tørt gress. De var plutselig borte. Og hendelsene gikk helt til vi nådde «Jeg vant»-feltet til Sauron. Det var så nært, så nært, men vi klarte ikke bradgen.
Ringenes Herre var et greit spill i samarbeidskategorien, og det var ikke lett å gjøre de riktige valgene. Men med enighet mellom to spillere så kom vi et godt stykke, da var det bare tilfeldighetene som var imot oss. Spillet vant for denne gang.
På den andre delen av bordet ble det etterspurte spillet Vasco da Gama spilt. Det var tredje gang Peter spilte dette og nå var han klar til å ta knekken på Hollender som hadde seiret de forrige gangene. Pift var tredje spiller og syntes spillet virket komplisert. Pift brukte 2 runder til å se sammenhengene i spillet. Peter satser mye på det Sao Gabrielprosjektet hver runde (skip med bemmaning), men Hollender og Pift hadde også interesse i dette skipet. Hollender hadde sendt to skip med både penger og poeng av gårde. Peter satte med en gang et skip en havn høyere, slik at Hollenders skip ikke ville seile videre. Pift hadde nå også skjønt spillet og samlet bemanning og sendte verdifulle skip langs kysten. Mens Peter hadde en storslagen plan, hadde Hollender både en 9-er og en 11-er skip klare til seiling. Disse gikk til Calicut og gav Hollender 20 poeng og mulig også 10 poeng neste runde. Etter noen dyre runder hvor Peter fikk handle først, hadde nå utfordringer med likviditetene, Pift begynte å spille bedre for hver runde og gav stadig mer motstand. Hollender klarte å forsvare forspranget og hadde også en sterk siste runde. Peter så Pift kommer nærmere, men kunne puste letter da Pift stoppet på 77 poeng mot Peter sine 78 poeng. Hollender endte på 95 poeng.
Så ble det en runde med Pizza Theory. Peter hadde spilt dette kjappe pizzaspillet før. Pift skjønte raskt at dette ikke var hans type spill. Peter og Hollender fikk Pift av brettet, men det toppet seg da Pift beskyldte Peter for juks da han igjen tok Pifst pizzaingredienser. Peter sa at det han tok vekk to brikker i ett område hvor Hollender hadde majoritet, men Pift sa at det bare var en der. Dramatikk i PG! Hollender hadde sett det samme som Peter, men Pift stod på sitt. Runden etterpå avsluttet Peter dette pizzadramaet med en hjemmeseier.
Så ble det en rask runde med Toutanchamon. Kort referat, for spillet gikk så fort, for Takras hadde klart å vinne før spillerne hadde kommet halvveis til Pyramiden. Han fikk mye poeng for mindre verdfulle brikker, men nok til å komme først i mål.
Til slutt tok Peter og Hollender tre runder med Quoridor Kids. Peter vant med 2-1.
Maratonspilling i Egersund
Som ivrig spiller og fast medlem er det nesten en synd å skulke ukens høydepunkt i PG, nemlig brettspillmandag. Unntaket er kanskje hvis man er på reise og har mulighet å spille en god del svært gode spill. Hollender hadde både etttermiddags- og morgenaktivitet i Egersund sist uke. Da er det godt å ha en brettspillvenninne som alltid er klar for å spille som sagt gode spill. Også dennne mandagen viste at man ikke trenger å spille nødvendigvis tomannsspill når man bare har to spillere rundt bordet. Mange gode spill egner seg godt til to personer. En annen fordel denne mandagen var at vi ikke hadde behov for regelforklaring og da blir det mye nettospilletid. Nedenfor er det en bildereportasje av de spilte spillene som entret bordet fra 1730 til 2400.
|
|
|
|
| Vasco da Gama har blitt en hit av de som har spilt det i PG. Også med to spillere er det meget attraktivt. Hvis man er glad i workerplacement-spill er Vasco da Gama noe for deg!Luna er et forholdvis mer ukjent spill. Forfatteren har diktet en fiktivt tema, som kommer godt fram under hele spillet. Spilleren skal sende sine noviser til tempelet. Underveis er det mange fordeler å få. Den første gjennomspillingen kan alle mulige handlingene virke overveldende, men med en god oversikt og 4 kategorier med handlinger er det lett å spille. Planlegging og timing er viktig for å få mange poeng. | ||
|
|
|
|
| Noviser som man har brukt til en handling forlater øya og inaktive. Bar aktive noviser kan gjøre noe. Tre personer beveger på de øyene rundt hovedøya. Månepresterinnen gir poeng for de som mest og nest mest aktive noviser på øya. Byggmesteren gir mulighet til å bygge et alter. Kjetteren gir minuspoeng for alle egne aktive og inaktive på øya. Poeng får man ellers ved å sende noviser til tempeløya. | ||
|
|
|
|
| Luna er vakkert utført og spilles lett, til tross for mange handlinger. Vi brukte en liten time med to spillere. | ||
|
|
|
|
| I Egizia skal man sette ut skip for å samle stein, korn, rekruttere menn, få poengkort, etc. Alt for å bruke dette til bygging av store underverk. Vi brukte cirka 45 minutter. | ||
|
|
|
|
| Fra Egypt til Italia i renessansen. I Princes of Florence skal man tiltrekke store artister, som krever både visse bygg, friheter og natur. Auksjonsfasen er ofte noe passiv med to spillere, men kampen om de største verkene hver runde gir spillet med to også en del tensjon. Ellers er det ett ganske fredelig spill, men det plager ikke meg. Og da har man alltid bonuskort for å øke det såkalte verktallet, og seierspoeng på slutten. Ikke lov å gjøre noen feil, for det koster dyrt! Viktig å alltid ha noe penger i kassen. Også 45 minutter med to spillere! Irene så ut til å vinne dette, men Hollender klarte å ta igjen 20 poengsledelse i den siste runden. Med to spillere legger vi vekk kortet som gir 1 poeng for hver 10.poeng. | ||
|
|
|
|
| Etter noen byggespill, var det nå tid for Ubongo Duell. Av med genser og pust dypt for her starter en av de hardeste puzzleduellen! Første mann som er ferdig får ett poeng. Noen brikker er så utrolig plagsomme……helt til man ser en åpning og roper UBONGO! Den beste ubongovarianten etter min mening! Fast ingrediens i Egersundbesøkene og vi vinner nesten hver vår gang. | ||
|
|
|
|
| Etter stresset fra Ubongo fant Irene fram Stormenes Tid. Mulig det beste spillet som er utgitt på norsk. Igjen ett spill som vi kunne starte uten regelforklaring. Selv om det var lenge siden sist, glemmer man ikke lett reglene. De seks rundene gikk fort. Hollender hadde stein, stein og stein, mens Irene fikk tak i alle arbeidsfolk som kunne sette om metall i mange poeng. Steinkongen så motstanderen komme nærmere hver runde, men klarte å berge seieren også her. | ||
|
|
|
|
| Til slutt med det to runder med Vennerøds norkse utgave av Dominion og Dominion Intrige. Dominion er alltid kjekt å spille uansett om det er 4, 3 eller 2 spillere.Med bare to spillere kan man rekke mange flotte spill! Takk til Takras for bildeoppsettet.PG Galla 2012 13.april kl.19 hos Hollender! | ||
MidWinter-nedkjøling i Takras Arena
Nedkjøling er kanskje feil, man kjøler ikke ned fra vinteren? Men med så mye spilling så blir det generert mye varme fra den gode stemningen og mange flotte folk. Og det er ikke bare-bare å slutte helt opp etter 4 intense dager fra Haugesund. Takras inviterte derfor til spilling denne mandagen, og regnet ikke med at det kom særlig mange, kanskje de som ikke var med. Men så feil tok han, altså!
