
Nå var det så lenge siden, og han klødde virkelig i fingrene etter å prøve spill med PG igjen. Hollender inviterte derfor til sin spillarena Holland House og hadde gjort klart PGs største bord. Tradisjonelt kom PG-pendler Skillz som første mann. Like etter kom Peter og sammen med Hollender satte i gang med det taktiske spillet Genialt Spezial. Peter hadde spilt dette før og var forbestemt å ikke la Hollender vinne igjen. Han fikk Skillz med på laget og sammen fikk de bygge kjeder mellom store tårn, som gir bonuspoeng, mens Hollender fikk til stadighet blokkader på sin vei. Peter og Skillz hadde et utmerket samarbeid, helt til Peter oppdaget at Skillz kom seirende ut. men Peter var fornøyd med en god annenplass.
1. Skillz 15 (17), 2 Peter 15 (15) 3. Hollender 12

Flere hadde kommet og startet med Tiki Topple. Main forklarte reglene i dette enkle spillet. De rakk bare en runde, men det var kanskje også nok for ellers ville Sveinmain havnet utfor scoresporet. Å være sistemann med Tiki Wiki-kortet på hånd, mens alle dine brikker ligger øverst, er en gullhånd. Sveinmian viste dette og viste andre hvordan dette skal spilles. Flere runder ble det ikke, slik at Main tok sin første seier i kveld.
1. Sveinmain 16 (full pott) 2. Kaoleena 5 3. Håkon/Saulius 0

Hollender hadde forberedt Heads of States. Halve bordet ble dekket med det store brettet, og sammen med Peter, Saulius og Skillz satte de opp brikkene, sorterte adelsmenn og prøvde å få oversikt over det hele. Hollender forklarte reglene og alle muligheter man får til å score poeng. I prinsippet er det majoritetsspill hvor spillere setter ut sine adelsmenn i senmiddelalderen-Europa. Disse adelsmenn kan score initielle poeng og gi poeng når en epoke er omme. Underveis kan man også få poeng for å ha adelsmenn i alle regioner i ett land, og få poeng når man har adelsmenn i alle 7 klasser. Man skal samle kort for de rette adelsmenn-kombinasjoner. Hollender satte raskt ut to baroner i Frankrike, slik at spillet var i gang. Frankrike gir mest seierspoeng for majoriteten, men også minst for den andre plassen der. 1589 var et rolig år. Alle satte ut sine adelsmenn, fikk poeng og det ble ikke store forskjeller. Men med færre ledige plasser på brettet, ble det tid for å drepe noen.


Peter startet dette sirkuset, men hans attentat på Hollender mislyktes. Han trakk Hollenders brikke fra posen, men alltid skarpe Saulius så at Peter hadde lagt bare en egen brikke i posen, slik at prosedyren fikk en restart. Denne gangen ble Hollenders adelsmann i Tyskland drept og raskt etterfulgt av Peters baron. Tonen var satt, for nå skulle lederen tas. Det gode samarbeidet mellom Peter og Skillz i Genial Spezial blomstret opp igjen. Hit-the-leader ble omdøpt til hit-Hollender! Av og til måtte man ta en annen, siden man ikke kunne erstatte Hollenders adelsmenn og da hørte vi lett «beklager Saulius, men jeg kan ikke gjøre noe annet, så derfor er jeg nødt til å ta deg».
Heads of State gir lett venner og fiender! Hollender ble i det andre epoke fordrevet fra Frankrike, men klarte likevel å få regionspoeng i både Frankrike og Tyskland. Skillz hadde kommet sterkt tilbake. Hollender prøvde å påpeke at Skillz ledet nå, men Skillz parerte dette med at Hollenders poengmarkør lå øverst, slik at Hollender fortsatt ledet. Peter støttet dette raskt og klarte ikke å endre fokuset. Saulius hadde nå kontroll i Frankrike, mens Skillz hadde både England og Spania. Det siste epoke ble mange adelsmenn drept og lukrative plasser ble inntatt av andre sine. Likevel var Hollender fortsatt bytte for Peter-Skillz-kombinasjonen. Noe irritert prøvde Hollender å hjelpe Peter til å tenke fortere, som førte til at andre heller ikke lenger var trygg for tsaren fra Sverige.


Spillet nærmet seg slutten og usikkerheten når spillet ville ta slutt var merkbart. Alle forsøkte å få det beste ut av handlingene sine. Noen adelsmenn ble drept, men ikke erstattet. Hollender hadde klart å få tilbake Frankrike, men også mistet sine poeng i Tyskland. Skillz kom stadig nærmere, mens Peter og Saulius så seg nødt til å fokusere på bronse denne gangen. Da alle poengene på brettet var telt, fulgte bonusen for flest kort i hver adelsklasse. Hollender hadde majoritet i de to laveste klassene og fikk så 10 poeng. Deretter var det nokså likt mellom de andre. Skillz håpte på 12 poeng for prinsen og vinne det hele, men Saulius hadde ett kort mer enn ham. Peter fikk 16 poeng for flest konger og passerte så Saulius. Etter 2,5 ytime (inkludert en lang regelforklaring) kunne Hollender puste lettet ut. Det er ganske intenst å måtte forsvare seg så lenge, samt å ikke miste fokuset på ta poeng. Alle var enige at Heads of State innfridde. Tross lang spilletid var det mye intensitet og variasjon i spillet. Masse interaksjon!
1. Hollender 90 2. Skillz 83 3. Peter 74 4. Saulius 68
Skillz forlot nesten tradisjonelt spillarenaen i full fart og med Takras på slep, for å rekke båten sin.
Omsider så var på det andre bordet, og før Heads of State ble valgt, stod kampen mellom mange gode retter, og ikke alle visste helt hva de var sultne på. Men valget kom etter hvert, og Galapagos skulle få en ny sjanse etter lang tids dvale. Sveinmain var kokken denne gang og gikk gjennom menyen. Det var mange detaljer og ting som måtte gjøres i rekkefølge, og et ekstremt lite intuitivt brett med dårlig illustrerte kort på siden var ikke til hjelp. «Skal vi gå gjennom menyen én gang til?» ble brukt flere ganger her, da selv kokken hadde problemer med enkelte deler av retten.
Men så kom den runden da du ikke hadde et eneste kort i den retningen som ble stemt over. Da kan du stå over hele runden, det er absolutt ingen ting du kan gjøre. Det fikk Takras oppleve, og han benyttet anledningen til å ta noen ekstra bilder. Heldigvis skjedde dette bare én gang, og ingen sure miner.


