Preikestolen Gamers
Norges mest aktive brettspillklubb på nett!
Lavastrømmer og backstabbing
Ferdafolket fant ut at de kunne reise en halvtime senere når spillingen fant sted hos Takras, og likevel være der kl 20. Sentralt for byasene, men ei for strandafolket. Men Rettedal skuffer aldri, og Saulius møtte beredt i tillegg. Sveinmain var tidlig ute, i håp om å være der med ferdafolket. Men de kom ikke til normaltid, og da ble det en psykisk kamp mellom Main og Takras. Novem skulle på plass, og krigen var igang.
I Novem skal man legge en brikke skjult. Den ene spilleren styrer de horisontale linjene, den andre de loddrette. Brikken viser hvilken rad eller rekke som er valgt. Begge til sammen utgjør et krysningspunkt, og det er der belønningssystem ligger. Men de er av forskjellige valører, og det blir fort en tankerekke som «han vet at jeg kommer til å velge den, derfor velger jeg denne i stedet. Men tenk om han vet at jeg tenker slik?» og så videre. Her gjelder det å lese motstanderen godt, og få de beste brikkene.
Sveinmain er ingen fremmed for psykologiske spill, og frisket til med å snappe de mest verdifulle brikkene ganske så snarlig. Takras måtte se brikke etter brikke forsvinne, mens han selv fikk noen lave poeng. Men under slummen er det alltid gull(?), og Takras fikk noen større poeng mot avslutningen. Siste trekk ble så alvorlig, at Main bare stokket sine briller og la tilfeldig. Og det ble ikke et siste trekk. Takras tok siste handling, og fikk seg en 8-er brikke. Fellingen viste Takras 30 poeng, og Main 31. Det ble bare én omgang. Ferdafolket hadde ankommet sin destinasjon og Novem leverte varene som et kjapt men interessant 2-mannsspill!
6 spillere oppfordrer til et 6-manns fillerspill før deling. Takras hadde for en stund tilbake laget seg et brettspill, nemlig Eruption. Print and play, og brukte Phenomena-komponenter for produksjonen. Pheruptionna som det ble seende ut. En vulkan har eksplodert, og lava strømmer ut fra dens topp. Øya har 6 stammer, pent fordelt rundt øya. Det handler altså om overlevelse. Jo mer lava som strømmer inn i landsbyen, jo varmere blir det. Ved 280 grader blir det nok, og spillet er over. Hver runde skal man trekke en lavabrikke. Den skal lede strømmen videre, selvfølgelig mot en av de andre spillerne. Og man får bonus for å gjøre det, nemlig spesialkort på hånd, som gir ekstra krefter. Hit the owner var motivet, og Takras måtte tidlig ta opp kampen mot lavaen. Men her er det ingen som er trygge, og plutselig hadde Skillz mange strømmer mot seg. Men hans terningmagi var sterk, og reddet seg ikke mindre enn seks ganger på rad mot lavaen. Verre ble det med Kim, som lenge hadde gått urørt. Han fikk plutselig 6 strømmer mot seg før det ble hans tur, og fikk full pott på terningene. I lavaens favør. 120 grader rett opp.
Saulius lo godt. Litt for godt. Han lå også urørt en god stund, og plutselig kom det en ny lavakilde (ref: Kim) rett ved Saulius. Han stod hardt imot, men måtte gi tapt en stund. Mye lava. Men Black Ant var helt urørt. Mange lavastrømmer mot seg, men på 0 grader fremdeles. Nå gikk det fra hit the owner til hit the leader. Sveinmain lå like foran på varmeskalaen. Om Ant ikke klarte sine kast, ville han suse forbi Sveinmain, og ikke vinne spillet. Men Saulius hadde fortsatt et trekk til å gjøre. Og han måtte redde sin landsby. Rett forbi Takras føl han, og landet på område 3 på skalaen. Der ble det lagt en siste brikke i håp om å få et regnkort. Men nei. Saulius avsluttet spillet ved å være vitne til at landsbyen brant ned.
