Preikestolen Gamers

Siste mandag før julaften ble det spesialinvitasjon hvorpå det ble oppfordret å ta med seg snacks. Og ikke snacks i form av kjappe spill, men ost eller kjeks til vinølsmaking. En øl du ikke får i butikken, med hele 19% godsaker og en spesiell smak. Viktigere ble jo tilbehøret, med en myriade av valgmuligheter. De som ikke kjørte i kveld fikk mesket i seg mange gode smaker i kveld. Men tiden strakk seg til, og det gikk over til hovedretten: brettspill!

Når øl gis ut gratis er det klart et godt oppmøte, med 10 mannssterke spillystne, og det åpner for 5 på hvert bord. Carson City er en rett som stadig finner veien til bordet, og med 5 spisere skal det vise seg å være trangt om plassen og kamp de gode bitene. Kartet er plutselig mye mindre, og handlingsstigen oppfordrer virkelig til duell. Skillz fikk en hard innføring i dette spillet, og tok første runde med 3 tapte dueller av 3 mulige handlinger. Handlingslammet, kan man også kalle det. Resten av spillet skulle han være sikker på å vinne dueller, og tok sheriffen og sikret seg 3 ekstra pistoler hver runde. Ingen skulle messe med Skillz. Utenom Saulius, Takras, Sveinmain og Kim, selvsagt. Det vil si: alle! Skillz skulle likevel finne ut at det å ha mange pistoler og i tillegg flaks med terning er en gunstig greie. Sveinmain hadde spilt dette før, og visste nøyaktig hvilken strategi han skulle bruke. Men når alle er klar over dette, får han ikke lov uten kamp. Kulene fyker og cowboyene faller. Heldigvis er det slik at når man taper en duell, får man en ekstra handling neste runde. En flott måte for de som ligger bak til å innhente seg på.

Men det store kartet ble definitivt lite når hele fem klaner med cowboyer skulle gjøre sitt inntog på skjøtene. Ogsåmher ble det kuler og krutt, og selvsagt penger til banken. Banken ble stående uten å bli ranet gjennom hele spillet, til glede for dens eier, men det var ingen attraktiv bank. Men det ble liten tvil om hvem som ble seierherren, det var størst tvil om hvem som ble taperen av Takras og Skillz, for her lå det jevnt. Kim fikk beholde en drøss med penger gjennom siste etappe som han kunne bruke til sluttscoring, og Main hadde mange sterke områder. Saulius var ofte like tøff som Skillz med mange pistoler og vant derfor mange dueller. Ville en slik offensiv taktikk slå til?

Carson City er et av de beste western-spillene som er på markedet i dag. Kanskje det er for lite av dem ute? Deadwood strakk ikke helt til, men det var mye kjappere. Cavum er ikke mye western, her handler de om minegraving. Kommer det noensinne en utfordrer til Carson City?

Etter en liten gjennomgang av det beskjedne utvalget av spill hjemme hos Black ant falt valget denne gang på spillet Small World. Som navnet indikerer blir det fort trangt på kontinentet spesielt når en er hele 5 spillere, og de enkelte rasene må kjapt kjempe om plassen før de desimeres og erstattes av andre mer fremadstormende raser. Mye av spillet går ut på å velge rett kombinasjon av raser og spesialegenskaper samt å time når en skal forlate en rase og heller velge en ny. Black ant startet ballet ved å velge en rase som kunne spre seg tynt samtidig som at hvis de befestet seg i fjellene skulle det mye til for å bli kvitt dem. Ut fra dette gikk de andre for andre deler av brettet som var lettere å innta. Det ble bygget territorialsperrer, påtvungne fredsavtaler og beskyttelse mot krig. Ingen gikk imot Black ant, noe som gjorde at han kjapt forlot sin rase og valgte en ny. Plutselig tok hans nye rase og forhekset motstandere slik at de tok over personligheten til de og rasen ble stor. Dette førte til at alle angrep hans trollmenn og rasen ble fort veeeeeldig tynn. Imidlertid var det slik at hans opprinnelige rase fremdeles fikk stå uberørt og sanke poeng etter poeng. Det rare var da at alle de andre kjempet mot hverandre og skiftet ut raser i samme takt bortsett fra ant som skiftet først og så sto løpet helt ut med samme mannskap. Peter hadde dog en god plan og skiftet litt mer enn de andre og lyktes tilsynelatende godt med det. Metallurgen og Corporalen kriget jevnt og trutt mot alle og rasene deres ble i tur og orden sakte redusert til en skygge av sin tidligere storhet. Hollender derimot hadde et jevnt grep og scoret dobbelt i mange området. Timing er viktig, også ift hvor mange runder spillet varer. Ant satset på å akkurat klare å beholde ledelsen til mål hvilken han med et nødskrik klarte. Hollender var hakk i hel og med en runde til hadde han vunnet klart. Peter hadde en god plan men det kom likevel ikke så mye poeng ut av den når det kom til stykket. Ant trakk til slutt det lengste strået med 88 poeng mens Hollender endte noen fattige poeng bak. Resten plasserte seg i hovedfeltet og var skjønt enige i at spillet – med 5 spillere, fortjente det navnet det hadde gitt seg selv.