Skillz kom tidligst for å få med seg et lite spill som oppvarmer før resten kom. Forslaget landet kjapt på Ascension, og Takras foreslo den nyeste utvidelsen Storm of Souls. Det spilles helt likt som vanlig, men med et par nye elementer som gjør det enklere å manipulere trekkbunken sin og bruke constructs mer aktivt. Skillz hadde mange kort som gjorde at han fikk gjort veldig mye og drept mange trofé-monstre. Takras slet med å ikke få til noen monstre i det hele tatt, og hadde kun én stk Heavy Infantry gjennom hele spillet, og den ene militia var banished. Skillz fikk stadig kort som gjorde at han fikk flere kort, og han kvittet seg med nesten alle startkortene sine. Takras fikk trekt inn ett og ett kort fra midten, men det var kort som gjorde at han kunne pløye gjennom trekkbunken sin, type trekk 3 kort, kast 2. Da fikk han råd til å kjøpe gode kort. I sluttellingen var Takras brennsikker på at han lå evig langt bak Skillz, men det viste seg å være ganske så jevnt: 1. Skillz 66, 2. Takras 63
Ascension forblir et godt og kjapt spill, med store variasjoner fra spill til spill. Siste utvidelsen var like god – om ikke bedre – enn de to forrige. Spilles gjerne igjen.
Plutselig da klokka rundet 20:00 strømmet det inn folk. Sveinmain og Saulius, Peter og Black Ant og Kaoleena. Arenaen var fullstappet til kamp. Vi satt i gang med en runde GUBS mens vi ventet på Kaoleena som hadde meldt sen ankomst. Gubs er uforutsigbart og meget kjapt, og fullt av angrep og beskyldinger. Noen kort ble misforstått og andre kort ble misbrukt uten at man var klar over det. Det er fryktelig vanskelig å holde på Gubsene sine, og de forsvinner fort til en motspiller. Plutselig kom den siste bokstaven frem, og vinnerne skulle kåres. Peter hadde flest, men så var det likt på neste linje. Tie-breaker var antall Gubs og minst kort på hånd, hvilket var alle sammen unntatt Saulius og Black Ant. Saulius vant 5.-plassen da han hadde Supreme Leader-Gubsen. 1. Peter, 2. Sveinmain, Skillz, Takras, 5. Saulius, 6. Black Ant
Gubs er gøy for de som like slike spill. Mottakelsen i PG var svært variert som du kan se på ratingen.
På tide å dele seg opp, med hele 7 mann denne post-midwinter-dagen. Beowulf ble fort hentet frem, og mange ville prøve det. Det har fort endret status fra å være tvilsomt til å være et must, da selve spillet kom frem under tematikken.
Beowulf er det klassiske spillet fra Knizia som har et tema som ikke tilfører noe som helst til spillet. Men brikkene er veldig oversiktlige og det er lett å se hvilke pluss- og minusbrikker som ligger der. Første runde begynte med regelkaos fra hukommelsen. Først var det lov å legge figurer OPPÅ brikkene. Det er strengt forbudt. Ingen begynte med 50 poeng, men det var like greit da ingen gikk i minus. Andre runden fikk Sveinmain til å bli høyrøstet da det var tomt for brikker å trekke, og han måtte sette ut figur. BGG ble sjekket, ingen svar funnet. Ergo ble Sveinmain taperen den runden. Men fortvil ikke, akt 3 kan endre alt. Og som du ser, så ble det en Sveinmain-victory!
1. Sveinmain 143, 2. Saulius 128, 3. Peter 127, 4. Black Ant 97
På stuebordet ble det et spill som aldri har vært aktuelt tidligere i PG, nemlig Race for the Galaxy. Både spilltype og tema har kanskje vært skremmende, og ikke minst de mange forskjellige og gjerne kryptiske symbolene på kortene. Men endelig var det dags for dette futuristiske spillet. Det var et interessant spill der handlingene til de andre spillerne bestemmer om hvilke handlinger de andre skal få lov til å få, og dine handlinger gir deg selv bonus-effekter. På den måten spiller vi mot hverandre, og ikke bare på hvert vårt område. Foruten dette så er det et solospill, men akkurat når handlinger skal velges, er det viktig å se hva du tror de andre kommer til å velge, slik at du kan få det beste ut av runden.
Det er ikke lett å se hvem som leder, alltid, men denne gangen var det det. Skillz tok inn det ene poenget etter det andre, og fikk alltid produsert noe og konsumert det. Takras hadde ingen produksjonskort på hånd hele første 3/4 av spillet, og måtte derfor basere seg på explore og andre kort. Kaoleena slet med å få planeter som var verd poeng, og fikk ikke mange poeng underveis. 1. Skillz 46, 2. Takras 31, 3. Kaoleena 30
RftG var ikke så skremmendes som det først så ut til. Dette spillet er dypere enn man skulle tro, og med kort som betaling for planeter så er det ekstra viktig å planlegge godt. Litt tilvenning med ikonene, men heldigvis finnes det handout for alt sammen i grunnpakka. Må prøves igjen, med ny taktikk.
Beowulf-gjengen var nesten ferdig og i påvente av dem fyrte vi opp Sushizock im Gockelwok. Kjapt å spille og slemt, ikke minst. Det ble stort fokus på sushibrikker denne gangen, og ingen ville ha de råtne. Takras satset på litt her og litt der, og hadde den største bunken med pluss og minus. Men Kaoleena satt med de største verdiene, og satte seieren da Skillz avsluttet spillet. 1. Kaoleena 7, 2. Skillz og Takras 5
Men da det andre bordet endelig var ferdig, ville de ta en ny runde på grunn av regelklusset. Sveinmain ofret seg for kvelden og byttet bord, slik at det ble litt variasjon. Notre-Damen skulle prøve å flørte med Sveinmain, Skillz og Takras, og Kaoleena ville bare slå den andre damen.
Reglene forklares greit, og spillet er oversiktlig. Skillz skjønte fort mekanismene i spillet og skjønte hvordan han skulle få poeng. Han ofret seg et par poeng og en kube hver runde i stedet for å kjempe mot rottene. Dette ga god gevinst, og han sanket inn mange poeng med bonuspoeng. Kaoleena og Takras lå som regel jevnt bak, og konkurrerte mer mot hverandre enn mot de andre, som begge kjørte på ekstrapoeng-taktikk. Rottene var ikke stor krise, og Skillz lå hele tiden på 9-ern og fikk nye rotter, mens de som satset på å aldri få minuspoeng gikk i tap på grunn av det. Den beste taktikken er kanskje å ignorere rottene da gevinsten er større enn tapet på lengre sikt. 1. Sveinmain 56, 2. Skillz 45, 3. Kaoleena 32, 4. Takras 31
Damen skuffet ikke med sin 7-wonders-aktive kortsending og lett oversiktlige spillebrett og handlinger.
Neste runde av Beowulf ble spilt riktig, og med bare 3 deltakere blir det helt annet oppsett på brettet. Etter heftige krangler og mye god latter, så ble alle aktene ferdigspilt, og poengene ble noe helt annet enn før! 1. Peter 249, 2. Saulius 245, 3. Black Ant 227
Det som var litt artig i kveld, var opplevelsen av samme spill etter to spilte runder. Her er resultatene fra det første til det andre spillet. Viktig å merke seg at det ble spilt med gale regler første omgang, og at andre omgang bare hadde 3 spillere. Men likevel!