Sveinmain stemte mange ganger på å gå Nord, men det var det ingen andre som ville. Igjen og igjen la han ut alle pengene sine, men ble altså nedstemt. Likevel hadde han nok av andre farger å legge ut, også når det gikk feil retning. Endelig fikk han lov til å reise nord, og det var aller siste runde! Han slang ut hele 5 kort med … skip! Det tillater ikke til mange handlinger, og han sanket inn sine siste poeng ved å få inn et par seler ekstra for poengenes skyld alene. Takras hadde også mange blå kort i siste runde, men fikk ikke stilt ut da det han hadde foran seg var identisk med det han hadde lov til å kjøpe denne runden. Kaoleena satset på å ligge bakerst på poengstigen hele veien, men den taktikken virket ikke. Metallurgen valgte å ikke gjøre for mange handlinger hver runde, og solgte ofte kort mot $100. Det gjorde susen, og han fikk en del poeng på den måten. 1.Sveinmain 36, 2. Metallurgen 32, 3. Takras 28 4. Karoleena 20.
Galapagos var et interessant spill med tanke på mekanismen. Det var relativt kjapt, men utseendet trekker ned opplevelsen ganske betraktelig. Det burde nok spilles en gang til når reglene sitter, så kan man se forbi manglene i utseendet som var ganske viktig for å forstå handlingskortene og skalaene.


Metallurgen gikk hjem og de andre var ahead of the states så derfor dro vi opp i lufta og spilte Airships eller Giganten der Lufte som det heter på tysk. Her starter alle med en hvit terning hver, så skal en kaste terningen som oppfyller nye kort som igjen gir deg flere hvite terninger. Hvite terninger kan gi røde og svarte terninger som gir høyere score som igjen kan gi deg gode seierspoeng. Altså et terningbyggespill. Alt fløt veldig bra til plutselig ingen ville profitere på å ta inn nye kort da de var ubrukelige. Funkenschlag ble nevnt uten sammenligning forøvrig, men noen måtte ofre seg for spillet og få det videre uten å nevne navn(hmm..). Så fikk spillet flyten igjen og Kaoleena tok det siste kortet i en av de 4 poengbunkene som åpnet for de siste 4 luftskipene. Sveinmain tok det minste, Karoleena fant i regelboka på tysk/nederlandsk at de kunne tas i valgfri rekkefølge og tok selvsagt den største, og den nest største. Takras prøvde å få med Sveinmain på et komplott mot Kaoleena så ikke topp-luftskipene gav full pott, men ble øyeblikkelig dolket i ryggen av Sveinmain da han avsluttet spillet med det 4. og siste luftskipet på toppen.
1. Main 23 2. Kaoleena 19 3. Takras 13
Airships er vel et av de bedre terningspillene. Tror vi var litt uheldig med kortrekkefølgen slik at spillet stoppet opp. Ellers har spillet en god dramaturgi med stadig økning i terninger, nye terningfarger som gir høyere score slik at en til slutt har sjanse ti å kapre Hindenburg som krever 20 prikker på terningene og hele 8 poeng.
Flere gikk hjem men de 4 som ikke skulle rekke noe annet enn jobben neste dag tok en runde Circus Maximus
. I dette spillet skal vi kjøpe billetter til de store arrangementene i Romeriket, og selge billettene til gjestene som ankommer de ulike arenaene. Alle har 8 like kort med tallene fra 1-8, og de skal en gjøre mest mulig fornuftig med selvsagt i dette auksjonsspillet. Den som byr høyest får velge først, og ved likehet den som bød først. Først er det 5 privilegier, så var det 8 billetter som skulle fordeles, så var det gjester i de 3 ulike arenaene, men selvsagt med en mindre gjest enn hva som finnes av billetter så var det poengscoring. Dette ble gjentatt x3 før vinneren kunne kåres. Mange tette dueller og mye psykologi preget dette spillet. Unyttig å kun ha billetter og ingen kjøpere, da ble det dårlig butikk. Peter satset hardt på privilegier, mens vi andre satset på å få solgt bilettene sine til de som betalte mest. Det ble en meget tett slutt-telling men Sveinmain kapret det lengste strået, og ble ubeseiret denne kvelden!
1.Main 48 2. Saulius 47 3.Hollender 43 4. Peter 27
Cirkus Maximus ble godt mottatt av de fleste rundt bordet, og gav tette dueller og mye interraksjon. En hyggelig kveld var over, og kanskje ble det siste PG-kveld før påske, hvem vet… Uansett til alle dere der ute, GOD PÅSKE!!!!
Det føles så lenge siden. Men det er bare såvidt gått en måned. Likevel er MidWinter 5 langt unna, og det er mye lengre til MidWinter 6. Men det gjør ikke noe, her kan du nemlig få med deg en del av stemningen og opplevelsen vi hadde. MidWinter er som kjent et åpent arrangement som tilbyr gamere, familier og barn til å komme og spille morsomme og utfordrende spill. Her går det i det vide og brede når det gjelder vanskelighetsgrad og spilletid.
Hvis du vil ha litt skriftlig og fyldigere informasjon kan du jo sjekke Sveinmains liste over dag 2, dag 3 og den siste dagen, eller min egen rapport fra langhelga.
Det har vært litt problemer med at videoen stopper opp. Hvis den gjør det, se den direkte hos Youtube.
Dette er et spill alle burde ha kjennskap til. Det er ikke veldig gammelt, men har allerede kommet ut med flere utvidelser og andre utgaver. Og lett tilgjengelig, ikke minst! Days of Wonder, som står bak spillet har hart det tilgjengelig på nett helt gratis i en prøveperiode, og for en engangssum kan du spille så mye du vil. Dette var veldig godt gjennomført, og det var veldig enkelt å finne motstandere. Plutselig dukket det opp på iPaden, og forventningene var store. Endelig slapp jeg ha en PC for å spille det online.

Når du starter opp spillet så er det en flott meny som viser seg, sammen med flott musikk som setter deg i den rette sinnstemningen. Jeg spiller helst med musikk og lyder, for det passer så godt inn og effektene er gode. Det er altså en fryd for øyet og estetisk godt. Tommel opp til Days of Wonder som virkelig ikke liker å gjøre ting halvhjertet.


