Intens duellkveld i Hollender House

Takras kom med en liten etterlysning om å spille litt dedikerte 2-mannsspill i klubben en dag. Hollender svarte raskt på oppfordringen og inviterte ham til dueller hos seg. Og det var dags for noen flotte spill denne kvelden av totalt forskjellige spilltyper.

Det er ikke til å skjule under stol at Hollender er svært begeistret over Ringenes Herre, og det er heller ikke Takras noe mindre, akkurat. Derfor brakte det stor glede i både Hollender og Oscar da The Lord of the Rings: The Card Game kom frem. Oppi esken lå spillet sammen med hele 5 utvidelser, og alle kortene hadde fantastiske og unike illustrasjoner inspirert av bøkene. Hver utvidelse kommer med et nytt eventyr i tillegg til de 3 som følger med, og hvert eventyr spilles ganske så ulikt, og har forskjellige utfordringsgrader. Den største utfordringen var kanskje for Takras å finne hvilket oppdrag som skulle spilles og hvordan de skulle bygge sine trekkbunker på best måte. Men det endte opp med The Hunt for Gollum, nivå 4.

Takras forklarte hvordan spillet fungerte og hva de måtte tenke på når de skulle bygge trekkbunkene sine. Her kan man nemlig velge og vrake ut fra alle heltekortene som finnes i gunnspillet og alle utvidelsene. Eneste begrensningen er 3 helter og maks 50 kort tilsammen. Hollender kikket gjennom mange av heltekortene og valgte de som virket fornuftige for ham, en av hver valør unntatt Lore. Takras valgte 2 Lore for å kompensere litt og bygget sin bunke med mye grønt. Hollender hadde sett gjennom mange av de gode kortene og endte til slutt med å bare ta en bunke og så stokke dem sammen.

Dramatikken var i gang fra aller første stund. Foruten at de overgikk all forventning ved å få mange fremskrittsmarkører på oppdragskortet, så kom det et monster med 6 i helse dukket opp, og Takras forklarte litt om hvordan det best kunne løses. Hollender trakk det til seg for kamp, men det endte uten blod på noen sider. Ny runde, og nok et monster, helt identisk. Takras tok dette, og prøvde så godt han kunne å bekjempe det. Hollender fikk nå gjort skade etter å ha kjøpt en øks til dvergen sin. Det kom stadig nye monstre og Treachery-kort, men ingen spor etter Gollum. Omsider så kom det et, men så kom det sannelig et kort som fjernet det igjen. Det var mye slåssing mot mange identiske monstre, og de var tøffe, spesielt om vi hadde funnet spor.

Mot slutten hadde det kommet frem 5 lokasjonskort på midten. Det krevde hele 11 i dedikering for å vinne, i tillegg til to nye kort som ville dukke opp. Det gikk ganske skeis, og nye monstre fant veien. Hollender fant ut at det å ha tre forskjellige heltevalører ikke var veldig gunstig, for man fikk aldri råd til å kjøpe ting fra hånd. Takras hadde i løpet av spillet fått en ekstra Lore og to ekstra Spirit på sine helter, så han kunne betale fra alle heltene hver gang. Å møte 16 i motstand i begynnelsen av spillet tok knekken på begges trussel-metre, og Hollender kom på 53 mot Takras’ 54.

Ringenes Herre er altså et meget flott spill, men det krever mye av spillerne. Mye forberedelse og forståelse av kortene som finnes, og hvilke kort som skal beseires i eventyret som er valgt. Det er ikke lett å bare finne frem og introdusere til nye spillere, med mindre man spiller med rene heltebunker og det første eventyret. Men det kan fungere det også. Men spillet vant denne gangen, og over til noe helt annet, og Oscar fikk overvære det hele før leggetid og fikk med seg et storslått tap av heltene.

Single Malt Wishky fant veien til bordet og oppfordret ikke til duell, men til forberedelse av det som kom. Ubongo das Duell fikk lov til å være først ute. Dette er som man kjenner Ubongo, men med en vri. Brikkene er veldig mange og utrolig varierte i former, og det er ingen krystaller å trekke, kun poeng mot poeng. Hver spiller har identiske brett og får identiske brikker å pusle med. Det finnes ikke tidtaker i spillet, en runde avsluttes kun ved at en spiller løser oppgaven, og da premieres det med et poeng. Første mann til 6 poeng har vunnet. B-siden ble valgt.