For mer statistikk og galskap og skjønne hva alle disse tallene betyr, sjekk det ut davel!
|
|
|
Midwinter; the homesitters
Mens store horder pg-er koste seg på kanskje Norges gjestfri brettspillarrangement, slutte det aldri med spilling på Jørpeland. Så også denne lørdagen spilte Peter og Hollender en del gode spill. Ikke nødvendigvis rene tomannsspill, men spill som kan spilles med flere spillere, men egner seg også utmerket for to.
Første prosjekt som entret bordet var Vasco da Gama. Forrige gang begge spilte dette, gjorde spillet stort inntrykk. Hollender begynte med å sikre seg et skipsprosjekt med bemanning om bord, mens Peter satte Hollender offside og stakk av med nesten hele bemanningen i rekrutteringssonen. Rollene ble nå flittig brukt og endret også eier. Sergini-skipet ødela planene for mest for Peter, som ville helst sende ut flere skip om gangen. Peter gjorde et godt kupp med å sende et skip av gårde til den nederste destinasjoner og så ta et fint prosjekt rett før Hollender kunne ta det. Rekkefølgen medfører mye tensjon. Hollender hadde fått en del skip som kunne navigere videre til den siste destinasjonen, Peter prøvde å redde hva han kunne og klarte også å sende noen skip dit. Hollender fikk poeng og penger hver runde, mens Peter hadde satset på noen billigere skip uten disse fordelene.
Begge spillere var rask enige om at timingen er en avgjørende faktor i dette spillet. Også med to spillere utvikler Vasco da Gama seg til en fin opplevelse. Enkelt å forstå og vakkert å spille!
1. Hollender 120 2. Peter 87
Så var det Agricola som ble hentet fram. Det var en stund siden sist begge hadde spilt det. Peter hadde observert de siste gangene godt og kopierte Hollenders strategi med å satse på årke med korn, kombinert med en leireovn. Hollender ble så presset til å tenke nytt istedenfor å kjøre på autopilot. En kokeplass, beiter og dyr farget gården hans. Hollender var den første som fikk et nytt medlem, men 4 runder senere hadde Peter allerede 4 innbyggere. Gårdene utviklet seg fort, innhøstingene kom raskere nå og slutten nærmet seg. Mat hadde begge nok av, så nå var det mest fokus på poengsanking. Hollender oppgraderte gården og fikk bygget grinder samtidig. Peter hadde en leiregård bestående av fire rom. Peter hadde nok korn og grønnsaker, men slet med dyrebesetningen. Etter en liten time var spillet ferdig og Hollender tok tronen tilbake fra Vegard som hadde vunnet sist gang. Agricola er fortsatt en suksess for de som liker slike workerplacement-spill.
- Hollender 44 2. Peter 29
Neste spill var Eine Farge der Ähre eller Heartland som det heter på engelsk. Spillere fortsetter som bønder som skal utvikle sin gård, men denne gangen ved å legge ut brikker. Dermed kan man få framgang i låven, slik at man kan sette ut gårder senere. Med disse gårdene får man poeng for like åkerbrikker som ligger sammenhengende med selve gården. Spillet gikk ganske likt opp, helt til Peter akselererte mot slutten og minimaliserte Hollender to gårder. Peter klarte å forsvare sitt forsprang og sikret kveldens første seier.
1. Peter 159 2. Hollender 139
Kvelden var ikke over ennå. Cheops var siste spill skulle spilles. I fjor sommer hadde begge spiklt, dog med feil regler slik at spillet ikke den gode opplevelsen den gangen. Hollender har hatt spillet ut på salg, uten at noen viste interesse. I Cheops skal spillerne bruke såkalte familiemedlemmer for å kunne sikre skatter i den store pyramiden. Like familiemedlemmer kan ikke grense til hverandre. Spilleren har fire brikker med familiefolk foran seg. Den stjålne skatten kan selges med en gang, eller spares til spillets slutt. Ved å selge endrer man verdien til skattene. Dette kan være i din fordel, men det er også mulig å påvirke verdien til motstanderne, og da helst negativt. Mye taktikk! Den første runden var spillet ferdig da to tavler var fulle, den andre gangen endte ikke spillet før nesten pyramiden var tatt med familiemedlemmer.
Hollender- Peter 260- 220
Hollender- Peter 380 335
Spillet ble opplevd positivt og dermed tatt fra salgslisten igjen. Denne homesitters-kvelden ble avsluttet halv to. Neste år blir det kanskje ingen homesitters, men spilling blir det uansett!
Torsdag i Hollender House og 4 spillere
I sitt fravær fra MidWinter inviterer Hollender til torsdagsspilling. Og det var ikke bare Hollender som merket savnet etter Haugesundsspillingen, Skillz tok til og med turen over fjorden for å få tilfredsstilt sine spillabstinenser, meget uvanlig med besøk derfra der midt i uka.
Takras møtte opp 15 minutt over tida, og Skillz fulgte opp like derpå. Sveinmain hadde på forhånd meldt ankomst en time senere, så da fyrte vi i gang med Hanging Gardens. Dette spillet er ganske abstrakt, men spilles kjapt og er lett og oversiktlig. Det er umulig å vite hvilke kort som dukker opp neste runde, så man bør legge opp hagen sin så godt man kan og forberede seg på det meste, og ha litt is i magen. Hollender trengte ikke ha is, han fikk trekt inn en brikke nesten hver runde. Hans bunke var større enn Takras’ og Skillz’ bunke tilsammen i en periode, men det jevnet seg ut. Likevel var det ikke mulig å innhente Hollenders flinke hagehold. Skillz trakk den ene brikken Takras hadde satset alt på, men fikk den altså ikke, og dermed gikk planen i vasken. Skillz fikk satset litt på det ene og det andre, men med viten om Hollenders flotte samling av bymurer var det lite man kunne gjøre.
1. Hollender 58, 2. Skillz 44, 3. Takras 35
Hanging Gardens er lett å lære, lett å spille og morsomt, ikke minst. Tiden går så fort, og man blir startspiller fortere enn man tror, og plutselig er spillet over. En fin filler og lett å ta frem. Men temaet er ikke det vakreste utført, tross at det handler om blomster.
Da klokka klang, så fort vi sprang, og endelig kom Main i havn. Nå kunne vi finne frem et spill som sårt har vært savnet fra bordet på lenge, sist registrert 18. mars 2009! Nemlig Java! Favorittdesignerne til Sveinmain slår til med gode handouts som forklarer de viktigste spillreglene på et lite kort. Og typisk K&K, så er det handlingspoeng som må brukes hver runde, og denne gangen handler det om å være flinkest til å telle til seks. Takras og Skillz hadde ikke spilt det før, og Takras ble startspiller. Hans første handling var å bygge i to etasjer og sikre seg høyeste punkt, og imponerte både Hollender og Sveinmain. Sveinmain prøvde å kopiere handlingen, men klarte ikke gjenskape formasjonen. Hollender endret litt taktikk og la opp til poeng neste runde, og Skillz dro en Takras slik at alle stilte nesten likt i starten.