Som basispakke så får du tilgang til vanlig Ticket to Ride. For noen kroner ekstra kan du kjøpe alle utvidelsene til USA-kartet, eller du kan investere i Europa- og Sveits-utvidelsen. Tviler ikke på at vi kommer til å se andre utvidelser etter hvert, for dette har vist seg å være svært populært på nettet.Og det er noe av det fine med det, det er lett å finne motspillere, fordi dette kobles opp mot datavarianten av spillet. Du kan altså spille mot de som ikke har iPad. Og selvsagt kan du spille rundt bordet ved å sende iPaden frem og tilbake, eller spille mot dataen.
Det er lett å spille på nett. Du velger et kart du ønsker å spillere, antall spillere og trykker start. Da blir du sendt til en lobby hvor du kan se dine motspillere etter hvert som de dukker opp. Og her kan du vente en stund avhengig av hvilket kart du velger. Sveits, for eksempel, har ikke så mange spillere. Big Cities og Mega derimot, der finner du fort motspillere. Dette er det minst gode med hele spillet. Det burde cært en enklere måte å se tilgjengelige spill på. Eksempelvis se spill først, og velge kart deretter ut fra tilgjengelige spill. Det samme problemet er på Xbox, her må du først velge kart, så finne motspillere. Men det er vanligvis kjapt på USA-kartene.
Men så kommer vi til selve kjernen i appen, nemlig spillet i seg selv. Her får du en fin oversikt over hele kartet med flott grafikk på både kartet og menyene rundt. Alt du trenger å vite er opplyst for kjapp oversikt, og du får gode påminnelser på når det er din tur. Aller først skal du velge destinasjonskort. Dette gjør alle samtidig, og spillet begynner så snart alle har valgt. Her skjer alt i sanntid, så du kan ikke ta ett trekk og så gå fra iPaden en stund. Da vil de andre vente på deg, og etter hvert blir du erstattet med en robot i spillet. Heldigvis går det kort tid før det er din tur igjen, vanligvis under et minutt.
På toppen finner vi alle spillerne, hvor mange kort de har, hvor mange destinasjonskort de har trukket og hvor mange vogner som gjenstår. På høyre side ligger tilgjengelige vognkort på rekke, med en trekkbunke underst. Under der igjen ligger trekkbunken for nye destinasjoner, og du må bekrefte etter du har trykket her, i tilfelle du bommet, siden dette er potensielle minuspoeng. Nederst finner du dine egne kort og egne opplysninger. Trykk på destinasjonskortene dine for å lett se hvilke byer kortet gjelder for. I tillegg er alle byene dine lyst opp med grønn farge så du enkelt kan se hvilke byer du må fokusere på.



Days of Wonder har gjort sitt ytterste for å gjøre dette spillet så pent som mulig, og ikke minst kjapt og enkelt å bruke. Det jeg savner er jo muligheten for å spille turbasert, eller «asynkront» som det så fint heter. På iPhone-versjonen kan du gjøre nettopp det, og ta et trekk i ny og ne akkurat som det passer deg. Når de andre er ferdig med turen sin, så får du en liten notis om det (om du har valgt det) og du kan gjøre ditt trekk. Nå eller senere. iPhone-versjonen snakker riktignok ikke med online-utgaven av spillet, så du kan ikke spille sammen med en som bruker PC eller iPad. Og det er jo tross alt mobilen man har med seg på tur uansett. iPaden setter man seg ned med og kjører et spill. Det tar som regel ikke mer enn 15-20 minutt for et spill med 3 spillere.



Jeg er meget fornøyd med spillet. Ticket to Ride er jo et artig spill å ha, og det fungerer også fint om man sender iPaden frem og tilbake i såkalt hotseat-modus. Når du er ferdig med turen din, skjules kortene dine, og neste spillers portrett dukker opp så du ikke kan se deres kort.
Musikken og lydene er som nevnt gode, men det spørs hvor lenge du orker å sitte å høre på tuting og lett pianomusikk som fra tatt fra saloonen i en westernfilm. Jeg har ikke noe problem med det når jeg har litt dødtid og ikke sjenerer noen med lyd. Siden spillet ikke kommer med alle brettene er det slettes ikke dyrt å anskaffe seg. Utvidelsene kan du ta etter hvert, eller bare la være. Det er gratis å spille etter du har kjøpt det, det er ingen månedsavgifter.

Sveinmain hadde vært ute og hentet inn en brettspill-nyhet og inviterte 3 stk. for testspilling denne fredagen, som også ble sesongåpningen i Grotten 2012. Grotten er som navnet sier ikke verdens varmeste plass, men denne kvelden var det plussgrader både inne og ute og dermed fullt mulig å spille uten å fryse beina av seg. Pift og Black ant kom først og dermed tok vi en runde Packeis am pol mens vi ventet på at Vegard skulle ankomme. Dermed var kampen om fisk og ikke minst isflakene igang. Black ant ble nesten innparkert til å begynne med men klarte på mesterlig vis å komme seg ut av knipa. Han og Pift kjempet om de samme områdene, mens Sveinmain dermed kunne sikre seg et mega-isflak med mye god fisk og dermed en god seier. 1. Sveinmain 40 2. Pift 32 3. Black ant 31.
Packeis er som alltid en suksess, kjapt, enkelt og med harde valg hele veien til sydpolen:-)

Vegard hadde ankommet og dermed var det klart for Sveinmains nyvinning Casa Grande. I Casa Grande flytter en seg rundet et brett hvor en må sette ut en byggekloss hver gang en flytter seg. En kan også bygge en plattform etter spesielle regler og score poeng for denne. Poeng= Størrelsen på plattformen x etasje den bygges. Ekstraflytt kan opparbeides ved at andre bygger på dine plattformer, men får du 9 eller mer får du istedet 9 penger og står uten mulighet til å flytte annet enn det terningen viser i neste trekk. Det ble mye lav og tett bygging i dette spillet men etterhvert løftet Casaen seg fra bakken og det ble også mer taktisk bygging. Spillet utartet seg slik: Kast terning – flytt – ta noen ekstraflytt alt ettersom – plasser byggestein og evt. bygg plattform. Ikke de store taktiske utfordringene altså, men etterhvert ble det en del ødelegging for hverandre og en del taktisk klosseplassering for å hindre motspilleren å få poeng, eller rett og slett bygge over motspillerens byggekloss – meget effektivt! Ant lå an til 5×5 poeng i 5. etg på slutten, men Sveinmain og Vegard forhindret elegant dette før det ble telling. Vegard hadde vært den desidert beste byggeren med hele 89 poeng. Ant hadde 80, Sveinmain 70 mens Pift endte på 44.
Casa Grande var en behagelig spill-opplevelse, og falt godt i smak hos u.t. De andre var mer avmålt, men Sveinmain vil nok lure flere til å teste ut Casa Grande, så flere referater om spillet vil garantert komme:-) Et vakkert og behagelig spill, men håper spilletiden går ned, da en time+ er litt i lengste laget for et slikt spill!