1. Sveinmain, 2. Black Ant, 3. Skillz, 4. Kim, 5. Takras, 6. Saulius
Eruption er et ganske kjapt spill for 6 spillere, men det blir en del venting før turen sin. Spillet leder ikke an til tenkepauser, men det hendte dog likevel. Kan gjerne spilles på nytt, og med 6 spillere ble det mye kaos på brettet. Men terningen var for god mot oss, og ingen brant ned fort nok.
Da ble det splitting i gruppen. De som led mest under svikeriet fra forrige spill valgte seg favoritten Vikings. Skillz hadde ikke spilt det før, og Saulius forklarte reglene, mens Takras forklarte Rallyman for det andre bordet. Klare for ny kamp, med herlig Kramer-mekanismer i spill. Det tar litt tid før man forstår dette prishjulet, men når det er i boks, er det mye å hente. Takras prøvde seg på en økonomisk taktikk denne gangen, og hadde mange gullsmeder med hele to bonusbrikker på siden. I tillegg var det mange vikinger på toppen som beskyttet hans rike. Skillz hadde litt annnen taktikk, og lagde de fineste husene og tempelområde som ga poeng for vikinger rundt seg. Saulius satset på båtsmenn og adelsmenn, samt litt fint kapell.
Sluttellingen var spennende, og Takras fikk en god ledelse. Startspillerbudet ble på hele 21 penger, noe Saulius nesten ikke kunne begripe. Aldri før hadde han sett et så høyt bud i Vikings. Men så begynte Skillz å beregne sine, og avstanden endret seg. Saulius lå like i nærheten, og ting så lyst ut for Takras. Men Saulius hadde ikke telt sine speidere eller båtsmenn med doble poeng ennå, og føk avgårde. Dessverre var det noen ubestridte vikingskip mot ham, og det betød en del minuspoeng på skalaen. Og han hadde ikke nok fiskere, og mistet et poeng der. Så kom bonusbrikker. Kapeller og andre utvidede brikker. Da kom Saulius på en fin førsteplass med 74 poeng, og kunne igjen stå på tronen for sitt yndlingsspill. Skillz fikk en fin introduksjon, og Takras «lot» ham vinne over seg med 6 poeng over Takras’ 64.
Tide Rally skulle innfinne seg på det andre bordet, nei ikke fra Jørpeland til Tau for å rekke ferga, men i spillet Rallyman. Black ant hadde prøvd det før, men Kim og Sveinmain var førstereisgutter. Takras forklarte reglene godt og dermed var vi i gang. Litt sommer før vinterveiene åpenbarte seg. Nesten som Rally Monte Carlo. Kim ledet an, uten at det var noe fordel, så Ant, og Sveinmain til slutt. Antall terninger som resulterte i antall giringer ble kastet, samt et par gi gass terninger i tillegg. Kastingene skulle ikke føre til noen tall, men i værste fall få 3 «!» symboler på seg som førte til at en kjørte i grøfta. En kunne også kaste en og en terning, men da gikk en glipp av viktige bonussekunder. Det giret en stoppet i fikk en så et tidskort som telte i sammendraget. Detsto høyere gir desto lavere tid. Når det i tillegg var en del svinger og hopp som krevde lavere fart hørtes det vel avansert og forlokkende ut. Men, spillet viste seg å være det nærmeste en til nå har kommet tvungen yatzee. Kim kaster sine terninger, Ant husker hva Kim gjorde forrige runde og kaster sine terninger uten uhell, Sveinmain igjen husker hva Ant gjorde forrige runde og kaster sine uten uhell. Slik kjører vi dermed etterhverandre. Sveinmain og Black ant prøver å gjøre noe annerledes enn Kim, men ender stor sett opp på samme plass som han var noen runder før. Men så skjer det: Sveinmain kaster 3 «!» symboler på terningene sine. Han er i 2. gir og er heldig å får en snurring og ett minutt tidsstraff istedet for 40 sekunder som han uansett ville fått. Det var vel det eneste spennende som skjedde i spillet.