Hollender skjønte plutselig at det var mulig å få poeng med vannene, og tok seg 9 poeng. Skillz var ikke vanskelig å be, og fikk også 9 poeng. Takras måtte selvsagt la seg friste, og fikk også 9 poeng. Men Sveinmain klarte hele 12 poeng på vannene, og plutselig var det vann overalt. Det ble vanskeligere å legge brikker, men det var lettere å gjøre taktiske valg. Sveinmain hadde råflaks under festivalene, og hadde stadig dobbeltpoeng med bare ett kort, noe vi andre ikke kunne konkurrere mot. Alle var flinke til å sanke poeng, og Takras lå i tet en stund. Men Sveinmain så lyset, og lå langt foran ganske lenge og fikk et godt byks fremover. Hollender så an til å avslutte spillet, da dette gir en enorm fordel ved poengsanking og tilrettelegging mot poeng fra andre spillere. Sveinmain ble sist ute, og ville derfor få minst poeng, slik spillet er bygd opp. Skillz strevde med å få nok poeng, og Takras kom seg bare like forbi. Sveinmain hadde ikke sjanse til å komme forbi Hollender, og klarte såvidt å slå Takras. Det lønner seg ikke å bli sist i dette spillet.
1. Hollender 91, 2. Sveinmain 80, 3. Takras 78, 4. Skillz 72,
Java var et kjært gjensyn for de som hadde spilt det før, og et fint spill også for nykommere. Spillet er 12 år gammelt, men holder godt stand.
Klokka nærmet seg 23, og siden ferja snart gikk, måtte vi ha en kjapp avslutter. Samurai ble da foreslått, og vi satte i gang. Alle hadde spilt det før, men det var godt å få en oppfriskning på reglene igjen, da det ikke spilles for ofte. Eller ofte nok? Knizia viser seg nok en kveld i PG, snart må vi begynne å telle hvor mange kvelder vi klarer å holde det gående der hans titler er involvert!
Det var første gang for Hollender med 4 spillere, og Japan ble lagt opp med hele dets pryd. Figurer satt ut på rekordtid og brikker fordelt. Igang! Banzai! Oooog «GO!». Skillz fikk æren av å begynne, og la ut en brikke etter kort tid. Takras fulgte på, og Sveinmain som så hør og bør var tredjemann. Overraskende nok la Hollender ut neste. Men så begynte det å dale i aktivitet. Tenketanken kom fort. Skillz hadde fokus på hovedbyen, mens Hollender holdt til i vest. Takras var litt rundt omkring og det var også Sveinmain. Vi spilte med skjulte poeng, og det var ikke lett å holde fokus på hva som ble og ikke ble tatt – og av hvem. Takras hadde jevn kontroll, men satset stort på hattene. Han la opp brikker slik at det var stor sjans for andre å okkupere en brikke, men til gjengjeld ville en annen brikke ryke ut eller gå til en motspiller. Skillz hadde såpass fokus på midten at han var et lett offer for bytte av figurer, noe Hollender og Sveinmein – og Takras – klarte å utnytte til sin fordel.
Omsider fikk Skillz tak i alle brikkene i midten, og alt så lysere ut for ham. En ris- og buddha-brikke forsvant fort, men ikke like fort som klokka gikk mot avreise. Tempoet økte, og det ble til slutt en siste telling. Bare Hollender og Takras hadde majoritet i figurer, og Takras hadde 4 utenom.
1. Takras 4, 2. Hollender 3, 3. Sveinmain og Skillz 0
Samurai er et kjapt og greit spill, men denne gangen virket det som om spillet tok lengre tid enn Java. Det var mye nedetid før det var din tur, og det var lite planlegging som kunne gjøres. Når det endelig er din tur er spillområdet endret såpass mye at alle planer du har lagt før den tid kan du bare kaste i søpla.
Takker Hollender som setter sitt hjem disponibelt midt på en ukedag. Det var nok godt for ham og Skillz å få spilt fra seg litt etter de sårt var savnet i MidWinter 5.
Sveinmains hot or not – siste dag MW 5
Søndag – siste dag!
Siste dag på MidWinter 5, og en fantastisk helg skulle avsluttes. Kom såpass sent til Slakthuset denne søndagen som 12.15, og det var yrende liv og mye som skulle avsluttes, og faktisk noen stressede arrangører som tittet på klokka. Pitchcar skulle bare avsluttes med semifinale og finale da plutselig 12 nye kjørere ville melde seg på. Men MidWinterstaben taklet dette også og kjørte på! Sveinmain Jr. og Sr. var klare for semifinale i Pitchcar, men mens vi ventet på dette ble tiden utnyttet til noen små kjekke spill. Søndagen er alltid faktisk ganske deilig med kosespilling og ingen heavy-games.
Første ut var Chairs
Stolbyggespillet hvor en skal stable høyest mulig. Reglene var borte fra eska for lenge siden, men vi spilte med at den som rev stabelen fikk antall stoler i minus. Byggespill er som stresse-spill – ikke helt min greie, men av alle byggespill i hele verden er Chairs det beste! Såpass kjapt, såpass vakkert og ikke minst lett å plukke opp alle delene igjen. Sveinmain Jr. og Black ant tok en runde med meg og vi koste oss skikkelig. Så for meg og Jr. ble dette HOT, og 7/10 på skalaen og 10/10 på byggespillskalaen:-) Charis står på vil ha lista mi!
Kim var ledig og jeg og Sveinmain jr. ba han lære oss Junglespeed
Reglene satt raskt og Kim hadde spilt før. Mange temmelig like kort, og da Kim simulerte at han skulle ta totempen i midten hev jeg meg frem og tok an, og fikk dermed alle Kim sine kort på kjøpet. Moro, selv med 3 spillere. Tok likegodt 2 runder da det gikk såpass raskt. Selv med god stemning havner dette i NOT kategorien. 3/10 på skalaen. Det blir for stresset!
Dermed ble det Pitchcar
semifinale hvor Sveinmain Jr. fikk vist sine knipseegenskaper, men han fikk den forsmedelige 3. plassen men tapte for vinneren og bronsevinneren i finalen i sitt heat. Godt jeg ikke slo han ut da hadde det vært et hardt tap. Jeg kom meg også til finalen og dermed var alle muligheter åpne. Jeg, Hjelmevik jr., Takras og Black ant skulle gjøre opp om de 3 første plassene, da de 2 bakerste misset formen i finalen. Hjelmevik jr. hadde noen fabelaktige knips vi andre ikke var i nærheten av og vi bøyde oss i støvet for overmakten. Dermed ble det mer nerver for oss andre i innspurten, og svetten rant av fingeren før jeg skulle knipse de 10 siste centimeterne inn til 2. plass. Ikke for svakt, ikke for hardt – og det gikk. Finalen må selvsagt få 10/10 på skalaen, den var HOT!
Avslutningen drøyde såpass at jeg rakk et par runder Rock
med Jr. før premieutdelingen. Et rent stein saks papirspill med kort som spiller seg selv. Orginalen uten kort er mye kjekkere spør du meg. Et NOT spill for meg. 3/10 på skalaen, da guttungen tross alt likte det.
Så var det premieutdeling og høytidelig avslutning. Sjelden sitter så mange brettspillere stille så lenge, men hva gjør vel det når de venter på noe godt – brettspill. Sølvmedalje i Pitchcar ble overrakt, et par og tjue år siden forrige gang jeg vant medalje. Så for meg som sto over de fleste turneringer, ventet vi på loddtrekningen, og ikke minst hvor i rekka havnet Sveinmain Jr. Spenningen var til å ta å føle på! Jeg fikk med meg et Bezzerwizzer, en perfekt gave, men hva med Jr? Det varte og rakk, og av alle spillene på bordet ønsket han seg et Compact Curling(fant ingen bilder av spillet, men ligner selvsagt på tablecurling- bare mye bedre). Da det var kun ett spill igjen på hele bordet, et Compact Curling ble han ropt opp og en spurt kun en dopet Ben Johnsen kunne slå var han oppe og hentet spillet sitt. Overlykkelig – selvsagt! Compact Curling var et fantastisk spill. Curling med mobilt brett. Ble spilt på ferga på vei hjem, og mange ganger etter hjemkomst også. Fungerer utmerket og anbefales på det sterkeste så Compact Curling er HOT. 10/10 på skalaen og kan pakkes ned i en liten boks når det ikke er i bruk.