Som en avslutter tok vi en tur til Solkongens slott og Louis XIV. Her gjelder det å inynde seg med hoffet til Solkongen for å få mest mulig innflytelse i form av skjold som gir 1 poeng og oppdragskort som gir 5 poeng pr. kort. Eneste aberet med Louis er et reglene er litt krøkkete og ingen husker alle fra gang til gang, så litt tid tar det før det hele sitter. Det fikk Sveinmain erfare da han gikk for privilegier men da han kikket på kortene sine så var det helt andre han hadde behov for. Men han ble reddet av gong-gongen, og fikk inn noen oppdrag likevel i 1. av i alt 4 runde spillet består av. Det er hele veien en kamp om innflytelsen hos hoffet, hvor en plasserer ut brikker på 12 ulike geistlige, men som regel kun premie til den første, derfor mye interraksjon i dette spillet. Black ant tok en Sveinmain spesial og fortalte alle at han var svak og at Vegard heller måtte ødelegge for de andre. Trikset virker fortsatt og Black ant som dog hadde fått en litt svak start var plutselig i tet! Pift som ikke hadde spilt spillet før hang godt med til førstereisgutt å være og før siste runde var det hele meget jevnt. Ant fikk mest innflytelse hos hoffet til Louis XIV i siste runde og vant med 48 poeng foran Vegard på 43, Sveinmain på 38 og Pift på 28.
Louis falt godt i smak hos alle, og er et meget godt og lettlikt 2 timers-spill!!!
En kjekk fredagskveld var over, med god stemning og musikk av Prima Vera. Det ser ut som om Mars måned blir en av de mest tettspilte i PGs historie til nå, og ennå er det flere dager igjen…
Hele 6 spillere møtte opp denne regnfulle dagen. Takras hadde annonsert at han ble litt sen, så da begynte de 5 andre på et spill hver. Black Ant og Skillz var allerede i gang med Dominion, men på øyeblikket ferdig, mens Peter, Saulius og Sveinmain nettopp hadde begynt med Gulliotine. Takras hadde fått tak i The Resistance, et spill fra 5-10 spillere. Her skal motstandsbevegelsen sabotere mot gjeldende regjering, men regjeringa har noen agenter som er planet blant motstanderne.


Agentene vet om hverandre, de andre vet kun om seg selv. Hvem kan de stole på? Startspilleren må velge ut et lag som skal utføre et oppdrag mot regjeringen. Men en av disse kan være en agent, og det holder med at én saboterer for at oppdraget går i vasken. Og kanskje velger agenten å ikke sabotere riktig ennå, for å utgi seg som en motstander? Spillet åpner for mye diskusjon og debatt, og det er viktig å se på reaksjonene til motspillerne og finne ut hvem som er hvem. Etter 5 runder så har en av sidene hatt 3 seire, og førstemann til 3 vinner.
Første runde var spennende, og alle trodde Sveinmain var en av synderne. Han ble ikke valgt i det fjerde og meget kritiske øyeblikket, men likevel gikk det galt. Skillz hadde holdt seg skjult helt fra begynnelsen, og ingen mistenkte ham. Det ble en storartet avslutning, og motstanderne krevde revansje. Derfor ble det spilt en ny runde! Andre runde var enda enklere for agentene Peter og Black Ant. Etter fjerde runde var det over og ut, med bare én blå markør på oppdragsoversikten.



Med 6 spillere var det bare ett spill som kom i tankene, nemlig Funkenschlag. Men med veto fra både Sveinmain og Takras så ble det delt opp i to bord. Funkenschlag ble ikke overraskende valgt av Saulous, Black Ant og Peter. Sveinmain, Skillz og Takras fant frem Dungeon Lords. Forrige gang var det 4-5 handouts til hver spillet på grunn av tyske kort, men Takras hadde fått byttet disse med en felles brettspillentusiast i Tyskland. Nå var det bare engelsk moro. Komponentene og utseende er av ypperste klasse, så utseendet kan man ikke si mye på. Reglene ble forklart, og det var relativt enkelt da Sveinmain hadde spilt dette tidligere. Med tre spillere så blir den fjerde fargen en spiller med tilfeldige kort for å fylle ut plassene på brettet.

Skillz hadde spilt dette bare noen dager tidligere, og reglene satt godt. Men det var noen regler som ikke var helt i boks, og noe forvirring var det underveis. Dungeon Lords er et meget kompleks spill med mye motstand, men det gir en god mestringsfølelse om man i det hele tatt klarer noe som helst. Skillz satset på en del feller, noe Sveinmain prøvde å klare seg helt uten. I første omgang ble det et jordskjelv, og Skillz satt igjen med kun én tile fra begynnelsen. Han ble tvunget til å grave ut videre for å ikke få mindre helter i grotten sin. Sveinmain slet i kampene da han ikke hadde nok monstre til å slå ut fiendene. Takras satset hele veien på å være snillest, og sikret seg akkurat de heltene han ville ha. Det var god fremgang med hans helter, og ingen kamper varte i 4 runder. Skillz fikk også inn en del, og Sveinmain måtte la en helt gå bort etter siste omgang.

Sluttellingen er spennende, da det ofte går opp og ned på skalaen. Alle får godkjent «Dungeon License» om man ikke får minuspoeng. Men vinneren er selvsagt den som har flest plusspoeng, og det er ofte at titlene for prestasjoner er det som betyr noe.


Funkerne var fremdeles i gang med sitt spill, og det gikk mot ferjetider for Skillz. Ascension ble nesten plukket opp, men siden Sveinmain ikke helt husket reglene, droppet vi det for et enklere spill, nemlig Blokus Trigon. Noen regelspørsmål dukket opp underveis som ikke stod på esken, og manualen var selvsagt ikke i esken, så da fant vi på våre egne regler! Spillet er enkelt: bare å plassere ut brikker så lenge man kan, og bli først ferdig med å bli tom. Takras hadde ikke helt kontrollen på dette, men Sveinmain og Skillz kjempet en hard kamp. Takras måtte gi seg med hele 6 brikker igjen foran seg, mens Skillz fikk ut alle sine, og Sveinmain bare et par igjen.
I mellomtida hadde Funkerne gått gjennom nok en flott runde med sentralkjøp og strømlevering. Saulius slo til som den beste i kveld, og Peter og Black Ant måtte bøye seg i støvet for mesteren fra Litauen.
Det blir stadig mer populært å lage brettspill for mobile enheter for tiden, spesielt for iPad. Og med så mange overføringer så er det garantert noen av dem som er kjapt og stygt utført. Jeg prøver de fleste, og finner ut om dette er verd pengene dine.