Første runde gikk til Hollender, men så fant de ut at de spilte på forskjellige brett! Det var utrolig jevnt når det først ble spilt på like brett, og poengene gikk frem og tilbake. Noen runder var ekstremt harde, og man kunne luktet hjerneaktivitet hadde det ikke vært for en bedre sterk lukt i glassene. En runde fikk Hollender to treff på rad, en annen Takras. Plutselig hadde begge 5 poeng, og hvem som kom til å gå av med seieren ble meget nerveprirrende. Takras fikk til slutt gleden av å seire, og kjølte ned hjernen med litt kaldt vann. Dette er ikke et spill som tas frem som en dessert etter en lang spillkveld, det er helt sikkert.

Det var ett spill Takras hadde veldig lyst å få frem på bordet, nemlig deduksjonsspillet Confusion. Dette er et helt abstrakt spill som de har slengt et tema på, men utseende er helt utrolig og det tar seg virkelig ut som et spionspill. Hver spiller har alle sine brikker foran seg så det nesten ser ut som sjakk, men hver brikke har et unikt flyttemønster. Det som derimot gjør spillet interessant, er at du ikke vet hvordan brikkene dine flytter på seg. Du vet alt om dine motstanders brikker, men ingen ting om dine egne. For å flytte en brikke, så må du først si hvordan du vil flytte og hvor langt, og motstanderen må bekrefte eller avkrefte, og svare sant. Da kan du, ved hjelp av en kjempesvære notisblokk, krysse av de brikkene du vet at brikken *ikke* er. Etter hvert som du får vite om tillatte flytt, så vet du mer om dine taktiske muligheter. Målet med spillet er nemlig å få tak i den hemmelige informasjonen på midten av brettet, og få den helt over til andre siden, der hjemlandet ditt venter på deg.

Notatblokkene kan virke ganske så forvirrende i starten, men man kommer fort inn i det, for det er veldig greit satt opp, og brikkene man kan krysse av ligger logisk inntil hverandre for lett avkrysning. Hollender tok det ganske kjapt, men slet litt med å se på Takras’ figurer som var røde med hvite piler. Den ene brikken brukte han ekstra lang tid på, og bløffet Takras til å tro at det var en dobbelagent-brikke. Takras fant tidlig ut av en av sine brikker, og brukte den så godt han kunne. Først slå ut en annen brikke, deretter hente kofferten og storme mot Hollender. Hollender bygget en mur, men Takras fintet elegant et straffespark rundt hele muren og hoppet inn bak målmannen og tok seieren.

Et flott spill med blanding av sjakk-taktikk og deduksjon. Man kan selvsagt ha litt flaks med hvilke brikker man treffer med på flyttingene, men har man spilt det før så er det klart en fordel.

Tida hadde gått kjempefort og Takras måtte snart avgårde til bussen. Et siste kjapt spill ville de imidlertid rekke, og Hollender fikk da frem Zip-it, en slags oppfølger til Bananagrams. På rekordfart skal hver spiller bruke terningbrikker med bokstaver på hver side til å danne et kryssord fortest mulig og si «Zip it!», for så å kontrollere at alle ordene er korrekte. Poengene telles ved å trekke opp glidelåsen ett hakk på sin side av spillposen. Førstemann til 10 poeng vinner. Noen runder gikk veldig fort, andre enda fortere! Men tida løp fort, og vi måtte avslutte før målstreken, med Hollender som seierherren. Absolutt et kjapt og greit tomannsspill om man liker å leke med ord.

Kvelden tok slutt, og det hadde vært en god kveld for begge parter, med kun Ubongo Duell som begge hadde spilt fra før, men som også er det mest intense spillet i Ubongo-serien.

Legg igjen en kommentar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (påkrevet) (Adressen vises aldri offentlig)

Navn (påkrevet)

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Δ

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..