SÅ TIL OVASJONENE: ARRANGEMENTSKOMITEEN, MED EINAR, HANNE, SIGVALD, THOR, FIRST LADY, NILS OG ALLE ANDRE GJENNOMFØRTE IGJEN ET MEGET GODT ARRANGEMENT, KANSKJE NORGES STØRSTE BRETTSPILLARRANGEMENT NOEN SINNE?!? I ALLEFALL DET MEST ÅPNE HVOR ALLE KAN KOMME OG ALLE KAN SPILLE. UTEN INVITASJONER, ELLER ANDRE BEGRENSNINGER VISER HAUGALAND BRETTSPILLKLUBB AT DET ER MULIG Å SAMLE MANGE MENNESKER MED ULIK BAKGRUNN MEN MED KUN ÉN FELLES HOBBY – BRETTSPILL UTEN PROBLEMER AV NOE SLAG. SPILLING PÅ TVERS AV GENERASJONER FRA 8 – 80 GJØR DET DERE GJØR HELT UNIKT. HÅPER FLERE KAN LÆRE AV DERE OG GJØRE DET PÅ SAMME MÅTE:-):-):-)
HAUGALAND BRETTSPILLKLUBB – INGEN OVER – INGEN PÅ SIDEN – MIDWINTER RULER!!! OG HVIS DET SKULLE VÆRE NOEN TVIL? PG MELDER HERVED PÅ MINST 10 STK. TIL NESTE ÅR OGSÅ. TUSEN TAKK!!!!
Sveinmains hot or not – dag 2 – MW5
Lørdag:
I søvn kl. 04.30, våken kl. 08.30, ikke akkurat beste oppladningen på en laaang dag i brettspillenes tegn. Etter en litt lang og rolig frokost hos mine svigers, tok jeg og Black ant endelig turen tilbake til slakthuset og MidWinter 5. Vanligvis under tidligere MidWintere er det ganske dødt på morgenen, men når vi ankom kl.11 var det yrende liv og god gang på mange bord.Einar var selvsagt på plass og i påvente av at han skulle rulle i gang Alhambraturneringen kl. 12 som vi begge hadde meldt oss på kom det spillende paret Hjelmevik springende og ville presentere et spill jeg har hatt i kikkerten lenge, nemlig – the City
. Et kortdrevet spill ikke ulikt Race for the galaxy, bare mye enklere og ikke minst raskere. Har gjaldt det først og sanke kort, og deretter bruke disse til å få poenglokomotivet i gang. Greide du ikke dette innen rimelig tid hadde du tapt, noe jeg klarte 3 ganger på rad. Til tross for 3 tap var dette spillet HOT for meg, og ble spesielt imponert over dybden og raskheten. Gir spillet 9/10!
Alhambraturneringen skulle akkurat starte da jeg ble oppmerksom på Ingmar som akkurat hadde begynt å lære opp Fam. Braut, og First lady i Hawaii
. Jeg hadde lest en del om det spillet og skapte nok litt kaos hos Einar, da jeg droppet Alhambra til fordel for eksotisk frukt. Kom nok litt sent inn i regelforklaringene, men prøvde å forstå mekanikken så langt det lot seg gjøre. Mange parametre i dette spillet, og en 8-10 plasser en kunne gå til hvis en hadde nok føtter, hvor prisen ble høyere om noen ankom før deg. Spillet ble en tragedie for meg da kombinasjonen lite søvn og stor kompleksitet ikke alltid passer som hånd i hanske. Ble mange dårlige valg, og stadig flytting av feil brikke. Trodde hele tiden jeg var grønn! En flau og dårlig spill-opplevelse, men ser likevel at Hawaii har potensiale. Derfor ble Hawaii både Hot og Not denne gangen, men må prøve det en gang til våken og opplagt for å se hva det har å komme med. 5/10 på skalaen.
Sveinmain Jr. hadde ankommet lokalet og derfor ble mye av de neste timene viet han, og rekrutteringen til verdens beste hobby – brettspill. Det ble et par runde Pitchcar – som alltid sto klart og forlokkende på bordet klar til spilling. Tok det litt med ro den første runden, og jr. føk i fra. Neste gang gav jeg full gass, men ble likevel frakjørt til stor glede for Sveinmain Jr. som syntes det var HOT 10/10 på skalaen hans.
Etterpå var han klar for Dominion Prosperity
. Han liker godt Dominion eller «butikkspelet» som han kaller det, men nå fikk han nye pengevalører og ikke minst muligheten for 10 seierspoeng. Han valgte kort og vi unngikk sabotasjekortene og kjørte mest mulig på de snille. Kjekt med andre kort enn i orginalen, og også snille kort, uten intriger. Fikk en god runde med spillet og både Sr. og Jr. likte det godt og synes det var HOT. 8/10 på scoren!
Loopin Louie
var obligatorisk, men Jr. har nok vokst fra dette spillet. Tar det som et sunnhetstegn. Et absolutt NOT spill denne gangen. 2/10
Tablecurl 
sto også alltid framme og vi fikk prøvd oss på noen dueller på det spillet. Et kjekt spill for 2 eller flere, men det finnes alternativer, og det skal jeg komme tilbake til under dag 3 som kommer senere. Men Tablecurl er greit nok, og svakt HOT, 6/10.
Jr. begynte å bli lei, da spillkondisen ikke akkurat er like stor i Sveinmains familie. Men Jr. ble overtalt til å bli med å prøve Mammut
. Pift og Jr. Hjelmevik ble med og dermed var vi 4 stk som skulle prøve oss tilbake i steinalderen. Einar fikk selvsagt tid til å forklare oss reglene innimellom alt det andre han også gjorde. I Mammut er det mange ting som gir poeng og disse fordeles ved at en trekker inn en bunke brikker og så skal neste mann ta sin del av kaka, osv. Brikkene blir fordelt litt ujevnt, men med spillbesetningen som var rundt bordet gled spillet rakst avgårde. Hva som lå i bunken så en mest på etter at en hadde trekt inn istedet for underveis. Dette gjorde spillet til en meget rask og god opplevelse, selv om Sr. spilte litt på en trøtt Jr. premisser. Spillet var HOT for oss begge og scorer en sterk 8/10 på skalaen. Frykter analyseparalyse med en mer aldrende besetning og finregning på poeng underveis hvis spillet finner veien til PG. Det kan drepe spillet, men for oss var Mammut topp:-)
Jr. ble kjørt til svigers og mett på pizza ankom jeg og Terje Flotmyr Slakthuset rundt 19.30 etter for meg cirka 2 timers pause. Kim og Black ant satt og ventet og var klare til å prøve noe nytt og spennende. Valget falt på Tikal II
Mine favorittdesignere Kiesling og Kramer skulle igjen få den glede av å underholde meg. I kjent Tikal stil var esken perfekt laget for brikkene, og en fryd for øyet. Igjen fikk Einar innimellom Qwirkle-turneringen forklart oss reglene(evig taknemlig), og Tikal II skuffet ikke. Veldig annerledes enn orginalen, men likevel en meget behagelig spillopplevelse, hvor det var passe mange parametre og mindre dødtid enn orginalen. Dette var MWs spillperle for meg HOT HOT HOT med 10/10 på skalaen. Et must have!!!