Dette er et spill vi holder kjært i PG, nemlig Packeis am Pol. Eller som det heter på engelsk: Hey, that’s my fish!. Fantasy Flight står selv som produsent for denne utgivelsen, og den har altså kommet som en universal app, som betyr at samme versjon fungerer på både iPad og iPhone, du trenger ikke kjøpe det to ganger.
Det første man merker seg er den barnevennlige fremtoningen til spillet. Pingenene er smilende skapninger med skjerf og lue, altså meget menneskeliggjorte. Menyen er meget spartansk, og innstillinger er for å kunne skru av og på lyden. Du kan kjapt lære deg reglene for dette spillet ved hjelp av 6 godt illustrerte bilder, som du kan se her. Til slutt er det knappen for selve spillet, og det er jo det dette handler om. Hvordan fungerer det? Først kan du jo sjekke ut min videoomtale av det fysiske brettspillet, da får du litt innsikt om hvordan det fungerte originalt.
Oppsettet er enkelt. Velg antall spillere, og velg om du vil ha med datamaskiner. Du kan faktisk sitte å se på datamaskinen slåss mot seg selv, og du trenger ikke delta. Det er dessverre ingen mulighet for å spille dette på nett. Det har blitt et slags must i det siste, da de fleste er på farten og kanskje bare vil gjøre et lite trekk her og der. Du får nøye deg med å sende mobilen mellom hverandre eller spille mot dataen.
Dataen er ikke spesielt utfordrende. Jeg spiller dette alltid på hard, og selv da er det ikke veldig vanskelig, men mye enklere enn easy. Jeg har ikke fulgt med på om datamaskinen setter seg opp i et mønster eller ikke, jeg bare gjør som jeg pleier, og det fungerer som regel godt. Det er kanskje litt enklere når alle brikkene du har lov til å flytte til lyser opp.
Som du ser på bildet så er det veldig lett å få oversikten. Fargene er sterke og gode, og det er lett å skille mellom brikkene. I tillegg så får du se en sterk rødfarge på de brikkene du har lov til å flytte til, og du kan se alle pingvinenes flyttemuligheter samtidig. Med få pingviner er dette lett. Utseendet er som sagt meget barnevennlig, og kan kanskje komme litt i veien for hvor flott dette spillet egentlig er. Jeg syns litt av sjarmen har forsvunnet fra det fysiske brettspillet til denne utgaven. Men selve kjernen er der fremdeles, og det er jo spillmekanismen.
Frem til de får støtte for online spilling, så ville jeg foreløpig sagt at dette kan du vente med. Kjøp heller den fysiske versjonen for noen tiere ekstra og kos deg med det. Men om du vil øve og ta en kjapp runde i ny og ne, så er dette ikke å forakte. Du kan forsøke deg på forskjellige prestasjoner som følger med om du har en Game Center-konto, noe du absolutt burde ha. Mitt kallenavn er Takras, du kan godt legge meg til om du vil 🙂
Hey, that’s my fish! [Apple Store link]
Det var da igjen en mandag uten PG for meg. Heldigvis går det an å kombinere jobbreise og hobby sammen, så ble det også denne mandagen både jobb og langspillaften i Egersund. Med bare to spillere ligger tempoet høyere og dermed rekker man lett flere spill i løpet av en kveld. Spill som kommer altfor lite på bordet i PG, kan spilles da. Men hvordan fungerer disse spillene for to spillere? Nedenfor finner dere en kort referat om disse spillene blir bedre med to eller ikke.
Eska sier at spillet tar 3 timer. Selskapet er Fantasy Flight Games. Da bare vet du at du må doble antall timer, bare for å sjekke regelheftet gang på gang. Corporalen hadde forberedt spillet, og vi trengte bare spillere. Det var ikke så lett å finne fjerdemann, men andremann og tredjemann meldte seg omtrent før spilling ble planlagt, nemlig Skillz og Takras. Men når verten ikke klarer å komme igang før kveldstid, hva skal de to andre med tid finne på underveis? Spilling, selvsagt! Saulius hadde ønske om å komme til denne førspillinga, men måtte dessverre kansellere i siste liten. Men med 2 spillere får man tid til mange spill. Eclipse stod på menyen, men fikk stå over for denne gang siden Saulius ikke var med.



Først ute var Crokinole, det berømte/beryktede spillet der man knipser brikker mot et midtpunkt. Berømt fordi det er et flott spill med enkle regler og utfordrende dynamikk, men beryktet fordi neglene gjerne føles blå etterpå. Regler ble kjapt forklart, og Skillz fikk noen testskudd. Takras sikret seg 75 poeng første runde, og Skillz innså det måtte gjøres noe. Han fikk inn et par runder med få poeng, men måtte si seg tapt. Ny runde, annerledes utfall. Men i siste runde klarte ikke Skillz å komme forbi pinnene og ga fra seg haugevis med poeng på den måten. På tide med pause før fingrene går fra rosa til blå.
Neste ute var Quarriors, et terningsspill med mye variasjon. Dette har vist seg tidligere å være bra med 2 spillere men litt saktegående med 4. Men 2 spillere igjen og det var like kjapt. Mye enklere å ta i bruk de monstrene som tas inn, og mulighet for å legge en slags strategi. Først ute var det blanding av promokortene Quaxos sammen med 4 kort fra utvidelsen. Korrupsjonsterningene ble trukket inn men hadde aldri noen innvirkning på spillet. Takras sikret seg en drage, deretter en til og så en tredje. Men Skillz hadde også noen gode monstre på lur, og det ble meget jevnt. Han klarte akkurat å nå 18 poeng da Takras gikk forbi 20-tallet. Revansj!


Neste runde ble det blanding av utvidelsen og original. 3 monstre fra originalen, og en spell og 4 monstre fra utvidelsen. Dette ble noe helt annet, og en heks gjorde at motstanderen måtte trekke inn korrupsjonsterninger dersom den ble slått ut. Det klarte begge spillere å gjøre, men bare Takras fikk en ny korrupsjonsterning én gang. Skillz fikk en runde der den ga 0 quiddity. Så foreløpig har den ikke hatt meget stor innvirkning på spillet. Skillz brukte demonen fra utvidelsen et par ganger, og gjorde at ALLE monstre måtte bort, inklusiv hans egne. Men det ga 5 poeng hver gang, og stanset Takras. Siste runde, og Skillz hadde lagt frem 3 monstre. Takras fikk bare 2 standardmonstre, og trillet bare quiddity. Skillz gikk langt forbi 20-tallet og kunne slå seg til ro med æren i behold.
Deretter ble det Dungeon Lords, men for å ikke gå altfor brått over fra et terningsspill til eurospill, så ble Zombie Dice lagt frem for dagen. Meget kjapp spilletid og kan enten straffe eller belønne grådighet. Det gikk sakte men sikkert opp mot 13 for begge spillere, det var ikke særlig fornutig å prøve å presse hellet altfor mye med de terningene vi allerede hadde fått. Takras hadde 12 poeng og Skillz hadde 10. Skillz presset på og hadde 14 hjerner. Men grådigheten ble for stor, og han ble straffet for det. Takras fikk 3 hjerner til, og det klarte ikke Skillz å innhente på sin tur.