1. Kim 2. Black ant 3. Sveinmain
Rallyspill eller racingspill er noe Sveinmain er veldig svak for, men dette spillet manglet det meste for ham, bortsett fra flotte komponenter. Men det holdt ikke. Planen var å kjøre 3 løp, men vi kjørte ett, og det var ett for mye…
Black Ant var sugen på å gå hjem, men Sveinmain fant medisinen som gjorde at han ble en snau time til, nemlig St. Peterburg. Kim som er ubestridt ferjemester i dette spillet inntok arenaen med stor selvtillit, og det hele åpnet jevnt. Ant kjøpte seg opp på blå kort som erfaringsmessig gir dårlig gevinst på sikt, mens Sveinmain og Kim satset på de røde kortene. Sveinmain på poeng, mens Kim på penger. Black ant og Sveinmain kom på etterskudd på de grønne kortene og Kim ble rikere og rikere, og tjente mest i alle 3 fasene. Men hva hjelper det når det er poeng en vinner på. Sveinmain hadde kjøpt 2 pubber, mens Black ant fikk hele 17 poeng på slutten i blå fase. Han føk dermed i fra i teten, mens Kim desperat prøvde å få nok røde aristokrater til St. Petersburgs slutt-telling med økte poeng for de røde kortene. Men Kim rakk aldri og få nok kort til tross for en enorm kapital, og endte sist, mens Ant fant en ny vei til suksess i dette flotte spillet, de blå kortene. 1. Black Ant 84, 2. Sveinmain 75, 3. Kim 72
St. Petersburg er et fantastisk spill som alltid er en fryd å spille. Tror det er kombinasjonen dybde og spilletid som er helt optimal. Raskt og dypt, samt mange veier til rom, så også denne gangen:-)
Skillz fikk mobbet Kim for tapet i hans favorittspill St. Petersburg. Mulig det ble en blodhevn på ferga, hvem vet… Kanskje en hel uke til neste gang?!? En vet aldri når det blir spontanspilling i PG.
Preikestolen Gamers 
Hva?!? Mener du at min kommentar «Neimen, TAPTE du?!?» ikke framstod som 100% ektefølt og var fylt med geniun overraskelse??? 😉 Stemningen var rett og slett legendarisk under «Pheruptionna». 🙂 Det er lenge siden jeg har ledd så godt og mye rundt et spillbord!
Vi hadde en fergetur tilbake til byen med en runde «St.Petersburg». Skillz kom ikke veldig heldig ut ;-)….og holdt på å ryke på «pitch Car» regelen, der man ryker ut hvis man blir innhentet med en runde. 🙂
Godt at Kim klarte å redde æren via ferjeturen da. Men som jeg skjønner det, så er ikke det noe nytt 😉
Flott stemning rundt Pheruptiona ja, gøy med svik og trange kart.
Stemningsskapende spill trenger ikke nødvendigvis være sinnsykt gode, bare de er morsomme. Eruption var skikkelig stemningsskapende, og hadde en ikke hatt den kortregelen at en kunne spille ut inntrekte kort, så hadde det vært enda bedre og scoret mye høyere.
Godt Skillz lot Kim få vinne St. Petersburg på ferga hjem. Selvtilliten var så som så etter sisteplassen i Takras arena med dertil bortforklaringer i etterkant;-)
Men Kim vant tvungen Rallyatzee, den skal han ha:-)
Ja, jeg tar ansvaret mitt seriøst i forhold til å sørge for at moralen holder seg oppe i Fredsalliansen. Skal til og med vurdere å gi kim en revansj i Napoleons Triumph om det kommer en ny knekk på mandag.. 😉
Her var det mye omtanke å spore…….takk for blomstene!
😀 😀 😀