Siden vi var i steamen på gamers game spill tok vi likegodt en runde Steam
Kim hadde spilt det før, så Einar fikk fri denne gangen. Her gjaldt det å bygge toglinjer i England og frakte gods uten å gå konkurs. Spillet var godt balansert mellom sette ut brikker, oppgradere tog og frakte brikker, men som de fleste andre togspill jeg har prøvd så får jeg ikke togfølelsen når de spilles. Men Steam var vel det som kom nærmest så langt og dermed var det litt HOT for meg. Gir det 7/10.
Klokken nærmet seg 01.00 og alle var veldig trøtte, men Sveinmain fikk lurt de med på en runde the City
igjen før vi tok kvelden. The City funket godt igjen selv om jeg hadde forventning om endelig å kunne vinne spillet da Hjelmeviks ikke var med. Men må nok kjøpe det for å klare det:-)
01.15 Satt Einar og mange flere fortsatt rundt pokerbord-turneringen med bare 3 spillere igjen. Vi tok kvelden, etter en herlig laaang men innholdsrik dag på Slakthuset. For å lade opp til søndagen… bloggen kommer om en dag eller to:-)
Hot or Not MidWinter 5 – av Takras!
Tror ikke jeg tar et like grundig referat som fra MidWinter 4, men jeg kan gjøre som Main og lage en hot og not-liste. Faktisk er det noe som overrasket meg selv denne gangen. Vi ankom Gamle Slaktehuset på torsdag via hurtigbåt fra Stavanger. Utrolig deilig å bare gå fra Tau-ferja og rett ombord i Haugesund-ferja, og så 6 minutter gange til lokalene. Hotellet lå på veien bort, så ingen tid skulle sløses på transportering.
Torsdag
Bare en del av lokalet var tilgjengelig for bruk denne gangen, men det skulle åpnes for mer neste dag. Ikke mange hadde møtt opp så tidlig som oss, så vi fikk være med på å se mye av arrangementskomiteens arbeid, og bli familiære med kafeen.
Siden det var Norgesmesterskap i Qwirkle, møtte det selvsagt øves på. Jeg spilte med Anne-Marije og en fra Nomad jeg dessverre ikke husker navnet på. Reglene er fremdeles enkle å komme inn i, og jo mer man spiller, jo mer taktisk blir man. Jeg spilte med to nybegynnere denne gangen, og følte kanskje derfor en del mestring av spillet siden jeg fikk den ene Qwirkle etter den andre. Spillet er kjapt og har flotte komponenter, og det er to pluss i min bok. Så i dag var det definitivt HOT.
Martin Wallace har kommet ut med et nytt spill med et stort navn, nemlig Ankh-Morpork. Litt motvillig satt jeg med ned og spilte det, for jeg er ikke storfan av Martin Wallace og har bare akkurat begynt å lese om Discworld. Men humoren så langt var god, og jeg hadde lyst å se hvor mye jeg kjente igjen av figurer og lokasjoner på brettet. Vi spilte Collector’s Edition, der man bruker trebrikker for penger, har litt større kart, og tallet mellom 7 og 9 blir aldri nevnt, selv ikke på den 12-sidete terningen. Dette ga absolutt mersmak, og jeg koste meg da jeg spilte det, selv uten særlig kjennskap til universet. Spillet sluttet som forventet, og Monica Elida gikk av med seieren, med Sigvald, Anne-Marije og meg selv liggende igjen i rennesteinen. Så HOT er vel ordet å bruke her. Anne-Marije ble såpass imponert og likte tematikken så godt at Deluxe-utgaven ble bestilt så snart vi var tilbake på søndag! Denne utgaven inneholder ekstra kule figurer.
En fryktelig dårlig middag senere, så ble det tid til et spill til. Jeg holdt meg unna kvalifisering av Qwirkle denne dagen, måtte spare de små grå til neste dag. Kveldens siste spill ble introdusert av Ingmar til Geir Harald, Frode og meg selv. Spillet var rimelig enkelt å komme inn i, og som alle vet så bruker man skjell som valuta på øyene i Hawaii. Eller… I spillet gjorde man det, sammen med føtter for å bevege seg. Valgene var ikke enkle, og noen små tilfeldigheter kunne snu om på strategien din. Prisene endres fra runde til runde, og inntekten går ned med mindre man har planlagt det godt nok, på bekostning av poeng. Mye å tenke på her med balansering av økonomi og ikke minst hva du tror spillerne før dg kommer til å gjøre. Forelpig er dette HOT for meg, men jeg vil gjerne prøve det på nytt og se hvordan et nytt tilfeldig oppsett har å si for opplevelsen.
Fredag
Kom fredag, og nye spill! Godt med frokost på hotellet og slappe litt av. Vi var tidlig på lokalet i dag. Litt for tidlig, kanskje. De hadde nettopp åpnet opp til det større rommet ved siden av, og ting ble flyttet om på og ommøblert. Jeg fikk satt opp mobilen min opp mot det største rommet, og gikk så ut i sentrum for å oppleve Haugesund og hva det hadde å tilby. Da vi kom tilbake var det kommet noen flere folk, og det var mulighet for å spille noe igjen.
Det kurvede Crokinole-bordet fra Einar stod godt representert også denne gangen, og det er et bord som virkelig viser igjen. Veldig mørkt og blankt bord, og tar stor plass. Det ser meget bra ut, og det har – som Sveinmain sier – helt sikkert blitt mer kurvet nå enn tidligere. Crokinole er absolutt en HOT, og jeg tror ikke jeg kommer til å endre mening med det første. Her går det på knipseevne og planlegging om du er flink nok til det. Spilte dette noen flere ganger, og meldte meg på turnering. Jeg kom to hakk videre, men så møtte jeg Black Ant i kvartfinalen og ble sønderknust. Og det var første gang jeg ikke spilte med sorte brikker. Mystisk!
Turnering var det også i Table Curling og PitchCar. Table Curling er et fint selskapsspill som er kjapt å spille og skape litt leven om stemningen er god nok. Hadde aldri helt skjønt reglene her før i dag, selv om jeg har spillet selv hjemme – dog uten vedlagte regler. Jeg tapte mot Anne-Marije i turneringsspill, og sa takk for meg for denne gang i dette spillet. I en fight som Crokinole vs. Table Curling så vinner Crokinole hver gang. Så Table Curling er litt LUNKEN akkurat nå.
I påvente av PGere som skulle bli ledige for et spill senere på kvelden, så fyrte vi løs med The Resistance! Dette er et rent partyspill, men likevel så er det ikke, for det skaper jo konflikter og anklager mot hverandre. I Resistance så er det et gitt antall med forrædere og et gitt antall motstandere. Motstandsbevegelsen er sett på som de «snille» i spillet, men alt er jo relativt. Med 8 spillere er det 5 snille og 3 slemme. I begynnelsen skal startspilleren velge seg ut et lag, og laget skal stemmes på. Om det er flertall for laget, så blir det oppdrag. Da skal de som er i oppdrag legge ut suksess eller feil, og dette gjøres med skjulte stemmer. Om bare én stemme er feil, så tapes oppdraget. Neste gang må det inkluderes én til i oppdraget, og da blir det vanskelig å finne ut hvem som kan være evt. synder. Det laget som først klarer 3 av 5 oppdrag vinner. Og det var mange anklager. Eneste problemet jeg hadde var symbolikken. Da jeg fikk kortet mitt som viste om jeg var agent eller motstander, spurte jeg om symbolet og fikk det bekreftet, det samme gjorde Frode. Men på slutten så viste det seg at Frode og jeg var agenter, altså onde, men vi trodde vi var snille. Bare Ingmar gjorde det riktig. Karl Thomas, Sigvald, Geir Harald og Katherine gikk derfor av med en ufortjent seier, men det var bare en ekstra morsom avslutning. Absolutt HOT, og har gått til bestilling av det.