Da var det klart for Dungeon Lords! Skillz hadde allerede blitt fortalt om dette av Takras og han var meget klar for å spille et kompleks spill med tema som tatt fra Dungeon Keeper for de som husker det PC-spillet. Dette er en fin blanding av skjulte ordre, worker placement, utbygging av «riket» sitt og kamp mot monstre helter. Alt etter øyet som ser. Med to spillere er det noen spesielle regler for hvordan de to nøytrale spillerne fungerer, og disse reglene fungerte ganske godt. Hver spiller har én liten ting de kan bestemme mtp ordre, og løsningen ble brukt omtrent hver eneste runde til hver spillers gode. Hva skjer? Du er en mørk fyrste som skal lage den beste undergrunnsboligen for dine slemme monstre og for gullgraving. Men hvert år så kommer det slemme helter som tar seg fritt inn i det du har strevd lenge med å bygge opp, og bare rasere alt du har jobbet for! De kommer bare om sommeren, så i mellomtida må du gjøre det beste du kan for å forberede deg mot neste sommer, og samtidig konkurrere mot de andre fyrstene. Men, om du blir for ond, så kommer den slemme gode paladinen og gjør det skikkelig surt for deg.

Hver sesong har du tre handlinger til rådighet. Du har 8 handlinger å velge blant. Det er ikke plass til alle, og avhengig av rekkefølgen du velger handlingen i, avgjør hvilken effekt den får. Eksemplet for mat kan forklares ved en liten fortelling. Når du kjøper mat sender du noen undersåtter til menneskene over bakken for å kjøpe mat. Du får 2 stk matkuber for 1 gull. Nestemann som kommer for å kjøpe får bare vite at de ikke har mer mat å selge. Men selvsagt vet du at de lyver, så da tar du bare mat fra dem. Det medfører at du blir ett hakk ondere, men du fikk 1 mer mat enn forrigemann. Neste som kommer får vite at de slettes ikke har mer mat. Tullball! Du blir enda mer ond enn forrige mann, fordi du tar levebrødet deres samt gullet som førstemann brukte til å betale med.
Skillz tok konseptet kjapt, for spillet er meget tematisk bygget opp. Noen småregler her og der satt ikke så godt, men det er et voldsomt spill første gangen. Takras visste om det meste, men ble størst offer for tilfeldige hendelser underveis som skjer 1 gang i året. Masse minuspoeng og ekstra ondskap. Monstrene krever lønn og skattekontoret vil også ha sin del av kaka. Skillz slapp unna med skatt, men Takras måtte ta straff for manglende betaling. På slutten fikk Skillz mange poeng på titler, grunnet et rom som kanskje er for ubalansert for 2 spillere, ved å få ekstrapoeng for å motta titler, noe det er mange av for 2 spillere kontra 3 eller 4.
Dungeon Lords er et klart pluss, og må spilles igjen før reglene forfaller fra minnet.
Dags for middag, og Tau Pizza og Kebab var en fin plass for en liten filler og god mat. Neuroshima Hex fikk være med, det krevde ikke mye bruk av hendene annet enn utplassering og trekking av brikker. Skillz ble de hvite og Takras de blå. Det var en jevn runde med mange kamper underveis. Takras fikk det siste ordet og satte nådestøtet som ga Skillz 4 skader mot sitt hovedkvarter siste runde, og det var ingenting han kunne gjøre mot det. Flott og kjapt spill med mange muligheter og en del ufortusette hendelser.


Med fulle mager og gode til sinns bar turen til Kasernen. Corporalen hadde gjort klart det enorme spillet Runewars, og vi valgte våre fraksjoner. Takras ble mennesker, Corporalen alver, og Skillz noen demonaktige skapninger. Verden ble bygget og figurer stilt opp. Så kom det vanskeligste, nemlig hvordan i all verden man spilte dette spillet. Reglene er voldsomme, og det er veldig mye å tenke på. Mye diskusjon frem og tilbake og drøssevis av spørsmål. Det var ikke lett å finne svar, fordi noen svar står her og andre står der, dersom du vet om et kort blant et par hundre som gjør en viss ting, osv. Joda, Fantasy Flight som står bak. Skillz tok til slutt beslutningen å bare lese høyt fra reglene og ta ting steg for steg. Vi hadde allerde brukt 1 time på oppsett og regelforklaring. Mye ble avklart, og alt ble gjennomført metodisk med eksempler på brettet så alle forstod det. Og selvsagt dukket det opp spørsmål underveis, noe vi av og til ikke fant svar på.
Etter drøye 2.5 timer med oppsett og regelforklaring var vi i gang med første runde. Det gikk ganske fredelig for seg og alle ville være diplomatiske med de nøytrale figurene for å få dem som allierte. Men det viste seg jo at innflytelse var en viktig ting å ta var på for auksjonsrunder og tittelkamper, i tillegg til å være gode for å få nye helter og skape allianser. De var rett og slett viktige.
I Runewars skal man nemlig skaffe kontroll over 6 runebrikker i spillet, og dermed vinne. Vi har 6 år på å skaffe kontroll, ellers er det den som har flest slike brikker under kontroll når siste året er omme som vinner. Alle begynner med 2 slike. 3 brikker, hvor 1 er falsk. Men hvilken det er vet ikke motspillerne. For å få kontroll må man krige mot de andre, eller skaffe seg nye runer ved hjelp av heltene eller ting som skjer underveis. Hvert år har 4 sesonger, og i hver sesong så skjer det noe som kan påvirke handlingene våre.


Skillz gikk med en gang i strupen på Corporalen. Han så det som en god start, ikke minst fordi han var nærmere Corporalen enn han var Takras. En god offensiv er det beste forsvar? Corporalen stod godt i mot, men ble slått ned da vinteren kom. Da skal hæren fôres, noe han hadde glemt å ta hensyn til. Mange døde av sult, mens Skillz’ hærer klarte seg godt. Takras kunne i mellomtida gjøre litt frie handlinger og skaffe seg flere helter mens kranglefantene holdt på. Men så gikk Corporalen mot Takras, og fikk seg plutselig en ny uvenn i tillegg til Skillz som allerede var i frontangrep.
Det tok ikke lang tid før Takras lot være å angripe Corporalen da det var Skillz som var den største trusselen og Corporalen ville trenge litt tid på å bygge seg opp. Men Skillz skulle absolutt komtrollere disse runene på død og liv. Takras brukte helten sin på å drepe noen av Skillz’ enslige soldater, og skapte fri bane for angrep, noe Skillz ikke hadde forutsett. I tillegg fikk Takras et par ekstra runer som belønning for heltearbeid og tilfeldige hendelser. Men Skillz hadde tilsynelatende kontroll over flest av dem.