Takras gikk hjem passe fornøyd med innsatsen etter mange tapte dueller i Carson City, mens vi andre cowboyene tok turen til Einfach Tierish, et auksjonsspill av Reiner Knizia. Skillz fikk en kjapp innføring i reglene, så var vi i gang. Det ene budet overbød det andre og skillz hadde noen smarte inntrekk med de negative auksjonene, hvor alle byr for å ikke trekke inn kort, og den som trekker seg får kortet og slipper å betale, mens de andre selvsagt må betale dyrt. Saulius toppet det hele med å ikke ha vekslepenger og måtte ut med hele 10 over bydd beløp, og lå derfor dårlig an. En vet aldri når spillet slutter, da det slutter automatisk når det 4. kortet kommer opp, og med 3 kort igjen kom nok et svart kort som betyr negativ auksjon. Skillz byr 15, Sveinmain regner kjapt ut at han må by 16 hvis han skal ha noen sjanse på seier, mens Kim tar inntrekket og Saulius puster lettet ut da han slapp å betale i det hele tatt. Så kommer Knizias spesialregel: Den med minst penger får sisteplass uansett. Pengene blir offentliggjort og Sveinmain hadde minst(igjen i dette spillet), og Saulius kan fortjent heve hendende over hodet som en verdig vinner.

1. Saulius 2. Skillz 3. Kim 4. Sveinmain

Einfach er et utrolig stemmingsskapende spill, med kjappe brutale auksjoner og spenning til siste slutt. Ingen ønsker å sitte igjen med minst penger, mens alle ønsker mest mulig poeng. En umulig kobling, men som i lotto, er det alltid en som vil klare det…

Ost og Øl var ikke nok denne kvelden så kake fristet som dessert, derfor kom Sahne på bordet som siste spill ut. Her skal en dele 5 kaler på antall spillere, ulempen er at det er 11 kakestykker og den som deler får velge sist. De 2 første kakene gikk som vanlig temmelig greit av gårde, men så begynner delingen å bli vanskeligere og mer taktisk for hver gang. Sveinmain fikk den æren av å dele det siste kakestykket, og da både Kim og Saulius begge måtte ha sjokoladekake for å få 11 viktige poeng, delte han likegodt kaken i et stykke på 1, et på 2, et på 3 og et på 5 stykker. Saulius og Kim som fikk velge som en og to tok dermed de to minste stykkene for å sikre sin sjokolade til stor glede for Skillz og Sveinmain. Etter litt fintelling ble det Skillz som gikk av med seieren denne gangen. 1. Skillz 32, 2. Kim 30, 3. Sveinmain 28 4. Saulius 19

Sahne er også et veldig kjekt og raskt spill, som tok 15 minutter denne gangen og er en perfekt forrett, eller dessert til en god spillkveld. Genialt med at den som deler skal velge sist, og oppdelingen med 11 kakestykker gjør at det blir mange brutale valg. Skal jeg samle på kaken, eller skal jeg spise den…

MOW! ble også spilt, men uten referat. Fluemannen for kuene finner du til venstre.

Byassene Kim og Skillz strøk på dør og kunne sikkert igjen glede seg over 40 minutters fergespilling på sin ferd mot Stavanger, mens vi andre kunne fornøyd vandre ut i vinternatten med et ønske om god jul og harde pakker under juletreet:-)