Saulius var opptatt i Qwirkle-kvalifisering, og vi andre ventet på ham ved en filler. For Sale ble det, og Sveinmain viste det entusiastisk frem og presenterte det. Black Ant, Kim, Pift og meg selv var med, og lurte på hvordan dette kom til å bli. Dette viste seg å være et meget kjapt spill, oppdelt i to faser. I første runde skal man kjøpe tomter for penger. Når alle har fått like mange tomter i de første rundene, går det til fase to. Da skal man bruke tomter på å kjøpe seg penger eller aksjer, husker ikke helt. Når alle har kjøpt ferdig, er det den som har mest penger som vinner, inkludert de pengene de eventuelt hadde med seg fra fase 1. Jeg vant første omgang, og så ble det spilt på nytt. Da vant jeg ikke. Følelsen over spillet var ikke særlig godt, og må sette det på NOT-listen min.
Så var det dags for selve storspillet. Eclipse kom på banen, og Kim, Saulius og Black Ant var med, hvor Polarsiddisen og Saulius var nye i spillet. Først satte vi oss i det store rommet, men da jeg begynte å forklare reglene, så skjønte vi fort at ingen hørte hva jeg sa, og jeg hørte knapt meg selv, grunnet veldig dårlig akustikk i rommet. Vi forlyttet oss til kafeen, og her var det lunt og koselig – og ikke minst stille! Vi valgte farger først, og det var gjerne litt dumt da fargene ikke stemte overens med rasefargene. Men det gjorde ikke noe, og vi satte i gang! Black Ant ble nok en gang sin krigerrase, og jeg bygde meg fort opp et forsvar mot et kommende angrep. Trodde jeg. Men siden jeg gjorde nettopp det var jeg kansje ikke et så fristende mål. Kim hadde misforstått noen kampregler og mistet hele flåten sin på den måten, men Saulius ble likevel trengt inn i et hjørne. Black Ant gjorde det godt, og hadde mye ressurser disponibelt. Mot slutten fikk jeg bygget noen orbital stations og fikk dermed noen ekstra handlinger mot slutten. Jeg tenkte å angripe Kim på slutten, men var en runde for sent ute, og hadde ikke tjent noe på det. Black Ant vant igjen, men denne gangen var det ikke et så stort sprik mellom poengene som sist. Lurte du på om dette var HOT eller NOT? Definitivt HOT!
Lørdag
I dag var det voldsomt mange turneringer og det var vanskelig å finne ledige folk til å spille noe annet. Men for en gangs skyld klarte jeg å kapre Einar til et spill, og det ble Black Friday med han, Morten, Saulius og… nok en person jeg ikke husker navnet på! Men Hanne kom og tok plassen hans underveis, da det skulle spilles Magic-turnering. I Black Friday skal du kjøpe og selge aksjer for så å kjøpe sølv. Men spillet prøver å simulere børsen, og det betyr at ingen har kontroll på noe, bare en viss anelse hva som er tilgjengelig i markedet og hvordan prisendringen kommer til å bli. Men man vet aldri om de sorte koffertene, de kan komme når man minst ønsker dem, og det gjorde de. Det var vanskelig å forutsi markedet og vanskelig å ha kontroll på hva som ble gjort. Spillet virket bra og jeg fikk etter hvert følelsen over hvordan man kunne få litt kontroll, eller i det minste kunne legge en plan. Men den kom for sent. Så foreløpig er dette en NOT, men jeg vil gjerne prøve det igjen, har på følelsen av at neste gang blir mye bedre.
Og jeg måtte selvsagt prøve meg på Ankh-Morpork igjen, denne gang med Marog og Pift. Vi prøvde å få til teamplay, men grunnet Alhambra-turnering så ble det ikke noe av. Uansett så spilte vi på Deluxe-utgaven, og det må sies at det ga enda mer mersmak. Denne gangen var jeg mer klar over hvilke roller som kunne være med i spill og prøve å forhindre de andre at det ble noe av. Marog var veldig flink til å skaffe seg penger, og Pift prøvde febrilsk å få trouble-markers ute på brettet. Jeg måtte ha kontroll på 5 områder, og det innså jeg at jeg ikke klarte. Marog vant da bunken gikk tom. Bare mens vi begynte å rydde fant jeg en bunke med ekstra kort som skulle vært med i spill, men disse ble rett og slett glemt. Uansett var alle klar over at bunken snart var tom. Spillet ligger definitivt på HOT-lista.
Til slutt var det dagens hovedrett, nemlig Battlestar Galactica. Vi fant en rolig plass i kafeen og spilte med 6 spillere denne gangen, og kun Pegasus-utvidelsen uten New Caprica. Jeg har alltid likt dette spillet og har det som et av mine favorittspill, men denne gangen ble opplevelsen dessverre ikke så god. Det var mye som tok tid og ting som ble mer innviklet enn nødvendig. Kaoleena, Marog, Sigvald, Karl Thomas og representanten fra Hyperion var med, og Anne-Marije var innom. Hele sesjonen tok mange timer. Det er fremdeles på HOT-listen min, men håper virkelig dette ikke ga avsmak for våre to nye. Det ble en «tidlig» kveld, og klar for turneringsfinaler dagen derpå.
Søndag
Sukk. Søndag. Siste dag. Mye venting da det var finale i blant annet PitchCar, Crokinole og Table Curling. Men det måtte gå sin gang. Fikk gjort unna noen småspill i farta. Kim gikk rundt og håpte på Age of Gods, men det var dessverre ikke nok tid til å få det til. Jeg måtte delta i Crokinole og PitchCar-finalene, og andre måtte i Alhambra og Qwirkle, så det var ingen storspill som fant veien for meg den dagen. Men Beowulf hadde jeg lovet Anne-Marije å spille iløpet av MW5, og det ble det også, med Kim som tredjemann. Beowulf er som kjent en re-themet utgave av Kingdoms, og ser man bort fra at temaet ikke bidrar i det minste til spillet, så er det ganske fornøyelig. Det har vokst på meg, og jeg legger dette på HOT-listen. Fantasy Flight holder på i disse dager med en ny print av spillet Kingdoms, og det kan fint anbefales.
Jeg fikk prøve spillet Chairs, et spill der man skal stable stoler oppå hverandre og forhindre at det faller overende. Det var en artig mekanisme med alle de forskjellige stolvariantene, noen med hull i, andre med hakk og også helt vanlige stoler. Det var ikke lett å få stolene til å matche helt, alltid. Artig spill, men ikke et jeg kommer til å finne frem, så dette blir på NOT-listen min. Gøy for barna. Plutselig måtte jeg til PitchCar-turnering.
Det var semifinale i PitchCar, og jeg var god nok (les: heldig) til å komme videre. Jeg fikk enorm drahjelp fra en annen spiller som kastet figuren min fra 4. plass til 1. plass. Plutselig var det min tur, og jeg lå i ledelsen på siste runde. Jeg gikk videre til finalen, og der ventet det noe stort, nemlig Sveinmain og Black Ant som begge hadde kommet videre! Tre PG-ere i samme finale. Da betød det helt sikkert at ingen av oss kom på pallen. Det var mye kniving mellom oss, og posisjonene endret seg flere ganger. Men vi måtte bøye oss i støvet for Matthias (?) som gikk seirende ut som vinner av PitchCar-turnering MidWinter 5! Sveinmain sikret seg sølv, og jeg fikk bronse! PitchCar er et morsomt spill, men jeg spiller det nødig utenfor slike turneringer. Så for meg blir det naturlig å ha den på NOT-listen. Kjekt et par ganger i året.