I sitt angrep mot Corporalen hadde Skillz skralt med hærstyrker, og Takras utnyttet dette og gikk i angrep mot hans svake utposter og skilte hæren fra forsterkninger. Det gikk mot det siste året, og det var meget avgjørende for slutten. Etter sommeren kom høst, og den avgjørende kommandoen ble spilt. Takras og Skillz spilte begge ut Mobilize, og Takras ville begynne da han hadde spart opp til flest innflytelsespoeng akkruat for dette tilfellet. Han sendte sine tropper mot der han trodde Corporalen hadde sin siste utpost, og vant krigen. Dermen hadde han fått 6 runer og kunne ta tittelen som seierherre. Alvene var mer eller mindre utryddet av sult og en sterk front mot Skillz onde hærer, mens Takras bare hadde noen få brikker utenfor brettet han kunne sette inn.


Runewars ga absolutt mersmak, og med reglene i boks burde neste sesjon ta kanskje 3 timer med 3 spillere uten regelforklaring, slik annonsert på esken. Vi spilte til langt på natt, og ble servert gode ostesmørbrød underveis av et flott vertskap og god stemning. Vi er klare for mer, og det er godt å se at et spill med såpass stor bekostning også er bra å spille. Det er mye å huske på, og alt gir ikke alltid mening rent tematisk, men det kom seg underveis.
Hele 8 spill ble spilt denne kvelden, hvorav 2 Crokinole og 2 Quarriors var blant dem.




Skillz og Takras var tidlig på’n denne dagen og klare for noen fillere. Black Ant fikk ikke lov til å bruke for lang tid med hodelykt og joggetur. Første spill ute var Pizza Theory. Hver spiller skal kjempe om sitt yndlingsfyll på pizzaen. Den ene vil ha kjøtt, den andre grønnsaker og den tredje løk og krydder. Hver runde skal spillerne legge ut en brikke hver på pizzaen, og så skal den deles opp. Dette skjer skjult, og samtidig avslører hver spiller hvordan de ønsker å dele pizzaen, og legger en pinne over pizzaen for å illustrere dette. Pizzaen er nå delt i flere områder, og den som har flertall av sitt fyll får erstatte de andres fyll i de respektive områder. Sånn går det helt til en spiller har fått alt fyllet sitt ut på pizzaen.
Black Ant brukte en egen taktikk på dette: flaks. Han la en brikke på pizzaen og valgte en vilkårlig side på terningen sin. Skillz og Takras kjempet mot hverandre og brukte litt tid på å legge ut brikkene og legge ned skillepinnen. Skillz vant første runde, og alle var klare for en ny runde. Black Ant kjørte på nytt med tilfeldigheter, og ble nesten kastet fullstendig av pizzaen. Tilfeldigheter har ikke rom i dette spillet. Takras feide banen og seiret denne andre runden. Første runde ble en slags treningsrunde.
Pizza Theory er et fint og taktisk spill som tar 10 – 15 minutt å bli ferdig med. Utseendet er helt topp, og spillet fungerte meget godt for en kort opplevelse med taktikkeri.


Med 5 spillere og en på vei så var det over fra middag til dessert. Sahne ble det neste, og det skal gå fra pizzafyll til kakebit! Skillz fikk æren av å være startspiller, og delte kaken så han sannsynligvis fikk noe for seg selv. Men slik skjer sjeldent, og folk gjør uventede ting. Første runde er alltid lett, det er ingen ting å ta hensyn til. Men så kommer andre runde, og ting blir komplisert. Det blir ikke lettere jo senere man kommer, heller. Sveinmain delte opp kaka, men klarte aldri bestemme seg helt. Black Ant tok den biten Sveinmain absolutt ikke trodde, og planen falt i vasken. Black Ant fordelte, og så var det siste tur med Takras. Enden av visa var at alle fikk over 20 poeng unntatt Takras, som endte på 16. Det handlet nok ikke om å være sunnest, nei.
Funkenschlag kom for dage. Ant hadde kjøpt seg spillet og utvidelsen med Brazil som han hungret etter å spille. Som vanlig var det kjapt mange andre som også ville spille dette og litt motvillig hev Funkenschlag-hateren Sveinmain seg med da alternativene var solo-spilling, eller å gå hjem igjen. Sveinmain prøvde å gå inn i spillet med åpent sinn, det var tross alt flere år siden sist gang, og alle som hadde prøvd spillet etter dette hadde blitt hektet. Kanskje han hadde gått glipp av noe med spillet likevel?!?


Standardoppsettet ble fulgt som vanlig, og unntaket med Brazil var at 13 og 14 sentralen skulle komme først i bunken etter dette. Black ant bød 4 for den dårligste sentralen, og alle passet. Merkelig at han gikk for en slik dårlig sentral tenkte Sveinmain, men Ant er ikke en drevet Funkenschlager for ingenting. De andre sentralene som var litt bedre ble også fordelt, og så var det husplassering. Selvsagt skulle de som hadde kjøpt dårligst sentral plassere først. Skillz som hadde bydd høyest fikk en by midt inni landet, mens vi andre slo oss ned langs kysten, men ingen hadde finere tomt enn Ant, med 3 forbundede byer ved siden av hverandre og gode utbyggingsområder i sør.
Så ny auksjon og Ant passet på alt som kom helt til det ble hans tur. Selvsagt dukket det opp mange høye sentraler da de andre kjøpte sine, såpass at han kunne kjøpe en 5er sentral til 24 penger uten konkurranse. Når han i tillegg kunne bygge seg opp til 4, og så 5 forsynte byer mot oss andres 2 eller 3 var spillet allerede avgjort på 10 minutter! Sveinmain holdt stemningen oppe under spillets gang, og for å toppe heile skiten ble han selvsagt innebygd og satt med kun 3 sentraler når de andre hadde 5 hver og Black ant nektet å kjøpe sin 6. for å få spillet over i fase 2.


I fase 2 fikk Sveinmain omsider lov til å bygge ut, og han «ofret seg for spillet» og sikret seg hele kystlinjen som førstemann ute, og kunne endelig konkurrere med antall byer. Men sentralene holdt ikke helt til byggene foreløpig. Black Ant tok rolig og bygde ut til andre byer, for penger hadde han nok av, og hele sørspissen av Brazil var hans til odel og eie. Takras var eneste som kunne levere til nok byer til å konkurrere mot Black Ant, men med bare 9 byer var det ikke nok. Det ble en solid seier da Black Ant bygger ut 5 ekstra byer den siste runden, og før fase 3 kom ut så var det hele over, til Sveinmains lettelse. Black Ant hadde en overlegen og ikke overraskende seier. Det var lite spenning denne gangen, men gleden over Sveinmains misnøye med spillet var god underholdning for alle rundt bordet.
Det var enda mer tid igjen til å spille et kjapt spill for 6 mann. Bruno har kommet med en ny utgave av Citadels, nemlig Lost Temple. Forskjellen er at her skal man være førstemann til å nå det tapte tempel, og leiemorderen er tatt bort. Ingen vil miste turen sin i dette spillet. Som vanlig skal man velge et rollekort og sende resten videre til nestemann. Når alle har valgt rollene sine så ropes en bestemt rekkefølge ut, og den som har kortet som ropes ut får gjort turen sin. Sveinmain fikk gang på gang være startspiller her, og lå konstant bakerst. Men å ligge bakerst betyr at ingen velger ham. Det var inntil Takras stjal alle hans krystaller.