Men turnering i Bluff er det jo en del spenning rundt! Det ble 2 bord med 6 deltakere per bord. De 3 som vant gikk videre til å møte de 3 vinnerne fra det andre bordet. Det som er genialt med Bluff, er at det kan spilles mot alle aldre og ha mange deltakere samtidig. På mitt bord ble det 3 barn og 3 voksne. Jeg hadde skikkelig problemer med å lese de små, og han til venstre for meg var flink til å påpeke at det ikke lønner seg å bløffe. Jeg røk ut med mine siste 3 terninger på én gang, men det var en fin runde med bløffing. Blir sjeldent lei av dette spillet, så det kan umulig bli en NOT, derfor en HOT!
Aller sist fikk jeg prøvd Mondo nok en gang. Jeg har spilt det noen ganger med PG fra før, så jeg tenkte jeg kunn fintrene litt før Mondo-turneringen og se om det var noe for meg. Anne-Marije og jeg slo oss ned for en tomanns-runde, og første runde gikk helt greit. Dette var uten utvidelsesmodulene. Men neste runde ble helt i lås, og jeg fikk ikke fylt halve planeten engang. Det var akkurat som om jeg ikke ville klare det. Opplevelsen ble derfor dårlig, og blir en NOT for meg.
Jeg måtte dessverre dra midt i premieutdelingen for å rekke hurtigbåten, og jeg gikk glipp av bronsemedaljen i PitchCar. Kaoleena og Marog tok den med seg til meg.
Til slutt vil jeg takke hele Haugaland Brettspillklubb for nok et fantastisk opplegg! Ser frem til MidWinter 6, og forhåpentligvis PG-Summer 1! … ?? 🙂
Sveinmains hot or not – Midwinter V
Hele 10 PGere skulle ta turen fra Jørpeland til MidWinter 5, og det er ny klubbrekord på et arrangement utenfor PGs eget område. Siden det var mange fotoknipsere til stede og at mange er mye flinkere/flittigere enn å ta bilder enn meg konsentrerte jeg meg om spillingen, og opplevelsen av å være med på det som nå kanskje er landets største brettspillfestival.
Fredag:
4 PGere, Saulius, Pift, Sveinmain og Sveinmain jr. dro samlet fra Jørpeland og hva var mer naturlig å starte spillingen på ferga. Sveinmain tok med Packeis am pol opp i salongen.
Packeis er en ypperlig oppvarmer og god stemning blir det fort da det er mange dueller om fiskene og de attraktive isflakene. Et meget anvenderlig spill hvor vi rakk 2 runder med 3 spillere på Tauferga. Vi plukket opp Kim i Stavanger og rakk to nye runder på Boknafjord-ferga, denne gangen med 4 spillere. Spillet er for meg alltid HOT og gir det karakteren 9/10.
Vi kjørte innom Slakthuset før alle fant veien til sine overnattingssteder. En time senere ble jeg gjenforent med PG og en haug med andre glade brettspillere. Mens vi ventet på noe fornuftig å spille tok vi noen runder: For Sale!
Vi tok to runder først med 6 spillere, og så med 5 spillere. Et fiffig system i dette spillet hvor det er 2 auksjonsfaser. Spilte det sist i fjor på MidWinter og spiller det gjerne igjen da spillet er HOT! Gir det 9/10.
Marog og Karoleena ville ha meg, Terje og Pift med på en runde Thunderstone.
Da spillet er inne på BGG topp 100 var det greit å få testet det ut en gang for alle. Spillet er som Dominion, men med monstere istedet. Disse skal bekjempes med poeng, og det startet bra med et 3 er og to 5 er monster. Noen klarte å samle 5 i power til å slå de ut, men så dukket det opp 10,9 og 8 monster og dermed ble spillet mer og mer et gjesp. Fikk benyttet spilletiden til å lese meg opp på reglene til Tikal II, mens jeg ventet på tur. Spillet var helt klart NOT for mitt vedkommende. Dagens sitat under spillet: Terje:»Jeg kjøper det monsteret til 7″ Marog: Du kjøper ikke monster, du dreper dem.Score 1/10. Ikke mere Thunderstone for meg…
PG-gjengen spittet opp og jeg som hadde meldt meg på Mondo-turneringen ville teste dette ut da denne ble utsatt til neste dag. En Terje Ruten med samme navn ville lære oss det men ville først spille en runde Diamant
, så hvorfor ikke?!? Med fullt bord blir de alltid masse liv, og selv med mange års erfaring med spillet, så ble denne runden Diamant en opplevelse en sent glemmer. Noen hadde litt annet system på spillet en det er vant til og det er godt å se at selv Diamant kan spilles forskjellig fra plass til plass. Et HOT spill, som scorer 7/10 denne gangen.
Så fikk jeg en innføring i Mondo
av Terje Ruten og en av alle de hyggelige damene på MidWinter, og de var det mange av!!! I Mondo bruker en eggetimer for å stable brikker på et brett i 6 minutter. Alle letet etter brikker i samme bunke og skulle lage et kontinent etter egne byggeregler. En skulle samle på dyr, ha mange områder og lite vulkaner. Er i utgangspunktet ikke særlig glad i stressespill, og dette ble også NOT. Sikkert bra i det rette selskapet, men ikke for meg. 3/10 og da strøk en seg kjapt fra Mondoturneringen…
Terje Ruten og Terje Flotmyr var klar for noe bedre og Sveinmain fant fram en av sine favoritter: Asara
Terje og Terje tok spillet kjapt, og godt hjulpet av kompanjong Ingmar, eller Innmarg som han heter på BGG fikk de til en målrettet bygging og klarte å dra i land en god seier til Terje Ruten, og Ruten Brettspillklubb;-) Asara var igjen for meg HOT og gir det 8/10 på skalaen, men var nok litt mer lunken for de andre deltakerne…
Flotmyr og Ruten ville også prøve Smallworld
, som de begge syntes så innbydende ut. Vi spilte 3 personers brettet og med en litt rusten regelforklaring var vi i gang. Kl. nærmet seg kl. 03.00 da vi la inn årene etter 6. runde uten at spillet hadde imponert. Om det var tidspunktet eller regelforklareren vet jeg ikke men Smallworld ble derfor NOT! med en score på 4/10 på skalaen denne kvelden.
Som en avslutning ble det i tradisjon tro en runde Crokinole
på meg og Terje Flotmyr. Selv om brettet blir skjevere og skjevere for hvert år som går, så er spillet en fryd i korte bolker, så også som en avslutning på denne kvelden. Gir det 10/10 mulige da spillet var en HOT opplevelse å spille.Tok kveld kl. 03.30, og kommer tilbake med fyldig referat fra lørdagen på MidWinter 5 om en dag eller to:-)
Brettspillanmeldelser
- Buttons & Bugs: Gloomhaven er bare SÅ lite
- Munchkin! Endelig på norsk? Samt flere spill fra samlingen til Takras
- Stargate SG-1: Legion, og det ble skikkelig bra
- Star Wars: The Battle of the Coast – En Legion-turnering i Kristiansand
- Pimpe opp spill – og Stationfall
- Sjakk er ikke et bra brettspill
- Den ene unnskyldningen hvorfor du beholder et spill
- Utvidelsesutmattelse
- MidWinter 2023 – Oppsummert!
- Skammens hylle – the shelf of shame!
Preikestolen Gamers 