Alle hadde kommet seg godt avgårde unntann Main, som brukte Funkenschlag-taktikken med at den som ligger bakerst får gjort først. Men plutselig fikk han til en storlager, og fikk kanoen med hele 8 krystaller foran seg og machete til jungelen. Han bykset fra sisteplass og føk helt frem til Black Ant, der han manglet neste machete. Håndsopprekning ble gjort da det skulle bestemmes hvilket tempel som var slutten, da Takras hadde glemt denne lille detaljen. Det ble bestemt å gå videre. Peter fikk være startspiller siste runde, og Takras hadde bare ett felt å flytte for å komme i mål, og ble andremann til å velge rolle. Han valgte tyven, og Peter byttet ikke plass med ham, selv om han hadde shaman. Da ble det Takras som fant det fortapte templet.
Lost Temple var en artigere versjon enn Citadels, der man fort kan bli hengende igjen uten å gjøre noe, pga leiemorderen. Her får man også inntrykk av stigespillet, for det skjer mye tilfeldig underveis når brikker skal snus. En morsom og relativt kjapp variant av Citadels, med mye enklere regler og lettere for folk å bli med på. Bare ikke så lett å ha i lomma pga brettet.


Det ble ekstra spilling denne kvelden, da de som ikke kom på mandag fikk anledning til å spille denne uka likevel! 4 spillere meldte seg, og Peters palass ble kveldens spillested. Peter og Takras satte i gang med Pizza Theory i påvente av en til spiller. Det ble spilt en halv runde før Peter innså at det var en regel som var misforstått, og vi begynte på nytt. Med to mann i dette spillet så er startspilleren ansvarlig for den tredje fargen. Mens de spilte, så kom Hollender og begynte å sette opp Vasco da Gama ved siden av. Takras begynte å få mange av sine ingredienser på pizzaen, og Peter slet med Takras’ tankegang. Slutten ble en knusende seier, hvor Takras fikk alle sine ingredienser på pizzaen akkurat da Peter mistet alle sine fra Pizzaen.
Vasco da Gama var klar, men så kom det to til, nemlig Pift og Vegard. Da ble det 2 + 3 i kveld. Vegard og Takras fant frem Ringenes Herre, samarbeidsspillet fra Reiner Knizia. Her ble det etter les-og-spill-formelen. Hollender var opptatt med Vasco. Oppsettet var greit, men det var mye som var uklart. Reglene sa lite om hvordan spillet faktisk spiltes, det var bare mange forklaringer på hva de forskjellige tingene gjorde.



Første omgang gikk helt i vasken. Vi kom ikke lenger enn forbi Moria før Sauron hadde møtt oss på midtveien og Vegard som ringbæreren Frodo gikk pent og leverte ringen til den onde fyrsten. Vi trodde vi spilte noe feil, men fant ut at det gjorde vi. En titt på de engelske reglene på nettet og vi så lyset, klar for en annen omgang. Denne gangen gikk det mye bedre, og vi kom et godt stykke på vei. Nå var vi også forberedt på hva som kunne skje om vi ikke hadde kommet forbi vennskapseventyret før en viss ting oppstod, og kunne klare å beseire dette. Ringbæreren ble også byttet på underveis for å dele på byrden. Takras som Sam hadde bedre motstandsevne mot ringens mørke.
Vi kom helt til Mordor denne gangen, men kortene ble kastet fra hånden som ild i tørt gress. De var plutselig borte. Og hendelsene gikk helt til vi nådde «Jeg vant»-feltet til Sauron. Det var så nært, så nært, men vi klarte ikke bradgen.
Ringenes Herre var et greit spill i samarbeidskategorien, og det var ikke lett å gjøre de riktige valgene. Men med enighet mellom to spillere så kom vi et godt stykke, da var det bare tilfeldighetene som var imot oss. Spillet vant for denne gang.


På den andre delen av bordet ble det etterspurte spillet Vasco da Gama spilt. Det var tredje gang Peter spilte dette og nå var han klar til å ta knekken på Hollender som hadde seiret de forrige gangene. Pift var tredje spiller og syntes spillet virket komplisert. Pift brukte 2 runder til å se sammenhengene i spillet. Peter satser mye på det Sao Gabrielprosjektet hver runde (skip med bemmaning), men Hollender og Pift hadde også interesse i dette skipet. Hollender hadde sendt to skip med både penger og poeng av gårde. Peter satte med en gang et skip en havn høyere, slik at Hollenders skip ikke ville seile videre. Pift hadde nå også skjønt spillet og samlet bemanning og sendte verdifulle skip langs kysten. Mens Peter hadde en storslagen plan, hadde Hollender både en 9-er og en 11-er skip klare til seiling. Disse gikk til Calicut og gav Hollender 20 poeng og mulig også 10 poeng neste runde. Etter noen dyre runder hvor Peter fikk handle først, hadde nå utfordringer med likviditetene, Pift begynte å spille bedre for hver runde og gav stadig mer motstand. Hollender klarte å forsvare forspranget og hadde også en sterk siste runde. Peter så Pift kommer nærmere, men kunne puste letter da Pift stoppet på 77 poeng mot Peter sine 78 poeng. Hollender endte på 95 poeng.

Så ble det en runde med Pizza Theory. Peter hadde spilt dette kjappe pizzaspillet før. Pift skjønte raskt at dette ikke var hans type spill. Peter og Hollender fikk Pift av brettet, men det toppet seg da Pift beskyldte Peter for juks da han igjen tok Pifst pizzaingredienser. Peter sa at det han tok vekk to brikker i ett område hvor Hollender hadde majoritet, men Pift sa at det bare var en der. Dramatikk i PG! Hollender hadde sett det samme som Peter, men Pift stod på sitt. Runden etterpå avsluttet Peter dette pizzadramaet med en hjemmeseier.




Så ble det en rask runde med Toutanchamon. Kort referat, for spillet gikk så fort, for Takras hadde klart å vinne før spillerne hadde kommet halvveis til Pyramiden. Han fikk mye poeng for mindre verdfulle brikker, men nok til å komme først i mål.
Til slutt tok Peter og Hollender tre runder med Quoridor Kids. Peter vant med 2-1.